Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
38 minutter siden, Tomine skrev:

Noen raser som skal stilles ut må jo dulles og stelles med uansett om eierne vil eller ikke. 

Hvis eierne ikke vil kan de la være å stille dem.

 

For å svare på spørsmålet tenker jeg med en gang på typ shih tzu, puddel, yorkie. Men jeg synes ikke at de ikke er "skikkelige" hunder av den grunn, altså.

Skrevet

Veeel, i bunn og grunn er det jo eiere og oppdrettere som gjør hundene dollete og jålete. Men det er jo en fordom, likesom at alle som ha bolehund er bola selv :P høhø...

Min første tanke mtp dollehund, er Shish Tsu, spesielt i amerika. Hårføner, spenner, hårspray, rettetang, maikyr, pedykyr og papilotter :P Og gamle damer, eller jålejenter som bruker timesvis på pelsstell. Nesten så dem har maskara på bikkje :P Dette er jo helt klart en fordom da, men for meg er det en dollehund som ofte havner hos dollefolk.

463587548.jpg
maxresdefault.jpg


 

Skrevet

Pudler er dollete, særlig på utstilling :P Det er mye mas med en utstillingspuddel, syns jeg, både kvelden før og på selve dagen. Skal man være skikkelig nøye, så er det en del dill og doll mellom utstillingene. Det kunne jeg egentlig spart meg for :aww: 

Skrevet

Er tibetansk terrier en dollerase? 

På den ene siden har de jo definitvit pelsstell nok, og kles ofte opp med hårklemmer og dill. På den andre siden flyr de rundt i skogen og på agilitybanen med eller uten hårklemmer...

Så er det form eller funksjon som avgjør? Er en dollerase en der utseende går foran dens funksjon som hund?

 

1322069428.jpg

Skrevet

Det er hunder som er oppdolla og gjerne hele situasjonen rundt hunden også. Det er forskjell på å ha et strikk i håret for at hundens skal se, kontra mange sløyfer, silkepels og eier med børste i veska og ikke vil at de skal bli våte :P  En kan jo gjøre enhver rase oppdolla da, men noen raser skiller seg mer ut, siden de gjerne blir mer oppdolla på generell basis enn andre. 

Skrevet

Dollete raser, kanskje ikke. Dollete hunder, JEPP. Jeg har en mr Rotte. Han må bres over på kvelden, enten i sin egen seng (puff..) med et pledd, eller med min dyne hvis han får ligge i sengen. Han bruker lang tid på å legge seg til rette, flytter på puter og dyner, og kan bli stående og glane på 2 bente, tydelig fordi han trenger hjelp til å ordne til ordentlig der han skal ligge :P 

Litt prinsessen på erten med andre ord.

  • Like 3
Skrevet
10 timer siden, bardmand skrev:

Er schnauzere og strihåra terriere dolleraser?

Egentlig ikke! Har du schnauzer for å kun stille den ut, krever det en del timer med pelsstell, bading og føning. Utenom det føler jeg ikke at det er en "dollerase".

Tispa mi har rosa strikk får å holde "luggen/brynene" unna øynene, thats it :)

Skrevet

Jeg synes det var litt gøy på utstilling så hørte jeg to stykker som snakka sammen. "Jeg synes pelsen på hunden din ikke blåser opp så mye som på hunden min". Jeg måtte bare smile da det var en ute utstilling og det blåste. Synes det bare var søtt jeg. Var en av rasene som dere nevnte over her. :icon_redface: Bearded collie. Det er ikke noe galt i det. Jeg synes det bare var koselig. Jeg er jo veldig svak for Bearded collie selv så da må jeg jo se på dem på utstillinga. De er så fine. :wub: Har jo lyst på beardis en gang...

Skrevet

Før jeg fikk min første storpuddel for 14 år siden så jeg på pudler som dollehunder... Og når jeg ser de verst dollete, striglete pudlene nå, så får jeg helt mark... Bare å innrømme.... Selv om jeg har storpuddel nummer 2 og 3 nå selv. Men jeg skjønner godt at folk har "fordommer" om de bare ser papiljottpudlene, og ikke sånne som mine som ser ut som et takras etter å ha lekt i gjørma i skauen :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at de hundene som må børstes, klippes, nappes, styles på en Hundeutstilling er litt "dollete raser". Når det ikke holder å ordne dem før utstilling så... Gjelder jo ikke en fort gjennombørsting ol. men de som holder på fra ca. fem min. eller mer før de går inn i ringen. Ikke noe galt med dem da. Jeg elsker jo selv hunder med masse pels. :D

Guest Yellow
Skrevet

Ingen hund eller rase krever at du skal rolle han/hun opp. Det er også fullstendig frivillig å delta på utstilling med egen hund, hunden har heller ikke bedt om eller krevd dette. Alt står på eier her enkelt og greit.

Man kan fint klare å dolle opp en Rottweiler med rosa og diverse bling, og en etc Havanais kan leve et lite jålete liv i en sporty frisyre. 

Men når jeg tenker "dollete hund" tenker jeg med en gang diverse doodler faktisk. Kanskje jeg egentlig kobler det mot ordet "fjollete" (avlen og ikke hundene)...

Skrevet

Personlig synes jeg selv på min egen rase at jeg kan bruke ordet dolle/dollete - men det går da på de som gjør så utrolig mye mer ut av pelsstellet enn det som jeg synes er nødvendig for min rase. Det er etter min mening ikke nødvendig å stå med neglefil for å perfeksjonere klørne fram til hunden skal inn i ringen, for eksempel. Jeg synes det er dollete når de klipper bort værhårene for å få et "ryddigere uttrykk". Jeg synes det er dollete når de står med kraftig blåser og pumper opp pelsen på fullpelsete hunder fram til klassebedømmelsen begynner når vi er på innendørs utstilling. 

Eller er det kanskje dilling, det? :P

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Line skrev:

Dilling kan man gjøre med alle uten at det er en dollete rase :D 

Nesten, bare nesten.... Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnlig børst og bad, da trenger man jo et dill-doll gen for å gidde, i utgangspunktet :P

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:
1 time siden, Pringlen skrev:

Nesten, bare nesten.... Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnlig børst og bad, da trenger man jo et dill-doll gen for å gidde, i utgangspunktet :P

Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnl

DET trodde jeg også når jeg gikk fra bearded collie til boston terrier.. Men duverden så mye man kan (skal iflg. noen) gjøre med de korthårede også.. Klør, selvsagt - spiller ingen rolle på en beardis, men er superviktig på en boston - må være så korte som mulig. Trimming/klipping av den hvite pelsen i kragen så det blir et "penere" skille.. Klippe evt. hårtust på halen (som knapt skal være der i det hele tatt). Klippe bort værhår. Blank-sprayer, glitter og kritting av de hvite tegningene.. Er overbevist om at de kan også farves (noen er utrolig sorte)..

Men hey - jeg har kommet for sent på utstilling med beardis og hatt den klar til ringen på 3 minutter, jeg - fullt mulig om enn bitte-litt stressende.. Men beardisen er veldig grei å ha på utstilling, da. Ikke noe voldsomt med "dilling" hvis den bare er fullstendig gjennombørstet, ren og tørr når man ankommer ved utstillingsringen. Ikke så mye å gjøre med dem da, liksom  - bare glatte til pelsen på ryggen og børste luggen bakover.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...