Gå til innhold
Hundesonen.no

Mopsevalp knyttet seg til "feil" person


Chosen
 Share

Recommended Posts

Hei!

 

Vi er et samboerpar som akkurat anskaffet oss en liten mopsevalp, til vår store store glede! Et problem som har kommet nå er at valpen har knyttet seg veldig til meg. "Planen" var at min samboer skulle vere den som mopsen ble knyttet til og anså som sin "hovedeier", men dette har kommet veldig skeivt ut fordi det er jeg som har vært mest hjemme nå i starten. Hun har vært, og skal frem til sommerferien være en god del på skolen på dagtid. Vi ønsker begge to så sterkt at hun skal være den valpen blir knyttet sterkest til.

Per nå så gir hun alle måltider så lenge hun er hjemme, og vi skal prøve å la de to være en del alene nå i den kommende tiden. Er det slik at valpen forblir knyttet til meg? Vi håper så inderlig på at dette ikke er for sent å snu. Er det noen grep jeg kan ta, som f.eks å ikkje kose/engasjere/leke etc. i så stor grad eller lignende? 

 

mvh

Litt fortvilet samboer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her synes jeg dere problematiserer ting veldig. Samma hvem valpen er mest "knytta" til så lenge begge er snille og greie med den, vel? :icon_confused: Dere må jo organisere hverdagen deres sånn det passer DERE, ikke en valp som kanskje blir litt sutrete akkurat idet "favoritten" drar. 

Jeg har to hunder som selvfølgelig velger meg framfor alle andre, men det er min studerende samboer de tilbringer dagene med mens jeg er på jobb, og de er hos hundepassersvigerfar når vi er på tur eller jeg trenger litt avlasting. Like blide når jeg henter dem igjen, og dette tenker jeg da aldri på. Det er jeg som savner dem, ikke omvent, det er jeg ganske sikker på. :P 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør vell ingen ting det? Og det vil jo uansett gå seg til når tiden kommer og din sambo har mer tid å bruke med hunden.. Men ja, du sier det jo selv, den er mest knyttet til deg fordi dere har vært mest sammen. Om din sambo begynner å ta den med mer ut på tur, leke med den og generelt gjør ting sammen så vil de få et annet forhold de også :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det handler veldig mye om hvem hunden er sammen med, og hvor mye man tar seg av hunden. Spesielt valper har sterkt behov for trygghet og beskyttelse, og siden det er du som står for det i dag, så er det helt naturlig at den er mest knyttet til deg. Du er tryggheten.

Mopser er kjent for å være ekstremt glade i mennesker og kos, så din samboer trenger ikke å bekymre seg. Men det man må huske på med hunder er at du får som regel tilbake det du gir. De fleste hunder blir mest knyttet til den personen som går mest tur med dem, som leker med dem, og ikke minst trener med dem. I et parforhold eller familie er det som regel en som har større interesse for å trene hund enn resten, og da vil hunden naturligvis søke mer til dem siden hunden faktisk er trent opp til å samarbeide med vedkomne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe å bekymre seg for. Hunder ser faktisk ut over dette med hvem som gjør den daglige jobben med dem også. Her har jeg absolutt alt av fôring, mosjonsturer, oppdragelse (i den grad de har det) kort sagt alt det daglige stellet. Gubbens bikkjer foretrekker allikevel ham framfor meg, og selvsagt omvendt. Dette merker de, ingen tvil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min har foretrukket min far i alle år (nå 8 år) - og hun har aldri vært noe særlig med han. Han var hjemme 1 uke, før han var borte i 2-3 mnd de første ukene hunden min var hjemme. Han bor ikke med hunden engang til vanlig. Allikevel er han den mest fantastiske personen i hele vide verden, for vofsen. Gudene må vite hvorfor.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund elsker broren min og henger gjerne med han selv om han aldri har matet hunden eller gjort noe som helst med henne bortsettfra å kose litt. Hun hører mer på meg, men fortsatt... De er individer med sine egne følelser de også.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle! :)

 

Veldig fint å lese det dere skriver. Jeg forstår godt at det kan virke som vi problematiserer litt, men grunnen til at vi er redd for denne tendensen er at en lignende situasjon oppstod i denne fasen med den nå 6 år gamle familiemopsen til min samboer. Det som egentlig skulle være "hennes" hund, er i dag så avhengig av moren i familien at han venter ved døren når hun er borte, bjeffer etter henne hvis hun er i et annet rom, etc.

 

Det at hunden i dag er så avhengig av moren er veldig naturlig da hun er den som har gjort det meste for hunden i alle år, men det er jo svært uønskelig å ha en slik avhengighet. Men det vil kanskje avbalansere seg litt mer etterhvert som du Sissi skriver?

 

Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en samboer som flyttet inn når jeg hadde flere av de hundene jeg har per i dag, og så har vi noen som har vokst opp med oss begge her. Noen er helt klart litt mer "mine" andre litt mer "hans". Litt kan vi nok skylde på oss selv fordi vi har våre favoritter fordi om vi prøver å behandle alle likt.
Jeg synes jo det var litt rart når hundene mine ble mer tilknyttet samboer, jeg var jo vant til å være den eneste personen de anså som sin eier/daglige omsorgsperson. Men det hadde jo ikke vært noe stas om de bare ventet på meg, spesielt ikke nå som jeg både studerer og jobber og dermed er de mye mer med samboer disse årene. Men det er overhodet ikke noe problem, de blir alltid glade for å se meg. De er helt klart mye mer tilknyttet meg enn "hvermannsen" , også hun som er født her etter samboer flyttet inn og mine studier hadde startet. Hun er 8 mnd nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Chosen skrev:

Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.

Min eldste hund valgte kjæresten min som sitt menneske nesten umiddelbart idet han kom inn i livet vårt. Det synes jeg bare var skikkelig koselig, for hun er ekstremt selvstendig og har aldri hatt så mye behov for meg. Skal sies at jeg ikke har selskapshunder som liker å ligge i fanget og naturlig vil være nær eier sånn feks en mops gjør, så det lille jeg har fått av oppmerksomhet av Aiko har vært veldig kjærkomment. :P At hun derfor blei helt mo i knærne når han var hos oss, og nå gjør seg veldig lekker for han, er som sagt bare hyggelig. Likevel er det jo jeg som har lært henne alt hun kan, det er jeg som kan ha henne løs overalt, det er meg hun har respekt for og jeg som gir henne spennende opplevelser ute på tur. Hun er likevel en sånn hund som alle eier en liten bit av, hun kunne bodd hos samtlige av de vi kjenner (og omtrent alle som smiler til henne på gata også) uten at det hadde vært trist for så mange andre enn meg. :P Kjæresten min fikk forøvrig halve Aiko til bursdagen sin for noen år tilbake, og han er veldig stolt over at hun er hans hund. :heart: Den yngste er derimot veldig min hund. Hun vil gjerne ligge i armkroken og ser meg dypt inn i øynene, og bryr seg om hva jeg sier. Hun er innmari kosete og kontaktsøkende med de aller fleste, men hun og jeg har virkelig vår egen greie. Men hun kan jo fint gå tur med andre og være hos andre i lang tid uten at det går utover humøret på noen måte.

Jeg trur mye av det dreier seg om å ikke gjøre bikkja avhengig også, jeg. Ikke la valpen følge etter på do, den MÅ ikke ligge på fanget i sofaen, den kan godt ligge mellom dere og på valpekurs er begge med og begge bytter på å belønne og trene kontakt feks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min gamlehund foretrakk samboeren min selv om det var jeg som trente henne, matet henne og generelt tilbragt mer tid med henne ute og inne. Samboeren min lå på sofaen konstant, også om natten (sovnet der) så hun sov veldig mye oppå han om nettene og jeg tror faktisk det var det som knyttet henne slik til han. Jeg gikk rundt i leiligheten og styrte, hun lå og sov oppå samboeren min. Det plaget meg overhode ikke, syntes det var koselig å se at de to klarte å skape et så godt bånd. Han savnet henne mer enn meg når hun ble omplassert :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Chosen skrev:

 

Til dere siste som skrev; plages dere av dette at hunden foretrekker den andre? Jeg kjenner en forståelse for at min samboer kjenner litt på det når det som skulle være "hennes" hund alltid går fra hennes fang til mitt, går til meg når vi har vært borte, etc. Spesielt med tanke på at hun har opplevd det samme før. Vi vet godt at det er veldig naturlig fra hunden sin side, vi bare som nevnt håper vi unngår en reprise fra familiemopsen.

Nei, men jeg skjønner at hun gjør det når hun har opplevd at hennes hund ble mamma'n sin hund i stedet i så stor grad.

Jeg har mye erfaring med fransk bulldog som har mye likt med mopsen, og de elsker folk. De fleste individer vil helst være sammen med de nære og kjære (og fremmede!) hele tiden, og det er lurt å trene på å få selvstendige hunder helt fra de er små. Som Sandy sier, så bør man trene på at valpen er med på do, ikke hele tiden fotfølger dere, ikke MÅ ligge i fanget for å ha det bra. Den typen avhengighet du beskriver er ikke bra for hunden, og det kan bli veldig kjipt for eierne også.

Jeg anbefaler dere på det sterkeste at selv om valpen er hennes hund, så legger dere opp til at dere er likeverdige eiere overfor hunden, og at hovedfokus er å oppmuntre han til å bli sterk og selvstendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste hund er sjelevenn med min mor, så mye at hun aldri ble med på flyttelasset da jeg kjøpte egen leilighet. Det er faktisk skikkelig sårt noen ganger, og jeg er den som på alle måter var mest med denne hunden de første årene. Trente, matet osv osv. Så jeg skjønner faktisk godt bekymringa, for min neste hund vil jeg at skal være min sjelevenn. Det er nemlig store fordeler ved f.eks.  trening, det er det i alle fall med hun eldste jeg har nå. Hun bor stadig hos meg, men hun dør ikke for meg sånn hun ville gjort for mamma. 

Yngstemann er like glad i meg og sambo, og er lettmotivert uansett hvem som trener eller leker med henne. Så med henne er ikke problemstillingen like relevant. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle selvsagt ønsket at hun klikka på samme måte med meg, men vi har vårt eget bånd som er kjempefint i seg selv, uten at vi er sjelevenner. Men siden båndet aldri sa "klikk" uten innsats har jeg jobba det frem.

Å finne sin sjelevenn-hund er ikke alle forunt før man er på hund nr X.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...