Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hallo. :lol:

vi har en mutte valp på 6 mnd. Hann. Utrolig snill å grei. Å vi har bestemt at når han fyller 2 år vil vi ha en til.

men gud a meg hvor vanskelig det er å vente!!!! Vet vi bør vente til han er to år. Andre som har skaffa seg valp før den andre var helt voksen? Vet ærlig talt ikke om jeg greier å vente 1,5 år til. Men vet vi bør det og for enkelhetens skyld er det det vi ønsker. 

Men... hvordan kan jeg smøre tålmodigheten min, og klare å motstå fristelsen til å skaffe oss en til??? Hvordan gjør dere det?? :P

Jeg er så valp nr 2 sjuk at det klør i fingra. Å vi har jo knapt hatt den første i 4 mnd så aner jo ikke hvordan unghund tiden blir! Huff. Jeg vil ha en hund til!!!!

:icon_cry:

Skrevet

Mellom de to eldste hundene våres er det akkurat 1 år og 1 dag imellom :P Det har gått veldig bra, de er nå 7 og 6 år. Men han på 7 er verdens mest bedagelige hund, så det gjorde ikke så mye med en valp til. Men hvis det hadde vært den yngste hunden vi har på 3 år nå så kunne vi ikke kjøpt oss en ny valp! Hun begynner så smått å lande nå, så når hun har bikka 4 år tror jeg hun kan være klar for en ny valp inn i huset :) Så du må se ann den hunden du har nå :)

Skrevet

Unghundstida er så innmari ulik, den kan bli et ******* uten like, og det kan gå glatt, så selv om det er vanskelig å vente så prøv å hør på fornuften på det. En 6 mnd gammel hund er nesten alltid relativt snill og grei, det er fremover det kan bli spennende. Ei venninne av meg tenkte også på samme når valpen hennes var på den alderen, nå er krapylet 10 måneder og på billigsalg :lol: 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to stk som det er 1 mnd imellom.. Den eldste fikk jeg tak i når de var rundt 1 år.. 

De har virkelig funnet tonen, og har bestandig noen likesinnede å herje med, finne på ting med eller sjekke ut nye områder.. 

Det er ikke bestandig like praktisk eller festlig.. 

Guest Klematis
Skrevet

Jeg ville kanskje venta litt til, for å se hvor mye jobb det blir med den du har i månedene framover. Det varierer sikkert hvordan det blir, men den unghunden jeg hadde for ikke så lenge siden, hadde jeg ikke takla to av, for å si det sånn. Hun var mye mer vill og gal enn jeg så for meg. Jeg hadde lyst til å gi henne bort til den første som meldte seg nesten hver dag ganske lenge. Da hun begynte å gå løs på veggene i huset ringte jeg oppdretteren og var nesten klar for å sende henne i retur. Jeg er glad jeg ikke gjorde det! Nå er hun straks 16 mnd, har landa, slutta med å hoppe og bite hele tiden, innventaret får være i fred, hun har fått tilbake hørselen og er 95% av tiden bare utrolig søt.

 

Skrevet

Jeg er kronisk valpesyk hele tiden, så det er en viss fare for at dette aldri går over, heller ikke når dere etterhvert har 2 :P Men litt mer seriøst, med den rasen dere har, viss dere vil ha en til av samme kjønn så bør dere vente. Om dere derimot tenker en av motsatt kjønn så er jo ikke aldersforskjell så viktig så da er det jo bare å spørre seg selv om hvor mye kapasitet dere har i hverdagen? Stort sett kan de jo gjøre ting sammen, men en gang i blant bør de jo få ut i verden på egen hånd uten den andre ved siden. Og hva gjør dere om dere får to stk vanskelige ungdommer etterhvert? Har dere da kapasitet til å gå med en og en? eller en hver om begge er like interessert i tur og hund? Eller kanskje dere må ut med en og en en periode fordi feks utagering e.l. kan være ganske smittsomt. Trening på evt problemer blir jo ofte litt mer utfordrende, men ellers er det jo ikke så himla mye mer å ha to unghunder kontra en ung og en voksen... For problemer blir jo gjerne større uansett så lenge man har to.. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om man har to jevnaldrende eller en eldre og en ung, om man uansett må ut å trene de to hver for seg. Så da sitter man jo egentlig igjen med om man gidder å ta de med ut litt hver for seg en gang i blant så de får oppleve verden alene innimellom også, og det er jo egentlig ikke allverdens, for det er ikke noe man må gjøre hver dag liksom eller i timesvis pr hund.

Evt så finnes det jo også et annet alternativ, nemlig å ta over en litt eldre, voksen hund nå istedet for å vente til deres valp er godt voksen.

Skrevet

Jeg har flere i samme alder. Men ville ikke anbefalt det av flere årsaker til en som ikke har hatt litt forskjellig med hund før.


1) det er større sjanse for konflikt om de er for like i alder (også fordi om de er av ulikt kjønn - selv om alvorlighetsgraden da nok vil være mye lavere)

2) du får 2 unghunder samtidig. Når 1åringen har blitt 1,5 og valpen har blitt 1år så har du minst 6 mnd med 2 unghunder. Unghunder kan være festlige på måter man kanskje ikke tenkte over eller ikke helt forstod hva innebar før man opplever det selv.

3) det å skulle oppdra to hunder samtidig kan by på en del utfordringer, og de girer gjerne hverandre opp.

4) når man ikke har noen andre voksne hunder rundt gis ingenting gratis. Har man en voksen og veloppdragen hund så lærer faktisk valpen ganske mye av denne. Ikke minst om hundespråk.

 

Er sikkert mye mer også, men det var det jeg kom på i farta :)
Jeg liker mine hunder som er like i alder, et par av tispene liker ikke hverandre så godt, men det omgår jeg greit. De jobber fint i samme spann da. Og jeg holder en knapp på at det går over når de har fått vokst litt mer i hodet. Eldste blir 2 i mai, yngste har nettopp blitt 1.

 

Skrevet

Ja vi satser på å vente til neste sommer. Det er absolutt planen. Vi vil absolutt ha valp. Ga oss et helt annet forhold til hunden kontra den hunden vi fikk som voksen (omplasserings blandingshund som ble avliva av div issues). Vi er litt lystne på ei tispe og føler vi har kapasitet til det som kreves. Vi er to stk som liker godt å gå ut å trene med hunden og krangler nesten om hvem son tur det er. Haha. En av oss må være hjemme med barna. Vi går jo alle sammen når det passer men ofte blir turene etter middag og barna skal se barne tv pg så er det legge tid. Da er det lettere og gå en på tur. Det er også lettere og gå i ønska tempo uten barna. Hehe. Så vi er så absolutt åpne for at vi må ut med en og en av og til. Fordelene med og vente er jo maaaange. Og vi har i bunn og grunn bestemt det. Vi leter også etter rette hus med stooooor tomt☺ så faren for jeg går konstant valpesjuk er der nok. Kjenner igjen følelsen fra da jeg var ekstremt lysten på baby nr 2. Haha... 

Nei vi må nok bote tenna i sammen og smøre oss med tålmodighet. Prøve å slutte å holde oss oppdatert på hvem som får kull når. Søren ikke lett når finn-søket automatisk skriker malamute og namk sin side besøkes ofte. Haha. 

Jeg er frelst. Gjenstår dog å se om det vedvarer gjennom unghund perioden. Forvent det værste og håper på det beste:lol:

Skrevet

Jeg vet ikke om jeg misunner eller synes synd på dere som går konstant valpesyke. Jeg synes valpetiden er noe dritt. Nå var riktignok nykomlingen ganske grei da, men nå er unghundtiden på full inntog og jeg hater henne litt av og til nå kjenner jeg. Mest fordi hun har blitt fryktelig oppfinnsom og rampete alene hjemme :P

  • Like 1
Skrevet

kommer an på rase og individ. Vi har flere som er jevngamle. Det går bra. Beholdt tre valper fra eget kull , de er nå 20 mnd. So far so good. har også to nå straks seks år gamle tisper, ikke kullsøstre men  kjøpt inn samme sommer- de er beste venner.  ellers er det ofte et år mellom våre hunder. En valp i året for å holde kontinuitet i spannet. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg mistet fullstendig lyst på valp etter at Vigdis ble født :P Og jeg er fortsatt ikke valpesyk men jeg vil ha ny hund, så da må man bare kjøpe seg en valp (putter ikke en voksen hund inn i flokken her)

Skrevet
Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Åååå nå håpte jeg dette var en tråd for å hjelpe med å valpesyke soniser til å få ventetiden til å gå fortere jeg :P haha, trenger tips!!!!

Haha ja takk. Trenger tips til å få tiden til å gå. Fyller tiden med det jeg kan av aktiviteter med hunden jeg allerede har. Men ventetiden før vi fikk han var også uutholdelig. Men så fikk vi valp plutselig litt kjappere enn planlagt. Eller. Det car mye som skjedde så ble et annet kull født tidligere enn det opprinnelige?

brukte tiden på å lese lese lese, gikk en tur på omplasseringssenteret her og fikk hilse på noen andre valper. Dyrka hund for fyllt. Vet ikke om det hjalp. Tror ikke noe hjalp. Hehe. Maste på oppdretter etter nye bilder osv. Det er pining den ventinga. 

Håååååper det skal være et kull litt nærmere oss når vi ønsker slik vi kan dra på besøk litt ☺☺

Skrevet

Den ventetiden er et herk ja. Jeg er ikke spesielt valpesyk, men hundesyk. Etter siste Leonbergeren døde så har jeg planlagt nestemann nøye. 3-4 år etter kom jeg frem til rase og oppdretter, den tiden har gått greit og trodde jeg hadde allverden med tålmodighet, men tiden ifra jeg tok kontakt med oppdretter til vi får valpen virker bare uendelig lang. :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...