Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vis denne posten ligger feil, så må den bare fjærnes/flyttes.

 

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Skrevet

 

Dette var jo bare tragisk for dere alle!

Det kan høres ut som om din hund har det som kalles ressursforsvar. Hvis valpen var liten, skal normalt en voksen hund tåle at valpen kommer opp i matskåla - små valper har "valpelisens" og kan tillate seg ting som en eldre hund ikke kan gjøre ustraffet. Så alder på valpen har altså en viss betydning. En annen ting jeg ville vurdert, var om det voksne hunden ga noen advarselssignaler før angrepet kom. Hvis den advarte, f eks med knurring, og hverken valpen eller mennesket som var til stede ved foringen reagerte, blir det jo en litt annen sak enn om angrepet kom som lyn fra klar himmel.

Når du spør hva du skal gjøre nå, er jeg litt usikker på om du mener hva du skal gjøre med din egen hund eller om du lurer på hva du skal gjøre ovenfor din søster. Jeg prøver å svare kort på begge deler.

Din hund: Vær bevist på at din hun kan ha et velutviklet ressursforsvar og ikke sett han i lignende situasjoner igjen. Dvs at han bør spise aleine og ikke ha mat stående framme. Noen hunder reagerer bare på andre hunder, men ressursforsvar kan også slå ut i forhold til mennesker. Så vær OBS på f eks barn i den sammenhengen.

Din søsters valp: Her bør du ha en dialog med din søster ang erstatning av valpen. Det er din hund som har forvoldt skaden og med mindre din søster har utvist grov uforstand (f eks oversett tydelige advarselssignaler fra din hund) synes jeg nok det er rimelig at du dekker hennes økonomiske tap. Det følelsesmessige tapet får man aldri erstattet.

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, ProRMK skrev:

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Hunden viste ikke nødvendigvis at han hadde gjort noe galt, dette høres ut som demping. Dvs at han utviste masse signaler for å få folk til å roe seg. Ikke merkelig det med tanke på hvordan stemningen sikkert var etter hendelsen.

2 timer siden, ProRMK skrev:

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Men har andre hunder vært rundt han når han har spist av skåla si? Hvordan reagerer han om du prøver å ta i fra han maten hans feks?

At du/andre ikke har sett tegn på aggresjon/ubehag betyr ikke at de ikke er der, sånt er lett å gå glipp av med mindre man vet hva man skal se etter.

Skrevet
52 minutter siden, Malamuten skrev:

Tenker du på hva du skal gjøre med hunden? Eller hva som er rett å gjøre ovenfor din søster? 

 

Begge deler egentlig 

Skrevet

Ifht din søster så er vell erstatning på sin plass og ellers så er vell det greieste å snakke sammen å få til en god dialog. 

Ang hunden så kommer det jo an på mye egentlig. Hva synes din søster? Hva synes du?(det er jo ikke så gøy å ha en hund man ikke føler man kan stole på, feks, om det er tilfellet). Personlig tenker jeg at det kommer an på situasjonen, hunden og hva du føler om det hele.. Gikk han inn for å drepe den eller ble det bare et veldig uheldig resultat pga stor størrelsesforskjell e.l.? Hva føler du? Vil du beholde hunden? Greier du å komme over det som har skjedd? Greier du å tilpasse slik at slikt ikke får skjedd igjen? osv.  

Skrevet

Dette blir veldig utenfor temaet, men i forhold til erstatning, be søsteren din sjekke innboforsikring. Vi har i vår at skade som skjer på husdyr forårsaket av andre dyr kan dekkes. 

  • Like 2
Skrevet

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon!

Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt.

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Skrevet

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

  • Like 2
Skrevet

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Helt enig. Hadde aldri kunne følt at jeg kunne stole på hunden igjen, og en sånn påkjenning i et hundehold hadde jeg ikke orket.

Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Han har hatt valp 6 mnd og barn 3 år gammel rundt seg samtidig. Da har det ikke vert problemer. Voksne hann hunder er han ikke begeistret for. Blir veldig domenant da.

Ingen var tilstede da hendelsen skjedde, da søsteren min var på badet.

Guest lijenta
Skrevet

Siden dere ikke vet hva som skjedde så ville jeg startet med en grundig sjekk hos vetrinær og etter det gått videre med en test hos en adferdsspesialist. SÅ hadde jeg tatt avgjørelsen om hva jeg ville gjort med hunden. 

I forhold til din søster så ville jeg erstattet valpen.

Men en går aldri fra en hund som spiser når det er andre dyr i samme huset. Det er min leveregel og jeg går inn og styrer hvis den ene vil oppi skålen til den andre. Dette for ting skjer så fort. og det kan gå galt så fort. Seint å vite det nå men greit til en seinere anledning. 

Skrevet

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Skrevet

Med såpass stor størrelsesforskjell, kan uhell skje uten at det er noe galt med hunden. Å slenge ut en advarsel til en annen hund som er på vei opp i matkoppen, er ikke unormalt, og kan på ingen måte uten videre overføres til mennesker. Her ble tydeligvis advarselen for hard i forhold til størrelsen. Trist, men slikt kan skje. Med mindre bc'en virkelig gikk inn for å ta den lille. Dette ser dere trolig ut fra skadene på den lille? Om det var et uhell eller ei?

Erstatt valpen og la ikke andre hunder komme opp i matskåla til bc'en..

  • Like 7
Skrevet
21 minutter siden, JeanetteH skrev:

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Må si meg enig!

Vet om en stor hund som ødela øyet på en valp da den sa ifra om at beinet var hennes! Hunden kastet med kjeften og brummet, nedre hjørnetann traff øyet og øyet hang og slang... Det skal ikke mye til, og det trenger ikke være en voldsom reaksjon fra den voksne heller. De er levende dyr, de kan feilberegne... Slike situasjoner er ganske enkelt å unngå om man vet ressursforsvaret er der! Og en hund i matsituasjon trenger ikke være agressiv eller noe for å si ifra, også til valper. I og med at dere ikke vet situasjonen heller, det kan være den voksne hunden sa ifra med kroppspråk og knurring før utfallet skjedde... Jeg hadde ikke avlivet hunden! Jeg hadde erstattet valpen/det økonomiske for valpeeier og notert i bakhue at man må være obs mtp ressurser i senere situasjoner.

  • Like 5
Guest lijenta
Skrevet

Glemte jo å skrive på mitt forslag at det kan være vegen å gå i forhold til å få tryggheten tilbake eller i forhold til om hunden skal omplasseres eller ikke. En vil jo ikke at det skal skje

Ting kan skje fort og desverre bli fatalt.

Skrevet

Greit nok at uhell KAN skje. Risikoen er også mye større med et slikt størrelsesforskjell.

Men å bare la det passere for at det KAN skje, synes jeg er veldig å avdramatisere det. Heller være litt forsiktig og få sjekka hunden i hodet og rævva, enn å chille på sofaen for at "slikt kan skje ..."

TS har selv skrevet at ingen var til stede. Ingen SÅ faktisk hva som skjedde :)

Skrevet

Det er nok et uhell den dagen en av oss kverker en ufyselig ungdom i heimen, også. Vi har jo ikke gjort det før. Ikke min skyld at h*n ikke har tatt signalene mine!

Fra tull til alvor: Det er alvorlig det som skjedde, og jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde gjort i den situasjonen. Jeg hadde uansett erstattet valpen og snakket med søsteren min om hva HUN ønsket at jeg gjorde med hunden. Personlig får ingen valper lov å være alene med mine hunder i og med at slikt kan skje og det er min største skrekk. Barn og valper får aldri lov til å være sammen med voksne hunder alene. Det har vel TS og valpeeier lært nå, stakkars.

  • Like 2
Skrevet
16 timer siden, hundefrelst skrev:

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

 

16 timer siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

  • Like 21
Skrevet
11 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

 

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Skrevet
Akkurat nå, hundefrelst skrev:

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...