Gå til innhold
Hundesonen.no

Når blander du deg ?


JulieJ
 Share

Recommended Posts

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig alt for sjeldent.. At folk trener annerledes og hardere enn meg har jeg ikke nødvendigvis noe problem med, selv om det er over min grense for hva jeg ville gjort mot en hund, men så har jeg jo selvsagt en grense over det igjen også på hva jeg synes er ok å se andre gjøre og. Jeg orker ikke å snakke til døve ører, fordi jeg vet at det bare går innpå meg mer om jeg lar meg engasjere og det uansett ikke nytter så med tid og erfaring har jeg lært meg å holde kjeft for det meste. Synd, men.. Er det noe skikkelig ille som jeg føler kvalifiserer til å ringe mt eller politiet så gjør jeg selvsagt det. 

Ellers blander jeg meg stort sett bare om folk spør om tips/råd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, JulieJ said:

De fleste av oss har vel sett mennesker behandle hunder urettferdig og sett trening som grenser til mishandling.

Feks: jeg gikk tur på sognsvann her om dagen og så at en finsk lapphund ble tatt ut av en bil og bjeffet umiddelbart (kun et par små bjeff) mot en hund lengre unna. Eieren responderer da med å hive hunden hardt i bakken og presse hodet ned mot asfalten. De gikk deretter inn i skogen og ut av syne. Det hele gikk så fort over og jeg stod laangt unna, men jeg angrer fortsatt på at jeg ikke gikk etter og sa ifra at dette ikke er okay og kanskje evt komme i dialog om noen hyggeligere metoder for å jobbe med vasling. 

Mine spm er følgende: 

 

1) når har du blandet deg/ angret på at du ikke blandet deg?

2) hvor setter du grensen mellom "ulike treningssyn" og uholdbart?  

- Viser dere forresten til hundeloven når/ om dere går inn i slike diskusjoner ? 

 

:)

Jeg blander meg inn når jeg mener hunden utsettes for smertefull eller urettferdig behandling.

Jeg har feks blandet meg og kommentert ganske skarpt en gang jeg møtte en som tok tak i schæferen sin fordi den laget lyd og fillerista hunden samtidig som hunden ble pressa ned mot bakken.
Og jeg har "gått inn i dialog" på en hyggelig måte -feks ved bruk av natoløkke. Flere ganger det siste - der jeg har spurt HVORFOR de bruker natoløkke, med tanke på så smertefullt det er. Og svaret hver gang har vært mangel på kontroll over hunden. Da har jeg feks anbefalt hundeskoler eller kurs som hjelp i vegen videre mtp å få hjelp til trening og dressur av hunden på en hyggeligere måte.

Grensen mellom ulike treningssyn går for meg på det å utsette hunden for en type behandling som tydelig øker hundens stressnivå på en negativ måte (feks ved at fører kronisk lar sitt dårlige humør gå utover hunden sin), ev påfører hunden direkte vold, ulovlige dressurmidler, eller annet som jeg mener kan skade hunden.
Og jeg viser til loven (lov om dyrevelferd) der det er hensiktsmessig å vise til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjefter aldri på folk, for jeg er redd de bare tar det ut på hunden enda mer om de blir sure eller flaue. Men det hender jeg spør hvorfor de gjør som de gjør eller forteller hvordan vi har løst det problemet de bruker vold for å løse om settingen gjør det naturlig. Samboeren min er ikke så redd for å kjefte, og kan finne på å skrike "Hei!! Det der er vel ikke nødvendig!!" om hun ser stygg behandling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 hours ago, Raksha said:

Syns sjelden man kommer noen vei med kjefting og "blande" seg i opphetede øyeblikk. Kommer mye lenger med spørsmål og dialog. Så jeg blander meg svært sjelden i en akutt situasjon. (Har ikke hatt behov for det heller - heldigvis). 

Jeg tenker følgende: selv om man kanskje ikke oppnår all verden, så får de det gjelder oppleve at omgivelsene reagerer negativt på oppførselen deres. Og om mange nok reagerer tvinges de til å tenke seg om - etterhvert. Men om ingen reagerer, så kan de vandre gjennom livet i god tro om at det de gjør er helt stuerent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Guest *Kat84*

Jeg har skjelt ut en eier en gang. 
Da var det en hund som hadde kommet seg ut av huste eller hagen og løp etter eieren. Straffen til hunden ble at eier tok hardt i nakkeskinnet og ristet i hunden og dro den med seg tilbake til huset. Fortsatt med hardt grep i nakkeskinnet. 
Da ble jeg rasende og stoppet bilen midt i veien og spurte hva f*** som feilte hun, og gav klar beskjed om hva jeg mente. 
Svaret jeg fikk var "det er min hund så det skal du drite i!". 

Ellers så blander jeg meg svært lite. Eneste hvis det er noen uten kontroll som ikke korter inn båndet og jeg ser at det kan skape negative situasjoner. Da sier jeg i fra at jeg synes ikke de bør ha så langt bånd, og at de bør trene bort atferden i stedet for å godta og gi opp ved å gi større frihet. 

Hadde jeg ikke måttet stoppe Sjef den gangen en BC fløy på ham når hun som var livredd for å treffe andre hanner valgte å stoppe rett ved siden av meg hadde jeg gitt henne en tydelig innføring i både kroppsspråk og respekt for andre hun møter på. 
Men der og da var det viktigere for meg å stoppe Sjef i å blokkere BC'en fra å komme til meg. BC'en stod å knurret og flekket tenner rett ved siden av meg. Da tente Sjef overraskende nok og gikk etter. BC'en angrep, Sjef brukte myndighet og var ikke borti den andre. 
Hadde hun ikke gått kjapt og hadde jeg ikke måttet roe Sjef ned etterpå hadde jeg forklart henne litt av hvert der ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har blitt trua av en stor og sterk mann som stod helt oppi meg til jeg fikk klump i halsen og tårer i øya (skal sies at dette også er en god del år siden, men han var såpass aggressiv at jeg sikkert hadde reagert helt likt i dag), men for å si det sånn har jeg kun angret ganger jeg ikke har sagt ifra når jeg har reagert på behandling av dyr. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

Det som skjedde var at jeg syklet med to hunder festet til sykkelen. Brått finner ene hunden ut at den skal løpe bak sykkelen - da i line. For de som har opplevd en gang å få linen inn bak sykkel dekket bak og den bråstoppen som kommer da så tror jeg mange kanskje forstår min spontane reaksjon ved å få bråstoppet, og sugde tak i hunden og lempet den tilbake fysisk på den venstre siden. De som bare så den siste delen så så det stygt og meningsløst ut. Men jeg tviler på at de har kjent smerten i kroppen av en sånn tryning i fart på grus...

Jeg tok i mot kjeften. Nikket og syklet videre. 

Og jeg må helt ærlig si at oppstår en slik situasjon igjen, som er direkte farlig, så kommer jeg til å reagere på samme måten. (forøvrig har den hunden aldri prøvd det igjen og holder seg på venstre side av sykkelen eller foran.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg oppdaget at jeg faktisk KAN snakke FLYTENDE tysk om jeg bare blir forbanna nok.
Vi var i Danmark på utstilling (DKK), vi var ferdig med belgerne, gikk ut for å se på norsk buhund - rett ved buhundringen var det bobilparkering, 20 meter fra ringen står en bobil med x antall eurasiere, ei dame tusler rundt. Plutselig så bulker to av eurasierne sammen, dama løper og redder den som ble bulket, og flytter den. Et kvarter senere kommer en mann, jeg er fasinsert av eurasierne til disse folka, de var utrolig pene. Den litt sure står bundet bak i bobilen, rett mot oss. Mannen og damen snakker sammen, og så plutselig hiver gubben seg rundt og masjer bort til hunden som stod bundet nærmest oss, og begynner å sparke, og denge løs på hunden, den skriker for livet og forsøker å komme unna, men han grabber båndet, heiser den opp og fortsetter å sparke og slå.
Da fyra jeg noe så inn i galskapen, jeg raser bort, brøler til gubben at han skal slutte, på engelsk, det forstod han ikke - bilskiltene var tyske, og du verden hvilken prikkfri tysk jeg snakket. Han fikk så hatten passet, deretter hentet jeg utstillingens leder, forklarte situasjonen - pekte på buhundringen og sa "der er alle vitnene". Tyskerne ble bortvist fra plassen og fikk ikke gå i gruppefinalen. Jeg aner ikke om de mistet premieringene også - men jeg håper det.

DET er den styggeste hendelsen jeg har sett noen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
1 time siden, JeanetteH skrev:

Jeg ble faktisk skjelt ut her våres. Og det så nok ikke pent ut, men jeg tror man samtidig må forstå situasjonen.

 

Ja, jeg har fått kjeft av et par stykker i løpet av året nå jeg også. Og for dem så det nok ikke bra ut. 

Den første var hu gamle dama som kjeftet på meg hele veien til parkeringsplassen når jeg tok tak i Sjef og kjefta på ham. Midt på stien på et turområde. Jeg aner ikke om hun så hvorfor eller ikke, men han fikk altså et innfall av unghund-tulling og bykset plutselig ut mot venstre og skulle løpe etter både ender og unger. 
Med en unghund som lett kan overmanne deg så stopper man ikke å prøver å snakke fornuft. Da tok jeg tak, holdt ham fast, og snakket veldig strengt. Han har ikke bykset etter ender etterpå. Og han stod og logret etterpå også når han fikk ros for å roe seg ned og sette seg på plass og være oppmerksom. 

En annen gang var det en som så at jeg satte foten kjapt foran snuta på Sjef når han skulle til å spise en snuspakke på bakken. Det var det jeg gjorde, men for han som kom kjørende bak meg så så det nok helt annerledes ut. 
Plutselig så stopper han og begynner å skjelle meg ut fordi jeg har sparka den stakkars hunden midt i hodet bare fordi han skulle snuse litt. 
Prøvde å si hva det egentlig var, men han så veldig godt hva jeg gjorde. Javel, da så du det du så, og jeg så det jeg så; Nemlig at den snuspakken var i ferd med å bli smakt på, og det var kortere tid for å skyte frem foten og sette den over der enn det var å ta godbit ut av lomma og bøye meg ned for å avlede. 

Alle kan bli mistenkt for å være stygg med hunden. Det er derfor jeg er litt forsiktig med hvem jeg snakker til. Men i tilfeller som med denne tyskeren på utstillingen og den hunden som ble fillerista etter nakkeskinnet av eieren og dratt med etter nakkeskinnet etterpå er det ikke noe tvil om hva som faktisk skjer. 

Selv om jeg og mange fler får ufortjent kjeft så synes jeg egentlig det bare er bra at folk faktisk tør å si i fra når de ser noe de reagerer på. Det er bedre å si i fra for noe som er misforstått enn å ikke gi beskjed i det hele tatt til en eier som kanskje trenger en oppvåkning og en forståelse for hvordan omgivelsene oppfatter dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri sagt fra til noen, tror jeg. Bortsett fra da jeg var jentunge og var ute sammen med ei venninne da det passerte en mann med en rottis som sparka hunden i låret så det small. Da snudde vi oss og ropte "dyremishandler!" :P 

Jeg håper at i en setting hvor det er null tvil om at en hund blir stygt behandlet at jeg vil tørre å si i fra. Det er så feil å bare overse at noen behandler levende vesener ufint, selv om det kan være veldig vanskelig å si noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg blander meg, haha! Selvfølgelig ikke om det bare er snakk om annen måte å trene på enn det jeg selv praktiserer, men når det utøves vold mot hunder eller barn i skumle situasjoner med hund, "blander" jeg meg rett som det er. Selv om det ikke er min hund, har jeg også et ansvar når jeg ser at den blir mishandlet (og ja, jeg syns at det å slenge en hund i bakken fordi den bjeffer er mishandling - og kan skape skumle situasjoner senere om den lærer seg at man må gå rett til angrep, for bjeffing/knurring ikke er lov), eller som sagt barn i skumle situasjoner. Det er ikke greit å sette en hund i en slik posisjon, og det tar jeg ikke en krone for å si ifra om, heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det plager meg fremdeles at jeg ikke turte å si ifra når jeg var vitne til ufin trening av flatdekk for noen år siden. Hundens hode ble trykket hardt gjentatte ganger ned i bakken kombinert med kjeft hver gang den løftet hodet - noe den konstant gjorde fordi situasjonen var ubehagelig. Unghund attpåtil. Et menneske som var rimelig høy på seg selv, i samarbeid med en som var dommer - og min lave rang fordi jeg trente positivt og ikke hadde bc, gjorde at jeg ikke turte å gjøre annet enn å glo stygt på dem. Jeg tviler på at jeg hadde oppnådd noe annet enn å få kjeft og blitt fryst ut, men da hadde jeg hvert fall fått markert meg. I dag er jeg mye tøffere, og hadde sagt ifra.

Grim ble også utsatt for ufin behandling en gang. Det startet som lek, men utviklet seg og gikk over grensa. Det er sikkert 7 år siden, men det har plaget meg at jeg ikke greide å håndtere situasjonen. Heldigvis var det noen andre tilstede som grep inn. Det var også et resultat av min lave selvtillit. I dag hadde det aldri skjedd. 

Ellers har jeg heldigvis ikke vært vitne til noe på flere år. Jeg hadde helt klart tilta om det hadde vært berettiget, men da skulle det vært soleklart. Det var garantert folk som trodde jeg mishandlet Grim, når jeg la han i bakken f.eks, og de ikke hadde fått med seg hans rabiate atferd i forkant. Men jeg fikk aldri noen negativ kommentar på det (selv om noen sikkert tenkte det), tvert imot. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemmer aldri hylet til Rocky når han var liten valp. *grøss* Jeg var i kjelleren for å finne noe, valpen var oppe i etasjen over med besøkende. Plutselig hører jeg DET hylet, spurtet opp og lurer på hva i alle dager som skjer. Nei da har ene hundemannen (som var sammen med min tante) giret opp Rocky som da igjen hadde hoppet opp med framlabbene på bena hans. Og dermed hadde han knødd ham i bakken med et godt nakkegrep. Rocky var vel max 3mnd gammel da, jeg husker ærlig talt ikke hvordan jeg reagerte, men er rimelig sikker på at fyren fikk høre hva jeg synes om behandlingen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stygg behandling senest på fredag faktisk, på RL-trening med hundeklubben. Fyren trente med en unghund, som fikk grisekjeft og ble knøvla ned i bakken fordi den mista fokus. Hvilke unghunder mister ikke fokus når de trener i gruppe med andre hunder, spesielt når det løper ei lita whippet-frøken rundt med kaninleke rett ved siden av? Jeg turte ikke si noe, det gjorde ingen andre heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv blitt nistirret med et stygt blikk etter noe som kan ha sett feil ut. Jeg satte fingeren min fast i ringen der jeg fester kobbelet. Bikkja tok plutselig springfart etter en fugl, mens fingeren ble vridd. Jeg ropte i smerte. Bikkja skvetter til og hopper bak, så sikkert ut som jeg røsket henne i nakken. Så jeg er forsiktig med å anta/si noe, og er generelt konfliktsky, men hvis noen utfører åpenbar/unødvendig skade på en hund så sier jeg ifra. 

Jeg fant en hund som hadde stukket av. Hunden virket usikker, men jeg fikk lokket henne til meg med godbit og godsnakk. Hun var så strålende fornøyd og fulgte etter. Straks eier kom endret sinnstemningen helt. Eieren hunden løftet hunden etter nakkeskinnet og kjeftet så det smalt. Jeg ga først råd om at han måtte være blid og skryte masse, aldri kjefte på hund som kommer tilbake etter en luftetur, og sa at neste gang var det slettes ikke sikkert at hun kom tilbake. Han sa vel noe om at hun var trass og måtte settes på plass når hun ikke oppførte seg, ikke belønnes.  Svarte at han ikke vinner en dritt på at bikkja er redd han.

Skulle sagt at det var han som var en "trassunge", og at han gjorde hunden usikker, men ble satt ut av hele greia. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...