Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hjelpe svigerfar å finne en hund som kan passe til ham.

han bor alene, er i 50 årene og bor på gård.

han ønsker seg enten medium eller stor hund. Fra rundt om 15 kg eller noe der omkring å opp.

han vil at hunden skal kunne gå løs på gården. Det må derfor ikke være noe jaktinstinkt og det må være en hund som vil holde seg i nærheten.

Jeg tror han vil ha en hund uten for mye pelsstell men ser for meg at litt gjør ikke noe.

det må være en hund som ikke er på hele tiden som BC en pg kanskje ikke så krevende. 

Det skal som nevnt være en selskapshund for ham men den vil få godt med turer og mosjon. 

Helst en hund som ikke lager så masse lyd og står å bjeffer hele dagen.

tenkte litt på noen av disse:

Svensk lapphund

Labrador

eurasier

aussie (minner vel kanskje om BC)

Har ikke satt oss så veldig inn i de forskjellige. Noen med erfaring med disse?

Andre forslag?

Skrevet

Schæfer eller golden? Collie er også et godt forslag :) Lapsk vallhund kan også passe. 
Kanskje en omplasseringshund ikke er så dumt, voksne hunder har gjerne løpt fra seg litt, bokstavelig talt. En voksen labrador trenger heller ikke å bli feil, de blir kanskje ferdig med å stikke av etterhvert?

Skrevet

Hvis du ikke vil ha masse bjeffing så er nok lapphundene generelt sett et dårlig valg.

Hvor har du hørt at labradorer stikker av? Jeg kjenner riktignok et par rømlinger, men har inntrykk av at de fleste tvert i mot holder seg hjemme?

Eurasier er ganske selvstendig og kan ha stor radius. Tror de varierer på jakten.

Hva med tradisjonelle gårdshundraser?

Skrevet

Labradorer stikker ikke nødvendigvis av, litt avhengig av hva man legger opp til. Det gjelder alle hunder. Labradoren min har vært på flere lufteturer alene, når hun har fått opp døra. Da har hun alltid hentet seg en pinne og tatt med hjem, for å maltraktere. Gjett om man føler seg flau når man våkner og bikkja di har vært på ramp ute i natten.

Det hun derimot kan finne på å gjøre, er å la seg friste av folk og dyr på tur. Bare en treningssak og å legge opp fra det fra barndommen (valpetida) at de ikke skal gjøre det.

Lapphunder bjeffer som f***.......

Skrevet

Jeg ville styrt unna tradisjonelle brukshunder om de skal vandre rundt på gården og ellers bare luftes på tur. Hva skal en med schäfer eller aussie om en ikke skal trene med dem, tenker jeg. Hunder med mye jaktinstinkt er nok også litt slitsomt å skulle ha løse på gården, og det vil si mange spisshunder.

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P Det gjør også buhund, men de er ikke like ille, synes jeg. Den rasen passer inn i de fleste kriteriene, så den synes jeg dere skal sjekke ut litt mer. Jeg tenker at en collie vil kunne funke fint, og selvsagt også en dansk-svensk gårdshund, om han er villig til å fire på størrelseskravet.

  • Like 2
Skrevet

Aussie har omtrent samme aktiviseringsbehov som bc, så den kan dere styre unna :)

De eurasierne jeg har møtt, har hatt veldig dårlig gemytt, så vil tro det er andre raser det er lettere å lykkes med. 

Ei lita berner sennen tispe hadde kanskje vært noe?

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han hadde lyst på valp. Skal se nærmere på collie :)

Noen som har noe å si om svensk lapphund?? :)

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

15 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også på berner sennen, som nevnt litt over her. Ville anbefalt dansk/svensk gårdshund om den ikke var for liten, men det er også en varsler som kan bjeffe litt da. Helst når det kommer folk.

 

  • Like 1
Skrevet

Tenkte også berner eller nuffe :) Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet
5 timer siden, Aslan skrev:

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

Vi har en finsk lapphund på 8 måneder og har fått en med mye lyd. Vi jobber konstant med dette, han har blitt bra innendørs, bedre og bedre på tur og da gjenstår hagen. :P Work in progress sier jeg bare!

Ellers er han en fantastisk morsom type og vi ler mye av det han finner på! Dog er han en håndfull når det kommer til oppdragelsen. Om dette er rasetypisk eller ei vet jeg ikke, men i forhold til oppdragelse får vi lite gratis. Og som Aslan sier så tror jeg du må legge inn en del jobb i valp- og ungdomstid for å få hunden du vil ha.

Vi har trua på duttefnutten vår! :wub:

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Polfarer skrev:

Tenkte også berner eller nuffe :) Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Skrevet

Det som slår meg er norsk buhund. Det er jo en gårdshund fra gammelt av. Riktignok kan de være bjeffere av rang, men de kan også trenes til å ikke lage så mye lyd. Så er det selvsagt individforskjeller. Er de ute aleine i timesvis kan de sikkert ta seg en tur, men har ikke inntrykk av at de generelt er hunder som må holdes i bånd på tur.

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med at Nuffer er voktete. Og jeg har vært rundt mange over flere år. Men det gir jo ikke en fullverdig statistikk det da :P 

Skrevet

Noen bernere bjeffer på "luft og kjærlighet" :D andre ikke.Tror det er like uvisst hva du får som med mange andre raser.

Skrevet
5 timer siden, Polfarer skrev: Tenkte også berner eller nuffe [emoji4] Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Ja, jeg skulle nok utdypet litt mer. Hehe :)

Bernere er nok mer vokter i den forstand at de bjeffer og varsler når det kommer folk eller er noe annet som kan virke "truende".

Grunnen til at jeg skrev at nuffen kanskje kan ha mer anlegg for vokt er at jeg flere ganger har opplevd at nuffer familien har hatt og andre jeg kjenner rett og slett ikke slipper folk forbi. Uten noen form for bjeffing og bråk. De bare slipper ikke folk de ikke kjenner forbi uten en form for godkjenning av eier.

Blir kanskje feil å kalle det vokt egentlig? Har aldri opplevd lignende med andre raser. Ett eksempel er vår gamle hannhund som nektet folk han ikke kjente å åpne porten til hagen vår. Helt uten truende oppførsel, og fullt mulig at det var for å beskytte min lillebror eller lignende hvis han lekte i hagen. Noe av den samme oppførselen har jeg sett hos tispene til en venninne, men aldri hos andre raser som jeg kan huske :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Newfoundland/Nuffe eller Leonberger kanskje? De har ikke særlig mye jaktinstinkt, noen individer kan ha det, men er ikke så utpreget. Besteforeldrene mine sin første Leonberger kunne stikke av så fort hun fikk sjansen, men hun var en "liten" eventyrer. Ofte holder de seg i nærheten, og med riktig opptrening er det sjeldent noe problem. Store, flotte og bedagelige hunder. 

 

Skrevet

Jeg hadde visst missforstått noen ønsker. Men valget fallt på en blandingsvalp av golden, border collie og rottweiler faktisk. Kjenner både mor å far og de fungerer ypperlig og er i bruk akkuratt slik som han ønsker☺

er litt i mot slikt med blandingsvalper jeg egentlig av forskjellige årsaker men jeg tror faktisk dette vil passe han. ☺

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...