Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til gårds/selskapshund


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Skal hjelpe svigerfar å finne en hund som kan passe til ham.

han bor alene, er i 50 årene og bor på gård.

han ønsker seg enten medium eller stor hund. Fra rundt om 15 kg eller noe der omkring å opp.

han vil at hunden skal kunne gå løs på gården. Det må derfor ikke være noe jaktinstinkt og det må være en hund som vil holde seg i nærheten.

Jeg tror han vil ha en hund uten for mye pelsstell men ser for meg at litt gjør ikke noe.

det må være en hund som ikke er på hele tiden som BC en pg kanskje ikke så krevende. 

Det skal som nevnt være en selskapshund for ham men den vil få godt med turer og mosjon. 

Helst en hund som ikke lager så masse lyd og står å bjeffer hele dagen.

tenkte litt på noen av disse:

Svensk lapphund

Labrador

eurasier

aussie (minner vel kanskje om BC)

Har ikke satt oss så veldig inn i de forskjellige. Noen med erfaring med disse?

Andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer eller golden? Collie er også et godt forslag :) Lapsk vallhund kan også passe. 
Kanskje en omplasseringshund ikke er så dumt, voksne hunder har gjerne løpt fra seg litt, bokstavelig talt. En voksen labrador trenger heller ikke å bli feil, de blir kanskje ferdig med å stikke av etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke vil ha masse bjeffing så er nok lapphundene generelt sett et dårlig valg.

Hvor har du hørt at labradorer stikker av? Jeg kjenner riktignok et par rømlinger, men har inntrykk av at de fleste tvert i mot holder seg hjemme?

Eurasier er ganske selvstendig og kan ha stor radius. Tror de varierer på jakten.

Hva med tradisjonelle gårdshundraser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer stikker ikke nødvendigvis av, litt avhengig av hva man legger opp til. Det gjelder alle hunder. Labradoren min har vært på flere lufteturer alene, når hun har fått opp døra. Da har hun alltid hentet seg en pinne og tatt med hjem, for å maltraktere. Gjett om man føler seg flau når man våkner og bikkja di har vært på ramp ute i natten.

Det hun derimot kan finne på å gjøre, er å la seg friste av folk og dyr på tur. Bare en treningssak og å legge opp fra det fra barndommen (valpetida) at de ikke skal gjøre det.

Lapphunder bjeffer som f***.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville styrt unna tradisjonelle brukshunder om de skal vandre rundt på gården og ellers bare luftes på tur. Hva skal en med schäfer eller aussie om en ikke skal trene med dem, tenker jeg. Hunder med mye jaktinstinkt er nok også litt slitsomt å skulle ha løse på gården, og det vil si mange spisshunder.

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P Det gjør også buhund, men de er ikke like ille, synes jeg. Den rasen passer inn i de fleste kriteriene, så den synes jeg dere skal sjekke ut litt mer. Jeg tenker at en collie vil kunne funke fint, og selvsagt også en dansk-svensk gårdshund, om han er villig til å fire på størrelseskravet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie har omtrent samme aktiviseringsbehov som bc, så den kan dere styre unna :)

De eurasierne jeg har møtt, har hatt veldig dårlig gemytt, så vil tro det er andre raser det er lettere å lykkes med. 

Ei lita berner sennen tispe hadde kanskje vært noe?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wildlife skrev:

Han hadde lyst på valp. Skal se nærmere på collie :)

Noen som har noe å si om svensk lapphund?? :)

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

15 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Aslan skrev:

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

Vi har en finsk lapphund på 8 måneder og har fått en med mye lyd. Vi jobber konstant med dette, han har blitt bra innendørs, bedre og bedre på tur og da gjenstår hagen. :P Work in progress sier jeg bare!

Ellers er han en fantastisk morsom type og vi ler mye av det han finner på! Dog er han en håndfull når det kommer til oppdragelsen. Om dette er rasetypisk eller ei vet jeg ikke, men i forhold til oppdragelse får vi lite gratis. Og som Aslan sier så tror jeg du må legge inn en del jobb i valp- og ungdomstid for å få hunden du vil ha.

Vi har trua på duttefnutten vår! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg er norsk buhund. Det er jo en gårdshund fra gammelt av. Riktignok kan de være bjeffere av rang, men de kan også trenes til å ikke lage så mye lyd. Så er det selvsagt individforskjeller. Er de ute aleine i timesvis kan de sikkert ta seg en tur, men har ikke inntrykk av at de generelt er hunder som må holdes i bånd på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Polfarer skrev: Tenkte også berner eller nuffe [emoji4] Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Ja, jeg skulle nok utdypet litt mer. Hehe :)

Bernere er nok mer vokter i den forstand at de bjeffer og varsler når det kommer folk eller er noe annet som kan virke "truende".

Grunnen til at jeg skrev at nuffen kanskje kan ha mer anlegg for vokt er at jeg flere ganger har opplevd at nuffer familien har hatt og andre jeg kjenner rett og slett ikke slipper folk forbi. Uten noen form for bjeffing og bråk. De bare slipper ikke folk de ikke kjenner forbi uten en form for godkjenning av eier.

Blir kanskje feil å kalle det vokt egentlig? Har aldri opplevd lignende med andre raser. Ett eksempel er vår gamle hannhund som nektet folk han ikke kjente å åpne porten til hagen vår. Helt uten truende oppførsel, og fullt mulig at det var for å beskytte min lillebror eller lignende hvis han lekte i hagen. Noe av den samme oppførselen har jeg sett hos tispene til en venninne, men aldri hos andre raser som jeg kan huske :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Newfoundland/Nuffe eller Leonberger kanskje? De har ikke særlig mye jaktinstinkt, noen individer kan ha det, men er ikke så utpreget. Besteforeldrene mine sin første Leonberger kunne stikke av så fort hun fikk sjansen, men hun var en "liten" eventyrer. Ofte holder de seg i nærheten, og med riktig opptrening er det sjeldent noe problem. Store, flotte og bedagelige hunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde visst missforstått noen ønsker. Men valget fallt på en blandingsvalp av golden, border collie og rottweiler faktisk. Kjenner både mor å far og de fungerer ypperlig og er i bruk akkuratt slik som han ønsker☺

er litt i mot slikt med blandingsvalper jeg egentlig av forskjellige årsaker men jeg tror faktisk dette vil passe han. ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...