Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg jobber i dyrebutikk og en gang i blant kommer det innom jakthunder (som brukes til jakt)  som jeg mener er veldig tynne. Hvis jeg sier det litt forsiktig så får jeg fort høre at de skal være så tynne, og innimellom at hunden faktisk er litt tykk.  Virker som om eierne er livredde for hunden skal bli for tykk (som i andres øyne vil si slank). Noen har vært så tynne at jeg har vurdert å melde i fra..  

Jeg vet det at under jakta blir noen sykt tynne, og det er nå så. Men hadde en innom idag hvor fruen i huset mente at hunden hadde lagt på seg siden det ikke var jakt nå, og hunden var så tynn at jeg synes den var ekkel å ta på.  Det virker for meg som om noen jegere mener at de skal være sjukt tynne.  

Så dere som driver med jakt, og kan jakthunder: hvor tynn er for tynn?  

Skrevet

Jeg mener at en hund ikke er sykelig tynn så lenge den har muskler. Jeg og familien sliter skikkelig med å få fete jakthunder... Og man kan fint se ribbein altså, man skal hvertfall kunne skimte de :) Noen fuglehundraser har jo gjerne ekstra markerte bein, som ikke er uvanlig at det stikker frem selvom hunden faktisk er litt rund :P 

Skrevet

Er ikke hyggelig når man kan telle alle bein i kroppen på avstand :/ Vanskelig å forklare hva som er et perfekt hold, men det er for meg likt uansett rase og bruksområde. Har selv fuglehunder, der ser man ikke ribbein (men hoftekulene stikker litt opp) med mindre de tar et skikkelig magadrag, man kjenner de lett når man drar hånda over sidene på hunden, men det er allikevel et lite lag med polstring over. Ryggraden kjennes godt da, men den dagen den ikke kjennes er de bælfeite. På andre raser stikker ikke ryggraden slik ut og kan heller ikke brukes som en målestokk.

Skrevet

Må medgi at det er sjelden jeg møter virkelig tynne hunder, men jeg har dog ikke truffet noe særlig med jakthunder. Mange ikke-schäferfolk synes at min hund er "tynn", men det er han ikke, han er i perfekt utstillingskondisjon, og det er endel folk som er så vant til tykke hunder at alle hunder som er i normalt hold eller slanke er tynne.

Hadde jeg møtt en sykelig tynn hund som var ekkel å ta på, og eieren sa at den var feit, så hadde jeg nok vurdert å melde fra ja. Å være sykelig tynn er ikke bra! På lik linje med sykelig overvektig!

Skrevet

Det er jo litt sånn uansett rase/art/bruk; individer i litt godt hold er sjelden i omtimal kondisjon, sånn i forhold til utholdenhet. Men kroppen må ha såpass at den tåler å brukes, da :P

Jeg ser heller ikke FOR tynne hunder ofte. Nesten aldri, faktisk. Om så er det gjerne i forbindelse med laktasjon. Folk som er vandt med "feite" raser, derimot, blir jo gjerne over seg av å skimte et ribbein. For en stund siden ble det lagt ut et bilde av en slank, veltrent hund på et molosserforum. Det var ikke måte på hvor underernært og mishandlet den var. På et forum for støvere eller fuglehunder, ville den nok ikke skilt seg ut som tynn, i hvertfall :P

  • Like 6
Skrevet

Etter min mening er fettprosent fettprosent :-P hvertfall i mange tilfeller... Jeg får feks høre at dalmatineren ikke skal være så tynn, det ekke en setter heller liksom. Vell? Hvorfor er det mer ok, riktig og sunt for en dalmatiner å være feit enn en setter?? Hvorfor skal mange settere være beinrangel?? 

Jeg vet hva jeg synes er bra vekt og fint :-) Det er hverken feit eller tynn. Man skal kjenne ribbenalett uten å lete når man klapper hunden, gjerne skimte ribbein når hunden er i bevegelse. Stikker hoftekuler betydelig opp kombinert med utstikkende ribbein så er hunden for tynn, unntaket er kanskje mynder. Jeg møter ikke mange radmagre settere, men noen få har jeg møtt :-) jeg liker slanke og veltrente hunder! Derimot møter jeg ofte feite, tjukke, utrente hunder... Labradorer med såkalt "masse", dalmatinere med ekstra fett på kroppen fordi de trossalt ikke er fuglhunder... Jeg føler overvekt er et større problem 

  • Like 7
Skrevet

Enig med @Shlush i at overvekt virker som et større problem. 

Jeg føler ikke jeg ser så mange magre jakthunder faktisk, heller at er litt runde eller faktisk feite. Utenom fuglehunder, der ser jeg oftere magre og faktisk for tynne hunder. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg har truffet noen for tynne jakthunder. Altså her snakker vi ikke litt tynne med synlige ribber, men avmagrede på grensen til hva som er forsvarlig. De har ikke mye å gå på for å si det slik. Men nå vil jeg påstå at jeg treffer på langt flere jakthunder enn gjennomsnittet, og de aller aller fleste er i normalt og sunt hold. ...og så er det også noen som har litt mer enn de burde... :P

Skrevet

Jeg har hatt for tynne hunder. 2 stk, den ene spiste bare et par ganger i uka, den andre fikk nesten to kilo mat i døgnet og var allikevel bare skinn og bein. Jeg fatter ikke at noen vil ha bikkjene sine i sånt hold frivillig. 

Skrevet

De fleste fuglefolk jeg kjenner syns faktisk det er ett problem selv. En fuglis på fjellet skal være en maraton løper, man ser skjeldent en maraton løper med mange kg for mye for da blir det tungt å løpe. 

Men de jeg kjenner forer alltid litt opp før jakten for de vet at de kommer til å slite med å få hunden til å holde vekten. Faktisk er dårlig matlyst, slik jeg forstår det, ett velkjent problem under jaktsesongen. 

Skrevet

Jeg har sjæl en pointer som ser ut som en anoretiker, men ho spiser 1kg med mat og det ho vil ha. Kan få ho litt feitere om jeg holder ho inne i flere dager, men så fort ho slippes løs i skæven... :P men ho har mye fine muskler, så tar det ikke så hardt :P

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...