Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2, til ag/rally/lp, ikke nervøs


Thea
 Share

Recommended Posts

Om et par år har vi lyst på en hund til, og vi har alltid tenkt at det må bli en eurasier til. Men nå har vi begynt å se på muligheten for å velge en annen rase. Vi er et samboerpar uten barneplaner. Vi vil gjerne ha en hund som ligner hunden vår i væremåte. Han er arbeidsom, blid, trygg, lett å motivere til å jobbe uten at han blir så høy at det "koker over", han har ikke ressursforsvar, varsler/vokter ikke, er rolig inne og det er fart i ham ute. Jeg redd for å kjøpe eurasier igjen siden det går mer og mer opp for meg hvor nervøse mange er, og det er også en del mer sykdom i rasen enn jeg var klar over.

Jeg vil ikke ha en nervøs hund. Jeg vil ha en frisk rase med lite HD, AD, patellalukasjon og annet skummelt. Har lyst på en rase som mest sannsynlig vil syns det er gøy med agility, rally og litt lp og vil kunne konkurrere en del. Helst en som er aktiv uten å bli for heit. Gjerne en som tenker litt "hva får jeg ut av dette", men som er glad i å jobbe så lenge føreren gjør det interessant.

En rase som ikke er for vanskelig for noen som bare har hatt én hund, og som kan få et godt liv med det vi kan tilby av aktivitet: Treningskvelder/kurs i agility/rally/lp ca 2 ggr i uka til sammen, i tillegg til småøkter på stuegulvet o.l., daglig mentalaktivitet, turer blir drøyt 2 t hver dag fordelt på 1 drøy timestur og 2-3 mindre turer. Skogsturer løs ca 2-3 ggr i uka når det ikke er båndtvang (så gjerne en rase man kan slippe løs uten at de forsvinner over fylkesgrensa). Langlineturer eller joggeturer når det er det (max en til to joggeturer i uka, langlineturer i gåtempo ellers).

Vil helst ikke si noe om størrelse, for det kan være raser som passer perfekt som vi ikke har tenkt på fordi vi har blitt litt fastlåst i tankegangen ;) Men helst en rase som ikke er kjent for samkjønnsaggresjon, siden vi har en hannhund fra før, og gjerne vil ha en hannhund til.

Pelsstell spiller liten rolle.

Noen som har noen tips om raser vi burde se nærmere på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den lite robuste, lite nervefaste kortisen du referer til som reagerte på alt mulig rart i miljøet og som det ikke gikk an å ta med noe sted, har nå fått et nytt hjem og oppleves som meget sterk menta

Synes korthårscollie har blitt en mote nå i de siste årene, det males et glansbilde av dem på alle kanter :-) Min erfaring at de ikke er så amazing som alle skal ha det til. De har litt av de samme me

Jeg vil bare kommentere denne. Alle hunder ( med ytterst få unntak) kan gå to timer i skogen. Jeg har selv en miniatyr som det er nærmest umulig å slite ut med bare tur. Hun kan gå og gå og gå.  

Posted Images

33 minutter siden, Tonje skrev:

Med den type aktivitet kan du vel egentlig ha det meste :) Hva legger du i heit da? 

Er kanskje bare feil inntrykk jeg har, men har inntrykk av at f.eks. en del border collier er veldig sånn "åherreguddetskjernoegøy" og har tatt fem ag-hindre før du har rukket å gå inn på bana, eller må "gås ned" i lange tider når de kommer fram til en stevneplass, for å i det hele tatt bli såpass lite heite at de klarer å konse. Og det er kanskje helt feil tenkt, men ser for meg at en del av dem er litt sånn "elsk meg, elsk meg, jeg gjør hva som helst for deg" og så har man en hund man trener en sport med som han egentlig ikke er særlig interessert i, men gjør det bare for å gjøre deg glad. Mens jeg er vant til en hund som er med på alt som er gøy - nettopp så lenge han får noe ut av det og syns det er gøy. Jeg vil ha en hund hvor jeg ser det tydelig om jeg er dritkjedelig, om du skjønner :)

I tillegg bør han jo gå godt sammen med eurasieren vår, som tydeligvis er helt vilt aktiv sammenlignet med en del andre av samme rase, men han er jo tross alt ikke en hund som er interessert i å spurte HELE joggeturen ;) Det blir noen snusestopp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overrasket over at så mange mener labrador passer! Har ikke tenkt på den rasen i det hele tatt. Burde tydeligvis tenke mer på den ;) men jeg har ikke sett på labrador som noen typisk ag-hund? Har tenkt de kanskje blir litt tunge? Men det er vel sikkert forskjellige typer av dem. Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P Ingen rase passer jo alle kriterier, da :)

Kan jo si de rasene jeg faktisk har tenkt på: Korthårscollie, toller og aussie. Men jeg kan altfor lite om noen av de rasene til å vite om de egentlig passer. Og jeg aner ikke hvordan helsa og mentaliteten er på noen av dem. Er vel korthårscollie jeg har tenkt mest på nå i det siste. De ser passende ut når jeg leser om dem, hvert fall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo gå AG med en labrador, det spørs kanskje mest på hvilket nivå du vil satse og hva slags labrador du kjøper. Ei venninne av meg har championat på sin jaktgolden, men det er jo mer et unntak enn en regel. Hun er i tillegg knakendes god til å trene hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

Du kan jo gå AG med en labrador, det spørs kanskje mest på hvilket nivå du vil satse og hva slags labrador du kjøper. Ei venninne av meg har championat på sin jaktgolden, men det er jo mer et unntak enn en regel. Hun er i tillegg knakendes god til å trene hund. 

Ja, vi trener ag med eurasieren også, og målet med ham akkurat nå er en ag1-mellomtittel, men neste hund funderer jeg på om kanskje kunne være en litt mer typisk ag-hund hvor målet kan være litt høyere :) Men ikke NM heller, akkurat. Det er vel ag vi er mest interessert i, og rally på en god nummer to, lp på tredje plass, men interesser både hos oss og hunden kan jo endre seg underveis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Thea skrev:

Overrasket over at så mange mener labrador passer! Har ikke tenkt på den rasen i det hele tatt. Burde tydeligvis tenke mer på den ;) men jeg har ikke sett på labrador som noen typisk ag-hund? Har tenkt de kanskje blir litt tunge? Men det er vel sikkert forskjellige typer av dem. Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P Ingen rase passer jo alle kriterier, da :)

Kan jo si de rasene jeg faktisk har tenkt på: Korthårscollie, toller og aussie. Men jeg kan altfor lite om noen av de rasene til å vite om de egentlig passer. Og jeg aner ikke hvordan helsa og mentaliteten er på noen av dem. Er vel korthårscollie jeg har tenkt mest på nå i det siste. De ser passende ut når jeg leser om dem, hvert fall :P

Springeren skal ikke ha stor radius :-)

 

De tre rasene du nevner så vil jeg si at det er vokt i aussien, samt en del dårlig mentalt, det samme gjelder de to andre :-) Ville valgt toller om jeg måtte velge mellom de tre, men vær nøye på gemytt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41.JPG

Går fint an å trene agility med en labrador, altså ;) Neida, de blir fort litt for tunge til å hevde seg, og jeg var litt bekymret med tanke på belastning. Så jeg endte opp med nettopp korthåret collie i neste omgang :D Eller tenker jeg at jaktlabrador kan være et godt alternativ :) 

Nå vet jeg ikke hva du legger i nervøs, men sammenlignet med labradoren kan jo collien fort fremstå som det. Min (som for øvrig bare er 11 måneder gammel, så litt begrenset erfaring) er mer forsiktig av seg og litt naturlig skeptisk til ting enn jeg var vant med fra labradoren, men ikke slik at det er noe problem i hverdagen. Tvert imot kan det være en fordel - labradoren var veldig vill og uforsiktig av seg, og det ble noen skader i unghundperioden :aww: Men det er ingen tvil om at labradoren skårer høyt på stødig mentalitet og omgjengelighet med andre hunder, siden du er opptatt av det. Foreslår at du ser nærmere på både collie og jaktlabrador (ev. jaktgolden), møter noen individer og føler på hva slags type du trives best med. Uansett rase bør du være nøye ved valg av oppdretter :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift lab og agility, så kommer det jo an på i hvilken grad du vil satse? Det er nok ikke riktig rase hvis du vil hevde deg og ha den raskeste hunden, men gosja meg, jeg har sett mang en treig collie på AG banen som en labrador fint holder tritt med :P 

Men kh.collien er også fine hunder har jeg inntrykk av (ville ha en selv ganske lenge :p), og vil passe kjempefint til det du skisserer tenker jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppa jaktvarianten av labrador og golden, har inntrykk av at de er ganske heite. Rolige innendørs, men de jeg vet om tar gjerne litt av på trening. Spesielt den ene (dritkul hund forsåvidt!) blir veldig gira og PÅ i perioder med mye trening. Høres heller ikke ut som aussie eller kelpie er helt riktig mtp vokt og tempo. 

Hva med en lapphund? Eller en cocker spaniel? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret! ;)

Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit?

Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy :)

Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Thea skrev:

Overrasket over at så mange mener labrador passer! Har ikke tenkt på den rasen i det hele tatt. Burde tydeligvis tenke mer på den ;) men jeg har ikke sett på labrador som noen typisk ag-hund? Har tenkt de kanskje blir litt tunge? Men det er vel sikkert forskjellige typer av dem. Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P 

 

Derfor presiserer jeg dual purpose linjer på golden og labrador,  da havner ca man midt i mellom jaktvarianten og utstillings varianten. :) Har selv gått ag med jaktlabbe (omplasseringshund) hvor vi kom til h3/ag2, men ut i fra hva du skriver her så tror jeg det blir feil mtp stress og energinivå.

Har forøvrig en bekjent som går lp 3 med sin springer, og ut i fra eierens beskrivelse er han et ganske rasetypisk individ.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Thea skrev:

Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P

Spaniels er jo opprinnelig fuglehunder som jobber på skuddhold fra fører, så radiusen skal ikke være så veldig stor. Men det kan sikkert være nyttig med jakttrening for å lære ro i oppflukt og slike ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...