Gå til innhold
Hundesonen.no

Gnagebein eller tilsvarende når de er alene hjemme?


Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier vel sitt... Lar dere hundene ha tilgang på tyggebein mens de er alene hjemme? Evt hva slags tyggebein/leker?  Er snakk om hunder som sliter i stykker det meste her om de finner ut at de skal det...

Bare lurer på hva som er vanlig rundt om, om folk tenker på at de kan sette ting i halsen osv?

Skrevet

Jeg lar bikkja ha tyggebein når han er alene, ja. Så store som mulig, så varer de ei stund også. Gir ikke sånne små som er tvinnet rundt. Synes det fungerer godt, så har han noe fornuftig å bruke tyggebehovet sitt på.

Skrevet

Absolutt aldri! Hørt alt for mange dyrleger si at de er skeptisk til tyggebein i det hele tatt. Så å gi det uten at jeg har oppsyn med bikkja er uaktuelt. Vi har en godbitball og en kong som hun kan gnofle på når hun er alene.

Skrevet

Får dentastix, men ikke hardere ting som potensielt kan settes i halsen. Han har vel egentlig aldri satt noe i halsen, men lell :P 

Skrevet

Jeg måtte rushe hund til dyrlegen en gang, fordi hun hadde satt et gnageben i halsen. Hun fikk puste, men det satte seg fast et sted på veien ned og gjorde veldig vondt. Mine hunder fikk derfor aldri noe å tygge på når de var alene. 

Skrevet

Jeg er også livredd hun får noe i halsen. Hun pleier å få noe lett å tygge på i det jeg går ut, men den er hvertfall spist opp innen jeg har tatt to steg fra ytterdøra. 

Tidligere fått griseøre, oksehale, tørrfisk når jeg drar, men de har hun stort sett spart på til jeg er hjemme igjen og kan være med på partey :P 

Skrevet

Ikke noe annet enn fylt frossen kong eller tørrfor spredt utover gulvet. 

Det hender jeg glemmer å plukke opp de store hudbeina, men hundene går fort lei av de, så tviler på at de blir gnagd på når jeg er vekk. 

 

Skrevet

Når de er sammen får de ingenting, hvis ikke kan de finne på å krangle om det. Han eldste setter sånt i halsen så han får ingenting uansett. Han yngste kan få om han er alene. Om de er hjemme begge to i hvert sitt rom klarer ikke samvittigheten min å gi til bare den ene :P 

Skrevet

Jeg gir fylt frossen kong til mini. Den andre får en neve tørrfôr. Jeg tørr ikke gi noen veldige tyggeting når jeg ikke er til stede, for begge to mener at når biten er liten nok, så er det ikke vits å tygge mer. De har aldri satt noe i halsen, men jeg vil ikke risikere at det skjer når jeg ikke er hjemme.

Skrevet

Nei, jeg gir bare ting som de spiser opp lett og raskt, som griseøre, dentastix eller små tynneflak. Det gjør jeg dog ganske sjelden, fordi det er dyrt i lengden, så jeg pleier å gi en fryst kong. Jeg fordeler en boks leverpostei på tre konger og fyller på med tørrfor i de alle tre, og legger i frysen. Rimelig og trygt. 

Skrevet

Ikke når han er alene nei... :) Det tør jeg rett og slett ikke ta sjansen på. Han spiser de opp på null komma niks, så jeg vil helst ha han under oppsyn når han spiser den slags.

Skrevet

Mine har alltid "et lass" storfeører liggende tilgjengelig, og av og til andre tyggeting. Aldri nye og spennende ting som de kan finne på å krangle om eller noe med knuter.

Skrevet

Nei, det tørr jeg ikke. For det første kan Felix finne på å ikke spise opp sitt og deretter bli gående å passe på det og det blir ubehagelig for Blaze.

For det andre kan de sette fast noe i halsen. Det har skjedd med begge at jeg har måttet gi de et klaps i sida for å helpe de å hoste det opp. Særlig Blaze er glupsk og dårlig på å tygge ting. Han satt fast en pølsebit en gang fordi han slukte den hel, teite dyret.

Skrevet

Min får frossen kalkunnakke, fryst kjøtt, kong med våtfôr eller noe liknende når jeg drar. Hender at hun får oksehale hvis jeg bare skal være borte en velsignet korte stund. Men som regel får hun ikke noe med bein i.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...