Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, TrasselTrollet skrev:

Tycker det är ganska intressant att så många hundar i Norge måste ligga i bur av diverse anledningar och i Sverige är burbruk förbjudet... Vad är det som skiljer bara man kommer över gränsen liksom?
Jag anser att burbruk sker av lathet. Sen kan man komma med vilka ursäkter man vill...

Jeg får alltid reaksjoner fra svenske hundevenner når jeg forteller om hvor utstrakt bruk av bur er i Norge. Jeg skulle svært gjerne sett at det var et forbud her også. :) Bur er en enkel løsning, uansett hvordan man vrir og vender på det, og buret er virkelig ikke helt uerstattelig.. Det nekter jeg å tro. 

Vedrørende bruk av bur i bil/på stevner el likende så er det uproblematisk med minien - hun bryr seg ikke nevneverdig selv om hun aldri har vært trent til å ligge i bur. Chess blir blodig fornærmet, og jeg har ikke kunnet ha henne i bur siden vi sluttet med det (ja, jeg brukte bur dag/natt i min uvitenhet det første året hennes, i 2006) - hun hater det helt intenst. Det er ikke noe problem i bil, men skulle jeg satt henne i bur på et stevne eller slikt hadde det blitt rabalder. Derfor er ikke hun med på sånne ting der bruk av bur er nødvendig. 

Jeg synes for øvrig bil skiller seg fra annen burbruk. Da sitter vi jo fastlåst i belter og stoler alle sammen - inkludert bikkja. Mine reagerer helt annerledes på det enn på at vi reiser fra dem i et bur hjemme eller på et stevne. I bilen er vi jo sammen i et lite "rom". Jeg setter ikke hundene i bilen hvis jeg ikke er der selv, helt unntaksvis når vi er på kurs der kun en og en hund får prøve seg, typ i 10 min av gangen. 

  • Like 1
  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt merkelig at hunder som art gjennom de siste tiåra har blitt burdyr. Jeg er motstander av å sperre dyr inne, og vil derfor heller aldri ha andre dyr som "må" være i bur, som gnage

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet.  Hundepasserene har i

Posted Images

Skrevet

Jeg fikk mail fra en av valpekjøperne i går, hvor hun spurte om hva jeg syntes om å ha bur hjemme. De er hundevante da det er mye hunder i familien, men de har ikke hatt hund selv. Jeg sa jeg var sterk motstander av det, og forklarte hvorfor, og ga dem alternativer. Det syntes de var fornuftig og godt begrunnet, så da trengte de jo bare bilbur. Det er svært ofte vi oppdrettere som sitter med nøkkelen til hvor utstrakt et burbruk er, og det skal vi ta på alvor.

  • Like 12
Skrevet
18 timer siden, Carpediem skrev:

Jeg syns jo at alt vi venner hundene våre til, er et gode om vi skulle trenge det en dag. Når jeg leser at noen velger å ikke lære hunden sin dette, får jo hunden et problem når den den plutselig må ( feks veterinær, bil ). En syk hund som stresser fordi den ikke er vant til bur, gjør vondt værre for seg selv.
 

Normale bikkjer tåler stort sett det helt fint, min ble verken tilvent bilbur eller flybur, taklet det helt fint han. I fjor sommer lå han en liten stund i et tøybur på en utstilling siden jeg spontant hjalp en dame med å stille ut hunden, ittno stress eller ubehag, satte seg ned og så på verden han. I påsken ble han tilogmed operert å lå mange timer i bur hus veterinæren, var en helt normal hund jeg hentet når de var ferdige (litt om og sår og dopa etter narkosen, riktignok), helt uten at han i sitt snart 5-årige liv har vært så mange timer i bur sammenlagt, fordi vi har heller brukt tid og energi på andre ting. Det går helt fint det og altså :) Selv om joda, det hender bur er et nødvendig verktøy, det er ikke det, men det er en skremmende lett løsning for mange, og derfor misliker jeg normaliseringen av hund som et burdyr, de er nemlig ikke det.

Skrevet

Kanskje ikke så rart at mange velger å stappe valpen i bur, når det anbefales fra "alle"hold. Her sakset fra en artikkel om valper og sikkerhet, skrevet av vetrinærrådgiver i IF..

Lurer på hvordan bikkjer overlevde før.. (eller, mor var hjemme og/eller bikkja sto i hundegård?)

20160413_175018.jpg

  • Like 1
Skrevet
19 minutter siden, Aslan skrev:

Normale bikkjer tåler stort sett det helt fint, min ble verken tilvent bilbur eller flybur, taklet det helt fint han. I fjor sommer lå han en liten stund i et tøybur på en utstilling siden jeg spontant hjalp en dame med å stille ut hunden, ittno stress eller ubehag, satte seg ned og så på verden han. I påsken ble han tilogmed operert å lå mange timer i bur hus veterinæren, var en helt normal hund jeg hentet når de var ferdige (litt om og sår og dopa etter narkosen, riktignok), helt uten at han i sitt snart 5-årige liv har vært så mange timer i bur sammenlagt, fordi vi har heller brukt tid og energi på andre ting. Det går helt fint det og altså :) Selv om joda, det hender bur er et nødvendig verktøy, det er ikke det, men det er en skremmende lett løsning for mange, og derfor misliker jeg normaliseringen av hund som et burdyr, de er nemlig ikke det.

Som pedagog, blir jeg litt "kvælt" av orden normal ( hva er egentlig det, hvem bestemmer hva normal er?) Bare en liten avsporing.
Joda, de fleste hunder takler det nok fint, men du har også de som ikke takler dette. Dette vet en jo ikke når en får i seg valp. Min vræla fra Oslo til Trondheim, så han måtte venne seg til å ligge i bilbur og være alene hjemme i bur. Fordi jeg av og til trenger at han må ligge der. Jeg har ikke sagt at alle blir stresset eller at det er en påkjennelse for alle, men for noen er det det om de aldri har gjort det før. Det er endel mentalt dårlige hunder der ute, eller hunder uten oppdragelse.
Jeg er heller ikke for å misbruke bur, noe jeg hører mange gjør, feks truer hunden med " om du ikke hører er det rett i buret" ( ikke det at jeg tror skjønner det), men tankegangen til eier. Om bur skal brukes tenker jeg det skal være positivt og ikke som straff for noe.

Skrevet
9 timer siden, TrasselTrollet skrev:

Tycker det är ganska intressant att så många hundar i Norge måste ligga i bur av diverse anledningar och i Sverige är burbruk förbjudet... Vad är det som skiljer bara man kommer över gränsen liksom?
Jag anser att burbruk sker av lathet. Sen kan man komma med vilka ursäkter man vill...
Själv har jag en som sover i bur om natten, annars händer det att han går och skiter på golvet i köket. Han sover i bur för jag är lat, jag orkar helt enkelt inte börja morgonen med att bli sur och irriterad över att jag måste torka efter honom.

Det er jo kanskje en grunn til at man så behovet for et forbud? 

Ja, jeg er lat. Så lat at jeg ikke har tenkt å finne ut hvor mye ugagn og ødeleggelse en 60-kilos valp kan utrette løs, alene hjemme over mange timer. For all del, jeg har etterlatt unghund på 70 kilo alene hjemme en gang. Hele huset, virkelig alt var dekket i avføring da jeg kom hjem. Og det var ikke diaré. Jeg er ikke så keen på en gjentakelse av det. 

Skrevet

Tenker man en kombinasjon av dyrevelferd, sikkerhet og bruker hodet litt på toppen av det, kommer man langt...selv helt uten andre "regler".....

Og det er ikke sikkert at noe som fungerer for én familie og én hund, fungerer for alle andre.

Skrevet
På Tuesday, April 12, 2016 at 2:18 PM, Pixie skrev:

Synes du jeg gjør noe feil da, når jeg ønsker å prøve bur til Uno de få timene han er alene hjemme for å se om han roer seg bedre da? Når han nå ikke ødelegger ting eller tisser inne, men heller ikke klarer å slappe av de få gangene jeg er borte et par timer? Når jeg kan høre ham på monitor hvordan han tasser frem og tilbake i leiligheten og piper eller uler litt av og til? Er det bruk av bur "bare fordi"?

Hører du på monitoren, at han tasser frem og tilbake, så vil ett bur fysisk holde han igjen til å utløpe det stresset han bærer på - og dermed virke roligere, men innvendig vil ikke det buret endre noe. 

Evt så kan buret føre til mer stress. Men jeg ser ikke for meg at hunden vil bli det spor roligere inne i seg av å ligge innesperret i ett bur. Jeg ville gitt hunden lengre tid til å bli vandt. Evt forebygget med tidsfordriv.  Ikke ett bur.

Men det er meg , og min erfaring på området :-)

Skrevet
24 minutter siden, Pringlen skrev:

Kanskje ikke så rart at mange velger å stappe valpen i bur, når det anbefales fra "alle"hold. Her sakset fra en artikkel om valper og sikkerhet, skrevet av vetrinærrådgiver i IF..

Lurer på hvordan bikkjer overlevde før.. (eller, mor var hjemme og/eller bikkja sto i hundegård?)

20160413_175018.jpg


På det der "all about dogs" programmet, eller hva det heter, på Animal Planet så er jo bur til enhver valp en total selvfølge ser det ut til. Jeg blir litt sånn. :|:icon_confused: Når de snakket om crate training og hvor man best plasserer buret i huset, oftest på et rolig og mørkt sted osv. Og at hunder naturlig er hi dyr osv og bur derfor er en god trygghet. Når ble hund et burdyr? Jaja Amerika er heldigvis kanskje ikke helt sammenlignbart her i Norge helt enda heldigvis. Men slike program er jo med på å normalisere mye burbruk, selv her. 

Skrevet

Bur i bilen og har jeg den lille på mitt rom så er hun å i bur, da det største buret på markedet (Asti sitt fra rehabilitering)Tror ikke sheltie saken dør av det, det hun derimot vil dø av er å mase på meg om natten! Ved løpetid bruker jeg grind mellom soverom og stue.

Ellers kjenner jeg at jeg skriver under på @2ne sine innlegg her.

Skrevet
8 timer siden, Line skrev:

Jeg fikk mail fra en av valpekjøperne i går, hvor hun spurte om hva jeg syntes om å ha bur hjemme. De er hundevante da det er mye hunder i familien, men de har ikke hatt hund selv. Jeg sa jeg var sterk motstander av det, og forklarte hvorfor, og ga dem alternativer. Det syntes de var fornuftig og godt begrunnet, så da trengte de jo bare bilbur. Det er svært ofte vi oppdrettere som sitter med nøkkelen til hvor utstrakt et burbruk er, og det skal vi ta på alvor.

Jeg vil nok påstå at 90% av alle de som kommer innom meg på jobben for å kjøpe innebur har fått det anbefalt av oppdretter.. Gjerne dag og natt..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Jeg vil nok påstå at 90% av alle de som kommer innom meg på jobben for å kjøpe innebur har fått det anbefalt av oppdretter.. Gjerne dag og natt..

:icon_confused: Forundrer meg ikke. Men der er det nok noe å ta tak i, ja...

Skrevet

Vi har ikke noe bur inni huset, faktisk ikke noe i bilen for øyeblikket heller. Jeg har en grind som sperrer av mellom bagasjerommet og baksetet, hvor Tidi er løs i hele bagasjerommet. Blondie var i bur i bilen før, men hun stresset veldig, så hun sitter i bilsele nå og er mye mer rolig da :)

Tidi var i bur om natten som valp en periode. Rett og slett fordi jeg ikke kunne passe på hva hun gjorde om natten. Jeg hadde en 1 roms leilighet, så det var begrenset hva jeg kunne sikre. Hun lå ikke der lenge før jeg tilslutt åpnet døren, fjernet toppen av buret og tilslutt tok det helt bort. Jeg har overhode ikke dårlig samvittighet for dette, buret var stort nok til at hun kunne bevege seg greit rundt, og om natten sover vi uansett, så jeg skjønner ikke hvorfor hun absolutt skulle fått vandre rundt i hele leiligheten. Når hun var alene på dagtid var hun stengt inne på badet med en kompostgrind i døråpningen, slik at hun kunne se Blondie, men var begrenset på ting hun kunne ødelegge.

Ellers eier jeg tøybur som brukes på togturer og utstillinger.  

 

Jeg syns ingenting om å la hunder være i bur dag og natt hele livet. Men jeg har fullforståelse for at bur er noe man kanskje må ta i bruk i en periode. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg bruker ikke bur til min hund. Har ikke bur til han heller. Har verken bil eller lappen, så har ikke bilbur heller. I påsken ble det en del bilkjøring når vi var på ferie, da fikk vi lånt oss bilbur. Han er vant til å være i bilbur der han kommer fra, men siden det er et par måneder siden vi tok det rolig med mange pauser der han kunne strekke på beina. Kjørte ganske langt Bergen - Trondheim. 

Skrevet

Jeg har brukt en del bur til mine hunder, både inne og i bil, men det ble mindre og mindre med årene og nå med Eine som snart er 6 år, har jeg kun brukt bur ved kurs hvor han ikke har kunnet ligge i bilen. Som valp sov han i senga sammen med oss og som unghund sperret jeg av halve leiligheten med kompostgrind sånn at han ikke hadde tilgang til så mye. Han rakk likevel å ødelegge en hel del, men sånn hører jo med som oftes ;) 

Jeg hadde tenkt å la ham sove i bur ved senga om natta, men oppdretter anbefalte oss å ha ham i senga og sa de har hatt så gode erfaringer med det opp igjennom årene, at jeg bestemte meg for å prøve det og ble veldig positivt overrasket over hvor bra det fungerte. Ingen uhell verken i seng eller på gulv og vi fikk på kjøpet en veldig god tilknytning :) Vi merket det på ham når han var stor nok og klar nok til å sove alene utenfor soverommet og også det gikk veldig bra. 

Han er mye mer tryggere alene hjemme enn noen av de andre hundene våre har vært, om det er rasen eller opplegget med å ligge i senga og følge utviklingen for når han er klar for neste steg, skal jeg ikke si for sikkert, men jeg holder en knapp på at det sistnevnte har hatt en del å si. 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...