Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor tynn jakthund?


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Jeg jobber i dyrebutikk og en gang i blant kommer det innom jakthunder (som brukes til jakt)  som jeg mener er veldig tynne. Hvis jeg sier det litt forsiktig så får jeg fort høre at de skal være så tynne, og innimellom at hunden faktisk er litt tykk.  Virker som om eierne er livredde for hunden skal bli for tykk (som i andres øyne vil si slank). Noen har vært så tynne at jeg har vurdert å melde i fra..  

Jeg vet det at under jakta blir noen sykt tynne, og det er nå så. Men hadde en innom idag hvor fruen i huset mente at hunden hadde lagt på seg siden det ikke var jakt nå, og hunden var så tynn at jeg synes den var ekkel å ta på.  Det virker for meg som om noen jegere mener at de skal være sjukt tynne.  

Så dere som driver med jakt, og kan jakthunder: hvor tynn er for tynn?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at en hund ikke er sykelig tynn så lenge den har muskler. Jeg og familien sliter skikkelig med å få fete jakthunder... Og man kan fint se ribbein altså, man skal hvertfall kunne skimte de :) Noen fuglehundraser har jo gjerne ekstra markerte bein, som ikke er uvanlig at det stikker frem selvom hunden faktisk er litt rund :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke hyggelig når man kan telle alle bein i kroppen på avstand :/ Vanskelig å forklare hva som er et perfekt hold, men det er for meg likt uansett rase og bruksområde. Har selv fuglehunder, der ser man ikke ribbein (men hoftekulene stikker litt opp) med mindre de tar et skikkelig magadrag, man kjenner de lett når man drar hånda over sidene på hunden, men det er allikevel et lite lag med polstring over. Ryggraden kjennes godt da, men den dagen den ikke kjennes er de bælfeite. På andre raser stikker ikke ryggraden slik ut og kan heller ikke brukes som en målestokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må medgi at det er sjelden jeg møter virkelig tynne hunder, men jeg har dog ikke truffet noe særlig med jakthunder. Mange ikke-schäferfolk synes at min hund er "tynn", men det er han ikke, han er i perfekt utstillingskondisjon, og det er endel folk som er så vant til tykke hunder at alle hunder som er i normalt hold eller slanke er tynne.

Hadde jeg møtt en sykelig tynn hund som var ekkel å ta på, og eieren sa at den var feit, så hadde jeg nok vurdert å melde fra ja. Å være sykelig tynn er ikke bra! På lik linje med sykelig overvektig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo litt sånn uansett rase/art/bruk; individer i litt godt hold er sjelden i omtimal kondisjon, sånn i forhold til utholdenhet. Men kroppen må ha såpass at den tåler å brukes, da :P

Jeg ser heller ikke FOR tynne hunder ofte. Nesten aldri, faktisk. Om så er det gjerne i forbindelse med laktasjon. Folk som er vandt med "feite" raser, derimot, blir jo gjerne over seg av å skimte et ribbein. For en stund siden ble det lagt ut et bilde av en slank, veltrent hund på et molosserforum. Det var ikke måte på hvor underernært og mishandlet den var. På et forum for støvere eller fuglehunder, ville den nok ikke skilt seg ut som tynn, i hvertfall :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min mening er fettprosent fettprosent :-P hvertfall i mange tilfeller... Jeg får feks høre at dalmatineren ikke skal være så tynn, det ekke en setter heller liksom. Vell? Hvorfor er det mer ok, riktig og sunt for en dalmatiner å være feit enn en setter?? Hvorfor skal mange settere være beinrangel?? 

Jeg vet hva jeg synes er bra vekt og fint :-) Det er hverken feit eller tynn. Man skal kjenne ribbenalett uten å lete når man klapper hunden, gjerne skimte ribbein når hunden er i bevegelse. Stikker hoftekuler betydelig opp kombinert med utstikkende ribbein så er hunden for tynn, unntaket er kanskje mynder. Jeg møter ikke mange radmagre settere, men noen få har jeg møtt :-) jeg liker slanke og veltrente hunder! Derimot møter jeg ofte feite, tjukke, utrente hunder... Labradorer med såkalt "masse", dalmatinere med ekstra fett på kroppen fordi de trossalt ikke er fuglhunder... Jeg føler overvekt er et større problem 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har truffet noen for tynne jakthunder. Altså her snakker vi ikke litt tynne med synlige ribber, men avmagrede på grensen til hva som er forsvarlig. De har ikke mye å gå på for å si det slik. Men nå vil jeg påstå at jeg treffer på langt flere jakthunder enn gjennomsnittet, og de aller aller fleste er i normalt og sunt hold. ...og så er det også noen som har litt mer enn de burde... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt for tynne hunder. 2 stk, den ene spiste bare et par ganger i uka, den andre fikk nesten to kilo mat i døgnet og var allikevel bare skinn og bein. Jeg fatter ikke at noen vil ha bikkjene sine i sånt hold frivillig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste fuglefolk jeg kjenner syns faktisk det er ett problem selv. En fuglis på fjellet skal være en maraton løper, man ser skjeldent en maraton løper med mange kg for mye for da blir det tungt å løpe. 

Men de jeg kjenner forer alltid litt opp før jakten for de vet at de kommer til å slite med å få hunden til å holde vekten. Faktisk er dårlig matlyst, slik jeg forstår det, ett velkjent problem under jaktsesongen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sjæl en pointer som ser ut som en anoretiker, men ho spiser 1kg med mat og det ho vil ha. Kan få ho litt feitere om jeg holder ho inne i flere dager, men så fort ho slippes løs i skæven... :P men ho har mye fine muskler, så tar det ikke så hardt :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...