Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

hehe.. Vel, jeg fikk min første revmatiske diagnose for 12 år siden, jeg veit en ting eller tre om hvordan det er å være kronisk syk og utenfor arbeidslivet, MEN. Å ikke si noe om det eller rett ut juge om det når man blir spurt, spray så mye parfyme på det som dere bare vil, det er løgn, og jeg, selv jeg, som har vært "hjemmeværende" de siste 12 årene, hadde syns det var rart at noen løy om noe sånt, og jeg hadde lurt på hva mer de lyver om.

Hadde jeg ferska noen av mine interessenter i noe sånt, ville jeg sannsynligvis bedt de kjøpe valp et annet sted, fordi jeg er selv opptatt å være ærlig med mine valpekjøpere, og da forventer jeg såpass tilbake. 

Fader, jeg blir små-paranoid av dette jeg, nesten så jeg vurderer å spørre valpekjøperne mine om de faktisk er student, hjemmeværende eller har mulighet til å ha med seg bikkja på jobb. Det er åpenbart greit å juge om sånt, så hvem veit? 

Nei. Det er ikke greit å lyge. Men det er helt naturlig å være bekymret for stigma. Jeg kjenner på ubehaget når jeg forteller om mine sykdommer til folk som egentlig ikke kjenner meg så godt. Jeg blir redd for at folk skal se sykdom og ikke meg. Når det er sagt så er jeg fullstendig enig i at ærlighet er utrolig viktig. Det går begge veier mellom oppdretter og valpekjøper det. Det er jo nok av eksempler på oppdrettere og valpekjøpere som ikke er ærlige, og det pleier ikke alltid å ende så godt. Og til syvende og sist så er det jo som oftest hundene som får lide for dette og det er aldri greit.

  • Like 2
  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

Skrevet
21 minutter siden, 2ne skrev:

Nå er det valpekjøpere som i denne tråden forteller at de juger/utelater det at de går hjemme, så da er det vel et spørsmål til de da, kanskje? For nei, jeg som oppdretter har null problemer med at folk er hjemmeværende, den jeg solgte valp til som var hjemmeværende, ble ikke spurt om hvorfor engang, det er hennes sak. Men om noen sier at de er studenter, som noen i denne tråden har gjort, når de egentlig er hjemmeværende, det er noe helt annet. 

Men siden vi snur på fliser. Jeg ville ikke solgt valp til noen som var i full jobb, som ikke hadde en plan om hvordan det skulle løses mens valpen var liten. De kan ikke være alene hjemme fra de er 8 uker gamle, det er de for små til. Burde jeg som oppdretter finne meg i at det pyntes på sannheten der også? At folk sier at de kan ha med hunden på jobb, sånn at den ikke trenger å være alene hjemme, mens den i realiteten blir hjemme alene i 10 timer hver dag? Hadde vi trukket like lett på skuldra av det? Er det fortsatt noe ikke en oppdretter har noe med? For det der er to sider av samme sak, det. Hvis det er greit at man juger om at man er hjemme hele tiden, er det vel greit å juge om at man er borte nesten hele tiden også, er det ikke? 

Jeg kjenner jeg er glad for at jeg har følt jeg kan være ærlig med mine oppdrettere. Eller, kanskje jeg føler jeg kan være ærlig med mine oppdrettere fordi jeg føler at de er ærlige med meg? 

Nå er jeg ikke for at man skal lyve, det synes jeg man skal la være, men det der er ikke to sider av samme sak, nei. Joda, begge er å lyve/pynte på sannheten eller hva man vil kalle det, så sånn definisjonsmessig ifht lyving er det det samme, men ifht saken, å kjøpe valp, så er det ikke det samme. Det ene påvirker valpen negativt, altså er det relevant informasjon ifht kjøp av hund og hva man kan tilby, det andre er helt urelevant for hunden, evt om noe så er det positivt :) Men det kan selvsagt slå tilbake negativt uansett for som du sier så vil det jo potensielt kunne skape  en dårlig relasjon og evt misstanke fra oppdretter som i ytterste konsekvens gjør at man ikke får valp.

Skrevet
27 minutter siden, Emilie skrev:

Nei. Det er ikke greit å lyge. Men det er helt naturlig å være bekymret for stigma. Jeg kjenner på ubehaget når jeg forteller om mine sykdommer til folk som egentlig ikke kjenner meg så godt. Jeg blir redd for at folk skal se sykdom og ikke meg. Når det er sagt så er jeg fullstendig enig i at ærlighet er utrolig viktig. Det går begge veier mellom oppdretter og valpekjøper det. Det er jo nok av eksempler på oppdrettere og valpekjøpere som ikke er ærlige, og det pleier ikke alltid å ende så godt. Og til syvende og sist så er det jo som oftest hundene som får lide for dette og det er aldri greit.

Det er forskjell på å være bekymret for stigma, og å rett ut juge. 

1 minutt siden, Malamuten skrev:

Nå er jeg ikke for at man skal lyve, det synes jeg man skal la være, men det der er ikke to sider av samme sak, nei. Joda, begge er å lyve/pynte på sannheten eller hva man vil kalle det, så sånn definisjonsmessig ifht lyving er det det samme, men ifht saken, å kjøpe valp, så er det ikke det samme. Det ene påvirker valpen negativt, altså er det relevant informasjon ifht kjøp av hund og hva man kan tilby, det andre er helt urelevant for hunden, evt om noe så er det positivt :) Men det kan selvsagt slå tilbake negativt uansett for som du sier så vil det jo potensielt kunne skape  en dårlig relasjon og evt misstanke fra oppdretter som i ytterste konsekvens gjør at man ikke får valp.

Jeg tror de aller fleste av oss er enige i at det å være hjemme med valpen er positivt. Det er derfor jeg er overrasket over at folk juger om det. 

Men for all del. Litt mer detektivarbeid på potensielle valpekjøpere på neste kull, skjønner jeg. Det er utrolig hva man finner ut om folk via sosiale medier, f.eks.. 

Skrevet

 Det viktigste er jo hva slags hverdag man kan gi hunden.  En diagnose /skade/sykdom osv  er jo ikke et fasit svar på det,da vi alle er unike tilfeller.For  min del så skjønner jeg følelsen av ubehag ved og fortelle at man er arbeidsufør osv til hvermansen,  men som oppdretter og valpe kjøper, må det et forhold til som er basert på gjensidig tillit. Som valpekjøper stoler man jo på oppdretter har sitt på det rene og som oppdretter må man kunne ha tillit til ærlige valpekjøpere . Også for at man kan få plukke ut en valp som passer enn aller best. 

  • Like 1
Skrevet

Oppdretter vi kjøpte valp av nå er faktisk ufør selv, jeg har naturligvis ikke spurt hvorfor. Hun spurte heller ikke noe mer om meg da jeg sa jeg var deltidsstudent(nettstudie) og hjemme hele tiden, enda hun sikkert lurte på hvorfor ei som er såpass gammel som meg ikke er i jobb. Det hun ville vite var bare det, om valpen kom til å måtte være alene på dagtid.

MEN: jeg ville vært helt ærlig om min sykdom hadde satt begrensninger på mitt hundehold. Det gjør den ikke, hunden får det den trenger av aktivitet, kos og oppmerksomhet, og jeg kan delta på valpetrening/kurs. Og jeg har en samboer som er hjemme når han ikke er på jobb. Ja, jeg har migrene som slår meg ut av og til, men det har også vanlige 9-16 arbeidere. De kan også få influensa, ingen er garantert friske hele tiden.

At jeg ikke har førerkort begrenser meg mer enn det at jeg er syk/på aap gjør.

Så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke sa alt til oppdretter. Jeg ville også svart ærlig om hun hadde spurt.

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Men en kronisk sykdom kan sende naboen i senga og må ha hjelpetiltak og den andre naboen kan ha samme sykdom i samme grad og godt kunne ta seg av en hund. 

Jeg har kjøpt hund som alenemor som arbeidsledig og på midlertidig ufør og fortalt det til alle. Ingen av valpekjøperne har regart negativt på dette og jeg har ved hvert valpekjøp vært alene om ansvaret. 

Tror heller på at man kan legge fram en plan for hvorfor denne rasen også videre så går det greit

Skrevet
36 minutter siden, 2ne skrev:

Det er forskjell på å være bekymret for stigma, og å rett ut juge

Selvsagt. Jeg har ikke påstått noe annet.  Men jeg forstår også trådstarters bekymring. Og det var det jeg gjorde et forsøk på å få frem. Å lyge eller bevisst holde tilbake informasjon er ikke noe jeg vil oppfordre noen til. Det er bare ødeleggende. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg sa til en radiolog en gang at jeg var sykemeldt, og da fikk jeg 100 spørsmål til jeg så avsluttet samtalen med å si at jeg var student, noe jeg var i det jeg ble sykemeldt, så jeg kan forstå hvorfor noen velger å si det, for jeg har gjort det selv, men jeg personlig ville ikke sagt det til en ev. oppdretter. Et ærlig forhold mellom meg oppdretter er noe jeg syns er viktig. 

Syns kanskje diskusjonen sporet litt av på hvorvidt man skulle være helt ærlig eller ikke. Jeg skrev allerede i HI at jeg ville være ærlig, og noe annet har alltid vært uaktuelt. :) 

Det jeg ønsket med tråden var å få vite andres erfaringer, og meninger rundt å være "syk" valpekjøper, så jeg tror jeg melder meg ut av den diskusjonen hvorvidt man skal være ærlig eller ikke. For standpunktet mitt er veldig klart. 

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det er forskjell på å være bekymret for stigma, og å rett ut juge.

Det er vel ingen her i tråden som har sagt at man skal lyve om noe som helst?

  • Like 5
Skrevet
44 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er vel ingen her i tråden som har sagt at man skal lyve om noe som helst?

Nei nei, man bare pynter litt på sannheten, det er jo ikke det samme? 

På 1/15/2016, 3:30:09, Snoffe skrev:

Jeg var så feig at jeg ikke turte å fortelle oppdretteren min at jeg er syk. Ikke at oppdretteren har noe med det, men likevel. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg, så hunden min er det aldri synd i :) 

 

På 1/15/2016, 4:33:58, Tuvane skrev:

Nå har vel ikke oppdretter så veldig mye med om du er langtidssykemeldt osv, så dersom du ikke ønsker å fortelle det, så må du jo ikke det.

 

23 timer siden, Red Merle skrev:

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke.

 

22 timer siden, Pixie skrev:

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  

 

22 timer siden, Snoffe skrev:

Jeg skulle ønsket at jeg var tøff nok til å fortelle oppdretteren min om sykdommen, men frykten for å bi dømt og få "stakkarss deg" blikk orket jeg ikke. Jeg har fortsatt kontakt med henne, og kommer til å fortsette med det. 

 

21 timer siden, Mirah skrev:

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?:blink:

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

Nå er jeg ikke for at man skal lyve, det synes jeg man skal la være, men det der er ikke to sider av samme sak, nei. Joda, begge er å lyve/pynte på sannheten eller hva man vil kalle det, så sånn definisjonsmessig ifht lyving er det det samme, men ifht saken, å kjøpe valp, så er det ikke det samme. Det ene påvirker valpen negativt, altså er det relevant informasjon ifht kjøp av hund og hva man kan tilby, det andre er helt urelevant for hunden, evt om noe så er det positivt :) Men det kan selvsagt slå tilbake negativt uansett for som du sier så vil det jo potensielt kunne skape  en dårlig relasjon og evt misstanke fra oppdretter som i ytterste konsekvens gjør at man ikke får valp.

Så neida, ingen oppfordrer noen til å lyve, man bare trenger ikke å fortelle. Hvorvidt man er syk eller ikke kan jo ikke påvirke hundehold det, liksom. 

Skrevet

Jeg har vært syk når jeg har kjøpt begge hundene mine. Først gikk jeg på AAP for depresjon, oppdretter spurte hvs jeg drev med, jeg svarte ærlig fordi jeg tenker ikke at det er tabu, og hun syntes det var "flott" at hunden fikk god tid til å lære å være alene hjemme uten å stresse med dårlig tid :) Hun solgte ikke til par hvor begge hadde fulltidsjobb :)

 

Andre er kjøpt av en ufør oppdretter og jeg var på den tiden under først utredning for ryggproblemer og jobbet deltid. Igjen supert for da får valpen god tid hjemme og ikke for mye alene :)

  • Like 1
Skrevet
29 minutter siden, 2ne skrev:

Nei nei, man bare pynter litt på sannheten, det er jo ikke det samme? 

 

 

 

 

 

 

Så neida, ingen oppfordrer noen til å lyve, man bare trenger ikke å fortelle. Hvorvidt man er syk eller ikke kan jo ikke påvirke hundehold det, liksom. 

Som jeg har påpekt flere ganger, jeg har ingen andre intensjoner enn å være ærlig. Ja, jeg har skrevet at jeg har tatt meg selv i å si at jeg er student (men aldri til en oppdretter, eller til noen som har noe med det), jeg skrev det for at jeg forsto hva som får en til å si det, men jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg vil si sånt til oppdretter? Tvert imot, jeg har vært veldig klar på å være ærlig, helt ærlig, og jeg får ikke inntrykk av at de andre du siterer har direkte løyet, eller mener at det er greit å lyve.

Jeg var faktisk fortsatt registrert student de få gangene jeg har sagt det. 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, AnnChristin skrev:

Jeg har vært syk når jeg har kjøpt begge hundene mine. Først gikk jeg på AAP for depresjon, oppdretter spurte hvs jeg drev med, jeg svarte ærlig fordi jeg tenker ikke at det er tabu, og hun syntes det var "flott" at hunden fikk god tid til å lære å være alene hjemme uten å stresse med dårlig tid :) Hun solgte ikke til par hvor begge hadde fulltidsjobb :)

 

Andre er kjøpt av en ufør oppdretter og jeg var på den tiden under først utredning for ryggproblemer og jobbet deltid. Igjen supert for da får valpen god tid hjemme og ikke for mye alene :)

Takk for svar!:D

Skrevet
18 minutter siden, 2ne skrev:

Nei nei, man bare pynter litt på sannheten, det er jo ikke det samme? 

 

 

 

 

 

 

Så neida, ingen oppfordrer noen til å lyve, man bare trenger ikke å fortelle. Hvorvidt man er syk eller ikke kan jo ikke påvirke hundehold det, liksom. 

Om du siterer meg som påstand for at noen har sagt at man skal holde igjen relevant info, lyve eller noe annet her så tror jeg du kan lese mine innlegg en gang til..

Skrevet
4 minutter siden, Mirah skrev:

Som jeg har påpekt flere ganger, jeg har ingen andre intensjoner enn å være ærlig. Ja, jeg har skrevet at jeg har tatt meg selv i å si at jeg er student (men aldri til en oppdretter, eller til noen som har noe med det), jeg skrev det for at jeg forsto hva som får en til å si det, men jeg har aldri gitt uttrykk for at jeg vil si sånt til oppdretter? Tvert imot, jeg har vært veldig klar på å være ærlig, helt ærlig, og jeg får ikke inntrykk av at de andre du siterer har direkte løyet. 

Jeg var faktisk fortsatt registrert student de få gangene jeg har sagt det. 

Jeg svarte vel heller ikke deg, jeg siterte eksempler der folk "ikke direkte har løyet", men pynta litt på sannheten. Grunnen til at jeg reagerer, er at det virker så innmari greit at valpekjøperne "ikke direkte lyver", men pynter litt på sannheten. Det er flere grunnen til at jeg syns det er idiotisk. Som oppdretter prøver man å finne den valpen i kullet valpekjøper trives best med. Det er målet alle oppdretterne jeg kjenner. Da er dette med jobb/helse relevant, selv om det da åpenbart er flere her som mener at det er noe "oppdretter ikke har noe med". 

1 minutt siden, Malamuten skrev:

Om du siterer meg som påstand for at noen har sagt at man skal holde igjen relevant info, lyve eller noe annet her så tror jeg du kan lese mine innlegg en gang til..

Det jeg reagerte på i innlegget ditt, er dette: 

3 timer siden, Malamuten skrev:

Nå er jeg ikke for at man skal lyve, det synes jeg man skal la være, men det der er ikke to sider av samme sak, nei. Joda, begge er å lyve/pynte på sannheten eller hva man vil kalle det, så sånn definisjonsmessig ifht lyving er det det samme, men ifht saken, å kjøpe valp, så er det ikke det samme.

Sånn definisjonsmessig, så er det å lyve (si man er student når man egentlig er hjemmeværende, eller at man jobber i en bedrift når det er snakk om ubetalt hjelp i sin mors firma 2 timer i mnd eller hva det var, når man egentlig er hjemmeværende) å lyve. Definisjonsmessig så er det å holde tilbake informasjon uærlig - særlig om man blir spurt, og det gjør de fleste oppdrettere. Ikke fordi det er så ****** interessant, men fordi det påvirker hundeholdet. Det er faktisk noe oppdrettere har noe med, særlig før vi selger valpene. Etter at valpene er solgt, har vi nemlig null vi skulle sagt lenger, så om vi skal kunne luke ut uegna eiere til våre valper, så må det gjøres FØR valpen er solgt. Og jeg skjønner at det er vanskelig for valpekjøpere, at noen kan nekte de å kjøpe valp, det er vel nettopp derfor det lyves og pyntes på sannheten. 

Hvilket jeg finner hyklersk, for du kan banne på at om oppdrettere løy eller pynta på sannheten, så ville det ikke vært måte på hvor ****** useriøse de er. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg svarte vel heller ikke deg, jeg siterte eksempler der folk "ikke direkte har løyet", men pynta litt på sannheten. Grunnen til at jeg reagerer, er at det virker så innmari greit at valpekjøperne "ikke direkte lyver", men pynter litt på sannheten. Det er flere grunnen til at jeg syns det er idiotisk. Som oppdretter prøver man å finne den valpen i kullet valpekjøper trives best med. Det er målet alle oppdretterne jeg kjenner. Da er dette med jobb/helse relevant, selv om det da åpenbart er flere her som mener at det er noe "oppdretter ikke har noe med". 

Det jeg reagerte på i innlegget ditt, er dette: 

Sånn definisjonsmessig, så er det å lyve (si man er student når man egentlig er hjemmeværende, eller at man jobber i en bedrift når det er snakk om ubetalt hjelp i sin mors firma 2 timer i mnd eller hva det var, når man egentlig er hjemmeværende) å lyve. Definisjonsmessig så er det å holde tilbake informasjon uærlig - særlig om man blir spurt, og det gjør de fleste oppdrettere. Ikke fordi det er så ****** interessant, men fordi det påvirker hundeholdet. Det er faktisk noe oppdrettere har noe med, særlig før vi selger valpene. Etter at valpene er solgt, har vi nemlig null vi skulle sagt lenger, så om vi skal kunne luke ut uegna eiere til våre valper, så må det gjøres FØR valpen er solgt. Og jeg skjønner at det er vanskelig for valpekjøpere, at noen kan nekte de å kjøpe valp, det er vel nettopp derfor det lyves og pyntes på sannheten. 

Hvilket jeg finner hyklersk, for du kan banne på at om oppdrettere løy eller pynta på sannheten, så ville det ikke vært måte på hvor ****** useriøse de er. 

Det var svar på det du spurte om, om det var det samme om man løy om at man var hjemme når man ikke var det, og det synes jeg ikke. Men løgn er løgn og man skal ikke lyve, eller holde tilbake relevant informasjon, det har jeg ikke sagt noen plass, tvert imot har jeg sagt akkurat det motsatte. :) Så selv om jeg ikke synes det er det samme så synes jeg ikke nødvendigvis at den ene er greit.

Skrevet
1 minutt siden, 2ne skrev:

Jeg svarte vel heller ikke deg, jeg siterte eksempler der folk "ikke direkte har løyet", men pynta litt på sannheten. Grunnen til at jeg reagerer, er at det virker så innmari greit at valpekjøperne "ikke direkte lyver", men pynter litt på sannheten. Det er flere grunnen til at jeg syns det er idiotisk. Som oppdretter prøver man å finne den valpen i kullet valpekjøper trives best med. Det er målet alle oppdretterne jeg kjenner. Da er dette med jobb/helse relevant, selv om det da åpenbart er flere her som mener at det er noe "oppdretter ikke har noe med". 

 

Jeg fikk inntrykk av at du svarte blant annet meg, siden du siterte meg som et av eksemplene dine. 

Men nå som det er klart så unngår jeg den delen av diskusjonen mer. :) 

 

Skrevet

Nå har jo denne tråden utviklet seg mer til en diskusjon om hva oppdretter bør få vite på generelt grunnlag, enn bare TS sin situasjon. Og valpekjøpere må jo engang innse at valpene er oppdretters eiendom helt til en kontrakt er underskrevet og valpen er betalt for. Inntil da er det oppdretters privilegium å godkjenne eller avvise en interessent. Er det da i valpekjøpers interesse å tilbakeholde informasjon som kan påvirke oppdretter negativt? Jeg kan forstå at sykdom er vanskelig å snakke om, men samtidig er forhold som kan påvirke valpens hverdag relevant i forhold til å velge ut valp til riktig hjem. F eks om Jahn Teigen ville kjøpt valp av meg så hadde jo jeg lurt på hvordan han hadde tenkt å takle pelsstellet. At jeg lurer på det betyr jo ikke at han ikke ville fått kjøpe valp by default, for om han hadde hatt en god plan for det så viser det jo bare at han hadde tenkt på det og funnet ut hvordan det kunne løses. Poenget mitt er at dersom man har noen utfordringer så betyr ikke det at det er synonymt med avslag, men å være åpen og ærlig om eventuelle utfordringer hjelper oppdretter til å treffe rett beslutning.

  • Like 7
Skrevet

Sannheten har vel en tendens til å komme frem uansett? Om ikke nødvendigvis i den første kontakten man har, men senere i løpet av hundens liv? Eller har de fleste ikke kontakt med oppdretter opp igjennom hundens liv?

Det med stigma er virkelig noe herk, det kjenner jeg på mye selv og jeg må mange ganger tenke godt igjennom hva jeg ønsker å si sånn at jeg er ærlig, men ikke utleverende. Jeg vil ikke skremme noen vekk. Men for å snu på flisa, om noen lar seg skremme vekk av uførhet/AAP grunnet i ulike årsaker, er det da mennesker det er verdt å ha i livet sitt? Jeg synes ikke det. Liker ikke oppdretter at du er syk, da er det ikke en person det er verdt å kjøpe valp fra. Så fremst du ikke tenker at når du har kjøpt valpen, så skal du ikke ha noe kontakt mer med oppdretter, men de fleste av oss har vel et forhold til oppdretter ut hundens liv og det kan jo fort bli 15 år det? Jeg ville ikke støttet en oppdretter med flere tusenlapper om han/hun fremviste slike holdninger.

Men ja, jeg sier ikke at det er lett. 

  • Like 2
Skrevet

Er jeg da uærlig når jeg sier at jeg er deltidsstudent (hvilket er sant), at jeg tar et nettstudium (hvilket er sant), at jeg er hjemme på dagtid (hvilket er sant), at jeg har tid og mulighet til å følge opp valpen med kurs og trening (hvilket er sant) og at valpen vil få variert fysisk aktivitet flere ganger om dagen (hvilket er sant), men unnlater å si at "lønna" jeg mottar kommer fra nav? Når min sykdom ikke legger noen begrensninger på mitt hundehold eller gir noen ekstra forholdsregler jeg må ta i forhold til å være hundeeier, er jeg da pliktig til å opplyse om den?

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Nei nei, man bare pynter litt på sannheten, det er jo ikke det samme? 

Så neida, ingen oppfordrer noen til å lyve, man bare trenger ikke å fortelle. Hvorvidt man er syk eller ikke kan jo ikke påvirke hundehold det, liksom. 

Å ikke fortelle noe er virkelig ikke det samme som å lyve. Spør derimot oppdretter om hva man jobber med, og man sier at man er i 100% jobb, men egentlig går hjemme av en eller annen grunn, så er det jo løgn. Men hvis oppdretter IKKE spør, og det at man går hjemme ikke har noen påvirkning på hundeholdet, så føler ikke jeg at det er noe man må utbrodere om.

Nå er det jo forskjell på oppdrettere og oppdrettere, hos noen "bestiller" du en hund og henter den når den er 8 uker og hører aldri noe igjen, hos andre oppdrettere er man på "intervju" og har mye kontakt både før og etter henting.

Jeg fortalte som sagt oppdretter at jeg var syk, helt av meg selv (!), og det er ikke noe jeg planlegger å holde tilbake i fremtiden heller, men jeg har stor forståelse for at det ikke er like lett for alle å utbrodere om seg og sin helse. Og så lenge det ikke har noen påvirkning på hundeholdet, så mener ikke jeg at det spiller så veldig stor rolle om man er hjemme fordi man er syk, fordi man studerer hjemmefra, jobber hjemmefra eller er hjemmeværende husmor. Har man derimot en tilstand som gjør at man ikke nødvendigvis kan ta vare på hunden blir det jo noe annet, men de aller, aller fleste kronikere jeg kjenner til setter hunden absolutt øverst, og ofrer egen helse for hunden om nødvendig.

  • Like 5
Skrevet

Men hvor hensiktsmessig er det å holde tilbake info? Hvis jeg googler og sjekker så kommer det kanskje frem litt av hvert. Nei, kanskje ikke Jahn Teigen syntes det var relevant å fortelle om leddgikten siden han har funnet ut hvordan han skulle løse den biten, og det derfor ikke er et problem som affiserer hundeholdet. Om jeg derimot finner ut dette etter litt bakgrunnssjekk, så ser jo jeg at dette er relevant for en pelsrase. Når han da holder det tilbake så kan utfallet fort bli at jeg avskriver ham som valpekjøper. See where I'm going? 

Skrevet
1 time siden, Line skrev:

Nå har jo denne tråden utviklet seg mer til en diskusjon om hva oppdretter bør få vite på generelt grunnlag, enn bare TS sin situasjon. Og valpekjøpere må jo engang innse at valpene er oppdretters eiendom helt til en kontrakt er underskrevet og valpen er betalt for. Inntil da er det oppdretters privilegium å godkjenne eller avvise en interessent. Er det da i valpekjøpers interesse å tilbakeholde informasjon som kan påvirke oppdretter negativt? Jeg kan forstå at sykdom er vanskelig å snakke om, men samtidig er forhold som kan påvirke valpens hverdag relevant i forhold til å velge ut valp til riktig hjem. F eks om Jahn Teigen ville kjøpt valp av meg så hadde jo jeg lurt på hvordan han hadde tenkt å takle pelsstellet. At jeg lurer på det betyr jo ikke at han ikke ville fått kjøpe valp by default, for om han hadde hatt en god plan for det så viser det jo bare at han hadde tenkt på det og funnet ut hvordan det kunne løses. Poenget mitt er at dersom man har noen utfordringer så betyr ikke det at det er synonymt med avslag, men å være åpen og ærlig om eventuelle utfordringer hjelper oppdretter til å treffe rett beslutning.

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen. :icon_confused:

Tror det kommer til å gå fint jeg. Virker som en veldig hyggelig dame, og gleder meg veldig til å møte dem. :) 

  • Like 11
Skrevet
6 timer siden, Tuvane skrev:

Å ikke fortelle noe er virkelig ikke det samme som å lyve.

Nei, det er en utberedt holdning hos hundefolk, det. 

6 timer siden, Tuvane skrev:

Spør derimot oppdretter om hva man jobber med, og man sier at man er i 100% jobb, men egentlig går hjemme av en eller annen grunn, så er det jo løgn. Men hvis oppdretter IKKE spør, og det at man går hjemme ikke har noen påvirkning på hundeholdet, så føler ikke jeg at det er noe man må utbrodere om.

De aller fleste seriøse oppdrettere vil spørre hvordan du har tenkt å gjøre det med valpetid og jobb. 

6 timer siden, Tuvane skrev:

Nå er det jo forskjell på oppdrettere og oppdrettere, hos noen "bestiller" du en hund og henter den når den er 8 uker og hører aldri noe igjen, hos andre oppdrettere er man på "intervju" og har mye kontakt både før og etter henting.

Ja. Jeg veit hvilken type oppdretter jeg foretrekker. 

6 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg fortalte som sagt oppdretter at jeg var syk, helt av meg selv (!), og det er ikke noe jeg planlegger å holde tilbake i fremtiden heller, men jeg har stor forståelse for at det ikke er like lett for alle å utbrodere om seg og sin helse. Og så lenge det ikke har noen påvirkning på hundeholdet, så mener ikke jeg at det spiller så veldig stor rolle om man er hjemme fordi man er syk, fordi man studerer hjemmefra, jobber hjemmefra eller er hjemmeværende husmor. Har man derimot en tilstand som gjør at man ikke nødvendigvis kan ta vare på hunden blir det jo noe annet, men de aller, aller fleste kronikere jeg kjenner til setter hunden absolutt øverst, og ofrer egen helse for hunden om nødvendig.

Det er ikke snakk om å måtte utbrodere, det er snakk om å svare sannferdig og/eller opplyse om ting som faktisk kan påvirke hundeholdet. Sykdom påvirker hundehold. 

Skrevet

Hvis man er nødt å unnlate med å fortelle ting eller lyve for å få kjøpt seg en valp, så er vel kanskje det i seg selv tegn nok til at du har valgt feil rase eller ikke passer å ha hund..

  • Like 7

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...