Gå til innhold
Hundesonen.no

Albert krøllbert og løvebarnet Bob Hund


tmp
 Share

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • 2 weeks later...

I dag har hundene vært med på jobb, og guri som jeg ønsket de kunne vært det litt oftere!!Men det er desverre bare sånn jeg kan gjøre søndager når ingen andre er der :/  Finfin dag med sol og vind i håret, så en liten rusletur i byen og softis ble det også :-)

DSC_0020_1.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Denne tråden må nå også inkludere familiens nykomling Bob Hund, som er valp etter vår Albert. Han har bodd hos oss 1,5 mnd nå og er blitt godt husvant den lille geskeftlige rakker'n.

Albert var jo i starten mildt sagt skeptisk til krapylet og skjønte nok ikke rekkevidden av den lille romanen fire mnd før :P

Det har gått seg til sakte men sikkert og nå er han blitt kjempeflink! Fremdeles kan han oppføre seg litt "sur gammel gubbe" i blandt, men det er så godt å se hvordan de har tilpasset seg hverandre. Sånn smått med lek har begynt å vises også. Tror nok han blir å se han som en ressurs etter hvert. 

Bert og jeg er igang med Agilitytrening etter lang sommerferie, mens Bob og resten av familiens tobeinte er godt i gang med valpekurs. Han er også blitt en godt etablert kontorhund, men ikke med meg desverre.

For øyeblikket er Bobs mamma på ferie hos oss, så vi har hele fine krøllefamilien hjemme:

20161008_171204.jpg                                           Mamma Pernille Langstrømpe, pappa Albert og løvebarnet Bob Hund (13 uker) på skogstur.

IMG_20161009_134036.jpg                                                       Nybadet, nyfløffet, trøtt og deilig liten løvegutt på fanget :wub:

 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
  • 3 months later...

Jeg er stadig forelsket i disse to :wub:

Far og sønn, Bert og Bob, løvehjertet og løvekongen, gubben og bebben, kjært barn har mange navn. Bob har vokst og grodd seg til og er nå hele 8 mnd, lille store gærninger min. Pappa Albert er som altid bare snill og god og blitt tre år ?

 

tmp_11203-1487517515780-2091448834.jpg

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, puddellover skrev:

Vakre krølleguttene:wub: Hvordan har de det sammen nå?:ahappy:

Nå har de stor glede av hverandre :heart: Albert er flink til å oppdra og samtidig veldig overbærende ovenfor den gærne turbosønnen :) Og så er de partners in crime og sammen gir oss litt grå hår i blandt :P

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Kjekkasen Bob Hund har vokst seg stor, litt sånn wanabe-storpuddel nesten, og er blitt  hele 1,5 år. Han er fremdeles full av rampestreker, vill og gal og ivrig i alt han gjør. Hans største interesse er alle rådyrene som lusker rundt huset og i skogen vår, litt til frustrasjon og litt til fasinasjon for oss mennesker :P  Jaktinnstinktet er stort, noe som gjør at vi må være restriktive på å ha han løs da det er masse vilt her. Vi har begynt å prøve oss på agility, noe han synes er veldig gøy, så det satser vi på å fortsette med.

Albert er fremdeles, og som alltid, den inderligste gladeste kosegutten. Vi sysler med agility så mye vi har tid (dvs alt for lite egentlig) og koser oss i skogen.

Vi har rakk å få snørekjørt et par ganger på ski før snøen den smelta igjen. Det er kult, og funker kanon når resten av flokken er foran, ellers er det så som så. Bob vil nemlig ha flokken samlet og tenker mer bakover enn fremover om noen viktige personer går bak oss for eksempel. Det er en utfordring!

Her er litt bildespam av gullgutta gubben og bebben :wub:

IMG_2563.jpg

IMG_2557.jpg

IMG_1873.jpg

IMG_1581.jpg

IMG_1370.jpg

IMG_1151.jpg

IMG_1078.jpg

IMG_0889.JPG

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Akkurat nå, QUEST skrev:

Fine hunder og bilder.. :) Dvs..de eneste bildene jeg ser er fra dine to siste innlegg :/

Takk, gullgutta er fine de :wub: Ser også at i de tidligere trådene er bildene ikke synlige.. Aner ikke hvorfor :no::icon_confused: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 8 months later...

Hei hei, stikker innom en liten tur for å oppdatere med et par bilder. Gutta trives og har det fint!

Albert har fått seg jobb på Oslo Nye Teater, skuespiller og teaterstjerne blitt <3 Her er han sammen med sine kollegaer som spiller Selma og Casper 

Premiere 1. november :)

Høst ved Akerselva 

Bob har blitt grå siden sist, men like fin <3

Bildene vises ikke, og vet ikke hva som skjedde :( må prøve å fikse senere. 

Endret av tmp
Hvor ble det av bildene :(
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...