Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Veldig enig med Belgerpia!! I tillegg bor jeg på bygda og har fått "høflighet" inn med morsmelka :P.Hilse gjør vi åkkesom:D.

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Guest *Kat84*
Skrevet
2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Men det er fortsatt snakk om hundeeiere, ikke naboer. Jeg hilser på alle mine naboer jeg (ingen av de har hund forøvrig). Andre hundeeiere derimot hilser jeg ikke på - hvorfor skulle jeg det, bare fordi de har hund? For meg fremstår det som en utrolig merkelig ting å gjøre. Skal jeg hilse på alle andre som har Opel også? :P 

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Hadde du hatt en spesiell interesse for bil eller en spesiell Opel så hadde det sikkert vært naturlig å hilse å andre med det samme også :P 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Men det var jo ikke bare fordi de hadde hund. Men folk man treffer ofte og kjenner igjen :)

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Skrevet

Jeg har I grunn sett på meg selv som ikke oversosial og en smule sjenert. Men når man leser tråder som dette lærere man jo nye ting om seg selv:P Jeg syntes jo det er kjempe trivelig og prate med andre hundeeiere! Og prater alltid om muligheten  byr seg og vi har tid, det er bare hyggelig og morro. Men nå er jeg veldig nysgjerrig av natur da... så det er  spennende med nye folk og hunder. Jeg har ofte blitt stående midt I byen I 30 min og pratet hund med fremmed folk, når jeg har hatt med valpen. Føles ikke unaturlig  det hele tatt. Fokus er jo på hunden uansett,  det handel jo ikke så mye om oss selv.  Jeg har ikke tenkt tanken en gang at noen kan oppfatte meg uhøflig som hilser eller spør om rasen når jeg treffer andre hundeeiere...  :blink::icon_redface:

 

Og etter og ha vært gift med en nordlending I 15 år er det blitt helt naturlig og hilse på folk. .. når man feks er på tur,  om de har hund eller ikke.  Ikke alle som hilser igjen da... 

Skrevet
4 timer siden, Belgerpia skrev:

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi :)
 

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

 

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn... :getlost:
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende :P 
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ;)

Sånn er det her også :)
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da :lol:), i nabolaget, eller i turområder :) 
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett :)

 

Jeg tolket også innlegget som at man stopper og slår av en prat. Jeg nikker og smiler til de som tar øyekontakt eller som nikker og smiler først og svarer selvsagt hei om noen sier det. Det jeg svarte på var at jeg ikke stopper og snakker med dem og jeg trodde det var det tråden handlet om. Og for ordens skyld: begynner noen å prate eller stille spørsmål om Eine etc. så svarer jeg, det er ikke sånn at jeg overser dem og haster videre ;) Men jeg tar sjeldent initiativ selv til å slå av en prat.

For å utype hva jeg mente med at jeg synes det kan være uhøflig om en fremmed mann stopper og hilser på meg, så synes jeg det er ubehagelig, selv om han har hund. Jeg har hatt litt for mange "uheldige" (for å si det mildt) erfaringer med fremmede menn, så da skygger jeg banen så godt det lar seg gjøre. Mine nærmeste naboer som jeg ser flere ganger om dagen blir det så klart annerledes med.

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Jeg leser startinnlegget som at det er bare fordi de har hund. Hun nevner hundeeiere og hundefolk, står ingenting om naboer generelt.

Tanken var egentlig bare at det er unaturlig for meg å ikke annerkjenne / hilse folk man ser ofte som man har en klar fellesnevner med. Jeg synes ikke det er rart at ikke alle stopper for å snakke, det er jeg ikke interessert i bestandig selv heller. -Men at man nikker, sier hei og en gang i blant kommer i prat med andre hundeeiere i samme nabolag synes jeg er naturlig (selvfølgelig avhenger det av beliggenhet osv). 

Hvis jeg gikk med barnevogn og 4 dager i uken passerte en annen med barnevogn i samme nabolag, kunne man kanskje hatt akkurat den samme diskursjonen, men jeg går med hund- og derfor er temaet hund :P (ref. opel)

Morro og interessant at det er så mange ulike syn på saken. :)

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Jeg er fra en bygda opprinnelig, så det kan jo være derfor jeg synes det er ekstra rart med denne ikke-hilse-skikken. 

 

 

edit: skriveleif

 

Skrevet
25 minutter siden, Julie Johnsen skrev:

Jeg har en i nabolaget har terv (som meg) og jeg synes det er ekstra rart at han ikke møter blikket mitt, selv om han kanskje ikke tenker over det i det hele tatt- og kanskje ikke har intensjon om å være uhøflig. Man har vel bare ulikt syn på hva som er vanlig og behagelig hilsepraksis :P

Ja, der må jeg motsi meg selv litt - for møter jeg andre med Cavalier da er vi bestevenner altså ;)

  • Like 1
Skrevet

Her i nabolaget har Bonita og jeg god kontakt med de fleste som har hund i området. Er så mange hunder og eiere at vi har til og med egen facebookgruppe, og har ofte felles turer og annet sosialt på gang :) Møtes vi tilfeldig utenfor så slår vi følge på lufteturen til hverandre. Nå er de fleste hundene i nabolaget enkle og omgjengelige hunder :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en hilser! Jeg elsker å si HEI! Det som jeg synes er litt morsomt er at jeg merker stor forskjell bare jeg beveger meg utenfor kommunegrensen til Bergen. 

På fjellene og i nabolaget i  Bergen hilser ingen på meg, men der jeg bodde for et par uker siden (blir vel betegnet som bygden) hilste jeg på alle naboene, problemet var at jeg egentlig ikke visste hvem som var naboene eller bare besøkende, så jeg bare hilste på alle som gikk i gaten "min" :P . Enten jeg kjørte forbi i bil eller gikk forbi. Det er kjempehyggelig og jeg savner det nå når jeg er tilbake til "sentrale strøk", for her er jeg betegnet som en raring. Blir glad innimellom når jeg treffer en hilser da. Jeg må innrømme at nå sjekker jeg først om de er oppsøkende selv før jeg sier HEI.

  • Like 4
Skrevet

Jeg sier hei til de hundeeierne i nabolaget jeg liker - ergo, ikke alt for mange :P 

Ellers hilser jeg egentlig på de fleste som er mottakelige, med hund eller ei. Brukte det også i passeringstrening før. Da sa jeg hei til alle uansett hvor grinete de måtte være :P Funka som bare det på min.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...