Gå til innhold
Hundesonen.no

oppdretter eller valpekjøper velge valp?


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Jeg liker å ha innflytelse på hvilken valp som skal bli min :-) Jeg har full forståelse for at oppdretter kjenner valpene, linjene og rasen best og vil gjerne ha oppdretters hjelp/veiledning på hvilken valp h*n mener passer meg best. På en annen side så er det jeg som kjenner meg selv best og vet hva JEG vil ha, så jeg vil veldig gjerne ha innflytelse på hvilken valp som jeg vil ha selv. Respekterer selvsagt oppdretters bestemmelser :-) Alle hundene jeg har nå er det oppdretter som har valgt. Og jeg er fornøyd, yngstemann er nok ikke den jeg hadde valgt selv om jeg hadde fått fritt valg i hans kull. Men oppdretter bestemmer og da stoler jeg på oppdretters valg :-) neste valp er muligens fra en av mine tidligere oppdrettere, da forventer jeg å få påvirke valget mer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg som oppdretter: jeg bestemmer hvem av valpene som skal til hvilken kjøper, men hører på kjøpers ønsker også. Jeg som kjøper: jeg ønsker å velge selv, men hører på hva oppdretter mener også.

Som oppdretter vil jeg ikke la "folk flest" få velge seg valp, men de skal ikke tvinges til å kjøpe en valp de ikke vil ha heller. Det er jeg som går med valpene hele dagene og kjenner deres personlig

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment...   Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble f

oppdretter har valgt ut valp for meg basert på mine kriterier som har med utseende og lynne å gjøre (at helsa kommer først er for meg en selvsagt uskreven regel som går fremfor alle andre krav)

tidligere har jeg bodd så langt unna at jeg ikke har hatt mulighet til å komme å hilse på valp før selve hentedagen.
så har stolt på at oppdretterne har gjort en god jobb.

 

(det har vært mange kull med farven jeg ville ha som jeg hoppet over- og jeg har også reist til praha for å skulle hente valp, men dro hjem uten- så farve er ikke alt, men det var ett krav for meg som måtte være der)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger til mine kjøpere, men som andre her også har sagt så hører jeg selvsagt på kjøperne. For det første må jeg danne meg et så godt bilde som mulig av hva de virkelig ønsker med hunden, og hva de har av erfaring fra tidligere. Ønsker noen "svart/hvit med blå øyne" som eneste kriteriet så får de kjøpe valp et annet sted :aww:

Jeg ønsker informerte og engasjerte kjøpere. Alle solgte valper så langt har kjøperne blitt godt fornøyd med.

Når jeg skal kjøpe valp så lar jeg i stor utstrekning oppdretter velge hvem som skal til meg, men jeg har selvsagt ønsker og kriterier. Kriterier er de kvaliteter jeg ikke vil avvike for uten disse er ikke valpen hva jeg ser etter. Ønsker er noe den gjerne må ha, men som ikke er alfa og omega.
 

Mine kjøpere må gjerne ha kriterier de også, men det må være skikkelige kriterier, ikke sånne tulleting som farger. Men farge er greit nok som et ønske.

Jeg blir selvsagt overhodet ikke sur om en kjøper trekker seg, uansett årsak.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to siste valpene mine har det vært oppdretter som har foreslått ut i fra mitt ønske og oppdretters ønske. Jeg har begge gangene vært den eneste som skulle kjøpe tispe "utenfra" (oppdretter og hannhundeier beholdt selv), men har begge gangene hatt dialog med de andre om hvilke valp jeg foretrekker. Når det gjelder hårlag er langhåret utelukket, halvlangt er heller ikke noe jeg vil ha. Det har oppdretter tatt hensyn til. Farge er sekundert, men svart har aldri vært så veldig interessant heller. Oppdretter har begge gangene gitt meg den de syns har vært mest lovende, til tross for at de selv skulle beholde tispe. Jeg liker å få komme med innspill, men hører på det oppdretter forteller om valpenes personlighet og hva de tenker om deres potensiale og utvikling. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri jeg egentlig har valgt valp selv. Første kjøpte vi usett, mamma skulle spare penger :aww:  2. så ville oppdretter beholde den andre tispa litt lenger, jeg fikk etterhvert mulighet til å velge mellom de to tispene, men da hadde jeg jo sett meg ut "min". Snusern fikk jeg sistevalget av tispene, så der var det henne eller ingen, Kasko forelsket jeg meg i pga tegninger, men var oppdretter som valgte, hvor mye vekt hun la på forelskelsen min  aner jeg ikke :lol:  Lupin? Vel, jeg forelska meg fullstendig i han på bildet da de var 4 uker. Og han havnet da her da, etter litt om og men, men valgte? Veeeel. :lol: 

 

For meg er det helt kurrant at oppdretter velger, jeg vil gjerne ha hjelp til å styre meg i riktig retning, til nå har jeg ikke vært ute etter utstillingshund, og bedt oppdretter legge vekt på det, nettopp for å slippe presset med å stille om jeg blir sittende med den fineste valpen. Blir uansett fornøyd med valpen min. Tipper at dersom jeg skulle ha avlshund eller rettet mot mer spesifikt enn familiehund, så ville jeg nok valgt mer selv. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at et godt samarbeid er viktig, men jeg føler at oppdretter bør kanskje ha siste ordet, ettersom de kjenner valpene best. Derimot skal man ikke kjøpe en valp man ikke føler for; magefølelse hos valpekjøper er like viktig syns jeg (sett i at alle parter er seriøse selvsagt).

Min første hund valgte jeg selv. Jeg var da 11 år, og foreldrene mine bestemte at det var hannhund. Så da fikk jeg velge fra alle hannhundene i kullet når de var type 4 uker tror jeg? Ikke veldig seriøst sånn sett, men tror kullet var uplanlagt. Uansett, jeg angrer jo selvsagt ikke på dette valget; jeg gikk etter magefølelsen min selv om jeg var 11 år, og jeg brukte lang tid på å bestemme meg for en. Det ble en sen middag den dagen for å si det sånn. men det var helt riktig, og han er drømmehunden med stor D. Sjelevennen min faktisk, og min once-in-a-lifetime-hund.

Med min neste så var det oppdretter som valgte, etter valpetest, ca 7 uker gamle. Jeg var på besøk to ganger før det ble bestemt, og det eneste sikre var at det var tispe jeg skulle ha, ettersom alle hannene var opptatt, men ingen valper var delt ut. Jeg kom med ønsker, og oppdrettere min lyttet til hva jeg hadde å si, både av hva jeg fortalte av magefølelse og planer med hunden. Men jeg stolte også på oppdretteren min. Det ble den valpen jeg ønsket meg også, så jeg var veldig heldig, og angrer absolutt ikke og er veldig takknemlig for at de ga med den valpen! Hadde jeg følt en helt no-go følelse hvis jeg ble tilbydd en annen valp, hadde jeg nok takket nei, men jeg fikk ingen slik følelse heller egentlig. Det stod mellom to tipser til slutt, og jeg likte begge to veldig godt.

Så jeg sier ja takk begge deler jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med lillefluff var det oppdretter som bestemte hvem som skulle hvor, men hun hørte på ønsker og magefølelsen :)

Selv var jeg ganske klar på at det var Yoshi jeg ville ha, fra de var 2 uker gamle, og var virkelig i himmelen når oppdretter sa at hun hadde tenkt han til oss fra ganske tidlig av :)

Jeg har ingenting i mot at oppdretter velger valper til kjøpere, men jeg ønsker derimot at de tar hensyn til hva kjøpere ønsker og.

(Og selv om Y er syk (ingenting arvelig eller noe oppdretter kunne forutsett), så er jeg så intenst glad i den hunden der at det har vært verdt syketiden og utgiftene :heart:)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på relasjonen man har til oppdretter også synes jeg. Den dagen jeg selv blir oppdretter er det jeg som velger hvem som får hvilken valp. Alle får selvsagt ønske seg noe, og det er viktig å kjenne til hver kjøper og dens ønsker og forventninger. Likevel ville jeg hatt hovedansvaret med tildeling. Som det ble sagt tidligere i tråden står valpekjøper selvsagt fritt til å si nei til tilbudt valp. 

Med "min" oppdretter er jeg litt mer enn hvilken som helst valpekjøper. Vi samarbeider. Neste valp kommer vi til å plukke ut sammen, og det vil da gå mye på eksteriør og potensielle avlsegenskaper. Med en oppdretter man ikke kjenner så godt er dette kanskje vanskeligere. Jeg tenker at valg av valp kanskje er litt en ansiennitetsgreie. Hvis man som valpekjøper skal få velge mer "fritt" avhenger det litt av erfaring, ambisjoner, bekjentskap osv. Og det synes jeg er fair. En valpekjøper man kjenner og stoler på er det lettere å gi mer handlingsrom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Første gang skulle jeg ha hannhund, og det kom en av hvert kjønn, så da ble det han som kom som ble min.

Andre gang skulle jeg ha voksen hund. Fikk napp på annonsen min, og fikk en flott voksen dame, som ble syk, og returnert oppdretter. Fikk samtidig tilbud om en da snart 5 mnd gammel frøken  som oppdretter ikke hadde bestemt seg for om de ville beholde eller ikke. Jeg slo til på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt leftover-hund, valgt selv, fått den oppdretter har valgt og sistevalget på tispe, syns egentlig at alt har gått greit. 

Da jeg hadde kull, valgte jeg hvilken hund som skulle hvor, basert på hva de ønsket seg og hva de ville med hundeholdet sitt. Vel, nesten alle ønsket seg brun tispe, men det kom bare sorte og bare 2 tisper, så det var ingen som fikk ønskene sine helt oppfylt :P Valpene ble fordelt da de var 6-7 uker gamle, selv om jeg hadde mine tanker om hvem som skulle hvor før den tid :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Hos meg får erfarne eiere som jeg "kjenner til" velge selv. Jeg forteller hva jeg har sett fra uke til uke, hvordan jeg oppfatter valpene og deres egenskaper, men det er helt opp til de å velge. For uerfarne eiere ville jeg tilbudt den/de valpen(e) som jeg tror kunne passe, og da kan de jo velge selv om de vil takke ja eller nei. :)

Selv vil jeg velge i kullet blant de som er "ledige". Om jeg ikke får lov til det, så kjøper jeg ikke valp der dersom jeg skal ha den hjemme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som valpekjøper tar gjerne i mot innspill og råd fra oppdretter, men siden det er jeg som skal leve med bikkja i 10-15 år foretrekker jeg helt klart å ta den endelige avgjørelsen selv. Hadde en oppdretter sagt at de skulle stå for hele beslutningen hadde jeg valgt en annen oppdretter. 

Det ER noe som heter mavefølelse og den er det JEG som har i forhold til hvilken hund JEG skal ha i mange år,  og da bør faktisk mitt valg veie tyngst. 

Nå har jeg heldigvis aldri vært borti en oppdretter som ikke har respektert dette. Oppdretter til Nico ble litt overasket over valg av valp til barnefamilie tror jeg og mumlet noe om at hun var i tøffeste laget. Men magefølelsen var rett den, hun er den perfekte pulien for oss. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
På 11. mars 2016 at 8:42 AM, Mud skrev:

Jeg som valpekjøper tar gjerne i mot innspill og råd fra oppdretter, men siden det er jeg som skal leve med bikkja i 10-15 år foretrekker jeg helt klart å ta den endelige avgjørelsen selv. Hadde en oppdretter sagt at de skulle stå for hele beslutningen hadde jeg valgt en annen oppdretter. 

Det ER noe som heter mavefølelse og den er det JEG som har i forhold til hvilken hund JEG skal ha i mange år,  og da bør faktisk mitt valg veie tyngst. 

Nå har jeg heldigvis aldri vært borti en oppdretter som ikke har respektert dette. Oppdretter til Nico ble litt overasket over valg av valp til barnefamilie tror jeg og mumlet noe om at hun var i tøffeste laget. Men magefølelsen var rett den, hun er den perfekte pulien for oss. 

Fortsetter litt på denne jeg :P 

Det er vel neppe mange oppdrettere som velger valp til kjøpere uten å bry seg filla om hva de vil ha. De fleste valpekjøpere veit ikke hva de skal se etter, så god veiledning fra oppdretter er essensielt mener jeg. Dessuten kan man jo ikke la alle få den de vil - mange faller for den valpen med de søøøte tegningene eller sånne ting, og ofte vil flere ha samme valp. 

Jeg tenker at oppdretter bør få velge med innspill og ønsker fra kjøper. Så står kjøper fritt til å takke nei hvis den valpen vedkommende ønsker seg er vurdert som bedre egnet hos noen andre. Jeg tror som regel de mest ivrige og erfarne kjøperne får noe de ønsker seg uansett jeg altså. Førstevalget synes jeg dog at oppdretter skal få ha selv hvis han/hun ønsker det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner meg selv best. Oppdretter kjenner valpene best. Jeg har vært veldig klar på HVA jeg vil ha i en hund, og hva jeg ser spesielt etter hos valpen. Jo eldre jeg har blitt jo mer kritisk har jeg blitt, så jeg nå dropper heller hele valpekjøpet enn å ta en valp jeg kjenner blir feil for min del. Forrige valpekjøp fikk jeg den valpen jeg ville ha (heiteste i kullet ved 7 uker, og er det nok ennå også ved 20 mnd) og hadde da bestemt meg for at jeg ikke ville ha noen av de andre tilgjengelige uansett - noe jeg hadde vært klar på til oppdretter. Neste gang kommer jeg til å være minst like klar og direkte. Om oppdretter da ikke vil selge til meg, fordi jeg ikke er enig i valpen oppdretter har plukket ut, er det greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi kjøpte valp var det oppdretter som bestemte hvem som skulle hvor, men hun tok hensyn til hvilken vi ville ha. Dvs, vi hadde nok sett for oss tispe, men det kom bare én tispe, og den skulle oppdretter selv ha. Da endte vi med å tenke "hund er hund uansett kjønn" og ble enige om at hannhund er fint det også. Så snakket vi mye med oppdretter om hva vi ville ha i hunden, hva slags liv vi så for oss og vi møtte valpene 4 ganger før vi hentet vår hjem (oppdretter bor tilfeldigvis 5 min unna meg, så vi fikk komme på besøk ganske ofte). For mitt utrente øye virket alle valpene bra, for alle 5 kom og tok kontakt, lekte og bet oss i fingrene. Det var vel én av dem som alltid holdt det gående litt lenger enn de andre, men vi ville ikke ha den av valpene som var heftigst uansett. Vi endte opp med den av valpene som tok seg god tid til å tenke litt før han utforsket og som gjerne kunne stikke litt vekk fra flokken for å se seg litt om på egenhånd. Oppdretteren kalte ham for "tenkeren" i kullet. Vi er veldig godt fornøyde med hunden vår, og synes personligheten passer godt inn i vår familie. Han er rolig, han er ikke et frimerke som følger etter meg overalt, og han er lett å trekke opp hvis jeg vil. Jeg kan godt la oppdretter velge valp til meg igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som oppdretter: hører på valpekjøperes ønsker og behov, og forsøker finne valpen som passer dem best. Tar likevel med deres ønsker om de har en valp de liker bedre enn andre. 

 

Som valpekjøper: foretrekker å kunne ha et ord med i laget, gemyttet ser oppdretter best, men jeg kan se en del av bygning selv.  Nå sist vi kjøpte valp skulle vi egentlig ha hanhund, men jeg falt pladask for den ene tispa, og fikk faktisk den. Der er jeg glad for at oppdretteren var såpass grei at det gikk i orden :)  Men når det er sagt, den hannhunden oppdretteren EGENTLIG hadde tiltenkt oss ble jammen fin den også (den er hos noen andre). Så vi hadde vel blitt fornøyd uansett :) For fire år siden kjøpte vi en tispevalp, der oppdretter egentlig hadde plukket ut søstra til oss, og det var jeg litt skuffet over, for jeg følte en veldig god kjemi med den andre tispevalpen. Men jeg sa ikke noe, for oppdretter kjente valpene best. Men så har jeg ikke pokerfjes da, så oppdretteren spurte om jeg heller ville hatt den grå - jeg svarte ja på det, og så viste det seg at de som den var tiltenkt, egentlig heller ville ha den svarte (som oppdretter mente vi skulle ha). Denne grå tispa havna da hos oss, og er i dag min desidert beste hund og "once in a lifteime-hund". Noen hunder har man bare bedre kjemi med.  Greit å huske på i fordeling av valper :) noen gang er er det bare meninga at DEN hunden skal til DEN personen .. 

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
På 22 February 2016 at 7:18 PM, JeanetteH skrev:

Jeg plukker til valpekjøperene. Noen få får to alternativ. Jeg hører hva folk sier, hva de ønsker og tilpasser valget mitt etter dette. Så skal det også sies at det siste kullet mitt var veldig jevnt, og det var vel kun en som pekte seg ut ved å være ekstremt mye mer aktiv enn alle de andre. Utenom det ble det litt "ellemelle" og på personlighet. De viktige tingene var med veldig få avvik (faktisk beholdt jeg den "dårligste" av de selv. Uten at det betyr at valpen er dårlig :P ) 

Om noen kommer til meg og sier de "skal ha", sånn utover kjønn, så trenger ikke jeg de som valpekjøper rett og slett. 

Valget er en dialog, men når alt kommer til alt er det jeg som fordeler. Liker de ikke valget jeg tar så er det helt greit å trekke seg. 

 

Kan du utdype den litt? Kan man ikke ha konkrete krav til hvordan valpen skal være for at man kjøper, tenker da personlighetsmessig? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke alltid ting blir som man hadde tenkt... og håpet på... og ment... :) 

Forrige gangen jeg skulle ha valp, så var det liksom bestemt at jeg skulle ha den ene av de to tispene som ble født i kullet. Da jeg besøkte valpene første gang da de var rundt 4 uker gamle, var det tendenser til overbitt på den ene tispevalpen, så da var det liksom den andre jeg skulle ha. Joda... den var da grei, den liksom. Etter å ha kjørt noen kilometer hjemover, kom det en SMS fra oppdretteren. Hun hadde vel sett på meg at jeg kanskje ikke var sånn superduperbegeistret for den tispa som jeg skulle ha, så hun lurte jo da på om jeg kanskje ikke heller skulle tatt en av hannhundene? Hannhund? Jeg? Jeg som ikke engang LIKTE hannhunder? Jeg tenkte meg om i 5 min - og svarte at jo, jeg tar en hannhund i stedet :lol:.... og jeg har jo ikke angret på det i ettertid. Han ble jo en kul fyr, Willy, liksom :D . Han fikk jo det beste fra både mor og far, både beauty&brain - og god helse på toppen. Jeg kunne vel ikke vært heldigere liksom...  :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første valpen jeg hadde ble plukket ut av oppdretteren. Jeg hadde hele tiden en dårlig magefølelse på den, men turte ikke si noe. Da vi var å hentet hunden fikk jeg et inntrykk av at de bare ville bli kvitt den valpen vi fikk. De hadde absolutt ingen ting positivt å si om valpen (bra salgstriks :P ) Vel, hunden ble som den ble, og var ikke akkurat klassens skjønnhet eller en mentalt god hund.

Andre gangen så var jeg veldig klar på at jeg ville at oppdretteren skulle velge den valpen h*n mente passet best for meg. Det ble et lite dilemma da oppdretteren mente at alle 3 som var igjen ville passe veldig bra :lol:  Valgte tilslutt den jeg hadde blitt tiltrukket av på bilde, og det var også samme valpen som kom først å hoppet i fanget mitt når vi kom inn døren :) Alle 3 var veldig lik i kroppen, og egentlig i mentalt. Og det viser seg å stemme ganske bra selv nå etter 1 år. Jeg er vanvittig fornøyd med min valp, og kunne ikke bedt om en bedre hund for meg nå. 

Jeg liker nok best å kunne diskutere det med oppretteren, men syntes det er helt greit (foreløbig) at h*n har siste ord i spillet. Kommer det en dag at jeg ser etter en hund som jeg ønsker å bruke aktivt til noe (utstilling, sporter, avl osv.) så vil jeg nok ha litt mer jeg skulle sagt. Men den tid den sorg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Fikk velge mellom to hanner da vi kjøpte Angus. Det eneste som skilte de sånn veldig var at den andre hannen var mer rolig, mens Angus var litt mer på og nysgjerrig (og han var den første jeg plukka opp av kassa, han bumpa meg på nesa, og da var jeg egentlig solgt :wub: ).

Jeg setter pris på om oppdretter hører på hva jeg ønsker i en valp, men jeg tenker at oppdretter er sammen med valpene mer enn det jeg er og har mer (hva skal jeg kalle det) kompetanse (?) til å velge ut riktig valp til meg.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Khal så ville vi ha en terv hann, så da det kom en terv hann og groen tispe i kullet var det enkelt. Vi hadde førstevalg på hanner.

Med Leela så sa jeg ifra til oppdretter at jeg ville ha en aktiv og frempå valp, og at jeg ville ha en terv tispe, hvor avl var i planene. Heldigvis for oss kom det en terv tispe, og 6 groen tisper, samt 1 groen hann. OG Leela var den mest aktive og frempå valpen og jævelen i kullet, akkurat slik jeg ønsket.  Hun er alt jeg kunne ønske meg og litt til :D Ser veldig bra ut gjør hun også, selvom hun har en del å vokse enda!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
5 timer siden, Yellow skrev:

Kan du utdype den litt? Kan man ikke ha konkrete krav til hvordan valpen skal være for at man kjøper, tenker da personlighetsmessig? 

For en SKAL HA er umulig å oppnå og se om en valp på 7-8 uker får. Så om en valpekjøper kommer med en forventning om at man SKAL kunne se enkelte ting på en 8 uker gammel valp, noe de også SKAL ha som voksen. Ja da kan de gå ett annet sted, for jeg har ingen garantier for at de SKAL utvikle seg i en bestemt retning videre. Veldig mye av SKAL greiene jeg har opplevd folk vil ha er utenfor min kontroll og i tillegg ofte en utvikling/lærings prosess. 

Så om noen SKAL ha noe, og ikke ønsker eller håper så får de kjøpe fra en annen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at de som har ambisjoner innenfor hundesport, eller kjøper hunder de ønsker at skal bli gode avlsdyr har spesielle krav, men for meg som bare skal ha en familiehund så har jeg jo tross alt valgt egenskaper ut i fra rasevalg. Så kan man innsnevre det enda litt til ved å være nøye med kombinasjon man ønsker valper fra.

For meg er det viktigste valget hvilken oppdretter jeg ønsker valp fra. Jeg velger en oppdretter som jeg stoler på at har kunnskap nok til å gi meg rett valp ut i fra hva jeg forteller dem om min hverdag. Nå er det jo heldigvis sånn at seriøse oppdrettere stort sett vil gjøre alt i sin makt for å gi valpene et godt liv, og det inkluderer rett hund til rett hjem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har latt oppdretter velge ut i fra mine beskrivelse for hva jeg har slags ønsker.
På Kalizi så hadde oppdretteren plukket ut to valper han mente burde til familiene med barn, og de to andre kunne jeg velge imellom. Men for meg er det naivt å tro at jeg er den som er den beste til å bestemme det ut i fra å se valpen 10 timer eller noe tilsammen. I mine øyne var de jevne og bra. Hadde eksteriøret vært super viktig for meg og det var noe jeg var veldig opptatt av kan det jo hende jeg hadde hatt noen konkrete ønsker eller meninger. Men jeg tro at jeg til syvende og sist ville støttet meg på oppdretters beskrivelse. Også tenker jeg at det er helt realt å si nei hvis en ikke har riktig feeling på forslaget til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...