Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk sykdom (hos eier) og hund i hverdagen


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Poter skrev:

Er det elektronisk rullestol du mener?

Elektrisk, ikke elektronisk, isåfall. ;)

Jeg er nok for frisk til å få det. Og de dagene jeg er dårlig så tar det meg like mye energi å komme ut i en slik stol som å evt rusle en kort tur i nabolaget og hive ut et par never med tørrfòr i hagen. Så, ikke aktuelt for min del, men kanskje for andre? Hjelpemiddelsentralen har en del forskjellige ting som kan hjelpe mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, simira skrev:

Elektrisk, ikke elektronisk, isåfall. ;)

Jeg er nok for frisk til å få det. Og de dagene jeg er dårlig så tar det meg like mye energi å komme ut i en slik stol som å evt rusle en kort tur i nabolaget og hive ut et par never med tørrfòr i hagen. Så, ikke aktuelt for min del, men kanskje for andre? Hjelpemiddelsentralen har en del forskjellige ting som kan hjelpe mange.

Autokorrekt! :pinch: Skulle stå elektrisk :lol:

Da jeg var på det sykeste skulle jeg absolutt hatt det, men visste ikke om muligheten. 

Ei venninne av meg har elektrisk rullestol og bruker den mye for å trimme hunden. Hun sier den er helt avgjørende for at hun skal komme seg nok ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på.

Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til.

For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute.

Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg:P

edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Poter skrev:

Autokorrekt! :pinch: Skulle stå elektrisk :lol:

Da jeg var på det sykeste skulle jeg absolutt hatt det, men visste ikke om muligheten. 

Ei venninne av meg har elektrisk rullestol og bruker den mye for å trimme hunden. Hun sier den er helt avgjørende for at hun skal komme seg nok ut. 

Ja :)

Jeg vet ikke helt hvor galt det skal være for at man får, men ser jo det er folk som "bare" er periodevis dårlige som har. Ellers er det som sagt myket opp på reglene rundt sportsutstyr. Jeg tenkte å søke om trehjulssykkel med hjelpemotor. Da må jeg bidra litt selv også, og det går jo fortere enn med stolen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En del psykiske diagnoser. Med ei tibetanske spaniel.  Akurat nå er jeg så frisk at jeg har kommet i gang med noe jeg har drømt om siden hun var lita. hunde kurs- kanskje min vei til et friskere liv. Hun er min Lykke pille, blir med på alt eller sover flere dager i strekk vis det er tøft nokk for eier å slippe hun i bånd ut døra for å gjøre sitt. Er ikke alle dager det er mulighet for å komme seg ut av huse pg psykisken ikke vil høre etter. Men vurderer nå en hund som er mer krevende pg at helsa er greit stabilt etter 8 år i behandling.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pringlen skrev:

Ja :)

Jeg vet ikke helt hvor galt det skal være for at man får, men ser jo det er folk som "bare" er periodevis dårlige som har. Ellers er det som sagt myket opp på reglene rundt sportsutstyr. Jeg tenkte å søke om trehjulssykkel med hjelpemotor. Da må jeg bidra litt selv også, og det går jo fortere enn med stolen.

Tro om man kan få støtte til el-sykkel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, JeaOlea skrev:

.Jeg har vært sendt litt rundt innenfor psykiatrien og fått mange nye mennesker å forholde meg til heletiden. Skjemaer skulle fylles ut og medisiner skulle prøves. Mye var gjort veldig fort og gæli og jeg har fått mange stygge/ufine bemerkninger av de som jobber innenfor VPP. Følt meg utrolig forlatt og tråkket på.

Jeg har vært utsatt for gjentatte overgrep og har derfor slitt med angst, depresjon, selvskadig og spiseforstyrrelse. Jeg har det bedre nå enn jeg har hatt det lenge og det er vel fordi jeg har akseptert at jeg kan ikke gjøre alt alle andre kan. Jeg har heller ikke et stort press eller mye stress å forholde meg til.

For meg er nok hund en redning. Jeg overtok familiehunden i 2015 etter at jeg måtte ta den siste hestne min. Hest er ikke noe jeg lenger kan ha, men hund det er flott. Jeg elsker det. Det er en ny opplevelse. Jeg har jo holdt på med hund, men det har aldri vært min hovedinteresse fordi hestene tok så mye tid. Nå derimot er hund grunnen til at jeg står opp, går på jobb og er ute.

Det er så flott at nå skal jeg kjøpe meg valp og jeg skal ha brukshund om ikke en ferrari så en ganske brukanes firhjulstrekk. Rottweiler er nok hunden for meg:P

edit: sendte denne før jeg hadde skrevet ferdig så måtte skrive inn på nytt. Ikke meningen.

Måtte bare sitere deg☺ jeg har ikke noe kroniske sykdommer men en ødelagt hofte som er smertefull til tider. Jeg levde å åndet for hest og sprangridinga. Det var virkelig min store lidenskap. Men etter hver rideøkt ble jeg stående med låst hofte som gjorde vanvittig vondt og flere ganger måtte jeg ringe etter hjelp.

Drømte alltid om hund men så aldri at det kunne erstatte hest på noe måte. 

Drømte alltid om en brukshund men egentlig ikke så mye på hvilke type hundesport. 

Etter vi fikk vår hund som var drømmerasen, så gikk det opp for meg hvor gøy det var med hund og hva den kunne brukes til. Da ble det lettere å godta at jeg nok aldri kommer til å ri igjen. Er veldig glad for hunden har kommet inn i livet mitt å gitt meg en skikkelig hobby igjen!

Måtte bare sitere da du også gikk fra hest til hund selv om det car av andre årsaker.☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wildlife skrev:

Måtte bare sitere deg☺ jeg har ikke noe kroniske sykdommer men en ødelagt hofte som er smertefull til tider. Jeg levde å åndet for hest og sprangridinga. Det var virkelig min store lidenskap. Men etter hver rideøkt ble jeg stående med låst hofte som gjorde vanvittig vondt og flere ganger måtte jeg ringe etter hjelp.

Drømte alltid om hund men så aldri at det kunne erstatte hest på noe måte. 

Drømte alltid om en brukshund men egentlig ikke så mye på hvilke type hundesport. 

Etter vi fikk vår hund som var drømmerasen, så gikk det opp for meg hvor gøy det var med hund og hva den kunne brukes til. Da ble det lettere å godta at jeg nok aldri kommer til å ri igjen. Er veldig glad for hunden har kommet inn i livet mitt å gitt meg en skikkelig hobby igjen!

Måtte bare sitere da du også gikk fra hest til hund selv om det car av andre årsaker.☺


Det er utrolig kjedelig å ikke kunne holde på med det en virkelig liker. Jeg kjøpte meg aldri mer enn en hest som var stor nok til å ri på fordi jeg også har noe galt med rygg/bekken som gjør at jeg ikke akkurat har godt av å ri så veldig mye. Hun var likevel ganske unik for de siste årene kunne jeg ri henne uten smerter eller problemer i det heletatt. Hun gjorde alt arbeidet og mer så til. Det var virkelig som å bare sitte der som passasjer.

Når hun ble avlivet så var ikke hest lenger en lidenskap. Det hadde lenge vært for tungt så jeg hadde begynt å hate alt med hest, utenom henne selvfølgelig. Så når hun ble avlivet så var det slutt. Nå et år senere kan jeg likevel savne hest og vurdere det i framtiden, men jeg har prøvd å ta kontakt med stallen å prøve å stelle med andres hester og det har ikke gått. For det er ingen hest som kan sammenlignes med min :P å så lenge jeg ikke klarer la være å sammenligne og bli irritert så er det ikke vits.

Hund derimot er noe så helt anderledes og på en måte mye nærmere.De er jo der med sin idiotiske lykke og plager deg til du ikke klarer la være å bli glad selv.  Hun jeg har nå irriterer meg grønn og jeg ser aldri for meg at jeg skal kunne trene henne til noe mer enn små triks og miks. Hun er ganske håpløs selv om hun har mange flotte egenskapeter, men jeg er så glad i henne at jeg kan ligge våken om natten å tenke på at jeg ikke vil miste henne og hva skal jeg gjøre når hun en dag skal dø (dramatisk neida!)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Jeg knakk nakken 12 år gammel på barneskolen, ingen fant ut at det var lurt å ta meg med til legen, ingen registrerte det, og det skulle vise seg i ettertid at det kom til å ta over livet i stor grad. Det tok noen år før jeg kom frem til svaret, men diagnosene som følger er klar instabilitet i C0-C2 (+ diverse følgeskader), clusterhodepine (Også kalt klasehodepine og selvmordshodepine), migrene, Chiari malformasjon, og hypothyreose.

Jeg valgte å ikke ha hund i mange år på grunn av helsen, det var mange dager jeg ikke kom meg ut av senga engang, men i dag har jeg basert rase etter hva jeg føler passer vår familie. Det ble da Finsk Lapphund, jeg elsker å være aktiv, gå på fjellturer og ønsker en hund som kan være med på det, samtidig en rase som har en god avknapp, noe som trengs på mine dårlige dager. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har Chiari malformasjon, syringomyeli (cyster i ryggmargen), vannhode, et dusin diagnoser med fibro, irritabel tarm, migrene, allergi osv som bare er sånn pynt :P 

Har en border collie og driver aktivt med den, alle ser selvfølglig bare den aktive siden og ikke at jeg er utslitt og ligger rett ut etterpå :P men da har jeg jo en så søt hund som kryper innunder pleddet og ligger der sammen med meg. Er arbeidsufør og driver og pusler med nettbutikken og butikken vår +  hunden. 

Sitte stille er ikke et begrep jeg er så glad i så jeg gjør mye på trass, men har faktisk iløpet av de siste årene blitt mye flinkere til å si stopp og bremse!

Jeg håper på å få skrapet sammen nok penger til en operasjon som vil stagnere syringomyelien, og lette på en del symptomer iløpet av dette året, og det håper jeg at jeg får til! :) 

12901546_10156733737730464_7198171570466

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har i mange år hatt diagnosene angst og depresjon, og har trolig fibromyalgi, selv om det ikke er satt en diagnose der enda. Legene finner ikke helt ut av det. I tillegg har jeg en slitasje i en mellomvirvelskive, sliter med mye låsninger (spesielt i bekkenet), alltid sliten og hatt søvnproblemer mesteparten av livet.

Jeg har en border collie, og jeg vil nesten tørre å påstå at depresjon kan strykes av diagnoselista mi pga ham, og angsten er kraftig redusert. Jeg har en helt annen hverdag og sinnstemning nå enn jeg hadde for bare et par år siden.

Jeg går på AAP, og har aldri klart å holde en jobb i mer enn 2-3 måneder av gangen. Da er jeg totalt utkjørt og ligger rett ut. Har ikke klart å fullføre utdannelse heller pga helsa, så har to avbrutte lærekontrakter. Vært sykemeldt et par år, og har nå gått på aap i godt over et år.

Begynte egentlig å venne meg til tanken om at jeg kanskje aldri kom til å kunne jobbe, men jeg har nå klart å få meg en praksisplass i en hundebarnehage et par ganger i uka. Og jeg føler at jeg mestrer det, utrolig nok. Hund gir meg så utrolig mye, og jeg begynner å få et lite håp om at jeg kanskje kan, på sikt, klare en deltidsstilling i hundebarnehagen.

Angående rase, så valgte jeg rett og slett den jeg ønsket meg, og som jeg trodde ville passe. Bc'en er tross alt ikke så veldig krevende fysisk, så lenge de får den mentale stimulansen de trenger. Og jeg må innrømme at han ikke får en times tur hver dag, og ja, det gnager på samvittigheten. Men på en annen side gjør vi mye annet. Vi drar oss avgårde på agilitytreninger flere ganger i uka, jeg har hatt en kamerat jeg møter hvor vi slipper hundene på en gresslette hvor de kan løpe og leke til de stuper, vi trener litt lydighet, gjeter litt iblant, tusler i forskjellige miljøer og så går jo selvfølgelig en del turer også, selv om de ikke alltid er like lange. Da han var liten, bodde vi slik til at vi hadde stor hage med landlig beliggenhet, så han tuslet mye løs der. Nå som han har blitt større, går han litt med kløv, og vi har begynt med litt kjettingtrekk og sykling. Nå blir han også med i hundebarnehagen to ganger i uka. Og resten av tiden er vi rett og slett bare sammen. Han er veldig lite alene, og sover vanligvis i senga sammen med meg om natten. Jeg tror han faktisk er en fornøyd og tilfredsstillt hund tross alt.

Jeg planlegger nummer to om ikke så altfor lenge (forhåpentligvis). Det blir nok også en bc, som forhåpentligvis kan bli en hund jeg kan konkurrere en del med i agility, og gjerne også komme oss gjennom en gjeterhundprøve.

7aec86f63d46954291cc7e54bd5b64e5.jpg

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv sliter jeg med ymse psykiske greier, med mye angst, depresjon og søvnproblemer som følger. Har slitt siden jeg var 13, og da jeg flyttet hjemmefra var jeg redd for å bo uten hund, men samtidig redd for om jeg kom til å klare det. Jeg har en god backup i familie, men foreldre blir eldre og neste hund blir nok en mindre rase. Føles tryggere med en hund som jeg selv kan klare å løfte dersom den blir syk og må bæres, jeg trenger mindre bil med tanke på hund (og det er jo billigere, som er ganske viktig når man er enslig og 100% ufør.

Så ja, jeg tenker mye på det. Uten backup ville jeg ikke hatt den rasen jeg har. Jeg lurer derfor veldig på basenji, som vel blir ca. 1/3 av vekta til boxeren.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet jo at dyr er helsebringende i seg selv, men å lese denne tråden får det bare svart på hvitt bekreftet. Og jeg er helt overbevist om at hundene deres har det kjempebra med dere, selv om man ev, ikke får løpt maraton i skogen eller konkurrert i hundesporter. Jeg er så glad for at dere har hundene deres og jeg tror hundene deres er veldig glad for å ha dere i livet sitt :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Nymeria skrev:

Jeg vet jo at dyr er helsebringende i seg selv, men å lese denne tråden får det bare svart på hvitt bekreftet. Og jeg er helt overbevist om at hundene deres har det kjempebra med dere, selv om man ev, ikke får løpt maraton i skogen eller konkurrert i hundesporter. Jeg er så glad for at dere har hundene deres og jeg tror hundene deres er veldig glad for å ha dere i livet sitt :flowers:

Å, så fint sagt! :heart:

Jeg synes også det er så fint å lese om hvilken betydning hundene har for den enkelte. De er noen engler, disse hundene :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Poter skrev:

Å, så fint sagt! :heart:

Jeg synes også det er så fint å lese om hvilken betydning hundene har for den enkelte. De er noen engler, disse hundene :wub:

Terapiengler uten å vite om det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare så glad for at jeg samlet nok mot til å lage denne tråden... Jeg er jo ikke helt alene selv om det tidvis føles sånn... Og det er ikke dere heller, det beviser denne tråden... Dere er litt av en inspirerende gjeng. Klem til alle som trenger en :hug:

En ting er sikkert... Dyr er viktigere enn ca alt man kan få på blåresept... :heart:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...