Jump to content
Hundesonen.no

Når blander du deg ?


Recommended Posts

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Link to post
Share on other sites

Egentlig alt for sjeldent.. At folk trener annerledes og hardere enn meg har jeg ikke nødvendigvis noe problem med, selv om det er over min grense for hva jeg ville gjort mot en hund, men så har jeg jo selvsagt en grense over det igjen også på hva jeg synes er ok å se andre gjøre og. Jeg orker ikke å snakke til døve ører, fordi jeg vet at det bare går innpå meg mer om jeg lar meg engasjere og det uansett ikke nytter så med tid og erfaring har jeg lært meg å holde kjeft for det meste. Synd, men.. Er det noe skikkelig ille som jeg føler kvalifiserer til å ringe mt eller politiet så gjør jeg selvsagt det. 

Ellers blander jeg meg stort sett bare om folk spør om tips/råd. 

Link to post
Share on other sites

Det skal mye til før jeg velger å gå inn i en konfrontasjon, men jeg er ikke fremmed for å snakke veldig høyt til de jeg er sammen med sånn at hundeeieren i alle fall får med seg hva jeg synes om den type behandling av levende vesener.

Link to post
Share on other sites
2 hours ago, JulieJ said:

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Jeg blander meg inn når jeg mener hunden utsettes for smertefull eller urettferdig behandling.

Jeg har feks blandet meg og kommentert ganske skarpt en gang jeg møtte en som tok tak i schæferen sin fordi den laget lyd og fillerista hunden samtidig som hunden ble pressa ned mot bakken.
Og jeg har "gått inn i dialog" på en hyggelig måte -feks ved bruk av natoløkke. Flere ganger det siste - der jeg har spurt HVORFOR de bruker natoløkke, med tanke på så smertefullt det er. Og svaret hver gang har vært mangel på kontroll over hunden. Da har jeg feks anbefalt hundeskoler eller kurs som hjelp i vegen videre mtp å få hjelp til trening og dressur av hunden på en hyggeligere måte.

Grensen mellom ulike treningssyn går for meg på det å utsette hunden for en type behandling som tydelig øker hundens stressnivå på en negativ måte (feks ved at fører kronisk lar sitt dårlige humør gå utover hunden sin), ev påfører hunden direkte vold, ulovlige dressurmidler, eller annet som jeg mener kan skade hunden.
Og jeg viser til loven (lov om dyrevelferd) der det er hensiktsmessig å vise til den.

Link to post
Share on other sites

Jeg kjefter aldri på folk, for jeg er redd de bare tar det ut på hunden enda mer om de blir sure eller flaue. Men det hender jeg spør hvorfor de gjør som de gjør eller forteller hvordan vi har løst det problemet de bruker vold for å løse om settingen gjør det naturlig. Samboeren min er ikke så redd for å kjefte, og kan finne på å skrike "Hei!! Det der er vel ikke nødvendig!!" om hun ser stygg behandling.

Link to post
Share on other sites

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
4 hours ago, Raksha said:

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

Jeg tenker følgende: selv om man kanskje ikke oppnår all verden, så får de det gjelder oppleve at omgivelsene reagerer negativt på oppførselen deres. Og om mange nok reagerer tvinges de til å tenke seg om - etterhvert. Men om ingen reagerer, så kan de vandre gjennom livet i god tro om at det de gjør er helt stuerent.

Link to post
Share on other sites
  • 3 months later...
Guest *Kat84*

Jeg har skjelt ut en eier en gang. 
Da var det en hund som hadde kommet seg ut av huste eller hagen og løp etter eieren. Straffen til hunden ble at eier tok hardt i nakkeskinnet og ristet i hunden og dro den med seg tilbake til huset. Fortsatt med hardt grep i nakkeskinnet. 
Da ble jeg rasende og stoppet bilen midt i veien og spurte hva f*** som feilte hun, og gav klar beskjed om hva jeg mente. 
Svaret jeg fikk var "det er min hund så det skal du drite i!". 

Ellers så blander jeg meg svært lite. Eneste hvis det er noen uten kontroll som ikke korter inn båndet og jeg ser at det kan skape negative situasjoner. Da sier jeg i fra at jeg synes ikke de bør ha så langt bånd, og at de bør trene bort atferden i stedet for å godta og gi opp ved å gi større frihet. 

Hadde jeg ikke måttet stoppe Sjef den gangen en BC fløy på ham når hun som var livredd for å treffe andre hanner valgte å stoppe rett ved siden av meg hadde jeg gitt henne en tydelig innføring i både kroppsspråk og respekt for andre hun møter på. 
Men der og da var det viktigere for meg å stoppe Sjef i å blokkere BC'en fra å komme til meg. BC'en stod å knurret og flekket tenner rett ved siden av meg. Da tente Sjef overraskende nok og gikk etter. BC'en angrep, Sjef brukte myndighet og var ikke borti den andre. 
Hadde hun ikke gått kjapt og hadde jeg ikke måttet roe Sjef ned etterpå hadde jeg forklart henne litt av hvert der ja. 

Link to post
Share on other sites
Guest Yellow

Jeg har blitt trua av en stor og sterk mann som stod helt oppi meg til jeg fikk klump i halsen og tårer i øya (skal sies at dette også er en god del år siden, men han var såpass aggressiv at jeg sikkert hadde reagert helt likt i dag), men for å si det sånn har jeg kun angret ganger jeg ikke har sagt ifra når jeg har reagert på behandling av dyr. 

Link to post
Share on other sites

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

Det som skjedde var at jeg syklet med to hunder festet til sykkelen. Brått finner ene hunden ut at den skal løpe bak sykkelen - da i line. For de som har opplevd en gang å få linen inn bak sykkel dekket bak og den bråstoppen som kommer da så tror jeg mange kanskje forstår min spontane reaksjon ved å få bråstoppet, og sugde tak i hunden og lempet den tilbake fysisk på den venstre siden. De som bare så den siste delen så så det stygt og meningsløst ut. Men jeg tviler på at de har kjent smerten i kroppen av en sånn tryning i fart på grus...

Jeg tok i mot kjeften. Nikket og syklet videre. 

Og jeg må helt ærlig si at oppstår en slik situasjon igjen, som er direkte farlig, så kommer jeg til å reagere på samme måten. (forøvrig har den hunden aldri prøvd det igjen og holder seg på venstre side av sykkelen eller foran.)

Link to post
Share on other sites
Guest Belgerpia

Jeg oppdaget at jeg faktisk KAN snakke FLYTENDE tysk om jeg bare blir forbanna nok.
Vi var i Danmark på utstilling (DKK), vi var ferdig med belgerne, gikk ut for å se på norsk buhund - rett ved buhundringen var det bobilparkering, 20 meter fra ringen står en bobil med x antall eurasiere, ei dame tusler rundt. Plutselig så bulker to av eurasierne sammen, dama løper og redder den som ble bulket, og flytter den. Et kvarter senere kommer en mann, jeg er fasinsert av eurasierne til disse folka, de var utrolig pene. Den litt sure står bundet bak i bobilen, rett mot oss. Mannen og damen snakker sammen, og så plutselig hiver gubben seg rundt og masjer bort til hunden som stod bundet nærmest oss, og begynner å sparke, og denge løs på hunden, den skriker for livet og forsøker å komme unna, men han grabber båndet, heiser den opp og fortsetter å sparke og slå.
Da fyra jeg noe så inn i galskapen, jeg raser bort, brøler til gubben at han skal slutte, på engelsk, det forstod han ikke - bilskiltene var tyske, og du verden hvilken prikkfri tysk jeg snakket. Han fikk så hatten passet, deretter hentet jeg utstillingens leder, forklarte situasjonen - pekte på buhundringen og sa "der er alle vitnene". Tyskerne ble bortvist fra plassen og fikk ikke gå i gruppefinalen. Jeg aner ikke om de mistet premieringene også - men jeg håper det.

DET er den styggeste hendelsen jeg har sett noen gang.

Link to post
Share on other sites
Guest *Kat84*
1 time siden, JeanetteH skrev:

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

 

Ja, jeg har fått kjeft av et par stykker i løpet av året nå jeg også. Og for dem så det nok ikke bra ut. 

Den første var hu gamle dama som kjeftet på meg hele veien til parkeringsplassen når jeg tok tak i Sjef og kjefta på ham. Midt på stien på et turområde. Jeg aner ikke om hun så hvorfor eller ikke, men han fikk altså et innfall av unghund-tulling og bykset plutselig ut mot venstre og skulle løpe etter både ender og unger. 
Med en unghund som lett kan overmanne deg så stopper man ikke å prøver å snakke fornuft. Da tok jeg tak, holdt ham fast, og snakket veldig strengt. Han har ikke bykset etter ender etterpå. Og han stod og logret etterpå også når han fikk ros for å roe seg ned og sette seg på plass og være oppmerksom. 

En annen gang var det en som så at jeg satte foten kjapt foran snuta på Sjef når han skulle til å spise en snuspakke på bakken. Det var det jeg gjorde, men for han som kom kjørende bak meg så så det nok helt annerledes ut. 
Plutselig så stopper han og begynner å skjelle meg ut fordi jeg har sparka den stakkars hunden midt i hodet bare fordi han skulle snuse litt. 
Prøvde å si hva det egentlig var, men han så veldig godt hva jeg gjorde. Javel, da så du det du så, og jeg så det jeg så; Nemlig at den snuspakken var i ferd med å bli smakt på, og det var kortere tid for å skyte frem foten og sette den over der enn det var å ta godbit ut av lomma og bøye meg ned for å avlede. 

Alle kan bli mistenkt for å være stygg med hunden. Det er derfor jeg er litt forsiktig med hvem jeg snakker til. Men i tilfeller som med denne tyskeren på utstillingen og den hunden som ble fillerista etter nakkeskinnet av eieren og dratt med etter nakkeskinnet etterpå er det ikke noe tvil om hva som faktisk skjer. 

Selv om jeg og mange fler får ufortjent kjeft så synes jeg egentlig det bare er bra at folk faktisk tør å si i fra når de ser noe de reagerer på. Det er bedre å si i fra for noe som er misforstått enn å ikke gi beskjed i det hele tatt til en eier som kanskje trenger en oppvåkning og en forståelse for hvordan omgivelsene oppfatter dem. 

Link to post
Share on other sites

Jeg har aldri sagt fra til noen, tror jeg. Bortsett fra da jeg var jentunge og var ute sammen med ei venninne da det passerte en mann med en rottis som sparka hunden i låret så det small. Da snudde vi oss og ropte "dyremishandler!" :P 

Jeg håper at i en setting hvor det er null tvil om at en hund blir stygt behandlet at jeg vil tørre å si i fra. Det er så feil å bare overse at noen behandler levende vesener ufint, selv om det kan være veldig vanskelig å si noe. 

Link to post
Share on other sites
  • 6 months later...

Jeg blander meg, haha! Selvfølgelig ikke om det bare er snakk om annen måte å trene på enn det jeg selv praktiserer, men når det utøves vold mot hunder eller barn i skumle situasjoner med hund, "blander" jeg meg rett som det er. Selv om det ikke er min hund, har jeg også et ansvar når jeg ser at den blir mishandlet (og ja, jeg syns at det å slenge en hund i bakken fordi den bjeffer er mishandling - og kan skape skumle situasjoner senere om den lærer seg at man må gå rett til angrep, for bjeffing/knurring ikke er lov), eller som sagt barn i skumle situasjoner. Det er ikke greit å sette en hund i en slik posisjon, og det tar jeg ikke en krone for å si ifra om, heller. 

Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

Det plager meg fremdeles at jeg ikke turte å si ifra når jeg var vitne til ufin trening av flatdekk for noen år siden. Hundens hode ble trykket hardt gjentatte ganger ned i bakken kombinert med kjeft hver gang den løftet hodet - noe den konstant gjorde fordi situasjonen var ubehagelig. Unghund attpåtil. Et menneske som var rimelig høy på seg selv, i samarbeid med en som var dommer - og min lave rang fordi jeg trente positivt og ikke hadde bc, gjorde at jeg ikke turte å gjøre annet enn å glo stygt på dem. Jeg tviler på at jeg hadde oppnådd noe annet enn å få kjeft og blitt fryst ut, men da hadde jeg hvert fall fått markert meg. I dag er jeg mye tøffere, og hadde sagt ifra.

Grim ble også utsatt for ufin behandling en gang. Det startet som lek, men utviklet seg og gikk over grensa. Det er sikkert 7 år siden, men det har plaget meg at jeg ikke greide å håndtere situasjonen. Heldigvis var det noen andre tilstede som grep inn. Det var også et resultat av min lave selvtillit. I dag hadde det aldri skjedd. 

Ellers har jeg heldigvis ikke vært vitne til noe på flere år. Jeg hadde helt klart tilta om det hadde vært berettiget, men da skulle det vært soleklart. Det var garantert folk som trodde jeg mishandlet Grim, når jeg la han i bakken f.eks, og de ikke hadde fått med seg hans rabiate atferd i forkant. Men jeg fikk aldri noen negativ kommentar på det (selv om noen sikkert tenkte det), tvert imot. 

Link to post
Share on other sites

Jeg glemmer aldri hylet til Rocky når han var liten valp. *grøss* Jeg var i kjelleren for å finne noe, valpen var oppe i etasjen over med besøkende. Plutselig hører jeg DET hylet, spurtet opp og lurer på hva i alle dager som skjer. Nei da har ene hundemannen (som var sammen med min tante) giret opp Rocky som da igjen hadde hoppet opp med framlabbene på bena hans. Og dermed hadde han knødd ham i bakken med et godt nakkegrep. Rocky var vel max 3mnd gammel da, jeg husker ærlig talt ikke hvordan jeg reagerte, men er rimelig sikker på at fyren fikk høre hva jeg synes om behandlingen. 

Link to post
Share on other sites

Så stygg behandling senest på fredag faktisk, på RL-trening med hundeklubben. Fyren trente med en unghund, som fikk grisekjeft og ble knøvla ned i bakken fordi den mista fokus. Hvilke unghunder mister ikke fokus når de trener i gruppe med andre hunder, spesielt når det løper ei lita whippet-frøken rundt med kaninleke rett ved siden av? Jeg turte ikke si noe, det gjorde ingen andre heller...

Link to post
Share on other sites

Jeg har selv blitt nistirret med et stygt blikk etter noe som kan ha sett feil ut. Jeg satte fingeren min fast i ringen der jeg fester kobbelet. Bikkja tok plutselig springfart etter en fugl, mens fingeren ble vridd. Jeg ropte i smerte. Bikkja skvetter til og hopper bak, så sikkert ut som jeg røsket henne i nakken. Så jeg er forsiktig med å anta/si noe, og er generelt konfliktsky, men hvis noen utfører åpenbar/unødvendig skade på en hund så sier jeg ifra. 

Jeg fant en hund som hadde stukket av. Hunden virket usikker, men jeg fikk lokket henne til meg med godbit og godsnakk. Hun var så strålende fornøyd og fulgte etter. Straks eier kom endret sinnstemningen helt. Eieren hunden løftet hunden etter nakkeskinnet og kjeftet så det smalt. Jeg ga først råd om at han måtte være blid og skryte masse, aldri kjefte på hund som kommer tilbake etter en luftetur, og sa at neste gang var det slettes ikke sikkert at hun kom tilbake. Han sa vel noe om at hun var trass og måtte settes på plass når hun ikke oppførte seg, ikke belønnes.  Svarte at han ikke vinner en dritt på at bikkja er redd han.

Skulle sagt at det var han som var en "trassunge", og at han gjorde hunden usikker, men ble satt ut av hele greia. 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ja, hun sover i armkroken under to dyner så jeg tror ikke hun fryser om natta i hvertfall. Om dagen ligger hun stort sett innpakket i dundyne/saueskinn, men hvis hun skal være alene hjemme går hun i gangen og legger seg og der er det iskaldt... Hittil har jeg slått på varmen når jeg går hjemmefra hvis hun skal være alene, men strømregninga begynner å se skummel ut 
    • Det kommer ann på hva parringsavtalen dere mellom sier. Er det avtalt betaling, så er det hva hannhundeier har rett på.  Det sagt, så er parringsvalp også normalt sett noe en oppdretter ønsker at hannhundeiere mottar, da det forteller noe om sistnevntes tro på kombinasjonen. Det er dog vanlig at oppdretter har førsterett på valp til seg selv først og fremst, deretter til hannhundeier.  Til syvende og sist er det viktigste å ha en god dialog med hannhundeier, det er tross alt denne som skal skrive under på parringbeviset som gjør at valpene kan registreres. 
    • Har en hannhundseier krav på 1.retten på en valp etter parring.De ville først ha penger så ble det endret en mnd etter parring. 
    • Altså det kan gå fint. Er í samme situasjon som dere med barn no 3 og vurderer hund. Men har kommet frem til at valp blir for mye, og jeg kan ikke følge opp en valp og to små barn samtidig, eller jo det kan gå men travelt blir det 🤔 og tenker at man går med konstant dårlig samvittighet, enten at hunden ikke får det hen trenger eller barna blir nedprioritert...  Spesielt de rasene du vurderer, grusom blanding som jeg ikke skjønner at noen vil ha, to raser som er avlet for å jobbe hele dagen nesten hele året, på to forskjellige måter, som så skal bo i en rolig familiehverdag. Det må være sykt krevende å ha en sånn blanding...  Grøsser av tanken 🤣   Ja der tok adhd min over 😅 men min konklusjon var at en omplasseringshund passer bedre på dette tidspunktet i livet.  Lykke til +
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...