Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Tinkie skrev:

@MegaMarie Jeg skjønner godt at det er kjipt å få vite det med såpass kort varsel når personen har ignorert henvendelsene dine såpass lenge. Akkurat det å plutselig ha fått seg en romkamerat som er allergisk er én ting, det er sånn som skjer, men at hun ikke har svart på kontakt, det synes jeg det er helt innafor å reagere på.

Jepp. Jeg visste jo at hun var på jakt etter nye roomies, så jeg tok kontakt med vilje for å minne henne på passingen og høre om hun var klar. Men da har hun som sagt ikke svart. 

  • Svar 4.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

....Nuff said    

Si hei til Yumi  

Jeg så på bilder fra i fjor sommer: ...og oppdaget at lillegutt jammen meg har vokst inn i ørene sine: De var jo mange nummer for store!  

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, MegaMarie skrev:

Takk :) Det ordner seg nok alltid. Er bare ubehagelig å få høre det akkurat nå.

Forstår det :) 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

:hug: 

 

Guest *Kat84*
Skrevet

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det er jo begges hund, @Pixie? Da må da for pokker meg han bidra også! Ærlig talt altså. 
Forstår godt den frustrasjonen din angående det der. Det er helt idiotisk å ture på sånn som det. 

En 40 år gammal mann med de holdningene har jeg problemer med å se at kan lære seg noe annet. Hvor lenge var han ungkar egentlig? Jeg ser at de som har vært alene lengst er de som har størst problemer med å prioritere andre enn seg selv. 

Sender deg en klem jeg :hug:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

  • Like 7
Skrevet
18 timer siden, Wednesday skrev:

 

 

Forslag til ny mobil? Billig og bra? Nekter å kjøpe iPhone :aww:

Elsker min Huawei Honor 6 <3 Ikke er den spesielt dyr heller, tror jeg betalte rundt 2500,- for min på Komplett.no.

  • Like 3
Skrevet
7 minutter siden, Pixie skrev:

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Om det er hovedgrunnen til at du blir boende, så er det en innmari dårlig grunn. Resten løser seg alltids, men du kan virkelig ikke bli boende der om det er grunnen til at du fremdeles er sammen med ham. For sorry, om han er så egoistisk som du gir inntrykk av, så kommer ikke det til å endre seg.

  • Like 6
Skrevet

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Disse "ungkarene" er ikke så enkel å bo med alltid. (ikke at jeg heller er det :lol: ) men min erfaring er at de kan faktisk lære - må bare ha en påminnelse innimellom at de faktisk har noen andre også. 

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

  • Like 5
Skrevet
15 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Jo da, oppdragelse er mulig. Min er en økonomisk vandrende katastrofe (selv om han framstår som rene økonomen i forhold til hva din høres ut som...) Og han har faktisk bedret seg veldig mye i løpet av de 14 årene vi har bodd sammen. Man må bare være bestemt med dem :ahappy:

Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Om de ikke er komplette egoister, så kan det endre seg. Man blir jo sær med årene, og man tenker ikke alltid på konsekvensene for andre :P Men en som lar partneren omtrent pante flasker mens han bruker tusenvis på leketøy mangler empati nok til å se andre enn seg selv. 

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Skrevet
5 minutter siden, Pixie skrev:

Takk for klemmer...

Jeg visste at det ikke ville bli enkelt. Han har aldri vært samboer før, lengste forholdet han har hatt var vel 6 mnd og han var singel i 8 år før vi flytta sammen. Så det er godt innprenta at han kan være sånn, bare tenke på seg selv. Men vi har jobba så fordømt mye med dette siste åra, at han burde ha skjønt begrepet fellesskap nå.

Nå har jeg liggende en faktura fra forrige dyrlegebesøk fordi jeg rett og slett var tom på konto, den skal han få. Sammen med beskjed om at han får legge ut for buret. Nå gidder jeg ikke legge det frem fint en gang. Så kan han more seg med å betale regning via den nye fancy mobilen sin :twisted:

Han skal ikke legge ut for buret, han betaler buret. Da dere kjøpte Uno, skulle han være DERES hund, ikke DIN hund - hadde det skullet være DIN hund hadde du jo ikke kjøpt ham fordi du vet du ikke får det til å gå rundt økonomisk!

Dersom du ønsker at dette forholdet skal fungere, ville jeg tatt en alvorsprat med ham hvis jeg var deg, og prøvd å sammen finne noen løsninger som faktisk gjør at dette fungerer. Musikeren og jeg har en felles matkonto, hvor begge to setter inn penger. Hva om du foreslår for samboeren at dere begge setter inn samme %-andel av inntekten deres på en felles konto som går til hundeting?

  • Like 6
Skrevet
53 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg mener at når man har tatt på seg ansvaret å passe en hund i 6 mnd så er det ansvarlige i en slik situasjon å tenke på det. Jeg har minnet henne på passingen som sagt, og hun har ikke svart meg en gang. 

Jeg finner nok alltids noen. Men utrolig kjipt å få det slengt i trynet under 2 mnd før jeg drar midt i eksamens tid og alt annet man må fikse før man reiser. Fikk ikke noe unnskyldning en gang. 

Jeg skjønner at det er himla kjipt altså, og at hun ikke har svart på henvendelsen din synes jeg er veldig dårlig. Dog synes jeg nok du skal ha forståelse for at akkurat dette med allergi kanskje ikke var helt med i beregningene hennes. 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Ikke bare de som blir særere med åra nei :lol:  

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Skrevet
1 time siden, MegaMarie skrev:

Fikk en skikkelig gladnyhet i dag. En venninne sa plutselig, 2 måneder før jeg reiser, at hun ikke kan passe Blondie likevel når jeg skal på utveksling. En avtale vi har inngått for ca 1 år siden. Hun har nemlig fått en ny roomie som er allergisk. Hun valgte selv hvem hun skulle få inn som roomie. Godt jeg har en ansvarlig venninne som forstår hvor viktig det er for meg å finne en hundepasser jeg stoler på og kan regne med :sheldon: Det har vel lagt i luften en stund. Jeg skjønte det da hun aldri svarte når jeg skrev om hun var klar for å være hundeeier i 6 mnd etter jeg bestilte flybilletter. 

Au! Den er skikkelig, ordentlig kjip! Hvis det kniper så kan jeg passe, altså! Sannsynligvis hele perioden, men i hvert fall deler av den. :)

 

  • Like 4
Skrevet

Casper har endelig fått kortere klør.

Er litt frustrert på han egentlig. For de siste to månedene så har han blitt litt krakilsk når det er snakk om klosliping/klipp. Så nå har jeg begynt litt fra bunnen med kloklipp, lagt klosliperen på hyllen og kjøpt en god klosaks. Er liksom ikke måte på hvor mye han skal okke å bære seg. Hyler og skjelver, og peser.. Ser jo ut som jeg misshandler han jo :P Håper det bare er ungdomsfakter.

  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, Pixie skrev:

Sukk... jeg hadde egentlig ikke tenkt å si noe om det her inn for jeg vet hva noen av dere tenker om gubben min, men nå sprekker jeg snart...

Jeg er så LEI av å bo med en unge. Vi har jo ikke verdens beste økonomi, mye fordi jeg har så lav inntekt. Og jeg vil virkelig ikke bli en av dem som ikke unner gubben å ha egne penger, som forventer at alle penger som kommer inn er "våre" penger. Men at han ikke kan avse 200 kr til et brukt ***** hundebur når han de 4 siste mnd har brukt over 10 000 kr på leker til seg selv, da rakner det litt for meg. Jeg har tømt kontoen min fullstending for å betale for lydighetskurs og ville ikke klart det om ikke mamma la inn halvparten og andre halvparten skulle egentlig gått til kjøretimer. Så jeg nevnte det for ham og sa når jeg forventer å få inn noen hundrelapper igjen, så da var svaret at da måtte vi vente til da med å hente buret. Jeg har betalt alt av mat, utstyr og dyrlege til hunden de siste mnd, og har da brukt de siste pengene jeg hadde på Uno. Gubben får lønn i morgen. Han henta ut pakke med trimme-chip til bilen i går og får ny mobil i posten i dag, hans "gamle" mobil (iPhone 6+) funker helt fint. 

Jeg når bare ikke inn til ham. 

Jeg har vokst opp med å være "den andre voksne" i hjemmet som fra tidlig alder avlastet og passet på mamma fordi fattern ikke hjalp til. Jeg sverga da at jeg aldri skulle bli sittende med en partner som ikke bidro, som ikke tok ansvar, men jaggu **** sitter jeg her likevel. Jeg orker ikke ha eneansvar i dette forholdet også.

Men om jeg går fra ham mister jeg også hjemmet mitt, og jeg mister Uno. Jeg har ikke råd å ha hund alene, og det blir tusen ganger vanskeligere å finne bosted der man kan ha hund når det alt er knallvanskelig fordi jeg har så lavt budsjett. Uansett vet jeg at jeg må ta til takke med å bo i ei rønne.

Er det i det hele tatt mulig å få en 40 år gammel mann til å bli voksen?

 

Det er fult mulig at du har krav på bostøtte, hvis du flytter ut. Det ville jeg undersøkt i hvert fall. Det kan hjelpe på en evt ny husleie på et nytt sted.

Jeg har selv vært mange år under NAV, så jeg vet hvordan det er å leve med dårlig økonomi... Men du kan virkelig ikke fortsette i dette forholdet i mange år til, når han viser så lite vilje til å forandre seg. Er han 40 eller 14? For en umoden idiot! Og når han viser så lite interesse for Uno, så hadde jeg faktisk tatt med meg bikkja og dratt. Så kan han sitte der med skjegget i postkassa... Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du har holdt ut så lenge...

Jeg hadde også hund, når jeg var under NAV. Det går, hvis man går inn for det :) Man må ikke melde seg på kurs, råforing er billig osv. Bare for å nevne noe :) Man trenger ikke bo i en rønne av den grunn... :) Jeg har aldri bodd i noen rønne, når jeg var avhengig av NAV.

Ellers vil jeg gi deg en god klem :) 

  • Like 6
Skrevet
14 minutter siden, Siri skrev:

Mener du å antydet at.... ehhhhh.... :o Det gjelder selvsagt ikke alle... ikke alle... ikke alle... ikke alle... :aww:

Neeeida, gjelder ikke alle, spesielt ikke folk som foretrekker hunders selskap fremfor folk. :whistle::lol: 

 

Sool - snøen har stort sett smeltet, så vi pilte ut og så på kaniner og luftet hunder. Nå skal jeg forhåpentligvis får snuppelure til å sove en dupp (kan hende mamman og trenger en dupp). Pappaen jobber til 18 i kveld, så jeg planlegger å ha risengrysngrøt som kvelsmat/middag. 

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Raksha skrev:

Neeeida, gjelder ikke alle, spesielt ikke folk som foretrekker hunders selskap fremfor folk. :whistle::lol: 

Puhhhhhh... :whistle: 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Puhhhhhh... :whistle: 

:lol:  Nå kan du sove godt i natt :aww: 

 

Huff enda en fly"ulykke" :( 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

:lol:  Nå kan du sove godt i natt :aww: 

 

Huff enda en fly"ulykke" :( 

 

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

Skummelt. Jeg synes det er skikkelig skremmende. Ikke bare ekstremister fra den ene eller andre sida som er skummelt heller. Mye som skjer nå.

Enig :(

 

Skrevet
6 timer siden, Snoffe skrev:

 fløyen i dag eller i morgen, men så skal min søster jobbe. Så da får det bli en annen gang. Gidder ikke dra inn dit alene. Liker at man kan dra på fjellet selvom man ikke orker å gå så langt :D 

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Guest Jonna
Skrevet
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Skrevet
Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Morfar 82 gikk fra sentrum og opp sammen med meg, litt drahjelp av Talli (ikke helt planlagt men hun fikk ofre seg :P ) og ett par utsikts stopper og han gikk opp han!

12745561_10156553416750072_8168413030266

12728909_10156553417005072_6485703464850

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Skrevet
Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Hvor langt er det egentlig å gå? Og hvor bratt? Har aldri vært der:icon_redface:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Akkurat nå, WelshenNemi skrev:

Høres lovende ut :P jeg har skikkelig dårlig kondis, så skal jeg klare det må det være greit å gå :P har gått Hananipa og til redningshytta på Gullfjellet før uten større problem, men i år er formen ille :no:

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Snoffe skrev:

Det er bratt, men ikke uoverkommelig bratt :) Litt usikker på hvor langt det er å gå, jeg tror vi har brukt ca. 45 minutter opp og 20-30 min ned. Men det skal jeg ikke si helt sikkert. For jeg har aldri tatt tiden :P  

 

Arnanipa og gullfjellet er tyngre :) Hele veien opp til fløyen er grusvei, så terenget er ikke tungt. Og det er ikke veldig langt. Så tiden jeg bruker er mye lengre enn hva et frisk menneske bruker.

Det siste året så har vi tatt banen opp (gratis med hund, og ikke veldig dyrt for voksne) og gått ned. Det fordi jeg har vært veldig dårlig. Blir en fin tur fordi om :) Når jeg har veldig lyst å dra opp men ikke orker å gå noe mye så tar vi banen opp og ned :) Er det jeg liker med fløyen. Også kan man gå litt innover på selve fjellet, og det er ikke veldig bratt. Også er det grusvei store deler :) 

Du får sifra hvis du vil en tur, så kan vi gå der sammen :) 

Høres bra ut :ahappy: vi blir gjerne med på tur! Må bare komme over min mors 60årsdag i helgen og komme meg på beina igjen etter den først :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...