Gå til innhold
Hundesonen.no

Albert krøllbert og løvebarnet Bob Hund


Recommended Posts

  • 1 month later...
Skrevet

Badesesongen er godt i gang, og hundene lever et hardt liv...her softer de på båten mens de ligger til tørk etter kveldens svømmetur :P

Screenshot_2016-07-20-12-04-03.png

 

  • Like 3
  • 2 weeks later...
Skrevet

I dag har hundene vært med på jobb, og guri som jeg ønsket de kunne vært det litt oftere!!Men det er desverre bare sånn jeg kan gjøre søndager når ingen andre er der :/  Finfin dag med sol og vind i håret, så en liten rusletur i byen og softis ble det også :-)

DSC_0020_1.jpg

  • Like 4
  • 2 months later...
Skrevet

Denne tråden må nå også inkludere familiens nykomling Bob Hund, som er valp etter vår Albert. Han har bodd hos oss 1,5 mnd nå og er blitt godt husvant den lille geskeftlige rakker'n.

Albert var jo i starten mildt sagt skeptisk til krapylet og skjønte nok ikke rekkevidden av den lille romanen fire mnd før :P

Det har gått seg til sakte men sikkert og nå er han blitt kjempeflink! Fremdeles kan han oppføre seg litt "sur gammel gubbe" i blandt, men det er så godt å se hvordan de har tilpasset seg hverandre. Sånn smått med lek har begynt å vises også. Tror nok han blir å se han som en ressurs etter hvert. 

Bert og jeg er igang med Agilitytrening etter lang sommerferie, mens Bob og resten av familiens tobeinte er godt i gang med valpekurs. Han er også blitt en godt etablert kontorhund, men ikke med meg desverre.

For øyeblikket er Bobs mamma på ferie hos oss, så vi har hele fine krøllefamilien hjemme:

20161008_171204.jpg                                           Mamma Pernille Langstrømpe, pappa Albert og løvebarnet Bob Hund (13 uker) på skogstur.

IMG_20161009_134036.jpg                                                       Nybadet, nyfløffet, trøtt og deilig liten løvegutt på fanget :wub:

 

 

  • Like 6
  • 5 weeks later...
  • 3 months later...
Skrevet

Jeg er stadig forelsket i disse to :wub:

Far og sønn, Bert og Bob, løvehjertet og løvekongen, gubben og bebben, kjært barn har mange navn. Bob har vokst og grodd seg til og er nå hele 8 mnd, lille store gærninger min. Pappa Albert er som altid bare snill og god og blitt tre år ?

 

tmp_11203-1487517515780-2091448834.jpg

  • Like 10
Skrevet
1 time siden, puddellover skrev:

Vakre krølleguttene:wub: Hvordan har de det sammen nå?:ahappy:

Nå har de stor glede av hverandre :heart: Albert er flink til å oppdra og samtidig veldig overbærende ovenfor den gærne turbosønnen :) Og så er de partners in crime og sammen gir oss litt grå hår i blandt :P

  • Like 6
  • 9 months later...
Skrevet

Kjekkasen Bob Hund har vokst seg stor, litt sånn wanabe-storpuddel nesten, og er blitt  hele 1,5 år. Han er fremdeles full av rampestreker, vill og gal og ivrig i alt han gjør. Hans største interesse er alle rådyrene som lusker rundt huset og i skogen vår, litt til frustrasjon og litt til fasinasjon for oss mennesker :P  Jaktinnstinktet er stort, noe som gjør at vi må være restriktive på å ha han løs da det er masse vilt her. Vi har begynt å prøve oss på agility, noe han synes er veldig gøy, så det satser vi på å fortsette med.

Albert er fremdeles, og som alltid, den inderligste gladeste kosegutten. Vi sysler med agility så mye vi har tid (dvs alt for lite egentlig) og koser oss i skogen.

Vi har rakk å få snørekjørt et par ganger på ski før snøen den smelta igjen. Det er kult, og funker kanon når resten av flokken er foran, ellers er det så som så. Bob vil nemlig ha flokken samlet og tenker mer bakover enn fremover om noen viktige personer går bak oss for eksempel. Det er en utfordring!

Her er litt bildespam av gullgutta gubben og bebben :wub:

IMG_2563.jpg

IMG_2557.jpg

IMG_1873.jpg

IMG_1581.jpg

IMG_1370.jpg

IMG_1151.jpg

IMG_1078.jpg

IMG_0889.JPG

  • Like 5
  • 1 month later...
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Fine hunder og bilder.. :) Dvs..de eneste bildene jeg ser er fra dine to siste innlegg :/

Takk, gullgutta er fine de :wub: Ser også at i de tidligere trådene er bildene ikke synlige.. Aner ikke hvorfor :no::icon_confused: 

  • Like 1
  • 8 months later...
Skrevet (endret)

Hei hei, stikker innom en liten tur for å oppdatere med et par bilder. Gutta trives og har det fint!

Albert har fått seg jobb på Oslo Nye Teater, skuespiller og teaterstjerne blitt <3 Her er han sammen med sine kollegaer som spiller Selma og Casper 

Premiere 1. november :)

Høst ved Akerselva 

Bob har blitt grå siden sist, men like fin <3

Bildene vises ikke, og vet ikke hva som skjedde :( må prøve å fikse senere. 

Endret av tmp
Hvor ble det av bildene :(
  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...