Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

@Raksha :console:Ikke lett. Hva om du gjør som Bonden sier og reduserer forpliktelsene dine mht dyr så mye som mulig, og så venter til Ida blir fire-fem? Du er jo såpass ung at du trenger ikke å ta noen avgjørelse nå heller da. Men når det er sagt, så har jeg hørt at familier kan ha det helt bra med bare ett barn også! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, rosinbolle skrev:

@Raksha Er det gitt at du blir like dårlig i neste svangerskap? :) Jeg kan ikke så mye om dette, men er det ikke sånn at alle svangerskap er forskjellige, også hos samme kvinne? Det er jo også en mulighet for at du er i bedre form neste gang. Det bare virker litt trist å evt. gi opp tanken på et barn til pga. svangerskapet, selv om jeg forstår bekymringen veldig godt! 9 måneder er jo lenge, iallefall de månedene man er der, selv om det er kort i et livsperspektiv... Og det er kanskje også lettere når barnet du allerede har er eldre og litt mer selvstendig? Har du vurdert å snakke med legen din om det, mtp. de medisinske vurderingene? :)

Neida, ikke gitt at det blir det samme, men ingen garantier.. 

Jeg har svangerskap fra bæsjen nr 2 nå :P er tidvis bare marginer som gjør at jeg slipper unna innleggelse.. Og så i tillegg litt for avslappede leger.. Ei jordmor hadde jo tiltet er jeg redd :lol: feks i forrige gikk jeg ned ca 10-13 kg, men det ble aldri tenkt så veldig på fordi vekta sto på stedet hvil.. Så det ble feks aldri målt ketoner på meg.. :P 

men jeg fungerer best på jobb og hverdag, fordi da har jeg naziregime på alt spise/drikke, og jeg må opp og starte dagen.. Helgene havner jeg litt utenfor og er som regel kjempe dårlig i helgene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Aslan skrev:

@Raksha :hug: Det er jaggu ikke enkelt det der. Du kunne gjerne sendt noen plager hit og fått litt latterlig lett (bank-i-bordet tre mnd igjen) svangerskap tilbake om det hadde gått an :hug: Ei god venninne av meg har hatt hyperemis i tre av tre svangerskap, husker jeg rett var siste nå lettest. Hun har sluppet innleggelse da, og mannen har stilt opp voldsomt. Men det er jo så uforutsigbart, det kan bli noe helt annet og det kan bli kopi! Mye som går, men skjønner jo at det ikke er et lett valg. Håper du og dere finner ut av det ihvertfall :) 

Takk! :) Jeg heller jo mot en til,  jeg må bare krisemaksimere litt :aww::lol: 

34 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

@Raksha :console:Ikke lett. Hva om du gjør som Bonden sier og reduserer forpliktelsene dine mht dyr så mye som mulig, og så venter til Ida blir fire-fem? Du er jo såpass ung at du trenger ikke å ta noen avgjørelse nå heller da. Men når det er sagt, så har jeg hørt at familier kan ha det helt bra med bare ett barn også! :P

Ja, altså - går vi for en til så blir blant annet kaninene tatt ned til et minimum. Avslutter ikke helt siden jeg har et langtisperspektiv på kaninholdet også, men jeg trenger ikke 14 kaniner som går "brakk" et år liksom. Ordner uansett kaninstall så ting skal bli enklest mulig uansett hva vi velger. Og setter alle andre langtidsplaner på vent. Er litt derfor jeg føler jeg må ta en avgjørelse snart, sånn at jeg kan infinne meg med å vente med endel planer eller faktisk starte med dem. Og ikke minst, få huset i orden slik at det ikke står for mange uferdige prosjekter som roper på meg og gjør meg stressa, og at renhold og rydding blir enklest mulig. 

Og ja, tipper alle ettbarnsfamilier syns det er helt supert :D Er jo ikke gitt at jeg blir gravid engang til engang :o Man vet jo aldri. 

 

Jo mer jeg skriver jo mer ser jeg jo at jeg VIL ha en til... Men... :lol: Noen som sa ubesluttsom? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at det siste svangerskapet her var tyngst. Ikke fordi jeg var så dårlig (kastet opp mye, men var ikke sengeliggende hele tiden), men fordi det var så mange komplikasjoner. Fikk jo nesten ikke lov til å gjøre noe som helst. Fra første kontroll på sykehuset (uke 7 eller 8) ville de sykemelde meg 100% ut svangerskapet. Hadde akkurat begynt i ny jobb, og det var drømmejobben, så jeg ville jo være der så mye som mulig også. Men med noe komplikasjoner omtrent hver kontroll så gikk jo ikke det etter hvert. Å være hjemme hele tiden gjorde ikke ting så mye bedre, for da fikk jeg jo så mye tid til å tenke på alle komplikasjonene. Kunne jo komme innom Ullevål når jeg ville, men på jobben hadde jeg jo alle ekspertene rundt meg, og kunne bare gå noen meter om jeg ville ha noe sjekket. Hundene fikk ikke så mye de egentlig burde ha fått, og var ikke like aktiv med E som jeg burde ha vært. Ekstremt tungt, helt til jeg "endelig" fikk svangerskapsforgiftning og lillegutt spratt ut. 

Første svangerskapet endte med et livstruende sykt barn, som ifølge blodprøvene var uforenelig med liv. I dag har hun ingen senskader. Neste svangerskap kunne ha endt med en ekstremt prematur baby, fra uke 19 måtte de vurdere hvor lenge han kunne være der inne. Jeg regner ikke med at et evt nytt svangerskap blir enklere, men jeg synes likevel at det er verdt det. Når jeg ser hvor mye E har vokst på å ha blitt storesøster, og hvor mye de to koser seg sammen, så tror jeg at jeg kan gå igjennom alt. Han lyser opp hver gang han ser henne, og hun storkoser seg når hun får leke med han, kose med han og stelle han. :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Krutsi skrev:

@Raksha ting ordner seg det shø.. :aww: 

:lol: Det kan du si det... 

@Martine Ja, jeg var kjempeheldig der, selv om jeg var så dårlig at jeg perodevis knapt stod på beina, så var det aldri fare for barnet, ble jo fulgt nøye opp hele tiden, men hun hadde det strålende hele veien. Kan tenke meg det er enda tøffere :hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

:lol: Det kan du si det... 

@Martine Ja, jeg var kjempeheldig der, selv om jeg var så dårlig at jeg perodevis knapt stod på beina, så var det aldri fare for barnet, ble jo fulgt nøye opp hele tiden, men hun hadde det strålende hele veien. Kan tenke meg det er enda tøffere :hug: 

 

Det blir tøft på en helt annen måte.  Det er jo veldig tøft å være dårlig også. Jeg var det i perioder også, men det kom og gikk litt, heldigvis. Skjønner at du er redd for hvordan det kommer til å bli, altså :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Marie skrev:

Huff Martine, det var så rørende å lese! :icon_cry:

Det gikk heldigvis bra med hele gjengen :) Fødselslegen som fulgte meg opp er helt fantastisk, og kom innom dagen etter at L ble født. Da sa han at vi er jo så unge, så han kan følge oss opp neste gang også. Vi har ikke helt bestemt hvor mange barn vi vil ha, men han var ganske klar på det :lol: Så lenge han følger oss opp er det greit :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så koselig å lese alle snuttene fra spebarna og småbarna deres :) Det var i forrige uke mine var små, ikke sant? Men man blir jo ikke mindre mamma om barna blir store. I går ringte Ane og ville jeg skulle bli med i barnehagen og hente Jesper som hadde falt og blødd ut av munnen. Da er man reiseklar på fem minutter og slipper alt for å støtte barnet sitt, selv om hun er 31 og i full stand til å ta vare på både seg selv og barnet sitt. Nå var det heldigvis ingen løse tenner, men en heftig verandaleppe og cred til barnehagen som ringer og er helt ærlige om hva som har skjedd (når man er 1 1/2 snubler man i sine egne bein, når man løper) og at hans høyhet ikke lot dem sjekke tennene. Vi fikk oss en koselig lunsj på Cafè Sara, der de hadde full forståelse for at Jesper heller ville ha bulgur enn pommes frites til pølsa :) Moderne barn, altså :lol: Dessuten steamet de masse i kaffemaskinen, for det er det morsomste som finnes. Til slutt fikk han to runder med vaniljeis i kopp, (uten at det ble satt på regningen!) og vips forsvant verandaleppen :D 

I morges reiste Ia på dagstur til Tromsø på jobb og gjett hvem som sitter i sofaen og blomstrer fra klokken seks og venter på telefon om at de har landet trygt. Sånn er det bare med den saken. Mammalivet er ikke noe som plutselig går over :heart:  

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt glukosebelastning i dag, syns det var mye mindre ille enn "alle" sier, gugga var lettere å få i seg enn jeg trodde siden den heldigvis hadde appelsinsmak og var godt avkjølt. Også plages jeg jo ikke noe med kvalme fra før av da. Var sulten, men det gikk heldigvis effektivt hos legen. Fikk ikke vite blodsukkeret mitt etterpå da, men det fastende var fint, så satser på at det er uproblematisk. Det kjipeste er egentlig nå, helt huggærn i kroppen etter sukkeroverdose, trøtt, småskjelven og ukonsentrert :lol: (sånn :hyper:og :yawn: på en gang) Godt det bare er...3,5 timer igjen på jobb :yawn: Kommer til å bli en laaaang dag..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Tatt glukosebelastning i dag, syns det var mye mindre ille enn "alle" sier, gugga var lettere å få i seg enn jeg trodde siden den heldigvis hadde appelsinsmak og var godt avkjølt. Også plages jeg jo ikke noe med kvalme fra før av da. Var sulten, men det gikk heldigvis effektivt hos legen. Fikk ikke vite blodsukkeret mitt etterpå da, men det fastende var fint, så satser på at det er uproblematisk. Det kjipeste er egentlig nå, helt huggærn i kroppen etter sukkeroverdose, trøtt, småskjelven og ukonsentrert :lol: (sånn :hyper:og :yawn: på en gang) Godt det bare er...3,5 timer igjen på jobb :yawn: Kommer til å bli en laaaang dag..

Er det noe alle må ta, eller bare hvis de finner noe i urinprøvene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, rosinbolle skrev:

Er det noe alle må ta, eller bare hvis de finner noe i urinprøvene? :)

Nei, det er på grunn av utvalgte risikofaktorer noen må ta https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/svangerskapsdiabetes

Jeg hadde BMI på aaaaakkurat 27 når jeg ble gravid (27 eller over er cutoff), ellers ingen andre risikofaktorer og alle urinprøver har vært fine, symfysemålet er midt på streken og jeg har gått lite opp i vekt :P Farfar har diabetes type 2, men ellers har jeg ikke i familien heller. Men svangerskapsdiabetes kan oppstå helt uten symptomer, så er helt greit å ta det syns jeg, særlig når det ikke var så ille å gjøre, bare litt kjedelig at det tok litt tid (må jo sitte 2 timer og vente). I endel land så tar alle gravide faktisk, nettopp fordi endel som får det er helt uten risikofaktorer i forkant, også får man sjeldent symptomer på det også. Også er det er inkludert i endel studier uavhengig av andre risikofaktorer (pregmetstudiet på PCOS inkluderer vel to x glukosebelastning om jeg husker rett, kan jeg ikke love at jeg gjør :P )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Aslan skrev:

Nei, det er på grunn av utvalgte risikofaktorer noen må ta https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/svangerskapsdiabetes

Jeg hadde BMI på aaaaakkurat 27 når jeg ble gravid (27 eller over er cutoff), ellers ingen andre risikofaktorer og alle urinprøver har vært fine, symfysemålet er midt på streken og jeg har gått lite opp i vekt :P Farfar har diabetes type 2, men ellers har jeg ikke i familien heller. Men svangerskapsdiabetes kan oppstå helt uten symptomer, så er helt greit å ta det syns jeg, særlig når det ikke var så ille å gjøre, bare litt kjedelig at det tok litt tid (må jo sitte 2 timer og vente). I endel land så tar alle gravide faktisk, nettopp fordi endel som får det er helt uten risikofaktorer i forkant, også får man sjeldent symptomer på det også. Også er det er inkludert i endel studier uavhengig av andre risikofaktorer (pregmetstudiet på PCOS inkluderer vel to x glukosebelastning om jeg husker rett, kan jeg ikke love at jeg gjør :P )

Legen min snakket på 30 som grense trodde jeg.. Eller, kanskje det var KMI eller noe....? 

Jeg aner ikke helt jeg.. Slapp å gjøre det denne gangen i alle fall :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Legen min snakket på 30 som grense trodde jeg.. Eller, kanskje det var KMI eller noe....? 

Jeg aner ikke helt jeg.. Slapp å gjøre det denne gangen i alle fall :P 

BMI og KMI er det samme, og det er 27 som er grensa, men ikke alle leger som har peiling :teehe: 

Dette er fra helsedirektoratet:

"

Lege eller jordmor bør ta peroral glukosetoleransetest hos gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes. De bør ta testen i svangerskapsuke 26–28, eller tidligere dersom det påvises glukosuri ved stiks i morgenurin. Gravide med økt risiko er:

  • alder > 38 år
  • type 1- eller type 2-diabetes hos foreldre eller søsken
  • overvektige med KMI > 27 kg/m2 ved svangerskapets begynnelse
  • tidligere påvist svangerskapsdiabetes
  • innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka (det indiske subkontinent) eller Nord-Afrika.

"

:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Har ei normalvektig venninne som fikk en kjempestor baby, både i lengde og vekt.Hun fikk beskjed på sykehuset om at hun mest sannsynlig har hatt svangerskapsdiabetes uten å vite det. Så ved et eventuelt nytt svangerskap må hun på glukosebelastning osv.

Så dumt at hun ikke fikk god nok oppfølging i svangeskapet. Det pleier å oppdages om man får en kjempestor baby (nå vet ikke jeg hva du definerer med kjempestor da). Men om symfysemålene ligger i øvre grense blir man også sendt på glucosebelastning, og dersom den er normal sendes man videre på ultralyd for ekstra sjekk for å finne grunnen til at målene er  høye. 

Det er jo alltid hyggelig å gå noen måneder å grue seg til å få ut denne kjempebabyen man vet kommer :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Fillerya skrev:

Så dumt at hun ikke fikk god nok oppfølging i svangeskapet. Det pleier å oppdages om man får en kjempestor baby (nå vet ikke jeg hva du definerer med kjempestor da). Men om symfysemålene ligger i øvre grense blir man også sendt på glucosebelastning, og dersom den er normal sendes man videre på ultralyd for ekstra sjekk for å finne grunnen til at målene er  høye. 

Det er jo alltid hyggelig å gå noen måneder å grue seg til å få ut denne kjempebabyen man vet kommer :aww: 

 

56 cm lang og 4,8 kg.

Hun fikk beskjed om at babyen nok var rett rundt 4 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Har ei normalvektig venninne som fikk en kjempestor baby, både i lengde og vekt.Hun fikk beskjed på sykehuset om at hun mest sannsynlig har hatt svangerskapsdiabetes uten å vite det. Så ved et eventuelt nytt svangerskap må hun på glukosebelastning osv.

Jeg var liten og nett og normalvektig i mitt andre svangerskap (nå er jeg over førti så da forsvant "liten og nett" ), og jeg fødte en sønn på 4,5 kg og 53 cm. Ingen hevet et øyenbryn. Aldri hørt noe om svangerskapsdiabetes el i forbindelse med graviditeten. Kan jeg kanskje også ha hatt det uten at det ble oppdaget? Det er jo i så fall dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor (normalvektig) fikk en på over 5 kg og lang, det er en stund siden da, rett over 20 år. :P Hun drakk sånn sukkerlake på sykehuset, er dette glukosetest? Alle testene var normale. Neste baby ble satt i gang 3 uker før tiden, og var 4 kg. Hvor vanlig er det egentlig å få store barn uten at det skyldes noe galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Min mor (normalvektig) fikk en på over 5 kg og lang, det er en stund siden da, rett over 20 år. :P Hun drakk sånn sukkerlake på sykehuset, er dette glukosetest? Alle testene var normale. Neste baby ble satt i gang 3 uker før tiden, og var 4 kg. Hvor vanlig er det egentlig å få store barn uten at det skyldes noe galt?

Kan jo hende sånt er litt arvelig også når jeg tenker meg om. Min mor fødte en kjempe av en lillesøster for 40 år siden. Så kanskje det ligger i genene. Aner ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sønner var ganske store, første var 50cm og 4170g, neste 51cm og 4600g. Jeg måtte ta glukosetest i andre svangerskapet pga utslag i urinen, men fikk aldri noe spesielt oppfølging, selv om jeg var litt overvektig i andre svangerskapet og symfysemålet var over snittet. Nå er jo dette noe *host* år siden, så forhåpentligvis følges gravide tettere opp nå. Men med den utviklingen fant jeg ut at det var greit å stoppe på 2 gutter, neste ville vel vært 52cm og ca 5kg :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...