Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?


xxx12345
 Share

Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?  

103 stemmer

  1. 1. Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?

    • Ja
      52
    • Nei
      20
    • Det kommer an på om det er førstegangkjøper eller ikke
      31


Recommended Posts

Hehe, jeg svarte "kommer an på", men det er ikke noe jeg bruker hverken tid eller energi på. Blir jeg dog spurt direkte om jeg dømmer folk som burde visst bedre så ville det jo vært løgn å si nei, selv om jeg ikke sier noe høyt eller bruker noe tid på det. En av mine beste venner har en doodle fra Drøbak, hva så liksom, bikkja er søt den :) 

Men, om jeg blir spurt om min mening eller i diskusjoner som dette så må jeg jo svare ærlig at jo, jeg dømmer nok i endel situasjoner. Jeg skulle ønske folk brukte like mye tid når de researcha hundekjøp som når de skal ha kaffemaskin eller ny bil. Og spør folk som er interessert i hund hvordan de skal finne rett oppdretter etc, så svarer jeg også det, bruk tid også videre. Men jeg kverner jo ikke om det når kjøpet er gjort samme om rådet er fulgt eller ikke, det er jo ikke min plass når min mening ikke er bedt om, og bruker ikke noe tid på det inne i hodet mitt heller. Jeg bruker mye mere tid på å fordømme de useriøse som produserer dyra som ikke er så heldige å kjøpe, det bruker jeg definitivt både tid og energi på, men det var jo heller ikke spørsmålet denne gang :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jeg bare ha sagt at jeg kun har satt av 3 minutter dagelig til dømming av folk, og på søndager dømmer jeg ingen, med mindre det er et nødstilfelle. 

For min del handler det mest om dyrevelferd. Jeg synes det er fryktelig lite trivlig at hunder blir avliva over en lav sko p.g.a ymse mentalitet og sykdom, jeg synes det er helt forferdelig at valpefa

Jeg klikket på "Nei", men så kom jeg på blondiner som kjøper hund fra bagasjerommet på svenskegrensa ... De dømmer jeg veldig altså. Ellers har jeg ikke behov for å bry meg noe om hva andre mennesker

Jeg dømmer først og fremst de som har spurt meg personlig om råd jeg.Fått min mening,både positivt og negativt,så gjort stikk i mot. For så i ettertid komme tilbake med et eller flere "problemer"....

Da dømmer jeg og det hardt,ikke bak ryggen deres men direkte.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i mitt stille sinn så dømmer jeg. Veldig fint å se at det finnes folk som aldri har kastet bort en negativ tanke mot andre og bare tror godt om alle, good for you! 

Jeg dømmer folk som er med på å støtte valpefabrikker eller svært useriøse oppdrettere. Steder hvor hundene tydelig ikke har det greit. Jeg går ikke rundt og roper det til verden, med mindre noen spør om min mening eller jeg kjenner noen som vurderer å kjøpe hund på det viset. 

Det er klart jeg også tenker mitt når folk lar seg lure av doodleoppdrettere osv, men det går mer på at jeg skulle ønske de hadde undersøkt bedre og dermed endt opp med en hund som passer dem bedre (I de tilfellene det har gått skeis). Både for deres del og hundens. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:

For å være helt ærlig, så blir jeg litt satt ut av hvor mange av dere som faktisk bruker tiden deres på å døme folk. Har dere ikke annet å surre med i livet deres? Den dømmingen dere driver med er bare smålig, selv om det er inni hodene deres.

 

Mener du faktisk aldri noe om noens hundekjøp altså? Ut fra svar i andre tråder så har du ihvertfall meninger om oppdrettere og hva som er mer og mindre lurt ved kjøp. Men det er ikke implisitt at du da mener noen er mindre lure når de kjøper valp fra den oppdretteren du fraråder fordi de har masse sykdom på linjene?

At det er deres sak er jeg helt enig i, men for meg er også det å mene noe litt det samme som å bry seg om. Ikke nødvendigvis legge seg oppi...

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg synes det blir feil å være strenge med oss som svarer ærlig at ja, vi har meninger om andres hundekjøp, når vi i tillegg sier at vi har vett til å holde kjeft om hva vi tenker. Det betyr ikke at vi bruker mye av tida vår på å tenke stygt om andre og legge oss oppi. Jeg synes det er feil å leke tankepoliti her, altså. 

For øvrig har jeg terv fra utstillingslinjer selv, og bruker den primært som familiehund. Det var ikke et veldig gjennomtenkt kjøp annet enn at vi hadde fryktelig, fryktelig lyst på hund da, oppdretteren virka (og er) fornuftig og valpene virka fine. Dessuten ville vi ha terv. Men jeg har blitt spurt opptil flere ganger (av bla schæferfolk) om det er "mye nerver?". Så jeg tenker at alle har sine meninger, jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Schæferblanding skrev:

Som "blomst" lengre bak i tråden skriver, lurer jeg også på om det virkelig ikke er noe dere som har svart "ja", har å utsette på deres eget hundekjøp?

Noe av grunnen til at jeg har svart nei, er at jeg som førstegangshundeeier hadde virkelig ingen anelse om for eksempel hva det var å ha en schæferhund. Jeg forstod rett og slett ikke det som ble sagt om at de var "aktive" hunder. Jeg tenkte at jeg hadde sikkert nok av aktiviteter i løpet av dagen som hunden kunne være med på, men det var nok ikke helt riktig, og jeg måtte tilpasse meg hennes aktivitetsnivå mer enn jeg trodde. Noe som gikk greit egentlig, men jeg har fått forståelse for at man ikke skjønner helt hva noe er før man erfarer det selv.

 

Det og dømme noen eller tenke/mene noe om andres hundekjøp betyr jo ikke at man dømmer alt uansett og er perfekt selv.. Jeg kan jo tenke mye om manges hundekjøp, men folk som har blitt lurt, har vært uheldig, blitt rammet av noe de ikke (med sine forutsetninger) kunne ha forutsett e.l. så finnes det vell få tanker i dette hodet om at de var dumme e.l. Om noen derimot kommer å spør meg om tips og råd enten det gjelder oppdretter, rase eller andre ting og ender opp med å trosse alle råd og all sunn fornuft og alikevell kjøpe seg feil hund med viten og vilje, ja da tenker jeg mitt. Eller når folk har omplassert to unge hunder(fordi de ikke takler de/feil hund) med kort tid imellom og kjøper seg en tredje hund av samme kaliber, da tenker jeg også mitt og sannsynligheten er vell stor for at jeg sier det også om det er noen jeg kjenner ihvertfall. Også er det jo slik da at hos alle så popper jo tankene opp enten man vil det eller ikke. Vi tenker jo noe om alt, det kan vi ikke styre, men det som er avgjørende her er vell generelt hva man gjør med de tankene, folkeskikk rett og slett. Det at man har negative tanker om andre sitt hundekjøp kan jo dessuten handle like mye om å bry seg, ikke bare fordømmelse eller usportslig oppførsel.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Mener du faktisk aldri noe om noens hundekjøp altså? Ut fra svar i andre tråder så har du ihvertfall meninger om oppdrettere og hva som er mer og mindre lurt ved kjøp. Men det er ikke implisitt at du da mener noen er mindre lure når de kjøper valp fra den oppdretteren du fraråder fordi de har masse sykdom på linjene?

At det er deres sak er jeg helt enig i, men for meg er også det å mene noe litt det samme som å bry seg om. Ikke nødvendigvis legge seg oppi...

 

Jeg lurer så klart på hvorfor i all verden de fant ut at de skulle kjøpe den rasen de har valgt, men det er ikke det samme som å dømme. Eller har jeg misforstått ordet? Eller diskusjonen?

Ja, jeg har aldri sagt noe annet enn at jeg har klare meninger om oppdrettere som kødder til avlen. Som @2ne dømmer jeg heller de.


@Malamuten sier noe jeg er helt enig i og der du finner meg:

Sitat

Om noen derimot kommer å spør meg om tips og råd enten det gjelder oppdretter, rase eller andre ting og ender opp med å trosse alle råd og all sunn fornuft og allikevel kjøpe seg feil hund med viten og vilje, ja da tenker jeg mitt. Eller når folk har omplassert to unge hunder med kort tid imellom og kjøper seg en tredje hund av samme kaliber, da tenker jeg også mitt og sannsynligheten er vell stor for at jeg sier det også om det er noen jeg kjenner ihvertfall.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg lurer så klart på hvorfor i all verden de fant ut at de skulle kjøpe den rasen de har valgt, men det er ikke det samme som å dømme. Eller har jeg misforstått ordet? Eller diskusjonen?

Å dømme er vel ikke det samme som å fordømme. Om jeg tenker i hodet mitt at den der kan ikke være særlig smart, så dømmer jeg, men 1 jeg fordømmer ikke og 2 personen får ikke vite det. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Margrete skrev:

For å være helt ærlig, så blir jeg litt satt ut av hvor mange av dere som faktisk bruker tiden deres på å døme folk. Har dere ikke annet å surre med i livet deres? Den dømmingen dere driver med er bare smålig, selv om det er inni hodene deres.

Nei, jeg gjør stort sett ikke annet enn å reke gatelangs og leite opp folk med hunder jeg ikke klarer å plassere, sånn at jeg først kan tenke dømmende tanker inni hodet mitt, deretter snøfte foraktfullt når de forteller om sin maltipoo, doodle, showschäfer eller mops. Dette er alt jeg bruker tida dagene mine til, sånt dømmende surr som det, ja.

Hallo, Margrete. Paranoid, much? :P

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var spørsmålet i startinnlegget om vi dømte folk ut fra hvor de kjøpte hund, og det er det jeg har svart på. Jeg går aktivt inn for å ikke hverken dømme eller fordømme, fordi jeg syns jeg selv har blitt utsatt for det litt for mange ganger uten at jeg syns det har vært noen grunn til det. 

Mine første egne hunder var alaska huskys, ikke bare valgte vi en i overkant aktiv designermix, men vi valgte 2 hanner fra samme kullet. Veit dere hva folk tenker når en sped (for den gangen var jeg det :P ) tenåringsjente henger bak to polarhunder? Eller når en av de må omplasseres fordi den ikke er overbegeistret for krabbende babyer? Ikke spesielt hyggelige ting. 

Så fikk jeg meg terv, og det er jo ikke måte på hvor ***** ræva bikkjer det er. Så når jeg måtte avlive 2 stk på rappen, så var det selvsagt 1) fordi jeg er en idiot, og 2) fordi bikkjene var ræva. Jeg syns selvsagt ikke jeg var en idiot. Den første terven var egentlig alt jeg ønsker meg i en belger han, sett bort fra at han var en kødd som hadde lært at om han oppførte seg som ei møkkabikkje, så fikk han gjøre det han ville. Og hadde det vært bare meg han tok den diskusjonen med, så hadde det vært greit for meg å leve med han, det var ikke så ofte vi var uenige, men jeg hadde to unger i huset, og jeg var ikke så hypp på å risikere at han beit de også. Den andre terven var ei møkkabikkje, men han var min møkkabikkje, og det var utrolig trist at han var så paranoid og fryktaggressiv som han var når vi var utafor eiendommen vår, for innafor var han verdens søteste lille fjompenisse. Og veit dere hva? Folk tar ikke 5 øre for å bruke det mot meg, at jeg måtte avlive mine to første belgere. Og siden jeg kaller de drittbikkjer, så er det jo ingen som tenker på at det faktisk var både ****** leit og sårt å måtte ta det valget på to unghunder på kort tid. 

Når jeg fikk Nora, så ble hun kalt katta i sekken. In my face. De pekte på henne og lo av hvordan hun så ut. Hundefolk er ****** hyggelig sånn sett. Ikke noe klapp på skuldra og et "leit at hunden din er engstelig". 

Og nå har jeg pudler. Det er en rase alle kjenner til og alle mener noe om - særlig om de er i utstillingsklipp. Og de mener noe om eiere av pudler. Synd jeg ikke helt passer inn i fjong dame med masse penger-bildet deres. 

Jeg veit hva folk sier om folk som har hatt den ene bikkja etter den andre uten at de har fått til noe, eller at bikkjene på "mystisk vis" blir sjuke. Jeg startet med å avlive 2 unge terver, så fikk jeg en groenendael som ble sjuk uten å få en diagnose som også måtte tas før den ble gammel, og groenendael-tispa jeg deleide måtte tas pga AA, og nå har terven allergi. Visstnok. Det er sikkert ikke det. Det er da merkelig så mye bikkjer jeg skal ha "uflaks" med, liksom. Det er sikkert bare en unnskyldning.. 

Så nei, jeg går aktivt inn for å hverken dømme eller fordømme. Jeg prøver aktivt å tenke at "de" har andre prioriteringer enn meg. Jeg auser meg ikke opp over doodleavl heller, fordi hvis folk vil kjøpe en bastard til mer enn hva en reinrasa hund koster, så er det faktisk deres valg. 

Og nei, det å ikke ville ha importerte gatemixer fra sydenstrøka i landet, handler ikke om at norske hunder er bedre, reinrasa hunder er bedre, at folk som kjøper sånne er idioter eller lignende. Det handler om at vi veit det jukses med papirer. Det handler om at vi veit at det er andre sykdommer der nede som vi ikke har her oppe. Den tråden det ble diskutert i, handlet om hva noen burde kjøpe seg - de har altså ikke kjøpt den enda. Da er det ikke snakk om å dømme folk ut fra hvor de har kjøpt hund enda å gjøre, hvis de går får gatemix så tenker jeg, som så ofte ellers, at vi har forskjellige prioriteringer. 

Dessuten, så gikk diskusjonen mer på om det plutselig var greit med importerte gatemixer når vi "kjente" noen som ville ha det, i og med at man jevnt over klager over innstramminger av regler vedrørende grensepasseringer med hund OG legger skylda på gatemix-importering for det. Og konklusjonen min ble vel at dobbeltmoral er dobbelt så bra som bare moral. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn apropos... Jeg hadde nettopp inne et ungt par som skulle ha en labradoodle. De skulle se på valpene i morgen. Det var fra en person (var tydeligvis ikke en "ordentlig oppdretter"..) som hadde en kongepuddel og en labrador gående på gården sin og noen ganger så fikk de bare kull. "Var det uhellskull da eller", nei, de bare fikk kull innimellom. Jeg anbefalte å se på de allergivennlige rasene ettersom de sa de ville ha så lite stell som mulig, for disse doodlene kan få veldig krevende pels. Nei, de ville ha fra det kullet nå fordi de oppdretterne som driver "fulltid" har så lange ventelister. *sukk*

Det er sånne folk jeg dømmer ganske hardt i mitt stille sinn

RED: De var ikke førtegangskjøpere, sånn FYI

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvsagt dømmer jeg..... noen velger å holde det for seg selv, andre velger å fortelle hele verden om hvor dum vedkommende er.

Alle dømmer/gjør seg opp meninger når noen i bekjentskapskretsen anskaffer seg en hund. Selv velger jeg "bare" å sukke tungt, og himle med øynene , og kanskje et aldri så lite "herrefred", dog med leppene delvis lukket

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, jo, jeg dømmer vel i mitt stille sind. Men som oppdretter, så prøver jeg å hjelpe til der hvor ting går "galt" i stedet for å komme med pekefinger'n. 

Jeg kan dog skrive under på at det føltes ***** ubehagelig at flere (faktisk folk fra sonen) kuttet kontakt med meg, fordi jeg valgte å kjøpe hund fra ett spesifikt sted sist jeg hentet ny hund inn i flokken... Så, den følelsen jeg satt med da, den har jeg lovet meg selv at jeg ALDRI skal påføre andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg svarte ja, for det hender jeg dømmer. Jeg synes dog ikke jeg gjør det sånn veldig ofte, tror jeg. Jeg tenker mitt inni meg. Det nytter sjeldent å kritisere andres valg av hund når de først har fått hunden. Da er liksom saken avgjort. Jeg prøver å gi gode råd når noen spør, men til syvende og sist er det deres avgjørelse om de vil lytte eller ikke. Jeg blir litt oppgitt og dømmende når folk ikke kan forstå hvorfor jakthund/gjeterhundblandinge stikker av, for det er jo BC i den? Eller når man kjøper brukshund fordi man synes de er pene, og naboen har en sånn snill rolig en og det ikke er noe styr med, og så bærer seg over at hunden blir vanskelig å ha med å gjøre, fordi de ikke greier å dekke hundens behov for stimulering. Men når valget er tatt, får man bare prøve å opplyse sånn best som mulig i etterkant hvis eieren er åpen for det, slik at de forstår hvorfor hunden oppfører seg sånn eller slik.

Og når det kommer til innlegget om å kritisering av egne hundekjøp, så hadde jeg antagelig dømt meg selv om jeg hadde møtt meg i døra når jeg fikk min første. For det var et dårlig gjennomtenkt valg. Det var litt sånn "vil ha hund, og den vil jeg helst hatt i går." Inn på finn og fant en aldeles nydelig blandingshund. Det hjelper ikke at hunden er aldri så søt når den har en krevende bagasje. Jeg endte opp med å avlive henne etter å ha hatt henne i nesten 4 år. Jeg lærte mye av både hunden og kjøpet. Jeg gjør ikke den feilen flere ganger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg misforsto begrepet dømme, for jeg mente at jeg tenker jo mine tanker om hvilke type hundepersoner jeg tror de er basert på hvor de kjøper hund. Jeg tenker ikke at de er idioter, men kan fort sette de i "båser". Jeg kjenner noen jeg har satt i "gniten " båsen fordi de valgte bevisst den billigste hunden... mener ikke at de er dårlige personer av den grunn :) .

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å begrense dømmingen, men hvis noen skal dømmes så er det ikke kjøperne, men de som avler på en umoralsk måte, enten det er syke hunder, dårlig mentalitet, samlebånd, smuglerhunder, eller hunder importert av de som mener at alt skal reddes fra alle verdens land. 

Kanskje jeg dømmer kongeparet litt, som ytterligere bidrar til økt popularitet på blandingshunder, som selges for dobbelt pris av en vanlig rasehund, enda de ikke er spesielt godt egnet til noe :P

Edit: Oopps.. kronprinsparet, mente jeg selvsagt!

Endret av Helianthus
måtte endre en kongelig misforståelse
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Helianthus skrev:

Kanskje jeg dømmer kongeparet litt, som ytterligere bidrar til økt popularitet på blandingshunder, som selges for dobbelt pris av en vanlig rasehund, enda de ikke er spesielt godt egnet til noe :P

Edit: Oopps.. kronprinsparet, mente jeg selvsagt!

Der er jeg ennå "hardere", dessverre. jeg Fordømmer deres valg om å kjøpe og avle på en hund fra en valpefabrikk.. :(

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk i fella, nå hadde jeg aldri gjort samme blemma igjen. Men tilbake da jeg var i kontakt med "oppdretter" før og rett etter kjøpet så var alt fint å dandy. Jeg valgte der fordi det var nært og hun var hyggelig og svarte alle mine spørsmål. Hun spurte meg om ting, som at jeg var klar over at BC trenger mer enn andre raser, hva jeg ville bruke han til osv. 

Han kom hjem til meg som en liten bolle valp, slik valper gjerne skal være <3 Så søt og glad. Ingen problemer, chippet og vaksinert og stamtavla kom i posten uka etter. Men noen uker siden når vi skulle ta første runden med børsten og valpedyret ble fullstendig lynings og jeg spurte om hun hadde vent dem til børsting å kloklipp. Da sa hun bare kort at slikt trenger ikke hennes voksne BCer og da gidder hun ikke gjøre slikt med valpene. Da begynte fasaden å ramle ganske fort. 

Og siden jeg tråkka så grasat i salaten så dømmer jeg ikke noe særlig, om jeg nå gjør det så holder jeg det til meg selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.2.2016 at 8:29 AM, Margrete skrev:

For å være helt ærlig, så blir jeg litt satt ut av hvor mange av dere som faktisk bruker tiden deres på å døme folk. Har dere ikke annet å surre med i livet deres? Den dømmingen dere driver med er bare smålig, selv om det er inni hodene deres.

 

Nå vil jeg bare ha sagt at jeg kun har satt av 3 minutter dagelig til dømming av folk, og på søndager dømmer jeg ingen, med mindre det er et nødstilfelle. 

  • Like 23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hender jeg tenker mitt om andres hundekjøp. Men det er ikke noe som hemmer meg i hverdagen eller som opptar mye av min tid :P Jeg dømmer meg selv ganske hardt for mitt 2 hundekjøp og, heldigvis er det snart 10 år siden og jeg kan si at jeg har vokst litt etter det :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble garantert dømt nedenom og hjem da jeg valgte en papirløs problemhund på finn.no. :P Belgisk fårehund i tillegg, som jo er en katastrofe i seg selv. Første hund attpåtil. Jupp - til tross for at jeg hadde sjekka alle oppdrettere i landet, valgte jeg å følge magen. Plager meg ikke hva folk måtte tenke om det, jeg står fremdeles ved at det er den beste avgjørelsen jeg noen gang har tatt.  :ahappy: 

Hundefolk er dømmende, akkurat som alle andre. Sikkert mange her som fremdeles tenker at jeg er en ræva hundeeier som lar den gærne bikkja mi (som er en konstant trussel for omverden) gå løs uten å ofre andre i samfunnet en tanke. For de av dere som husker den tråden. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg dømmer ikke meg selv heller, forøvrig. Greit, AH var kanskje ikke rasen for meg, men bikkja hadde det bra han, ungene kunne vokst opp med en greiere hund, så hvorfor angre? Han var en fin liten gubbe, selv om sånn type hund ikke er helt det jeg ønsker meg i dag. 

Hadde jeg ikke fått Herverket, ville jeg ikke fått Zarten, og hadde jeg ikke fått Zarten, ville jeg ikke fått Dronningen, og henne er jeg glad jeg ikke har vært foruten. Dessuten ble @Belgerpia og jeg venner pga Herverket og Zarten, og henne ville jeg i hvert fall ikke vært uten! 
Hadde ikke Nora blitt allergisk og Nik fått AA, så ville jeg vært belgeroppdretter i dag, men nå har jeg verdens beste puddeldamer i huset, så hvordan kan jeg angre på det? Misforstå meg rett - det er leit at Nora og Nik ikke er/var friske, men jeg ville ikke vært uten Leah og Ali heller. Det ville jeg kanskje vært hvisomatte dersomatte. 

Jeg tror ikke på skjebner eller guder eller noe sånt, det er de mange valgene vi tar som fører oss dit vi blir ført, og fordi jeg har gjort de valgene jeg har gjort, så har jeg hatt en håndfull hunder som har betydd mye for meg, tross alt, og via dem har jeg møtt mennesker som betyr mye for meg i dag, så nei.. Jeg dømmer ikke meg heller, jeg. Livet er for kort til sånt :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, 2ne skrev:

 

Jeg tror ikke på skjebner eller guder eller noe sånt, det er de mange valgene vi tar som fører oss dit vi blir ført, og fordi jeg har gjort de valgene jeg har gjort, så har jeg hatt en håndfull hunder som har betydd mye for meg, tross alt, og via dem har jeg møtt mennesker som betyr mye for meg i dag, så nei.. Jeg dømmer ikke meg heller, jeg. Livet er for kort til sånt :P 

Og det var alt for bra sagt, til bare å trykke "liker". Det finnes vel ingen som kun gjør perfekte og optimale valg, men det er vel det man lærer av, og ikke minst er det alle valgene vi tar, som faktisk former livet.... :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...