Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept valp


ProRMK
 Share

Recommended Posts

Vis denne posten ligger feil, så må den bare fjærnes/flyttes.

 

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Dette var jo bare tragisk for dere alle!

Det kan høres ut som om din hund har det som kalles ressursforsvar. Hvis valpen var liten, skal normalt en voksen hund tåle at valpen kommer opp i matskåla - små valper har "valpelisens" og kan tillate seg ting som en eldre hund ikke kan gjøre ustraffet. Så alder på valpen har altså en viss betydning. En annen ting jeg ville vurdert, var om det voksne hunden ga noen advarselssignaler før angrepet kom. Hvis den advarte, f eks med knurring, og hverken valpen eller mennesket som var til stede ved foringen reagerte, blir det jo en litt annen sak enn om angrepet kom som lyn fra klar himmel.

Når du spør hva du skal gjøre nå, er jeg litt usikker på om du mener hva du skal gjøre med din egen hund eller om du lurer på hva du skal gjøre ovenfor din søster. Jeg prøver å svare kort på begge deler.

Din hund: Vær bevist på at din hun kan ha et velutviklet ressursforsvar og ikke sett han i lignende situasjoner igjen. Dvs at han bør spise aleine og ikke ha mat stående framme. Noen hunder reagerer bare på andre hunder, men ressursforsvar kan også slå ut i forhold til mennesker. Så vær OBS på f eks barn i den sammenhengen.

Din søsters valp: Her bør du ha en dialog med din søster ang erstatning av valpen. Det er din hund som har forvoldt skaden og med mindre din søster har utvist grov uforstand (f eks oversett tydelige advarselssignaler fra din hund) synes jeg nok det er rimelig at du dekker hennes økonomiske tap. Det følelsesmessige tapet får man aldri erstattet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, ProRMK skrev:

Nå har det skjedd noe forferdelig. Min border collie 3.5 år har tatt livet av en valp. Min søster hadde fått seg en valp som var borte og snuste I mat skålen til Rambo  (min border collie) når han var og spiste og da glefser han over nakken på valpen. I følget søster min, så skjønte Rambo at han hadde gjort noe dumt, oppførselen hans forandret seg. (La seg inn I buret og kom ikke ut og klynka for seg selv) 

Hunden viste ikke nødvendigvis at han hadde gjort noe galt, dette høres ut som demping. Dvs at han utviste masse signaler for å få folk til å roe seg. Ikke merkelig det med tanke på hvordan stemningen sikkert var etter hendelsen.

2 timer siden, ProRMK skrev:

Rambo er en lydig, snill og grei gutt som ikke har vist noen tendenser til aggressiv oppførsel før dette skjedde. Det jeg lurer på er hva skal jeg gjøre nå? 

Men har andre hunder vært rundt han når han har spist av skåla si? Hvordan reagerer han om du prøver å ta i fra han maten hans feks?

At du/andre ikke har sett tegn på aggresjon/ubehag betyr ikke at de ikke er der, sånt er lett å gå glipp av med mindre man vet hva man skal se etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifht din søster så er vell erstatning på sin plass og ellers så er vell det greieste å snakke sammen å få til en god dialog. 

Ang hunden så kommer det jo an på mye egentlig. Hva synes din søster? Hva synes du?(det er jo ikke så gøy å ha en hund man ikke føler man kan stole på, feks, om det er tilfellet). Personlig tenker jeg at det kommer an på situasjonen, hunden og hva du føler om det hele.. Gikk han inn for å drepe den eller ble det bare et veldig uheldig resultat pga stor størrelsesforskjell e.l.? Hva føler du? Vil du beholde hunden? Greier du å komme over det som har skjedd? Greier du å tilpasse slik at slikt ikke får skjedd igjen? osv.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, for en forferdelig tragisk situasjon!

Jeg tenker at det beste er hvis du/dere ikke har noe erfaring med aggresjon og ressursforsvar fra før, og få en adferdsekspert til å se på og vurdere Rambo. Se på www.nafs.no for oversikt.

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Helt enig. Hadde aldri kunne følt at jeg kunne stole på hunden igjen, og en sånn påkjenning i et hundehold hadde jeg ikke orket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, simira skrev:

Har han vært mye rundt andre hunder før? Går han vanligvis overens med andre hunder?

Håper dere finner ut av det!

Han har hatt valp 6 mnd og barn 3 år gammel rundt seg samtidig. Da har det ikke vert problemer. Voksne hann hunder er han ikke begeistret for. Blir veldig domenant da.

Ingen var tilstede da hendelsen skjedde, da søsteren min var på badet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden dere ikke vet hva som skjedde så ville jeg startet med en grundig sjekk hos vetrinær og etter det gått videre med en test hos en adferdsspesialist. SÅ hadde jeg tatt avgjørelsen om hva jeg ville gjort med hunden. 

I forhold til din søster så ville jeg erstattet valpen.

Men en går aldri fra en hund som spiser når det er andre dyr i samme huset. Det er min leveregel og jeg går inn og styrer hvis den ene vil oppi skålen til den andre. Dette for ting skjer så fort. og det kan gå galt så fort. Seint å vite det nå men greit til en seinere anledning. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med såpass stor størrelsesforskjell, kan uhell skje uten at det er noe galt med hunden. Å slenge ut en advarsel til en annen hund som er på vei opp i matkoppen, er ikke unormalt, og kan på ingen måte uten videre overføres til mennesker. Her ble tydeligvis advarselen for hard i forhold til størrelsen. Trist, men slikt kan skje. Med mindre bc'en virkelig gikk inn for å ta den lille. Dette ser dere trolig ut fra skadene på den lille? Om det var et uhell eller ei?

Erstatt valpen og la ikke andre hunder komme opp i matskåla til bc'en..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, JeanetteH skrev:

Uhell KAN skje. Jeg har selv noen som mistet sin Chi under lek med husets store hund og tannen traff rett i bløtdelen av hode som chi kan ha. Ingen tegn til aggresjon.

Så før denne hunden dømmes nord og ned så hadde jeg ville sett på situasjonen. Ett "normalt" advarsel bitt mot en så liten hund kan jo ha mye mer omfattende skader enn mot en normal stor hund. Det er jo en av årsakene til at man gjerne er forsiktig med store og små hunder sammen.

Må si meg enig!

Vet om en stor hund som ødela øyet på en valp da den sa ifra om at beinet var hennes! Hunden kastet med kjeften og brummet, nedre hjørnetann traff øyet og øyet hang og slang... Det skal ikke mye til, og det trenger ikke være en voldsom reaksjon fra den voksne heller. De er levende dyr, de kan feilberegne... Slike situasjoner er ganske enkelt å unngå om man vet ressursforsvaret er der! Og en hund i matsituasjon trenger ikke være agressiv eller noe for å si ifra, også til valper. I og med at dere ikke vet situasjonen heller, det kan være den voksne hunden sa ifra med kroppspråk og knurring før utfallet skjedde... Jeg hadde ikke avlivet hunden! Jeg hadde erstattet valpen/det økonomiske for valpeeier og notert i bakhue at man må være obs mtp ressurser i senere situasjoner.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Glemte jo å skrive på mitt forslag at det kan være vegen å gå i forhold til å få tryggheten tilbake eller i forhold til om hunden skal omplasseres eller ikke. En vil jo ikke at det skal skje

Ting kan skje fort og desverre bli fatalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit nok at uhell KAN skje. Risikoen er også mye større med et slikt størrelsesforskjell.

Men å bare la det passere for at det KAN skje, synes jeg er veldig å avdramatisere det. Heller være litt forsiktig og få sjekka hunden i hodet og rævva, enn å chille på sofaen for at "slikt kan skje ..."

TS har selv skrevet at ingen var til stede. Ingen SÅ faktisk hva som skjedde :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok et uhell den dagen en av oss kverker en ufyselig ungdom i heimen, også. Vi har jo ikke gjort det før. Ikke min skyld at h*n ikke har tatt signalene mine!

Fra tull til alvor: Det er alvorlig det som skjedde, og jeg aner faktisk ikke hva jeg hadde gjort i den situasjonen. Jeg hadde uansett erstattet valpen og snakket med søsteren min om hva HUN ønsket at jeg gjorde med hunden. Personlig får ingen valper lov å være alene med mine hunder i og med at slikt kan skje og det er min største skrekk. Barn og valper får aldri lov til å være sammen med voksne hunder alene. Det har vel TS og valpeeier lært nå, stakkars.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, hundefrelst skrev:

Med to små barn i huset selv, så klarer ikke jeg å legg i fra meg tanken på,  at dette like gjerne kunne vært et lite barn..

Nå er det litt vanskelig å svare på om hunden gikk løs på valpen for å faktisk ta den, eller om den rett og slett traff helt skjevt og utfallet ble fatalt. Men jeg håper ihvertfall dere får hunden ordentlig sjekket av kyndige personer om dere velger å la den bli.

Håper alt løser seg for dere. Utrolig fæl situasjon :( 

 

16 timer siden, patricia skrev:

Tragisk situasjon for begge parter. Hadde dette vært min hund, hadde den fått siste turen til vetten, om det hadde vært aldri så vondt. En hund som overreagerer så til de grader, hadde jeg aldri mer turd å stole på, spesielt rundt små valper og unger.

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

  • Like 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

 

Det som har skjedd her er skikkelig trist og fryktelig tragisk, både for eier av valpen og eier av bc'en, men det er ikke det samme for en hund å bite et menneske eller et barn som å sette på plass/banke opp/advare en valp eller en hund. Jeg synes det er så drøyt at det i alle slike saker ropes opp om "det kunne vært et barn!!!" Nei, stort sett kunne det ikke det.

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, hundefrelst skrev:

"Stort sett kunne det ikke det" er grunn nok til å få hunden sjekket. Med tanke på at ingen var til stede og så hendelsesforløpet, er jeg sikkert kynisk når jeg ville sjekka hunden skikkelig. Men jeg gjør det kun for hundens eget beste, for å faktisk konstantere at den er frisk. 

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...