Gå til innhold
Hundesonen.no

sikring av hund i bil!


Gjest
 Share

Recommended Posts

Skal kjøpe meg bil snart, min første bil. Har tenkt litt på det med hund i bil. Mamma og pappa har alltid brukt bur, noe jeg ikke synes høres så behagelig ut under en ulykke. 
De minste ulykkene kan ha store krefter, og for en liten hund så kan det bli alvorlig. 

Hva er tryggest og best når det kommer til hund i bil? 
Jeg tenker å prøve ei sele, at han sitter sammen med meg i forsetet eller han i baksete, men sikret med ei hundesele som er laget for å brukes i bil...
Har ett medium stort bur, han er papillon blanding så det buret er kjempe stort.
Men allikevel, stort eller lite bur, det føles ikke så sikker og behagelig eller smart. 
Han bruker å sitte i fanget mitt nå, men han kjører svært sjeldent bil. Har kun det store buret som jeg bruke til katten når vi skal på hytta f.eks. Det er plass til begge to der inne, men det å ha to stk i ett bur høres ihvertfall farlig ut. 
Så når jeg får bil så blir det naturligvis mer bilkjøring på han, og da vil jeg ha noe som er trygt med tanke på ulykker. Jeg er fersk sjåfør, selv om at jeg ikke har planer om å krasje med det første.  Men kan jeg jo ikke ignorere det faktumet at jeg er fersk, og da kan små ulykker oppstå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha krasjet med hund i lav fart i sele vil jeg heller anbefalt et ordentlig bur. Sela stopper kun hunden de få plassene den dekker foran bryst og sidene, en burvegg fordeler trykket, man kan også få støtmadrasser til å ha på burveggen. Buret må selvfølgelig festes slik at der står støtt.

Vår hund ble slengt ut fra setet i selen, tiden det tok før selen/båndet/festet var stram var nok til å gi henne god fart, og skapte derfor en ekstra sleng i andre enden av kroppen (bakparten). Forslått, da spesielt i bakpart og rygg samt sår i områdene selen tok støyten, men ellers OK.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville helt klart gått for et solid bur som er stort nok til at han kan ligge behagelig, men ikke så stort at han blir slengt unødig mye rundt.

Har bilsele jeg også, men bruker den kun hvis vi er med i en bil det ikke er plass/mulighet til å ha bur i. Ellers sitter han alltid i bur under kjøring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oy det viste jeg ikke...

Er det farlig om buret er for stort? 
Buret er ca medium tror jeg. Han kan stå og gå inni den. Det er plass til han og svære katten inni der. Og da klarer begge to å sitt, ligg (strakt ut), snu seg og alt inni buret. 
Kan det være farlig? At buret er for stort?

De fleste bilene har ikke plass til hundbur bak..
Er det forskjell på å ha hunden i bagasjerommet enn i baksetet? Altså feste buret trygt i baksetet? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt bur. I sele så blir de jo slengt rundt minst like mye og trykket blir konsentrert på mye mindre plass. Dessuten så ser det for meg ut som de fleste hunder jeg har hatt i bil ihvertfall ligger bedre i bur enn de gjør løs i sete eller bagasjerom. I buret får de støtte og kan slappe av mer, med mye plass rundt seg er de mye mer urolig i svinger osv. 

Buret bør ikke være noe større enn nødvendig, jo mer plass jo større rom for hunden til å få opp moment og større skade ved evt kræsj, og det blir mindre behagelig å ligge i når bilen er i bevegelse, men selvsagt bedre for hunden om den må oppholde seg der noen timer på trening eller noe annet.. Så lenge du får festet buret forsvarlig så spiller det ingen rolle hvor du har det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt bur, til nød en sele som er skikkelig, men de har jeg ikke funnet i Norge så jeg bestilte en fra Tyskland når jeg hadde bil uten bagasjerom.

Og et skikkelig bur. Ikke et sammenlegbart et, de er kun for å beskytte menneskene i en evt ulykke, ikke hundene. Variocage eller herkules er å anbefalle. De koster litt, men de tåler utrolig mye :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnnChristin skrev:

Definitivt bur, til nød en sele som er skikkelig, men de har jeg ikke funnet i Norge så jeg bestilte en fra Tyskland når jeg hadde bil uten bagasjerom.

Og et skikkelig bur. Ikke et sammenlegbart et, de er kun for å beskytte menneskene i en evt ulykke, ikke hundene. Variocage eller herkules er å anbefalle. De koster litt, men de tåler utrolig mye :)

Har er slikt enkelt sammenleggbart bur, men det er søsteren min sin. Jeg låner den bare. 
Vet du hvor mye et slikt herkules bur ligger på prismessig? Har alltid siklet etter disse, googlet det nå og de har jo kollisjonpute!
Hvilke butikker selger disse?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker hardplast bur til min, et slikt fra atlas som skråer seg. Har passet i alle biler jeg har hatt det i. (Inkl en golf og 3 små peugoter og en liten honda) ikke plass til så mye annet da :P

Obs med helsveisede bur, er faren for at det blir trykt igjennom baksetene og kan skade pasasjerene om smellen er kraftig nok. Har jeg hørt i hvertfall.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker man sele bør hunden være I baksetet.

Det blir neppe å redde hundens liv i en ulykke i høy fart, men selen forhindrer hunden i å kunne forårsake ulykken. Er den festet bak er det og mindre sjanse for at den vil slenges i fører fra sida ved evt ulykke.

Å ha en sele til bil liggende til når man må ha med hunden i andres biler syns jeg er kjempekjekt. Bruker den på bussturer også (må ta bussen 1.5t med bikkja innimellom).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har Hercules bur, og er veldig fornøyd med det. Det er stroppet fast med lastestropp i bagasjerommet.

Sele, hund på fanget, plastbur som kan sprekke eller bur som kan klappe sammen i en kollisjon ville jeg unngått.

Hercules eller lignende type bur er dyre, men de er verdt det synes jeg. Hunden er så trygg den kan være i en kollisjon, og det er du også om du stropper fast buret,

Jeg kjøpte mitt medium dobbelbur brukt på finn.no, og betalte 3700,-.

Jeg har også hatt kelabur, og var fornøyd med det. Det er rimeligere.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første jeg kjøpte da jeg fikk lappen og bil var Herkules-bur. Som fersk sjåfør hadde i alle fall ikke jeg nerver til å kjøre rundt uten å vite at hunden satt så trygt som mulig. Har den minste str. til en knapt 6kg Cavalier. Buret står i baksetet, festet med sikkerhetssele. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vell valpen, selvfølgelig. Kan du fortelle meg hvilken forskning som dette baseres på? For jeg kan bla opp med ganske så mange som beviser at valper skal sove mye og hvorfor dette er så viktig for en voksende valp. Hvorfor tror du babyer sover så mye? Bare for at foreldrene skal få litt pause? Så fint at du har fått minimale med skader, hjemme her er de på null. Å ha en grind er et viktig verktøy for mange for å beskytte valpen, ikke møblene sine. Veldig uheldig om en overtrøtt og overstimulert valp får i seg noe skummelt.  Ja friske valper har mye energi og det skal de få utløp for ila en dag, men det finnes en balanse. For heftig med turer og for mye aktivitet kan ha betydelige skader på både kropp og sinn for resten av livet. Og om vi skal leke med tanken din om at en valp har masse energi den må få ut og ikke burde stenges inne, tror du ikke en valp bare ville blitt destruktiv og sytete om den ble det? Men nei, de legger seg og sover fordi de er trøtt. Ro må hos mange valper læres og det er ikke alle som er like flink til det, og om man ikke lar de sove nokk går det over i uønsket atferd. Uansett ser ikke dette ut som noe vi blir enige om, så vi kan bare la det ligge  
    • Uenig har du selvsagt all rett til å være men hvem tror du det gagner mest at hvalpen sover mye? Eier eller hund? Jeg har en sterk mistanke om at det er førstnevnte som finner det praktisk at hvalpen skal sove mesteparten av døgnet.. For klart er det både praktisk og enkelt at hvalpen ‘sover’ mesteparten av døgnet ( denne ‘sovingen’ er gjerne et resultat av at hvalpen ikke har noe annet valg, innestengt som den er i bur eller binge).   Jeg har ennå tilgode å oppleve en valp som sover mesteparten av døgnet og jeg har hverken bur, binge eller andre stengsler i bruk. Skadene på innboet er etter overs 40 års hundehold aldeles minimale. Faktisk har kattene stått for mye mer ødeleggelser og de var aldri mer enn tre. (dette var katter som var frittgående). Friske hvalper har masse energi og da bør man som god eier  la de få utfolde energien på en for hvalpen god måte.ikke bruke ulike former for tvangsroing. Det gavner ikke hunden at man ‘elsker den helt ekstremt’ om man ikke omsetter denne ‘elskingen’ i for hvalpen/hunden meningsfylt tilværelse.. 
    • Jeg blir stadig overrasket over at så mange anbefaler hvalpekurs  til ‘alle’ uten å ha peiling på hva man egentlig sender valp/eier avgårde til.. Jeg nekter å tro at flesteparten av de som ivrer så for hvalpekurs, har fullstendig oversikt over alle disse ‘instruktørene’ fra Jæren   til Alta..og hva slags metoder de utsetter valp/eier for. 
    • Hei! Har tidligere hatt irsk setter fra oppdretter i Sandnes med fokus på jaktlinjer. Elsker rasen og synes det er en fantastisk familiehund og turkamerat både hjemme og på fjellet. Nå er jeg mer interessert i en "show dog" setter som er større, mørkere og med lenger pels. Er det noen her som kjenner til oppdrettere i Norden eller England som avler mer i show dog retning fremfor jaktretning?     
    • Jeg har erfaring med både to fra samme kull, beholde helt kull og kjøpe hvalper med noen måneders mellomrom. Nå har jeg ikke oppdrett lenger men hvis jeg drev oppdrett nå, ville jeg ikke automatisk utelukket deg fordi du ønsket to hvalper fra samme kull. Det finnes PLENTY med andre grunner til å utelukke interesserte, som skal bare ha en valp. Det er bare å følge med på Finn, så ser man at ganske mange aldri burde skaffet seg en valp engang. Det er flere faktorer som kommer med i betraktning her, nå skriver du ikke hvilken rase du tenker på men hvis dette er en populær( les lettsolgt) rase og du bestilte to tispehvalper, ville jeg nok forhørt meg ganske grundig om hvorfor du ønsker to og om du planlegger oppdrett . Hvis oppdrett var tanken eller jeg fikk mistanke om det, ville jeg nok vært tilbakeholden særdeles om du ikke hadde erfaring med rasen fra før og har en fornuftig plan med oppdrettet ditt. Mao ikke bare produsere hvalper uten annet mål enn inntjening.    Hva slags erfaring har du med hund, hvis du var av typen som har hatt to hunder og gått kurs, så nå kan du ‘alt’, nope, da blir det hverken en eller to.   Hva slags rase og hva er målet med innkjøpet. Skal du ha to krevende brukshundhvalper fra samme kull og har som mål og oppnå gode resultater, ville jeg nok vært tvilende til om du vet hva du gir deg ut på. Hvordan bor du? Egen hage eller tredje etasje. Førstnevnte gjør det MYE enklere på alle måter, særdeles ved renslighetstrening. Det sier seg selv at to GD hvalper f.eks i 3.etasje er en dårlig ide. Renslighetstreningen blir selvsagt noe mer utfordrende med to hvalper, da har du to og holde øye med så snart de er våkne men er du forberedt på det og ikke minst innstilt på det, så er det slett ikke umulig. ( anbefaler sommerhvalper eller i alle fall ikke valp midt på kaldeste vinteren, enten man kjøper en eller to, det er MYE enklere å renslighetstrene hvalper i levelige temperaturer) (fortsetter senere, fikk besøk 🙂) Som sagt, hvorvidt det er lurt å skaffe en eller to vil nok avhenge av både hva du skal bruke hundene til og  rase/individ. Hvis målet med hundeholdet er ‘alminnelig’ familie/turhund og ikke noe som krever ekstra ‘spesialtrening’ og dette er greit omgjengelige raser/individer ( med omgjengelig mener jeg raser som ikke er kjent for hunde/samkjønnsaggresjon) og at man selv har/vil bruke mye av sin tid på hundene, ser jeg ikke problemet. Selv har jeg alltid hatt hunder i flokk og det har fungert helt utmerket med ett unntak. Jeg overtok en omplasseringshund av rase som er kjent for å være tvilsom mot andre hunder. Det gikk helt fint i ett års tid eller så og så smalt det, til gangs. Hunden måtte omplasseres igjen, noe annet var ikke mulig. Nå er alle mine hunder innendørs, er aldri i bur/binge eller adskilt men jeg har aldri opplevd at de er mer knyttet til hverandre enn meg. Hverken de som jeg har overtatt voksne eller som kullsøsken. Har man hundene stående ute i hundegård eller tilbringer lite tid med dem, er det godt mulig at det vil forholde seg annerledes. Dette gjaldt også det kullet jeg beholdt selv og de kullsøskene jeg har kjøpt. Jeg har nå to unghunder  med bare 4.5 måneders aldersforskjell. Samme her, jeg kan uten problemer ta en ut av flokken, selv om jeg sjelden gjør det.  Jeg driver heller ikke noe trening med en og en på alle slags tenkelige og utenkelige ting/hendelser. I så fall vil man jo stort sett ikke fått tid til annet, hvis man skal utsette hvalpen for alt som den kanskje kan komme i kontakt med , før eller senere.    Etter min erfaring ‘henger’ det hele på hovedsaklig to ting, hvalpens medfødte mentale egenskaper og eierens egnethet. Selvfølgelig kan man trene en mentalt svak hund til å tåle mer enn den kanskje i utgangspunktet ‘tåler’ men man gjør  det himla mye enklere for seg selv, hvis man gjør god research  før man får hundene i hus. Når jeg snakker om eierens egnethet mener jeg slett ikke bare kunnskap men også om eierens mentale kvaliteter så og si. Er man av typen som er nervøs og hengir seg til katastrofetenking i større og mindre situasjoner, så kan jeg garantere at hunden plukker det opp. Hvilket selvsagt er uheldig.    Oppsan, jeg får vel runde av før det blir en novelle.. Det positive( særdeles for hvalpene) med å være to er etter min mening sterkt undervurdert! Det er helt klart fullstendig unaturlig for en valp og bli skilt fra mor og kullsøsken ved 8 ukers alder. ( personlig mener jeg at leveringsalder burde være lovpålagt 12 uker). Fra å ha trygghet og ikke minst kullsøsken å leke og herje med ( og tro meg friske, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet!) blir de ved 8 ukers alder fjernet og tatt med til en helt fremmed plass. Joda, det går greit i de fleste tilfeller men det er ingen tvil om at hvalpene har enormt utbytte av å ha ett kullsøsken ( eventuelt omtrent jevnaldrig   valp å leke med og sove sammen med. Et menneske kan aldri erstatte lek sammen med andre hvalper. Jeg tror ikke man skal undervurdere en trygg oppvekst og påvirkningen. det har på en voksen hund( eller menneske for den del) Selv om det helt klart er mye arbeid med valp enten det er en eller to så syns jeg vel at mange er overraskende negative, uten å ha egen erfaring å støtte seg på. Lykke til og lurer du på noe , bare spør  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...