Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nr. 2, til ag/rally/lp, ikke nervøs


Thea
 Share

Recommended Posts

Om et par år har vi lyst på en hund til, og vi har alltid tenkt at det må bli en eurasier til. Men nå har vi begynt å se på muligheten for å velge en annen rase. Vi er et samboerpar uten barneplaner. Vi vil gjerne ha en hund som ligner hunden vår i væremåte. Han er arbeidsom, blid, trygg, lett å motivere til å jobbe uten at han blir så høy at det "koker over", han har ikke ressursforsvar, varsler/vokter ikke, er rolig inne og det er fart i ham ute. Jeg redd for å kjøpe eurasier igjen siden det går mer og mer opp for meg hvor nervøse mange er, og det er også en del mer sykdom i rasen enn jeg var klar over.

Jeg vil ikke ha en nervøs hund. Jeg vil ha en frisk rase med lite HD, AD, patellalukasjon og annet skummelt. Har lyst på en rase som mest sannsynlig vil syns det er gøy med agility, rally og litt lp og vil kunne konkurrere en del. Helst en som er aktiv uten å bli for heit. Gjerne en som tenker litt "hva får jeg ut av dette", men som er glad i å jobbe så lenge føreren gjør det interessant.

En rase som ikke er for vanskelig for noen som bare har hatt én hund, og som kan få et godt liv med det vi kan tilby av aktivitet: Treningskvelder/kurs i agility/rally/lp ca 2 ggr i uka til sammen, i tillegg til småøkter på stuegulvet o.l., daglig mentalaktivitet, turer blir drøyt 2 t hver dag fordelt på 1 drøy timestur og 2-3 mindre turer. Skogsturer løs ca 2-3 ggr i uka når det ikke er båndtvang (så gjerne en rase man kan slippe løs uten at de forsvinner over fylkesgrensa). Langlineturer eller joggeturer når det er det (max en til to joggeturer i uka, langlineturer i gåtempo ellers).

Vil helst ikke si noe om størrelse, for det kan være raser som passer perfekt som vi ikke har tenkt på fordi vi har blitt litt fastlåst i tankegangen ;) Men helst en rase som ikke er kjent for samkjønnsaggresjon, siden vi har en hannhund fra før, og gjerne vil ha en hannhund til.

Pelsstell spiller liten rolle.

Noen som har noen tips om raser vi burde se nærmere på? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Den lite robuste, lite nervefaste kortisen du referer til som reagerte på alt mulig rart i miljøet og som det ikke gikk an å ta med noe sted, har nå fått et nytt hjem og oppleves som meget sterk menta

Synes korthårscollie har blitt en mote nå i de siste årene, det males et glansbilde av dem på alle kanter :-) Min erfaring at de ikke er så amazing som alle skal ha det til. De har litt av de samme me

Jeg vil bare kommentere denne. Alle hunder ( med ytterst få unntak) kan gå to timer i skogen. Jeg har selv en miniatyr som det er nærmest umulig å slite ut med bare tur. Hun kan gå og gå og gå.  

Posted Images

33 minutter siden, Tonje skrev:

Med den type aktivitet kan du vel egentlig ha det meste :) Hva legger du i heit da? 

Er kanskje bare feil inntrykk jeg har, men har inntrykk av at f.eks. en del border collier er veldig sånn "åherreguddetskjernoegøy" og har tatt fem ag-hindre før du har rukket å gå inn på bana, eller må "gås ned" i lange tider når de kommer fram til en stevneplass, for å i det hele tatt bli såpass lite heite at de klarer å konse. Og det er kanskje helt feil tenkt, men ser for meg at en del av dem er litt sånn "elsk meg, elsk meg, jeg gjør hva som helst for deg" og så har man en hund man trener en sport med som han egentlig ikke er særlig interessert i, men gjør det bare for å gjøre deg glad. Mens jeg er vant til en hund som er med på alt som er gøy - nettopp så lenge han får noe ut av det og syns det er gøy. Jeg vil ha en hund hvor jeg ser det tydelig om jeg er dritkjedelig, om du skjønner :)

I tillegg bør han jo gå godt sammen med eurasieren vår, som tydeligvis er helt vilt aktiv sammenlignet med en del andre av samme rase, men han er jo tross alt ikke en hund som er interessert i å spurte HELE joggeturen ;) Det blir noen snusestopp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Overrasket over at så mange mener labrador passer! Har ikke tenkt på den rasen i det hele tatt. Burde tydeligvis tenke mer på den ;) men jeg har ikke sett på labrador som noen typisk ag-hund? Har tenkt de kanskje blir litt tunge? Men det er vel sikkert forskjellige typer av dem. Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P Ingen rase passer jo alle kriterier, da :)

Kan jo si de rasene jeg faktisk har tenkt på: Korthårscollie, toller og aussie. Men jeg kan altfor lite om noen av de rasene til å vite om de egentlig passer. Og jeg aner ikke hvordan helsa og mentaliteten er på noen av dem. Er vel korthårscollie jeg har tenkt mest på nå i det siste. De ser passende ut når jeg leser om dem, hvert fall :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo gå AG med en labrador, det spørs kanskje mest på hvilket nivå du vil satse og hva slags labrador du kjøper. Ei venninne av meg har championat på sin jaktgolden, men det er jo mer et unntak enn en regel. Hun er i tillegg knakendes god til å trene hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mirai skrev:

Du kan jo gå AG med en labrador, det spørs kanskje mest på hvilket nivå du vil satse og hva slags labrador du kjøper. Ei venninne av meg har championat på sin jaktgolden, men det er jo mer et unntak enn en regel. Hun er i tillegg knakendes god til å trene hund. 

Ja, vi trener ag med eurasieren også, og målet med ham akkurat nå er en ag1-mellomtittel, men neste hund funderer jeg på om kanskje kunne være en litt mer typisk ag-hund hvor målet kan være litt høyere :) Men ikke NM heller, akkurat. Det er vel ag vi er mest interessert i, og rally på en god nummer to, lp på tredje plass, men interesser både hos oss og hunden kan jo endre seg underveis :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Thea skrev:

Overrasket over at så mange mener labrador passer! Har ikke tenkt på den rasen i det hele tatt. Burde tydeligvis tenke mer på den ;) men jeg har ikke sett på labrador som noen typisk ag-hund? Har tenkt de kanskje blir litt tunge? Men det er vel sikkert forskjellige typer av dem. Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P Ingen rase passer jo alle kriterier, da :)

Kan jo si de rasene jeg faktisk har tenkt på: Korthårscollie, toller og aussie. Men jeg kan altfor lite om noen av de rasene til å vite om de egentlig passer. Og jeg aner ikke hvordan helsa og mentaliteten er på noen av dem. Er vel korthårscollie jeg har tenkt mest på nå i det siste. De ser passende ut når jeg leser om dem, hvert fall :P

Springeren skal ikke ha stor radius :-)

 

De tre rasene du nevner så vil jeg si at det er vokt i aussien, samt en del dårlig mentalt, det samme gjelder de to andre :-) Ville valgt toller om jeg måtte velge mellom de tre, men vær nøye på gemytt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41.JPG

Går fint an å trene agility med en labrador, altså ;) Neida, de blir fort litt for tunge til å hevde seg, og jeg var litt bekymret med tanke på belastning. Så jeg endte opp med nettopp korthåret collie i neste omgang :D Eller tenker jeg at jaktlabrador kan være et godt alternativ :) 

Nå vet jeg ikke hva du legger i nervøs, men sammenlignet med labradoren kan jo collien fort fremstå som det. Min (som for øvrig bare er 11 måneder gammel, så litt begrenset erfaring) er mer forsiktig av seg og litt naturlig skeptisk til ting enn jeg var vant med fra labradoren, men ikke slik at det er noe problem i hverdagen. Tvert imot kan det være en fordel - labradoren var veldig vill og uforsiktig av seg, og det ble noen skader i unghundperioden :aww: Men det er ingen tvil om at labradoren skårer høyt på stødig mentalitet og omgjengelighet med andre hunder, siden du er opptatt av det. Foreslår at du ser nærmere på både collie og jaktlabrador (ev. jaktgolden), møter noen individer og føler på hva slags type du trives best med. Uansett rase bør du være nøye ved valg av oppdretter :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ift lab og agility, så kommer det jo an på i hvilken grad du vil satse? Det er nok ikke riktig rase hvis du vil hevde deg og ha den raskeste hunden, men gosja meg, jeg har sett mang en treig collie på AG banen som en labrador fint holder tritt med :P 

Men kh.collien er også fine hunder har jeg inntrykk av (ville ha en selv ganske lenge :p), og vil passe kjempefint til det du skisserer tenker jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville droppa jaktvarianten av labrador og golden, har inntrykk av at de er ganske heite. Rolige innendørs, men de jeg vet om tar gjerne litt av på trening. Spesielt den ene (dritkul hund forsåvidt!) blir veldig gira og PÅ i perioder med mye trening. Høres heller ikke ut som aussie eller kelpie er helt riktig mtp vokt og tempo. 

Hva med en lapphund? Eller en cocker spaniel? 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, om det er en del dårlig mentalitet i aussie, toller og kortis er nok de utelukka... jeg vokste opp med langhårscollie som var veldig stabil, men det er også den eneste collien jeg har kjent skikkelig, og korthårsvarianten har jeg ikke erfaring med. De virker så bra på papiret! ;)

Storpuddel ja, kanskje det kunne være noe. Får lese mer om rasen. Hvordan er den pelsen på skogstur, er den kvist- og borremagnet eller går det tålig greit?

Nja, den raskeste hunden vil jeg nok ikke ha, siden den blir for stressa og heit for meg vil jeg anta, men en sånn helt passelig rask som kan få et par pallplasseringer og mellomtitler hadde vært gøy :)

Lapphund blir nok for mye lyd for oss! Har vurdert lapsk vallhund, men de virker ikke noe særlig stillere enn lapphundene egentlig... Cocker spaniel ja, de har jeg ikke tenkt på. Vet ikke noe særlig spesifikt om dem, er de aktive nok til å gå lange skogsturer? Det kan bli opp til totimers gåturer i kupert terreng enkelte helger, så vil gjerne ha en som kan henge med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Thea skrev:

Overrasket over at så mange mener labrador passer! Har ikke tenkt på den rasen i det hele tatt. Burde tydeligvis tenke mer på den ;) men jeg har ikke sett på labrador som noen typisk ag-hund? Har tenkt de kanskje blir litt tunge? Men det er vel sikkert forskjellige typer av dem. Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P 

 

Derfor presiserer jeg dual purpose linjer på golden og labrador,  da havner ca man midt i mellom jaktvarianten og utstillings varianten. :) Har selv gått ag med jaktlabbe (omplasseringshund) hvor vi kom til h3/ag2, men ut i fra hva du skriver her så tror jeg det blir feil mtp stress og energinivå.

Har forøvrig en bekjent som går lp 3 med sin springer, og ut i fra eierens beskrivelse er han et ganske rasetypisk individ.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Thea skrev:

Hm, springer spaniel kan jeg ingenting om. Trodde de var typen som gjerne løp til fylkesgrensa om de var løse? :P

Spaniels er jo opprinnelig fuglehunder som jobber på skuddhold fra fører, så radiusen skal ikke være så veldig stor. Men det kan sikkert være nyttig med jakttrening for å lære ro i oppflukt og slike ting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...