Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

@SandyEyeCandy Hva skal vi si da? De bare er sånn? De er salukier? De skal være sånn? Da unskylder vi brått. og stikker huet i sanden for "problemene" rasen har. :aww: 

De skal ikke være redde og nervøse. At de ikke gidder å snakke med deg skal være et utrykk for reserverhet, ikke redsel. Noe som da innebærer at om hunden senker halen og titter på fåglarna istede for å se på deg, så er den ikke redd. Men reservert. Står den og sjelver, pisser på seg og viser flukttendenser - javel - da er den redd, en utypisk saluki. Antakeligvis like utypisk som min som vil sitte i jakkelomma di. 

Det er da virkelig ikke å stikke huset i sanden å forklare hvordan salukien SKAL være, når folk pøser på med skrekkhistorier om hvor ille de er? Jada, jeg vet det ble moderert, og mye var "hear say". 

 

Får jo legge til at jeg har 20 års erfaring med egne hunder, og har hatt alt fra cavalier til riesenschnauzer, så jeg burde jo ha litt å sammenligne med? Og fremdeles ikke kjenner igjen mine hunder i beskrivelsene i starten av tråden... Føler ikke helt jeg kan settes i bås med de som har vokst opp med rasen fra bleiestadiet og ikke "kjenner" noe annet. 

 

 

 

  • Like 2
  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her var det jammen mye "rar" oppfatning av saluki, og jeg syntes mange av dem er trist. Jeg har ca 20 års fartstid med rasen, mest som eier, men også som oppdretter, og mesteparten av mitt hundemiljø

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så

Jeg trur noe av "problemet" med saluki er hvordan en oversetter atferden. De kan oppleves som utilnærmelige for folk som ikke kjenner dem, der de med majestetisk mine bare snur hodet vekk om du forsøk

Skrevet

@Raksha, jeg synes ikke vi skal la denne tråden spore av til å diskutere hva dere burde og ikke burde si om rasen deres. :) Dere må si akkurat det dere vil, men jeg ville bare gi et innblikk i hvordan ting kan oppfattes fra "utsiden". Men ja, innimellom er det jo greit å si at de bare er sånn? Eiere av en rase har jo ikke ansvar for alle hunder av den typen som kryper og går, og når mange oppfatter salukier som skjøre, nervøse og ikke imøtekommende, så går det jo an å si at noen er sånn også. Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Skrevet
8 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

@Raksha, jeg synes ikke vi skal la denne tråden spore av til å diskutere hva dere burde og ikke burde si om rasen deres. :) Dere må si akkurat det dere vil, men jeg ville bare gi et innblikk i hvordan ting kan oppfattes fra "utsiden". Men ja, innimellom er det jo greit å si at de bare er sånn? Eiere av en rase har jo ikke ansvar for alle hunder av den typen som kryper og går, og når mange oppfatter salukier som skjøre, nervøse og ikke imøtekommende, så går det jo an å si at noen er sånn også. Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Hvem er det som har sagt at det ikke er noen som er skjøre og nervøse?

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

@Raksha, jeg synes ikke vi skal la denne tråden spore av til å diskutere hva dere burde og ikke burde si om rasen deres. :) Dere må si akkurat det dere vil, men jeg ville bare gi et innblikk i hvordan ting kan oppfattes fra "utsiden". Men ja, innimellom er det jo greit å si at de bare er sånn? Eiere av en rase har jo ikke ansvar for alle hunder av den typen som kryper og går, og når mange oppfatter salukier som skjøre, nervøse og ikke imøtekommende, så går det jo an å si at noen er sånn også. Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Mmmm, men blir det ikke litt sånn da? Når noen bare har møtt skrale eksempler av rasen, og du har en annen oppfattning av normalen? Jeg har feks nesten bare møtt r**v dårlige shibaer. Ikke noe jeg stikker fingrene borti, for å si det sånn... Så da bør jeg ta dine historier om at de egentlig er hyggelige hunder med en klype salt?

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Tøfflus ga forsåvidt et ganske breidt bilde av rasen i sin tekst, og det kjempefint, samtidig hadde det jo vært fint om de personlige historiene kunne reflektere spennet i rasen, ikke bare "mine er i JAFFAL ikke sånn!" (og nå snakker jeg forsåvidt generelt når vi diskuterer hunder her på sonen, merker jeg. :P )

Og det var akkurat et ganske bredt bilde av rasen jeg skisserte i mitt innlegg. Kun siste avsnitt var om mine......

Og det er faktisk ****** irri når folk bestemmer at mine, i denne settingen, er redde fordi de står bak meg med halen mellom bena når jeg VET at det er de ikke. Eller når de tar et skritt tilbake og snur hodet vekk istedenfor å ruse frem. Istedenfor å faktisk høre på hva jeg sier og forteller om rasen blir de ved å fortelle meg at jeg tar feil for de ser og kan nemlig dette mye bedre enn meg, neida, har aldri hatt rasen, men kan lese og har jobbet mye med hund, og jeg er teit som ikke forstår egne hunder. Man kan ikke feie alle raser over en kam og mene at reaksjonen i egen rase er den som gjelder for alle. 

Jeg blir absolutt ikke fornærmet over folks oppfatning av saluki, dem om det, er de som går glipp av en fantastisk hund, men jeg blir fornærmet over de som tyter ørene mine fulle med idiotier de ikke har noen forutsetning for å uttale seg om. Er massevis av raser, eller egentlig individer av raser da jeg ikke har så stor erfaring med rasen i seg selv, som jeg syntes er masete, utrivelige, dårlig kroppsspråk, fremfusende, truende etc etc, men det kunne ikke falle meg inn å prediker for eieren hvilken *velg alternativ* hund de har. Og særlig ikke hvis dette er en person med to-sifret erfaring som nok vet bedre om rasen enn meg. Og dette er ikke rettet til deg, men generelt.

Egentlig er det helt greit for meg at enkelte oppfatter dem som skjøre og nervøse og redde og og og, for da slipper vi kanskje overproduksjon og en hvermansen-rase ;) 

  • Like 4
Skrevet

Skjønner ikke hvorfor det skal bli så personlig? Det tolkes liksom veldig i verste mening, fremfor å lese hva som står. Jeg kjenner ikke igjen mine whippeter (eller rasen generelt) i en del av det som står skrevet i tråden her heller, men hva så? 

De redde salukiene jeg har sett har vist tydelige flukttendenser, det har ikke vært mulig for dommere og håndtere dem, flykter mer enn båndets lengde fordi en person kom litt for tett på, osv. At reserverte hunder ikke oppsøker folk eller holder seg vekke er helt greit og også forventet, det er jo ikke disse vi snakker om? 

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

 

Jeg ville forøvrig valgt saluki any day of the week framfor whippet, både mtp eksteriør og lynne. Whippeter blir for happy-go-lucky-pinnedyr for meg (sagt med all mulig kjærlighet, jeg savner forsatt tispa til huseieren min og kjenner mange skikkelige fine whippeter, altså), de har så mye lyd, øra ligger sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

Jeg syns også whippeten har mye lyd , men det er visst feil har jeg lært her inne :D  Jeg hadde også valgt saluki fremfor whippet anytime og det er kun basert på mitt inntrykk av rasene fra treninger , prøver , utstillinger og de vi kjenner her hjemme. Jeg har aldri tenkt på salukien som redd , at en ung mynde har en dille en gang på utstilling og har bestemt seg for at "ikke i dag" i forhold til dommer eller hele settingen betyr ikke at den ER redd. Jeg må si jeg har ikke sett mange trekke seg for dommer heller eller vegre seg på vetsjekk heller altså. Nå har jeg ingen av rasene men jeg ser en god del av dem utenifra i løpet av et år. For å sette det på spissen er salukien en typisk mynde og whippeten litt som et masete lite barn :D  

Skrevet

Jeg har ikke møtt mange, men totalt møtt 3 saluki på nært hold :-) Utrolig fine hunder, så elegante men skikkelig myndesære, hehe. De har ikke vært usikre på noen måte, men totalt uinteressert i å hilse på meg. Det var ikke noe problem å kunne klappe dem, de godtok det men for deres del så var de ikke interesserte. Hehe. Jeg har siklet mye på saluki, de er så flotte!! Men de blir for myndette for meg.

Jeg har ikke møtt mange whippeter heller men opplever dem mer som en normal hund og mindre myndette :-) Mer åpen for å hilse på folk og andre hunder og ikke fult så sære. Men jeg har møtt noen utagerende whippser.

Skrevet
På 10.4.2016 at 6:02 PM, Raksha skrev:

Tror Lupin må ta en sonenrunde for å vise motparten av disse redde lukisene. :cry:  Tilogmed Hottie er ikke så redd som det beskrives her, hun går ikke bort til folk på tur og kan nok virkelitt redd, men hun er ikke det, begynn å ta på henne så får du aldri fred. 

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så fin hun :wub:

Bjerke-14

 

  • Like 7
Skrevet
3 timer siden, yurij skrev:

 For å sette det på spissen er salukien en typisk mynde og whippeten litt som et masete lite barn :D  

For meg er det sånne kommentarer som gjør diskusjonen litt teit, det er ikke så rart at hverken salukieierne blir lei seg av "nervevrak"-kommentarene eller at de med whippet syns sånne beskrivelser er meningsløse. 

Skrevet
Akkurat nå, Mirai skrev:

For meg er det sånne kommentarer som gjør diskusjonen litt teit, det er ikke så rart at hverken salukieierne blir lei seg av "nervevrak"-kommentarene eller at de med whippet syns sånne beskrivelser er meningsløse.

mere småhund da.

Skrevet

Enten er jeg fullstendig ute av stand til å formidle hva jeg mener, eller så gjør dere akkurat det jeg kritisere dere for å gjøre, og går rett i forsvar i stedet for å lese det som faktisk skrives. :P 

@Pringlen, jeg har også møtt min andel (høyst sannsynlig flere enn deg) møkkashibaer, så jeg pleier ikke å si at shibaer er så himla trivelige, jeg. ;) 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Mirai skrev:

Ja, det er jo en ganske annerledes måte å legge det frem på. 

Jeg synes "masete lite barn" var en mye hyggeligere måte å uttrykke det på, enn typisk "småhund" :D Så det er sikkert asosiasjonene man får av uttrykket. Flisespikkeri..

  • Like 3
Skrevet
2 minutter siden, Mirai skrev:

Ja, det er jo en ganske annerledes måte å legge det frem på.

ikke egentlig. ? Det første er min oppfatning av de fleste småhunder så da kan alle småhundeiere hive seg på tastene ?

Skrevet
18 minutter siden, MegaMarie skrev:

Jeg har jo fått låne Hottie på en utstilling av @Tøfflus og jeg kan ikke si hun var redd! Jeg fikk båndet og beskjed om å stikke av å ha det gøy med henne. Det var null problem for Hottie. Hun var så fin hun :wub:

Bjerke-14

 

Hottie er fin hun :wub:  Skrulle, men fin. :ahappy: 

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Enten er jeg fullstendig ute av stand til å formidle hva jeg mener, eller så gjør dere akkurat det jeg kritisere dere for å gjøre, og går rett i forsvar i stedet for å lese det som faktisk skrives. :P 

Eller så leser du bare det du vil? Hele første siden på denne diskusjonen bruker jeg på å skrive at det er kjempesynd at folk har det inntrykket og har møtt redde og nevrotiske salukier, for de skal ikke være slik, og veldig gjerne skulle vist frem min, som ikke er helt normal siden han er i overkant vel glad i folk. Sprettballen sier hun vurderte saluki i omtrent to timer men ble bombardert med historier om hvor ille de er. Og du vil at vi skal nikke og smile og si "Jah, de er litt sånn asså, de ER jo salukier"? Fordi det er det intrykket du har? Når det ikke er slik de skal være? 

 

Ikke meningen å disse whippetene. Salukiene er ikke en hund for alle, men har man hatt hund før og ønsker seg mynde, så er ikke saluki et gæernt valg. Og jeg svarer fremdeles på spørsmålet til TS - nei, jeg syns ikke salukiene er vesentlig mer krevende enn whippet. 

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg kom en gang i snakk med ei dame på en utstilling med en saluki. Hun hadde aldri hatt hund før, men hadde visstnok et sterkt ønske om en, og etter huskjøp på landet gikk hun til innkjøp av en korthåret saluki. Hun hadde sett bilde av en, forelsket seg, og trass mange advarsler fra hundefolk kom det en på tunet. Hun kunne bare avkrefte de advarslene hun hadde fått, for enklere hund skulle man visst lete lenge etter :P Men det er jo hunder for "spesielt interesserte" (?), og fra inntrykket damen ga jeg tror det kanskje var "riktig" førstegangskjøper som gikk for saluki.

Nå er det grums på alle raser, og man finner alltids dårlige representater, men det er nesten slik at jeg har inntrykk av at det er mer vanlig med utagerende saluki enn redd saluki. Så en på utstilling som bykset etter forbigående hunder, også har jeg hørt rykter om en salukieier i området her jeg bor med en hissigpropp, men den har jeg enda ikke støtt på. 

En generell oppfatning av rasen som helhet er at salukier er majestetiske men sære individ. Og jeg har hatt en oppfatning om at de er vesentlig mer krevende, men veldig mulig dette er feil. Jeg har bare avskrevet de av den grunn (+ størrelsen), selv om saluki antageligvis er min drømmerase. De er sååå utrolig nydelige :wub: 

 

Ellers må jeg påpeke at det ikke er alle whipser som er små sutredyr, og de jeg vet om som har blitt det, de har eiere som sutrer litt med de :P;) 

Skrevet
17 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Enten er jeg fullstendig ute av stand til å formidle hva jeg mener, eller så gjør dere akkurat det jeg kritisere dere for å gjøre, og går rett i forsvar i stedet for å lese det som faktisk skrives. :P 

Hmmmm...... Mener jeg har skissert generelt om rasen, + noe om egne hunder, så hvis det oppfattes som å gå rett i forsvar beklager jeg på det sterkeste. Jeg har ingen behov for å forsvare noe som helst, men forsøker nyansere enkelte oppfatninger om rasen :)

Egentlig driter jeg loddrett i hva folk tenker og tror. Jeg elsker rasen, og hundene mine, og vet hva og hvordan de er, så kan i grunn andre ha sin oppfatning helt uavhengig av hva jeg sier selv om jeg syntes det er trist at de oppfattes så feilaktig til tider ;) 

  • Like 1
Skrevet

Sa ikke at det nødvendigvis var en positiv beskrivelse, men annerledes. Det går fint an å beskrive en rase negativt uten at man må dra frem nedlatende eller artige beskrivelser. Eksempelvis "gneldrete masebikkjer" eller "lav terskel for bjeffing". 

Men jeg skjønner jo godt hva du tenker om whippeter Yurij, det kommer klart frem :) . 

  • Like 2
Skrevet

Man bør vel kunne enes om at de fleste raser er for spesielt interesserte fordi mange raser har veldig ulike egenskaper som kjennetegner dem. Så på sett og vis er vi alle litt "sære" i våre rasevalg - det er like "sært" å like en hund som elsker alle mennesker med hele seg som å like en rase som er uinteressert i fremmede, på en måte. 

Jeg tror diskusjonen bli mer verdifull hvis man kan si noe generelt om aktivitetsnivå, pelsstell og slike ting, heller enn hva som gjør rasen sær eller ikke. Vil man ha mynde får man med noen egenskaper på kjøpet som man ikke får med f.eks. en border collie, og det regner jeg med man da er veldig klar over, eller hur?

  • Like 4
Skrevet

Jeg elsker salukier og synes de er noe av de vakreste som finnes, så det er ingen kampsak for meg å diskutere dette videre, herregud. :lol: Veldig enig med det @Maria sier, og det var vel noe av det jeg litt klønete prøvde å komme innpå sjøl også.

Skrevet
15 minutter siden, Maria skrev:

Jeg tror diskusjonen bli mer verdifull hvis man kan si noe generelt om aktivitetsnivå, pelsstell og slike ting, heller enn hva som gjør rasen sær eller ikke. Vil man ha mynde får man med noen egenskaper på kjøpet som man ikke får med f.eks. en border collie, og det regner jeg med man da er veldig klar over, eller hur?

Smart du :D

I mitt hode er aktivitetsnivået middels (med mindre man ønsker drive med løp, da må man jo trene deretter). De, som alle andre hunder, bør få springe fritt med jevne mellomrom. Da freser de gjerne rundtårundt som gærninger til de har blåst av seg, så roer de seg gjerne ned. Men ikke bli lurt av at de har frest av seg overskuddenergien, de har mye igjen og de er flinke til å spare krefter og løpe km etter km videre om noe lokker. Noen er flinke til å aktivisere seg alene, andre igjen trenger en partner for å frese. De er ikke kjent for å la seg aktivisere med øvelser, type lydighet og sånn, men jobber man godt og kreativt fra begynnelsen kan man kanskje få til et akseptabelt nivå. De er ofte veldig lekne, gjerne også i voksen alder, helst med hverandre, men noen leker mye på egenhånd. Ikke alle vil leke med mennesket sitt, men det tror jeg man kan lære dem. Mine tre leker på tre forskjellige måter og man får bare finne den måten akkurat det individet liker og trives med tenker jeg. De fikser fint bånd-turer over langen, båndtvang, sykdom etc, men i sånne perioder bør man bestrebe seg på å finne et sted de virkelig kan få frese så de ikke "sprekker" liksom. 

Pelsstell er minimalt, iaf ifht mange andre raser. De har myk silkeglatt pels som krever enkel børsting, de med beheng trenger børst i ører, bukser og hale. De trenger ikke bades ofte, lukter sjelden "hund", og når man bader er det som, ref min venninne med affe, å gå gjennom dusjen *flir* 

De tåler alle årstider, men veldig kaldt/regn bør de få på dekken, evt potesokk. Korthår særlig. 

De røyter ikke slik jeg tenker med mange andre raser, mer heller at de slipper pels liksom. Man får ikke de svære dottene jeg ser andre børster av sine hunder, men klart de skifter pels de også. Mine røyter forskjellig, en slipper MYE, de andre nesten ikke noe. 

Spør gjerne om det er noe noen lurer på eller jeg ikke har skrevet noe om :)

  • Like 2
Skrevet
9 minutter siden, Tøfflus skrev:

Smart du :D

I mitt hode er aktivitetsnivået middels (med mindre man ønsker drive med løp, da må man jo trene deretter). De, som alle andre hunder, bør få springe fritt med jevne mellomrom. Da freser de gjerne rundtårundt som gærninger til de har blåst av seg, så roer de seg gjerne ned. Men ikke bli lurt av at de har frest av seg overskuddenergien, de har mye igjen og de er flinke til å spare krefter og løpe km etter km videre om noe lokker. Noen er flinke til å aktivisere seg alene, andre igjen trenger en partner for å frese. De er ikke kjent for å la seg aktivisere med øvelser, type lydighet og sånn, men jobber man godt og kreativt fra begynnelsen kan man kanskje få til et akseptabelt nivå. De er ofte veldig lekne, gjerne også i voksen alder, helst med hverandre, men noen leker mye på egenhånd. Ikke alle vil leke med mennesket sitt, men det tror jeg man kan lære dem. Mine tre leker på tre forskjellige måter og man får bare finne den måten akkurat det individet liker og trives med tenker jeg. De fikser fint bånd-turer over langen, båndtvang, sykdom etc, men i sånne perioder bør man bestrebe seg på å finne et sted de virkelig kan få frese så de ikke "sprekker" liksom. 

Pelsstell er minimalt, iaf ifht mange andre raser. De har myk silkeglatt pels som krever enkel børsting, de med beheng trenger børst i ører, bukser og hale. De trenger ikke bades ofte, lukter sjelden "hund", og når man bader er det som, ref min venninne med affe, å gå gjennom dusjen *flir* 

De tåler alle årstider, men veldig kaldt/regn bør de få på dekken, evt potesokk. Korthår særlig. 

De røyter ikke slik jeg tenker med mange andre raser, mer heller at de slipper pels liksom. Man får ikke de svære dottene jeg ser andre børster av sine hunder, men klart de skifter pels de også. Mine røyter forskjellig, en slipper MYE, de andre nesten ikke noe. 

Spør gjerne om det er noe noen lurer på eller jeg ikke har skrevet noe om :)

:D

Siden jeg liker rasen veldig godt (håper det er ok at jeg spør i tråden din @Pippin&Symra). 

Trenger de i størst grad fysisk aktivisering? Eller er det nødvendig med "hjernetrim" i tillegg? Jeg synes saluki høres ut som en toppers rase hvis man faktisk ikke er såå interessert i å trene hund (lydighet, triks osv:). Det kjenner jeg at hadde passet meg sånn etterhvert i livet :P Selskapet er vel så viktig, synes jeg. 

  • Like 1
Skrevet

sånn rart bakover og jeg blir helt forstyrra av at huden er så tynn at en kan se tvers gjennom hasene deres i motlys. Vi har alle vårt og stri med. :teehe:

*flir* [emoji38] ( gjelder dalmatinere og.)

...

Jeg har skikkelig lyst på saluki, men søsteren min sier at de er stygge og at hun aldri kommer til å bli glad i den, så da må jeg vel droppe det. Neida.

Jeg har ikke hilst på så mange, men de jeg har hilst på har ikke enset meg engang[emoji38]og jeg trodde Casper var overlegen mot fremmede....

(og det er noe som tiltrekker meg ved rasen).

Det som er det jeg bekymrer meg mest for er jaktbiten, det å ha en hund som ikke kan være løs like mye som dalmatineren, og som jakter for å avslutte (?). Det synes jeg virker litt begrensende.

For meg altså, når jeg er vant med en talentløs jakthund som jakter på måfå og lar seg avbryte lett.

Stemmer for en av hver jeg @pippin&symra ?

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...