Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

Skrevet

Nå har jeg bare salukier, og ikke hatt whippet. Men nei, ikke etter mitt syn. Jeg synes det er mye mer "om og men" på whippetene jeg møter og leser om, enn det er på salukiene. Rundt 1årsalder er har salukiene en "kreativ" *fnis* periode. Lupin stjal kopper og tallerker og knuste dem med vilje for gnage på den ru katen :lol: Han har knust mer enn 7 bikkjer og en 2åring. Til sammen. Eller da han brøt seg inn i en lukket skuff, hentet ut en pose med en uåpnet boks med fiskemat, og spiste opp fiskematen. :aww:  Har endel slike på Lupin. 

Salukiene kan være mer reserverte mot fremmede ( jeg har en av hver - ikke bland redd og reservert - resrvert "gidder ikke, du er ikke interessant"), det er litt mer alvor og tyngde bak meningene dems enn whippetene har. Salukiener litt mer seriøse enn whippetene har jeg intrykk av. Ikke sååå fjaste og vasete. (de kan fjase og vase de og altså - men får et litt mer alvorstynget preg etterhvert ). 

Jeg er litt raseblind da, så bortsett fra størrelsen (om man ønsker en mindre hund) så kan jeg ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor folk velger whippet istede for saluki :lol::icon_redface: 

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville sagt ja. Jeg oppfatter whippeten som en enkel familie/nybegynnerhund, mens salukien er for spesielt interesserte. 

Whippeten er særdeles enkle, glade hunder som stort sett er fornøyde uansett. Miljøsterke og med på alt. Generelt sett sosiale både med folk og andre hunder. Det er vel kanskje den minst myndete mynden :P 

Jeg oppfatter salukien som mye særere. Rimelig vanlig at de er usikre på fremmede mennesker (nå snakker jeg ikke om at noen er reserverte, har sett flere som er direkte redde for fremmede, reserverte hunder aksepterer håndtering og flykter ikke med halen mellom beina), særere med hva de tolererer av andre hunder, og de virker å ha større jaktinstingt (stort sett kan en standard whippet gå løs på tur, men inntrykket mitt er at det krever mer planlegging med en saluki). En myndete mynde. :)

Saluki er en av mine drømmeraser, men da skal jeg ha tilgang på egen stor hage først. 

Mine uttalelser er basert på samtaler med eiere og observasjon og opplevelser av rasene på utstilling, LC og diverse møter. Har aldri eid saluki, så er absolutt ingen ekspert :)

Skrevet

Jeg er jo rimelig fersk på whippet selv og saluki kjenner jeg lite til. Jeg har lest en del om rasen, for jeg synes de er slående vakre, og jeg har truffet noen på tur, så erfaringen min er jo en del begrenset i forhold til de som har hatt begge deler lenger. 

De salukiene jeg har møtt, har ikke vært reserverte, de har vært redde. Jeg treffer en fyr på tur av og til, som har to salukier...vel, jeg har ikke sett hundene da, for de løper langt oppe i skogen og tørr ikke komme ned på stien hvor eier går for å treffe verken folk eller hunder. Han ser de nå han slipper de og når han skal ha de i bilen igjen :P 

De andre salukiene jeg har truffet har også vært veldig skeptiske til folk og hunder. Halen mellom beina og de har gjort seg små. Skvetter himmelhøyt for den minste lyd eller bevegelse ute. 

Whippet på sin side anser jeg som mye mer sosiale, selv om jeg har truffet en del whippets både på tur og på utstilling jeg synes virker fryktelig veike. Et ganske stort motstykke til min veldig sosiale og tøffe whippet. Whippet er til nå den enkleste hunden jeg har eid. Vennlige vesener. Min er også veldig trygg og stabil generelt, både i møte med fremmede både hunder og folk og i miljø. Hun har sine særegenheter, men hun er likevel veldig hund. Hun er førerorientert og veldig smart, synes det er kjempekjekt å trene og kommer som et skudd på innkalling for tørrfôr og kjøpegodbiter. Veldig matmotivert. Hun er en liten lykkepille, og man kan ikke unngå å smile og le av henne og hennes syn på verden. Hun har en avreagering som kunne gjort den beste brukshund misunnelig. Skjer det en ekkel opplevelse, så preller det av henne kjapt og det henger på ingen måte ved videre. Det er ekstremt deilig. 

Skrevet

Tror Lupin må ta en sonenrunde for å vise motparten av disse redde lukisene. :cry:  Tilogmed Hottie er ikke så redd som det beskrives her, hun går ikke bort til folk på tur og kan nok virkelitt redd, men hun er ikke det, begynn å ta på henne så får du aldri fred. 

Lupin er bestevennen din fra det øyeblikket du ser på han og han hilser gjerne i nesehøyde. :aww: 

 

Men ja, er desverre en del redde luksier, de skal ikke være sånn. Jeg har sett akkurat det samme hos whippetene, men det er kanskje ikke like utbredt? Nå er det jo flere whippeter som registreres enn salukier. 

Edit: 

Mine er ikke glade i andre hunder da - ingen av dem. Lupin er den største pingla i verden om det er flere fremmede hunder. En og en går greit, litt pingle da og men ikke som med flere. Jeg som er vant med helt andre raser enn mynder synes at salukiene er litt miljøsvake. Mulig whippeten er bedre der, eller om det bare er jeg som er kravstor. 

 

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror Lupin må ta en sonenrunde for å vise motparten av disse redde lukisene. :cry:  Tilogmed Hottie er ikke så redd som det beskrives her, hun går ikke bort til folk på tur og kan nok virkelitt redd, men hun er ikke det, begynn å ta på henne så får du aldri fred. 

Lupin er bestevennen din fra det øyeblikket du ser på han og han hilser gjerne i nesehøyde. :aww: 

 

Men ja, er desverre en del redde luksier, de skal ikke være sånn. Jeg har sett akkurat det samme hos whippetene, men det er kanskje ikke like utbredt? Nå er det jo flere whippeter som registreres enn salukier. 

Jeg har truffet flere veike whippeter, men de har ikke vært redde i samme grad som salukiene jeg har truffet. De jeg har truffet har sett på meg med skrekk i øynene om jeg har prøvd å ta direkte kontakt med de for å hilse. Som om hånda mi egentlig var en krokodille :P Den ene kom og tok godbiter av hånda mi, veeeeldig forsiktig, med lang hals og klar til å hoppe vekk om jeg gjorde mine til å røre meg. 

Jeg har truffet en whippet som var skikkelig usikker, og det var ei bråkebøtte av en annen verden. Gneldring på alt mulig store deler av turen. De fleste jeg har truffet er ikke som den da. De er vel det mange kaller reserverte, hilser ikke på folk, men tar du kontakt så ser du at de er skeptiske, ikke bare "gidder ikke". 

Skrevet

Basert på hvor mange whippeter jeg har møtt og sett vil jeg si det er svært sjeldent de er usikre/redde/skeptiske mot folk. Noen er reserverte, men jeg vil si det er relativt få. Tror jeg kun har sett et par whippeter som har vært redde for folk og f.eks motsatt seg håndtering av dommer eller vist flukttendenser. Rasen er tallmessig svært stor, så jeg hadde forventet å se mer rusk.

Jeg har sett salukier som motsetter seg håntering og er tydelig usikre på hver eneste utstilling jeg har deltatt på, og har sett det samme på hvert eneste LC arrangement. Saluki er en tallmessig liten rase, så når jeg ser slik hver gang jeg ser rasen tenker i alle fall jeg at usikkerhet mot folk er utbredt.

Jeg tror nok en del faller i fellen med å unnskylde usikkerhet og skepsis som at hunden bare er reservert? 

  • Like 2
Skrevet
36 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg har truffet flere veike whippeter, men de har ikke vært redde i samme grad som salukiene jeg har truffet. De jeg har truffet har sett på meg med skrekk i øynene om jeg har prøvd å ta direkte kontakt med de for å hilse. Som om hånda mi egentlig var en krokodille :P Den ene kom og tok godbiter av hånda mi, veeeeldig forsiktig, med lang hals og klar til å hoppe vekk om jeg gjorde mine til å røre meg. 

Jeg har truffet en whippet som var skikkelig usikker, og det var ei bråkebøtte av en annen verden. Gneldring på alt mulig store deler av turen. De fleste jeg har truffet er ikke som den da. De er vel det mange kaller reserverte, hilser ikke på folk, men tar du kontakt så ser du at de er skeptiske, ikke bare "gidder ikke". 

Stakkars :cry: De skal ikke være sånn!  De skal heller ikke være like bestiss med alt og alle på to bein som min ene er, men heller det en rett ut redsel. Men tilogmed nevrotikaen min er jo ikke så ille som dette. 

 

Jeg mener at dersom man er litt obs, møter foreldredyr og gjør jobben sin, så er det ikke noe problem å finne saluki som ikke er redd. @Pippin&Symra er ikke akkurat noen nybegynner med hund, så jeg hadde ikke hatt problem med å anbefale rasen til deg. Ikke når det står om det eller whippet. Men nå er det ingen hemmelighet at det er ytterst få whippeter jeg liker ordentlig, så det går kanskje litt på personlighet? 

 

Det går omtrent 4 salukier på en basenji. :aww::lol: 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har riktignok bare møtt én saluki, men den var supertrivelig. Virket ikke redd i det hele tatt, og glad i både fremmede mennesker og andre hunder. Selv frøken cavalier her ble litt forelsket, og jeg kan telle på én hånd de hundene hun liker :P

  • Like 1
Skrevet

Har kjent to salukier. Ingen av dem var redde. Den første hadde en del adferdsproblemer som mest sannsynlig kom av en blanding av ikke ideell oppvekst og dårllig/feil oppdragelse eller mangelen på det. Han ble til slutt avlivd pga temperamentet. :( Synes det var veldig synd for tror han kunne vært en grei hund med ordentlig oppdragelse og klare rammer.  Den andre var en kjempetrivelig hund, enkel, snill, sosial med folk. Han var herlig. :) 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Stakkars :cry: De skal ikke være sånn!  De skal heller ikke være like bestiss med alt og alle på to bein som min ene er, men heller det en rett ut redsel. Men tilogmed nevrotikaen min er jo ikke så ille som dette. 

 

Jeg mener at dersom man er litt obs, møter foreldredyr og gjør jobben sin, så er det ikke noe problem å finne saluki som ikke er redd. @Pippin&Symra er ikke akkurat noen nybegynner med hund, så jeg hadde ikke hatt problem med å anbefale rasen til deg. Ikke når det står om det eller whippet. Men nå er det ingen hemmelighet at det er ytterst få whippeter jeg liker ordentlig, så det går kanskje litt på personlighet? 

 

Det går omtrent 4 salukier på en basenji. :aww::lol: 

 

Basenji tør jeg ikke! :lol:

Kan du si litt om hva det er du ikke er så glad i i whippeter? 

Utstilling er jo gøy, selv om det ikke er noe hovedtema i mitt hundehold. Begge disse rasene skal man jo løpe med, men er det sånn at man må løpe fort for å vise bevegelsene. Fort as in FORT?

Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Basenji tør jeg ikke! :lol:

Kan du si litt om hva det er du ikke er så glad i i whippeter? 

:lol: Pokker, jeg er dårlig basenjiselger ja, stemmer. Unskyld :lol: 

 

Jeg synes det er betydelig mer stress; fjerne stressa sprettballer som ingen får kontakt med. Ikke alle selvsagt, men jeg har møtt flere. Jeg synes salukien har beina litt mer på bakken, er litt enklere å prate til, (forutsatt at man har grunnleggende oppdragelse i orden - for salukien må oppdras). Også hørt om mye seperasjonsangst med destruktiv atferd på whippet (mye er relativt, jeg har jo ikke hørt om sååå mange). Mynder generelt er jo ikke spesielt glade i å være alene, men jeg har hørt om mye mer rett ut seperasjonsangst på whipser enn på salukier. 

Regner med jeg blir skutt nå :lol: For jeg har ikke, og har aldri eid og absolutt ingen planer om å eie, whippet. Men av det jeg har sett på både nært og "fjernt" så synes jeg salukiene er mye mer behagelige hunder å ha med å gjøre. 

 

  • Like 2
Skrevet
4 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: Pokker, jeg er dårlig basenjiselger ja, stemmer. Unskyld :lol: 

 

Jeg synes det er betydelig mer stress; fjerne stressa sprettballer som ingen får kontakt med. Ikke alle selvsagt, men jeg har møtt flere. Jeg synes salukien har beina litt mer på bakken, er litt enklere å prate til, (forutsatt at man har grunnleggende oppdragelse i orden - for salukien må oppdras). Også hørt om mye seperasjonsangst med destruktiv atferd på whippet (mye er relativt, jeg har jo ikke hørt om sååå mange). Mynder generelt er jo ikke spesielt glade i å være alene, men jeg har hørt om mye mer rett ut seperasjonsangst på whipser enn på salukier. 

Regner med jeg blir skutt nå :lol: For jeg har ikke, og har aldri eid og absolutt ingen planer om å eie, whippet. Men av det jeg har sett på både nært og "fjernt" så synes jeg salukiene er mye mer behagelige hunder å ha med å gjøre. 

 

Kan fortsette litt, jeg :P Har du møtt en whippet, så har du møtt alle (jeg kommer til å bli korsfesta for den uttalelsen her :P), jeg synes de rett og slett er litt kjedelige og veldig "hundehold light".

Kjenner haugevis av whippet, og kan telle på en hånd hvor mange av de jeg kunne tenke meg. Er litt stress, magetrøbbel og seperasjonsangst. Jeg har totalt angst for syting og piping, og det er det mer enn nok av hos whippet.

 

 

Borzoi er uansett best. :D

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Mumle Mu skrev:

Kan fortsette litt, jeg :P Har du møtt en whippet, så har du møtt alle (jeg kommer til å bli korsfesta for den uttalelsen her :P), jeg synes de rett og slett er litt kjedelige og veldig "hundehold light".

Kjenner haugevis av whippet, og kan telle på en hånd hvor mange av de jeg kunne tenke meg. Er litt stress, magetrøbbel og seperasjonsangst. Jeg har totalt angst for syting og piping, og det er det mer enn nok av hos whippet.

 

 

Borzoi er uansett best. :D

:lol: 

Borzoi  :wub: 

 

  • Like 2
Skrevet

Det var da veldig til å putte whippet i båsen "kjedelig og irriterende" :teehe:

Men klart, alle liker ikke alle hunder, og det er jo igrunnen bare bra :) Jeg kjenner meg ikke igjen i deres beskrivelser, ikke når det kommer til Blitz i hvert fall :) Men jeg kan gå med på at mange whippeter virker kjedelige når man treffer de ute, om man ikke har en mer eksplosiv labradorsosial type som jeg har, som faktisk gidder å hilse på folk. Blitz er en av de morsomste hundene jeg har hatt. Hun er så uttrykksfull og livet er en bløtkake. Hun er en skikkelig lykkepille og finner på mye krumspring og gjør mye rart ute på tur. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ler eller smiler av henne hver gang vi er ute. Hun er mye smartere å lettere å trene enn jeg ga whippet kredit for før jeg fikk henne i hus.

Lagt til: Jeg kan gå med på destruktiv, men jeg tillegger nok det mer alderen enn rasen. Nemi var ikke det spor bedre på samme alder hun heller.

Skrevet
1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Det var da veldig til å putte whippet i båsen "kjedelig og irriterende" :teehe:

Men klart, alle liker ikke alle hunder, og det er jo igrunnen bare bra :) Jeg kjenner meg ikke igjen i deres beskrivelser, ikke når det kommer til Blitz i hvert fall :) Men jeg kan gå med på at mange whippeter virker kjedelige når man treffer de ute, om man ikke har en mer eksplosiv labradorsosial type som jeg har, som faktisk gidder å hilse på folk. Blitz er en av de morsomste hundene jeg har hatt. Hun er så uttrykksfull og livet er en bløtkake. Hun er en skikkelig lykkepille og finner på mye krumspring og gjør mye rart ute på tur. Jeg kan med hånda på hjerte si at jeg ler eller smiler av henne hver gang vi er ute. Hun er mye smartere å lettere å trene enn jeg ga whippet kredit for før jeg fikk henne i hus.

Lagt til: Jeg kan gå med på destruktiv, men jeg tillegger nok det mer alderen enn rasen. Nemi var ikke det spor bedre på samme alder hun heller.

Nei det er jo nettopp det da, jeg kjenner ikke igjen salukiene mine, ikke engang nevrotikaen, i det dere skriver - så det blir jo "bare" synsinger fra oss som ikke har begge rasene. Det koker vel ned til at @Pippin&Symra  trenger å høre begges versjon og så danne seg sin helt egne. 

 

Men å si at Salukien er VESTENTLIG mer krevende enn Whippeten, syns jeg er å dra det langt altså. Det er tross alt en mynde, og mynder er pr def. enkle sjeler. :aww: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Nei det er jo nettopp det da, jeg kjenner ikke igjen salukiene mine, ikke engang nevrotikaen, i det dere skriver - så det blir jo "bare" synsinger fra oss som ikke har begge rasene. Det koker vel ned til at @Pippin&Symra  trenger å høre begges versjon og så danne seg sin helt egne. 

 

Men å si at Salukien er VESTENTLIG mer krevende enn Whippeten, syns jeg er å dra det langt altså. Det er tross alt en mynde, og mynder er pr def. enkle sjeler. :aww: 

 

Jeg har ikke uttalt meg om at saluki er noe mer krevende enn whippet, jeg kjenner ikke til rasen. Jeg vurderte den litt på alvor et par timer for en stund siden, men etter å ha blitt bombander med hvor utrolig redde, usikre og skye de er, så har jeg slått det fra meg. Nytter ikke med pen hund om den ikke funker ellers liksom. Jeg trenger ikke labradorsosial, det kan bli litt mye av det gode, men litt sånn "jeg ser dere er der, og det er greit. Du kan til og med ta på meg, men jeg har egentlig bedre ting å ta meg til". Sånn som Nemi(schäfer). Jeg har også hørt at de kan være fryktelig bitchy med andre hunder. Hadde jeg dog fått vite at det går an å få en normalt sosial og trygg hund(at man ikke må lete med forstørrelsesglass for å finne en), så hadde rasen kanskje vært aktuell igjen, for det er i hovedsak skjør mentalitet som har gjort at jeg har slått den fra meg, underbygget av de få individene jeg har truffet og sett.

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har ikke uttalt meg om at saluki er noe mer krevende enn whippet, jeg kjenner ikke til rasen. Jeg vurderte den litt på alvor et par timer for en stund siden, men etter å ha blitt bombander med hvor utrolig redde, usikre og skye de er, så har jeg slått det fra meg. Nytter ikke med pen hund om den ikke funker ellers liksom. Jeg trenger ikke labradorsosial, det kan bli litt mye av det gode, men litt sånn "jeg ser dere er der, og det er greit. Du kan til og med ta på meg, men jeg har egentlig bedre ting å ta meg til". Sånn som Nemi(schäfer). Jeg har også hørt at de kan være fryktelig bitchy med andre hunder. Hadde jeg dog fått vite at det går an å få en normalt sosial og trygg hund(at man ikke må lete med forstørrelsesglass for å finne en), så hadde rasen kanskje vært aktuell igjen, for det er i hovedsak skjør mentalitet som har gjort at jeg har slått den fra meg, underbygget av de få individene jeg har truffet og sett.

Den var ikke direkte myntet mot deg nei. 

Men jeg har en labradorsosial saluki, så de finnes :ahappy:  Han er ikke tøffeste gutten i gata med andre hunder, men helt grei, mye der kan jeg skylde på manglende sosialisering men then again, han har ikke blitt sosialisert særlig mye mer med folk enn med hunder... 

 

 

Skrevet

Nei, man trenger ikke å løpe fort i ringen.. Ikke med whippet i alle fall.. Man skal løpe slik at man får vist de fint i trav, men likevel ikke så raskt at dommerne ikke får sett bevegelsene.. 

Men det er stor variasjon på individene i myndegruppen.. Jeg har møtt både whippeter og salukier som egentlig bare ignorerer folket, og jeg har møtt sosiale vesener.. Jeg har dog kun møtt salukier som er faktisk redd både fremmende hunder og mennesker, til tross for at de er vokst opp i byen, i en hundeflokk og eier sosialisert masse.. 

Noen whippeter er mer sutrete enn andre, feks den som bor hjemme nå er helt stille unntatt når hun varsler at det kommer noen bort til huset når hun er løs i Hagen.. Den som er ute på for, forteller litt mer om følelsene sine.. Hjemme alene kan være et problem, men hos veldig mange som jeg kjenner godt til, så har eier laget halvparten av problemene selv.. For en whippetvalp kan gjerne fortelle høyt hva den synes uten å egentlig være redd.. Og når de da lærer at lager de lyd så kommer det folk, så er ballen i gang.. 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Nei det er jo nettopp det da, jeg kjenner ikke igjen salukiene mine, ikke engang nevrotikaen, i det dere skriver - så det blir jo "bare" synsinger fra oss som ikke har begge rasene. Det koker vel ned til at @Pippin&Symra  trenger å høre begges versjon og så danne seg sin helt egne. 

 

Men å si at Salukien er VESTENTLIG mer krevende enn Whippeten, syns jeg er å dra det langt altså. Det er tross alt en mynde, og mynder er pr def. enkle sjeler. :aww: 

Hva mener du egentlig med det? Du skriver jo selv at det dessverre er en del redde salukier? :)  

Det blir på generelt grunnlag nevnt at det virker å være relativt vanlig med folkesky/redde salukier, men ikke at det gjelder de fleste eller at alle er sånn. 

Jeg har møtt mange trivelige salukier, og det er en rase som står høyt på listen hos meg. 

Jeg tenker at whippeten er en nybegynnerhund mens salukien er for spesielt interesserte. 

 

Når det gjelder whippeten syns jeg det er meget lite stress der. Sammenlignet med raser jeg har hatt, dvergpinscher, bc og retrievere er det virkelig en annen verden. Rolige hunder som slapper av og ikke stresser seg lett opp. Og som klarer å koble rett ut selv etter langvarig stressende aktivitet. F.eks null problem å kobler rett ut etter 40 min frisbee, er vi ferdige så er vi ferdige, ikke noe gjenværende stress. :)

Skrevet
7 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Hva mener du egentlig med det? Du skriver jo selv at det dessverre er en del redde salukier? :)  

Det blir på generelt grunnlag nevnt at det virker å være relativt vanlig med folkesky/redde salukier, men ikke at det gjelder de fleste eller at alle er sånn. 

Jeg har møtt mange trivelige salukier, og det er en rase som står høyt på listen hos meg. 

Jeg tenker at whippeten er en nybegynnerhund mens salukien er for spesielt interesserte. 

 

Når det gjelder whippeten syns jeg det er meget lite stress der. Sammenlignet med raser jeg har hatt, dvergpinscher, bc og retrievere er det virkelig en annen verden. Rolige hunder som slapper av og ikke stresser seg lett opp. Og som klarer å koble rett ut selv etter langvarig stressende aktivitet. F.eks null problem å kobler rett ut etter 40 min frisbee, er vi ferdige så er vi ferdige, ikke noe gjenværende stress. :)

At jeg sitter med et helt annet inntrykk av salukier enn det "dere" sitter med, og jeg sitter med et ganske annet inntrykk av whippetene enn det dere beskriver. :=)  

Ja det finnes redde salukier, og det finnes redde whippeter.  Det finnes labradorsalukier(jeg har en) og det finnes labrador whippeter. 

 

Jeg er ikke enig i at salukien er for spesiellt interesserte, jeg er ikke enig i at salukien er vesentlig mer krevende enn whippeten. Den er større, sterkere og har mer meninger, så noe mer krevende er den. Men ikke vesentlig. Nå anbefales jo whippeten til alt som kan krype og gå som skal ha seg hund, noe jeg ikke skjønner bæret av, og nei, jeg hadde ikke anbefalt salukien til førstegangseier som vil ha en enkel, trivelig og sosial hund og kun har sett bilder av søte salukier med lange ører. Men jeg mener at de aller fleste som har tatt i en hund før, og vet at de vil trives med mynde - med det det innebærer - hadde taklet salukiene mine helt utmerket. Og jeg har to salukier som er totalt forskjellige. 

 

Nå syns jo jeg at jeg "kjenner" @Symra&Pippin noe etter mange år på samme forum, og jeg har null nada nix reservasjoner mot å anbefale saluki til henne. Om det er rette hunden får hun jo selvsagt bestemme selv, men jeg har ingen skrupler med det - og jeg pleier å være særdeles restriktiv med å anbefale rasen. 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns ikke whippet kan sidestilles med andre lettrente, førerorienterte raser - men det betyr ikke at jeg mener hunden min er vrang eller ikke kan trenes. Hun er bare ikke en retriever, jakthund eller gjeterhund! Er ikke helt sikker på om det er riktig å anbefale whippet (nå tenker jeg ikke på denne tråden, for her spørres det direkte) til alle som ønsker en snill hund å trene med. 

Syns det blir innmari mye "kasting" frem og tilbake her nå. Jeg har ikke så mye å si om saluki annet enn at jeg også har inntrykk av de få jeg har kjent tidligere at de mer myndete enn whippeten, og da mener jeg at de er litt mer likegyldige ovenfor fremmede, kanskje hakket mindre førerorientert/trenbart/lettrent. På linje med en irsk ulvehund, vil jeg si. At de kanskje virker veldig overbærende for de som ikke kjenner dem eller er i familien. Om de er nervøse eller mentalt dårlige sammenlignet med en whippet kan jeg ikke si noe om. 

Forøvrig syns jeg det er feil å fremstille whippet som en stressa hund. Det er en fartsrakett ut av en annen verden når de får løpe og være løse, men med hånda på hjertet - superenkel hund å ha med å gjøre. Det må legges ned lydighet og tid for å styre "jeg er glad, tjohei alt skal skje i 90km/t og helst istad!" det er klart. Men det er ikke sånn at du har en hund som spoler langs veggene eller STRESSER og peser. Jeg vil definitivt si at de har en veldig god av-knapp. Vi har hvertfall ikke trengt å trene den inn (kan vel ikke generalisere basert på min ene whippet, men det er det jeg hører fra andre også). 
Jeg er ofte på whippettreff her i fylket og da er det hannhunder og tisper sammen, generelt går alle veldig bra overens og det er lite problemer. 

Litt trist at det skal bli sånn "æsj nei jeg ville ikke hatt A, aldri i livet ville jeg vurdert det" når det er eiere av begge raser i tråden her. Jeg tror det er VELDIG lett å uttale seg om at andre mynderaser er kjedelige eller sånn og sånn når man ikke eier en selv. Ja, de kan virke dritkjedelige når man ikke kjenner dem, men for meg er det litt typisk mynde, da. Akkurat som jeg ikke sier at alle sheltier er kjedelige fordi jeg kjenner to stk som er det. 

Skrevet

@RakshaDa skjønner jeg ikke helt hvilket inntrykk du mener jeg har av saluki? For meg bekrefter du nemlig det inntrykket jeg har av salukien med det du skriver. 

Slik jeg kjenner whippeten en det en superenkel hund som ikke krever noen forkunnskaper, og som passer for de fleste som bare ønsker en familiehund/turkamerat uten å egentlig tenke noe mer over saken. Men man må ville ha en myndete mynde for å ønske seg saluki utifra det inntrykket jeg har, uten at det er noe negativt. At den er utpreget vanskelig har jeg ikke inntrykk av, som du skriver er mynder generelt enkle vesner :)

18 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Vil to whippeter som er sammen ha mindre separasjonsangst enn en?

Ville heller undersøkt linjer :) Om du likevel skal være uheldig er mitt inntrykk at whippeten trives veldig godt sammen.

Skrevet
20 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Vil to whippeter som er sammen ha mindre separasjonsangst enn en?

Ikke nødvendigvis.. Det spørs helt på årsak osv.. 

Jeg vet om feks ei tispe som ble omplassert som unghund/voksen.. Flyttet fra et hjem med andre hunder til et hjem med også andre hunder.. Hun fungerte helt fint i sitt første hjem, og den nye eieren diagnostiserte henne med separasjonsangst.. "Angsten" gikk da ut på at hunden sto i vinduet og bjeffet når den så eieren sin var ute, for den ville være med.. 

Ikke noe uvanlig i mitt hode, men andre hunder hjalp da ikke.. 

En del whippeter trives godt sammen med likesinnede.. Mine har egentlig aldri vært sånn.. Hun på for har alltid bodd med flere andre hunder, er nå alenehund og null stress ang det..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...