Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Vi har gått kveldstur. Noen sa i en tråd nå nettopp at det er ikke nok å bare labbe rundt i villastrøket med hundene sine. Men når villastrøket ser sånn ut så er det vel greit, sånn til hverdags?

   018a3c98-b703-4e33-82e8-164839f77974.jpg 

 

     

 

hehe for mange er det nok. Men han min som nå skal holdes roligere enn hva han vil og trenger så er det ikke nok. Men beinet trenger ikke emr nå.

Nydelig å ha fjæra i nærheten da

  • Svar 3.9k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

På tide med ny tråd!   ____________________________________________________________________________________________________   Siden jeg er førstemann ut i denne kopierer jeg inn in

JEG FANT BUNADSØLVET MITT OMG OMG OMG ??????????? Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Wow!  Som noen på chatten fikk med seg så var jeg og spiste på mcdonalds i går kveld, og der sto det en fantastisk dame bak kassa som fikk så mye kjeft av han som laget burgerene. Skrev dette til Mc

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

Pommes Frites... :aww: 

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

Så veldig enig! Jeg har et par kolleger som legger lista skyhøyt og stresser! Jeg vet at jeg gjør en god jobb, men jeg løper ikke rundt og organiserer både meg selv og andre for at alt skal bli så f***ngs perfekt hele tiden. Jeg blir litt smågal av sånne folk.

  • Like 5
Skrevet
1 minutt siden, Siri skrev:

Men du TRENGER jo ikke å leke Lars Monsen mellom bedømmelse og gruppefinale da vet du *tulling :P*

Pommes Frites... :aww: 

Om du maser for mye med dette, så skal du se han blir så lei at han blir mambo som sitter på rommet sitt og spiller spill døgnet rundt :aww:. Slapp av - det er ikke hjernekirurgi å oppdra barn, de fleste fikser det helt greit, og arbeidsmoral tror jeg til en stor grad er medfødt - eller ikke medfødt. Enten liker'n å jobbe, samme hva du sier, eller han blir en sånn normal fyr som skjønner at det er  greit å ha en jobb og gjør det han skal - eller han elsker å jobbe og blir en sånn som jobber døgnet rundt, glemmer familien og sikter mot skyene... eller noe midt i mellom. Jeg tipper du vil få høre "IKKE MAS" noen ganger i årene framover... :aww:

Og apropos... for oss middelhavsfarere så er det ****** slitsomt å jobbe sammen med nerder og flinke piker :aww:

Nåja, leser man diverse mammaforum, så er det hjernekirurgi å oppdra et barn :lol: 

hilsen hun som absolutt ikke vinner prisen for årets mor og kommet til den konklusjonen at både foreldre og barn må bare prøve å overleve til de er gamle nok til å innse at de kan gjøre det bedre enn oss :lol: 

 

edit: for det må jeg si; jeg har hatt rottis i mange år, schäfer før det, vært aktiv i jaktmiljø og hørt de gamle gubbene fortelle at både kvinnfolk og dachs er like ubrukelige.. Men jeg har aldri blitt så dømt, verken mengde eller fort, som etter jeg ble mor.. 

  • Like 3
Skrevet
7 minutter siden, lijenta skrev:

hehe for mange er det nok. Men han min som nå skal holdes roligere enn hva han vil og trenger så er det ikke nok. Men beinet trenger ikke emr nå.

Nydelig å ha fjæra i nærheten da

Hunder trenger selvsagt kondisjonstrening, det trenger jo folk også. Men "villastrøk" kan være så mangt, vi har små indianerskoger og strandområder et par hundre meter fra huset. Hundene synes slett ikke at det er kjedelig å gå her. Hunder trenger ikke nødvendigvis villmark for å trives og få mosjon. :)

Pippin vil også vise fram nærområdet vårt.

cb438645-e1d2-4ffb-84f0-8578361f5a1f.jpg

  • Like 7
Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Hunder trenger selvsagt kondisjonstrening, det trenger jo folk også. Men "villastrøk" kan være så mangt, vi har små indianerskoger og strandområder et par hundre meter fra huset. Hundene synes slett ikke at det er kjedelig å gå her. Hunder trenger ikke nødvendigvis villmark for å trives og få mosjon. :)

 

Nei det trengs variasjon. Han jeg har nå trenger en tur på sykkel. så han får springe fra seg. Men da blir det den evigvarende sprøyta etterpå. Han har en skade i det ene beinet. Ikke vist på rønken eller mr. Håper det er noen sener som er slarkete og som jeg kan få tak i med rett styrketrening.  Og nabolaget vårt består av skog og huser. bor da langt på landet men han må gå i band og ikke for lange oppoverbakker. Da begrenser ting seg når du bor mitt i en oppover bakke

 

Skrevet
1 time siden, Turb skrev:

En liten overgang å ha kelpie istedet for toller i hus... mistet en pomfrit på gulvet. Tolleren hadde danset matdansen over at noe ble mistet og goflet den i seg også danset ettermatdansen. Kelpien ser mistenksomt på pomfriten tygger den i små biter og moser den ned i gulvet før han erklærer den oätbar og ser dømmende på meg...

 

1 time siden, JeanetteH skrev:

Talli sier kelpien din er feilvare :lol::lol: 

Harly og Lykke signerer den! :lol:

 

 

  • Like 2
Skrevet

Orker dere ett bilde til av nærmiljøet vårt? Jeg ble sittende å bla i Photobucket nemlig. Eksempel på indianerskog et steinkast hjemmefra:

photo 871cb359-6eed-438f-b5d2-22b492e94221.jpg

Nå skal jeg slutte. :aww:

 

 

 

  • Like 14
Skrevet
44 minutter siden, Snoffe skrev:

Prøv å plant hvitløksfedd og vårløk (det hvite), de vokser til fort! Jeg er kjempe utålmodig, men syntes at dette har gått fort :D 

Ja, jeg tenkte på om jeg skulle prøve meg på løk, men så kom jeg på at jeg jo hater løk :P

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Så veldig enig! Jeg har et par kolleger som legger lista skyhøyt og stresser! Jeg vet at jeg gjør en god jobb, men jeg løper ikke rundt og organiserer både meg selv og andre for at alt skal bli så f***ngs perfekt hele tiden. Jeg blir litt smågal av sånne folk.

Ja, ikke sant? :D 

36 minutter siden, Krutsi skrev:

Nåja, leser man diverse mammaforum, så er det hjernekirurgi å oppdra et barn :lol: 

hilsen hun som absolutt ikke vinner prisen for årets mor og kommet til den konklusjonen at både foreldre og barn må bare prøve å overleve til de er gamle nok til å innse at de kan gjøre det bedre enn oss :lol: 

edit: for det må jeg si; jeg har hatt rottis i mange år, schäfer før det, vært aktiv i jaktmiljø og hørt de gamle gubbene fortelle at både kvinnfolk og dachs er like ubrukelige.. Men jeg har aldri blitt så dømt, verken mengde eller fort, som etter jeg ble mor.. 

:lol: 

Skrevet

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Tipper på rundt 30 kg. Den sammenleggbare til ally veier ca 20 kg. 

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

Tipper på rundt 30 kg. Den sammenleggbare til ally veier ca 20 kg. 

Ok. Det må jeg vel klare å forflytte på et vis. Takk!

 

Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Jeg hadde hvertfall ikke klart å bære noen kano.

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Ok. Det må jeg vel klare å forflytte på et vis. Takk!

 

Da jeg kjøpte så tenkte jeg vekt blandt annet fordi jeg ikke er høyere enn 158 og måtte få kanoen over hodet for å få den opp på bilen. Ned av bilen alene har ikke vært noe problem. Det som er største problemet med å flytte på kanoen er lengden på den. Men ville tro du får det til. KAn jo få den ned på grasset og dra den bortover hvis den tåler det

Skrevet
Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Man burde vel absolutt være to ja, når jeg tenker meg om

 

Ser på XXL sin nettbutikk at vekta tydeligvis varierer sterkt, men fasongen gjør den jo uansett veldig uhåndterlig. 

Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

Ser på XXL sin nettbutikk at vekta tydeligvis varierer sterkt, men fasongen gjør den jo uansett veldig uhåndterlig. 

Ja. Spørs om jeg må ta med sønnen i bilen så han kan hjelpe meg å bære, og så kjøre ham hjem igjen. Men sånn går det når jeg oppdrar en sønn til å bli så grønn at han ikke vil ha bil. Min egen skyld! :lol:

 

  • Like 6
Skrevet

Vi har en kano på hytta som vi bar ned til stranden for sommeren, der den lå til noen orket å bære den opp igjen om høsten. To stykker bar seg halvt i hjel de noenoghundre meterne. Diger, tung og grønn. Men koselig å padle i, da :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, SFX skrev:

 

Tusen takk! Hotellet "vårt" er ikke på lista, så da blir det forhåpentligvis fest og moro i morgen, en helaften i Oslo. Med min åtte måneder gravide bestevenninne :D

Det er fint med arbeidsmoral, helt til det bikker over til "flink pike"-syndrom og en presser seg forbi det sunne. Det å bli syk har jo heller ingenting med arbeidsmoral å gjøre - det rammer og treffer rimelig vilkårlig. Skal en sette det på spissen, kan en si at mine problemer i dag begynte med mobbing på barneskolen - mobbing som blant annet kom av at jeg var et skolelys som gjorde alle leksene, var aktiv i timen og trivdes med å lære. Jeg har mer enn én gang lurt på om hvor jeg ville vært i dag, om jeg hadde vært mindre skoleflink. Og det er en bitter smak i munnen når jeg som oftest konkluderer med at jeg ville hatt det bedre. 

Hadde høy arbeidsmoral, og sjonglering av tillitsverv, jobb og studier vært kuren mot noensinne å være involvert med NAV, så ville jeg vært immun mot sykdom i fire liv framover. Det er ikke sort/hvitt, og vi er forskjellig. 

Jeg lider litt av det samme selv. Nå er jeg frisk og alt det der. Men noen ganger vil jeg langt mer en kroppen og hodet mener er lurt. Jeg har derfor fått meg en brems som samboer :aww:   Ærlig talt så er den bremsen gull verd til tider fordi om jeg kanskje ikke er enig der og da :wub:

 

2 timer siden, Klematis skrev:

 Jeg driver å plager meg selv med eksponeringsterapi, og det blir man rimelig sliten av, men det er nødvendig. Uansett er det viktig å ta hensyn til egen form og ikke dra strikken for langt, for da kjører man bare seg selv lenger ned i grøfta. Det er nok vanskelig å forholde seg til for de som ikke vet, men kanskje lurer på hvorfor man ikke deltar på alt mulig, men det er jo ikke alt man har lyst til å fortelle alle heller. Og noen evner jo bare ikke å forstå.

Synes dere som må gjennom dette er flinke til å stå på jeg!
Vet jo selv hvor lite jeg liker enkelte ting, og hvor stor dørterskelen dit er.
 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Turb skrev:

Ha håret hengende ned så er det ingen som ser det :P Ev om noen kommenterer det så kan du si Eh...det er bare lite bajs :D:D 

Hahaha knallrød shit i nakken, da ville jeg oppsøkt legevakta, trur eg :D Nå som håret er tørt ser jeg også at det ble tofarget. Blondine som farger håret rødt i et par år, så får et røkk og farger det sort, men skal gå tilbake til rødt - hun får knallrød ettervekst og rødsort resten :P Jaja, jeg driter i det, jeg var lei av etterveksten som så grå ut i alt det sorte, nå er den i hvert fall ikke grå. Det er bare hår. Jeg er mer bekymret over at ankelbruddet fremdeles er vondt, for jeg vil danse i morgen.

Jeg har kommet langt den dagen håret er mitt største problem her i livet :whistle:

  • Like 7
Skrevet
1 time siden, Wednesday skrev:

Ja, jeg tenkte på om jeg skulle prøve meg på løk, men så kom jeg på at jeg jo hater løk :P

:huh: du sa hva?:huh: vel, da planter du de bare for å se at det vokser fort :aww::lol:  

49 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Dere, klarer jeg å bære en kano? Skal frakte noen saker for sønnen i morgen, og så spurte han om jeg kunne ta med en kano hjem og lagre den under verandaen. Men jeg glemte å spørre om jeg klarer å bære den alene, og nå svarer han ikke på sms. Hvor tung er en kano liksom?

Min kano veier ca. 35-40 kg. I utgangspunktet skal ikke det være ett problem, men siden kanoer er plagsomt uhamselig så får man litt problemer. Selv når man er to som skal frakte. Er vanskelig å få et godt tak og klare å gå normalt.

Man kan binne et tau i ene enden på kanoen å dra den med seg, men da børr det helst være gress man drar over. Eller man kan kjøpe en kanotrille (på biltema, ikke veldig god men er rimelig). Det gjør det enklere å frakten kanoen alene. 

Jo, er det en Ally kano så er det enklere å frakte den alene :)

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Veien til lykke i livet er en god jobb og mye penger- hilsen min mor :aww: Hun har failet en plass da, siden begge barna hennes er på aap uten særlig utsikt til noe god, godt betalt 100% stilling i overskuelig fremtid. *fnis* "Du må komme deg ut i full jobb så du og kan BIDRA litt" er standard frasen fra henne. Yep, jeg må jobbe for å bidra, holder ikke at jeg er mamma, samboer, hushjelp, kokk, svigerdatter, standinbonde,  og syk. Jeg må jobbe fullt for å kunne bidra. :aww: 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal lære dattern min om sånt jeg, jeg vil ikke prente inn i henne at hun "kan bli hva hun vil" heller, for det er jammen ikke sikkert at hun kan det. Jeg tror arbeidsmoral er bra, men flink pikesyndromet er drepende. Jeg håper og tror at jeg klarer å lære henne at menneskeverd ikke henger sammen med jobb/inntekt. Og uansett så er jeg like glad i henne om hun blir "naver" eller diplomat. :wub: 

 

Fikk naboen til å hjelpe meg med foring,så nå har store og små fått det de skal ha, og har skaffet avløser til i morgen tidlig. Så håper Bonden er litt mindre grønn i morgen. Han legger barnet da, så helt døden nær er han ikke. 

 

Hva med "man gjør så godt man kan utifra de forutsetningene man har, og så får det være bra nok?" 

Jeg mener arbeidsmoral og vilje til å stå på er bra, og ser ingen motsetning mellom det å være stolt av å ha en jobb selv om det ikke er en høystatusjobb, og å ha en verdi til tross for at man er syk. For verdi har man jo uansett, og det er lov å være syk. Vi har et sikkerhetsnett i velferdssystemet, og det er der for at vi skal benytte oss av det når vi trenger det. Men dersom man ikke trenger det, eller bare trenger det litt, så er det vel en god ting at man gjør en ordentlig jobb hva man enn driver med? Og med ordentlig mener jeg godt nok og ikke sykt perfekt. 

  • Like 3
Skrevet

Angående arbeidsmoral og barn/ungdommer - som lærer så ser jeg betydningen av at man lærer dette hjemmefra, på samme måte som at man også skal lære seg folkeskikk. Mange er ikke i nærheten av å oppfylle sitt potensial, fordi de er mer opptatte av sport, gaming, og likes på insta, enn å lære og utvikle seg.  Det er selvfølgelig ikke et problem i seg selv at de er opptatte av å være flinke i sport, men systemet er bygd opp etter en viss progresjonsplan, og de får huller i grunnopplæringen sin som er vanskelig for mange å klare å ta igjen senere.. 

Samtidig så er det en balansegang, at man ikke krever at de skal klare alt. Det er mange som jobber ekstremt hardt for å klare å oppnå forventningene fra foreldrene, i så stor grad at de "mister" ungdomstiden sin. Jaget etter å være perfekt blir for noen et nesten uoverkommelig hinder..

Så ja takk, begge deler?..

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...