Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

@Raksha :console:Ikke lett. Hva om du gjør som Bonden sier og reduserer forpliktelsene dine mht dyr så mye som mulig, og så venter til Ida blir fire-fem? Du er jo såpass ung at du trenger ikke å ta noen avgjørelse nå heller da. Men når det er sagt, så har jeg hørt at familier kan ha det helt bra med bare ett barn også! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, rosinbolle skrev:

@Raksha Er det gitt at du blir like dårlig i neste svangerskap? :) Jeg kan ikke så mye om dette, men er det ikke sånn at alle svangerskap er forskjellige, også hos samme kvinne? Det er jo også en mulighet for at du er i bedre form neste gang. Det bare virker litt trist å evt. gi opp tanken på et barn til pga. svangerskapet, selv om jeg forstår bekymringen veldig godt! 9 måneder er jo lenge, iallefall de månedene man er der, selv om det er kort i et livsperspektiv... Og det er kanskje også lettere når barnet du allerede har er eldre og litt mer selvstendig? Har du vurdert å snakke med legen din om det, mtp. de medisinske vurderingene? :)

Neida, ikke gitt at det blir det samme, men ingen garantier.. 

Jeg har svangerskap fra bæsjen nr 2 nå :P er tidvis bare marginer som gjør at jeg slipper unna innleggelse.. Og så i tillegg litt for avslappede leger.. Ei jordmor hadde jo tiltet er jeg redd :lol: feks i forrige gikk jeg ned ca 10-13 kg, men det ble aldri tenkt så veldig på fordi vekta sto på stedet hvil.. Så det ble feks aldri målt ketoner på meg.. :P 

men jeg fungerer best på jobb og hverdag, fordi da har jeg naziregime på alt spise/drikke, og jeg må opp og starte dagen.. Helgene havner jeg litt utenfor og er som regel kjempe dårlig i helgene :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, Aslan skrev:

@Raksha :hug: Det er jaggu ikke enkelt det der. Du kunne gjerne sendt noen plager hit og fått litt latterlig lett (bank-i-bordet tre mnd igjen) svangerskap tilbake om det hadde gått an :hug: Ei god venninne av meg har hatt hyperemis i tre av tre svangerskap, husker jeg rett var siste nå lettest. Hun har sluppet innleggelse da, og mannen har stilt opp voldsomt. Men det er jo så uforutsigbart, det kan bli noe helt annet og det kan bli kopi! Mye som går, men skjønner jo at det ikke er et lett valg. Håper du og dere finner ut av det ihvertfall :) 

Takk! :) Jeg heller jo mot en til,  jeg må bare krisemaksimere litt :aww::lol: 

34 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

@Raksha :console:Ikke lett. Hva om du gjør som Bonden sier og reduserer forpliktelsene dine mht dyr så mye som mulig, og så venter til Ida blir fire-fem? Du er jo såpass ung at du trenger ikke å ta noen avgjørelse nå heller da. Men når det er sagt, så har jeg hørt at familier kan ha det helt bra med bare ett barn også! :P

Ja, altså - går vi for en til så blir blant annet kaninene tatt ned til et minimum. Avslutter ikke helt siden jeg har et langtisperspektiv på kaninholdet også, men jeg trenger ikke 14 kaniner som går "brakk" et år liksom. Ordner uansett kaninstall så ting skal bli enklest mulig uansett hva vi velger. Og setter alle andre langtidsplaner på vent. Er litt derfor jeg føler jeg må ta en avgjørelse snart, sånn at jeg kan infinne meg med å vente med endel planer eller faktisk starte med dem. Og ikke minst, få huset i orden slik at det ikke står for mange uferdige prosjekter som roper på meg og gjør meg stressa, og at renhold og rydding blir enklest mulig. 

Og ja, tipper alle ettbarnsfamilier syns det er helt supert :D Er jo ikke gitt at jeg blir gravid engang til engang :o Man vet jo aldri. 

 

Jo mer jeg skriver jo mer ser jeg jo at jeg VIL ha en til... Men... :lol: Noen som sa ubesluttsom? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig innrømme at det siste svangerskapet her var tyngst. Ikke fordi jeg var så dårlig (kastet opp mye, men var ikke sengeliggende hele tiden), men fordi det var så mange komplikasjoner. Fikk jo nesten ikke lov til å gjøre noe som helst. Fra første kontroll på sykehuset (uke 7 eller 8) ville de sykemelde meg 100% ut svangerskapet. Hadde akkurat begynt i ny jobb, og det var drømmejobben, så jeg ville jo være der så mye som mulig også. Men med noe komplikasjoner omtrent hver kontroll så gikk jo ikke det etter hvert. Å være hjemme hele tiden gjorde ikke ting så mye bedre, for da fikk jeg jo så mye tid til å tenke på alle komplikasjonene. Kunne jo komme innom Ullevål når jeg ville, men på jobben hadde jeg jo alle ekspertene rundt meg, og kunne bare gå noen meter om jeg ville ha noe sjekket. Hundene fikk ikke så mye de egentlig burde ha fått, og var ikke like aktiv med E som jeg burde ha vært. Ekstremt tungt, helt til jeg "endelig" fikk svangerskapsforgiftning og lillegutt spratt ut. 

Første svangerskapet endte med et livstruende sykt barn, som ifølge blodprøvene var uforenelig med liv. I dag har hun ingen senskader. Neste svangerskap kunne ha endt med en ekstremt prematur baby, fra uke 19 måtte de vurdere hvor lenge han kunne være der inne. Jeg regner ikke med at et evt nytt svangerskap blir enklere, men jeg synes likevel at det er verdt det. Når jeg ser hvor mye E har vokst på å ha blitt storesøster, og hvor mye de to koser seg sammen, så tror jeg at jeg kan gå igjennom alt. Han lyser opp hver gang han ser henne, og hun storkoser seg når hun får leke med han, kose med han og stelle han. :heart: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Krutsi skrev:

@Raksha ting ordner seg det shø.. :aww: 

:lol: Det kan du si det... 

@Martine Ja, jeg var kjempeheldig der, selv om jeg var så dårlig at jeg perodevis knapt stod på beina, så var det aldri fare for barnet, ble jo fulgt nøye opp hele tiden, men hun hadde det strålende hele veien. Kan tenke meg det er enda tøffere :hug: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

:lol: Det kan du si det... 

@Martine Ja, jeg var kjempeheldig der, selv om jeg var så dårlig at jeg perodevis knapt stod på beina, så var det aldri fare for barnet, ble jo fulgt nøye opp hele tiden, men hun hadde det strålende hele veien. Kan tenke meg det er enda tøffere :hug: 

 

Det blir tøft på en helt annen måte.  Det er jo veldig tøft å være dårlig også. Jeg var det i perioder også, men det kom og gikk litt, heldigvis. Skjønner at du er redd for hvordan det kommer til å bli, altså :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Marie skrev:

Huff Martine, det var så rørende å lese! :icon_cry:

Det gikk heldigvis bra med hele gjengen :) Fødselslegen som fulgte meg opp er helt fantastisk, og kom innom dagen etter at L ble født. Da sa han at vi er jo så unge, så han kan følge oss opp neste gang også. Vi har ikke helt bestemt hvor mange barn vi vil ha, men han var ganske klar på det :lol: Så lenge han følger oss opp er det greit :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så koselig å lese alle snuttene fra spebarna og småbarna deres :) Det var i forrige uke mine var små, ikke sant? Men man blir jo ikke mindre mamma om barna blir store. I går ringte Ane og ville jeg skulle bli med i barnehagen og hente Jesper som hadde falt og blødd ut av munnen. Da er man reiseklar på fem minutter og slipper alt for å støtte barnet sitt, selv om hun er 31 og i full stand til å ta vare på både seg selv og barnet sitt. Nå var det heldigvis ingen løse tenner, men en heftig verandaleppe og cred til barnehagen som ringer og er helt ærlige om hva som har skjedd (når man er 1 1/2 snubler man i sine egne bein, når man løper) og at hans høyhet ikke lot dem sjekke tennene. Vi fikk oss en koselig lunsj på Cafè Sara, der de hadde full forståelse for at Jesper heller ville ha bulgur enn pommes frites til pølsa :) Moderne barn, altså :lol: Dessuten steamet de masse i kaffemaskinen, for det er det morsomste som finnes. Til slutt fikk han to runder med vaniljeis i kopp, (uten at det ble satt på regningen!) og vips forsvant verandaleppen :D 

I morges reiste Ia på dagstur til Tromsø på jobb og gjett hvem som sitter i sofaen og blomstrer fra klokken seks og venter på telefon om at de har landet trygt. Sånn er det bare med den saken. Mammalivet er ikke noe som plutselig går over :heart:  

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatt glukosebelastning i dag, syns det var mye mindre ille enn "alle" sier, gugga var lettere å få i seg enn jeg trodde siden den heldigvis hadde appelsinsmak og var godt avkjølt. Også plages jeg jo ikke noe med kvalme fra før av da. Var sulten, men det gikk heldigvis effektivt hos legen. Fikk ikke vite blodsukkeret mitt etterpå da, men det fastende var fint, så satser på at det er uproblematisk. Det kjipeste er egentlig nå, helt huggærn i kroppen etter sukkeroverdose, trøtt, småskjelven og ukonsentrert :lol: (sånn :hyper:og :yawn: på en gang) Godt det bare er...3,5 timer igjen på jobb :yawn: Kommer til å bli en laaaang dag..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Tatt glukosebelastning i dag, syns det var mye mindre ille enn "alle" sier, gugga var lettere å få i seg enn jeg trodde siden den heldigvis hadde appelsinsmak og var godt avkjølt. Også plages jeg jo ikke noe med kvalme fra før av da. Var sulten, men det gikk heldigvis effektivt hos legen. Fikk ikke vite blodsukkeret mitt etterpå da, men det fastende var fint, så satser på at det er uproblematisk. Det kjipeste er egentlig nå, helt huggærn i kroppen etter sukkeroverdose, trøtt, småskjelven og ukonsentrert :lol: (sånn :hyper:og :yawn: på en gang) Godt det bare er...3,5 timer igjen på jobb :yawn: Kommer til å bli en laaaang dag..

Er det noe alle må ta, eller bare hvis de finner noe i urinprøvene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, rosinbolle skrev:

Er det noe alle må ta, eller bare hvis de finner noe i urinprøvene? :)

Nei, det er på grunn av utvalgte risikofaktorer noen må ta https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/svangerskapsdiabetes

Jeg hadde BMI på aaaaakkurat 27 når jeg ble gravid (27 eller over er cutoff), ellers ingen andre risikofaktorer og alle urinprøver har vært fine, symfysemålet er midt på streken og jeg har gått lite opp i vekt :P Farfar har diabetes type 2, men ellers har jeg ikke i familien heller. Men svangerskapsdiabetes kan oppstå helt uten symptomer, så er helt greit å ta det syns jeg, særlig når det ikke var så ille å gjøre, bare litt kjedelig at det tok litt tid (må jo sitte 2 timer og vente). I endel land så tar alle gravide faktisk, nettopp fordi endel som får det er helt uten risikofaktorer i forkant, også får man sjeldent symptomer på det også. Også er det er inkludert i endel studier uavhengig av andre risikofaktorer (pregmetstudiet på PCOS inkluderer vel to x glukosebelastning om jeg husker rett, kan jeg ikke love at jeg gjør :P )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Aslan skrev:

Nei, det er på grunn av utvalgte risikofaktorer noen må ta https://helsenorge.no/sykdom/hormoner/diabetes/svangerskapsdiabetes

Jeg hadde BMI på aaaaakkurat 27 når jeg ble gravid (27 eller over er cutoff), ellers ingen andre risikofaktorer og alle urinprøver har vært fine, symfysemålet er midt på streken og jeg har gått lite opp i vekt :P Farfar har diabetes type 2, men ellers har jeg ikke i familien heller. Men svangerskapsdiabetes kan oppstå helt uten symptomer, så er helt greit å ta det syns jeg, særlig når det ikke var så ille å gjøre, bare litt kjedelig at det tok litt tid (må jo sitte 2 timer og vente). I endel land så tar alle gravide faktisk, nettopp fordi endel som får det er helt uten risikofaktorer i forkant, også får man sjeldent symptomer på det også. Også er det er inkludert i endel studier uavhengig av andre risikofaktorer (pregmetstudiet på PCOS inkluderer vel to x glukosebelastning om jeg husker rett, kan jeg ikke love at jeg gjør :P )

Legen min snakket på 30 som grense trodde jeg.. Eller, kanskje det var KMI eller noe....? 

Jeg aner ikke helt jeg.. Slapp å gjøre det denne gangen i alle fall :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Legen min snakket på 30 som grense trodde jeg.. Eller, kanskje det var KMI eller noe....? 

Jeg aner ikke helt jeg.. Slapp å gjøre det denne gangen i alle fall :P 

BMI og KMI er det samme, og det er 27 som er grensa, men ikke alle leger som har peiling :teehe: 

Dette er fra helsedirektoratet:

"

Lege eller jordmor bør ta peroral glukosetoleransetest hos gravide med økt risiko for svangerskapsdiabetes. De bør ta testen i svangerskapsuke 26–28, eller tidligere dersom det påvises glukosuri ved stiks i morgenurin. Gravide med økt risiko er:

  • alder > 38 år
  • type 1- eller type 2-diabetes hos foreldre eller søsken
  • overvektige med KMI > 27 kg/m2 ved svangerskapets begynnelse
  • tidligere påvist svangerskapsdiabetes
  • innvandrere fra India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka (det indiske subkontinent) eller Nord-Afrika.

"

:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Har ei normalvektig venninne som fikk en kjempestor baby, både i lengde og vekt.Hun fikk beskjed på sykehuset om at hun mest sannsynlig har hatt svangerskapsdiabetes uten å vite det. Så ved et eventuelt nytt svangerskap må hun på glukosebelastning osv.

Så dumt at hun ikke fikk god nok oppfølging i svangeskapet. Det pleier å oppdages om man får en kjempestor baby (nå vet ikke jeg hva du definerer med kjempestor da). Men om symfysemålene ligger i øvre grense blir man også sendt på glucosebelastning, og dersom den er normal sendes man videre på ultralyd for ekstra sjekk for å finne grunnen til at målene er  høye. 

Det er jo alltid hyggelig å gå noen måneder å grue seg til å få ut denne kjempebabyen man vet kommer :aww: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Fillerya skrev:

Så dumt at hun ikke fikk god nok oppfølging i svangeskapet. Det pleier å oppdages om man får en kjempestor baby (nå vet ikke jeg hva du definerer med kjempestor da). Men om symfysemålene ligger i øvre grense blir man også sendt på glucosebelastning, og dersom den er normal sendes man videre på ultralyd for ekstra sjekk for å finne grunnen til at målene er  høye. 

Det er jo alltid hyggelig å gå noen måneder å grue seg til å få ut denne kjempebabyen man vet kommer :aww: 

 

56 cm lang og 4,8 kg.

Hun fikk beskjed om at babyen nok var rett rundt 4 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Har ei normalvektig venninne som fikk en kjempestor baby, både i lengde og vekt.Hun fikk beskjed på sykehuset om at hun mest sannsynlig har hatt svangerskapsdiabetes uten å vite det. Så ved et eventuelt nytt svangerskap må hun på glukosebelastning osv.

Jeg var liten og nett og normalvektig i mitt andre svangerskap (nå er jeg over førti så da forsvant "liten og nett" ), og jeg fødte en sønn på 4,5 kg og 53 cm. Ingen hevet et øyenbryn. Aldri hørt noe om svangerskapsdiabetes el i forbindelse med graviditeten. Kan jeg kanskje også ha hatt det uten at det ble oppdaget? Det er jo i så fall dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor (normalvektig) fikk en på over 5 kg og lang, det er en stund siden da, rett over 20 år. :P Hun drakk sånn sukkerlake på sykehuset, er dette glukosetest? Alle testene var normale. Neste baby ble satt i gang 3 uker før tiden, og var 4 kg. Hvor vanlig er det egentlig å få store barn uten at det skyldes noe galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Min mor (normalvektig) fikk en på over 5 kg og lang, det er en stund siden da, rett over 20 år. :P Hun drakk sånn sukkerlake på sykehuset, er dette glukosetest? Alle testene var normale. Neste baby ble satt i gang 3 uker før tiden, og var 4 kg. Hvor vanlig er det egentlig å få store barn uten at det skyldes noe galt?

Kan jo hende sånt er litt arvelig også når jeg tenker meg om. Min mor fødte en kjempe av en lillesøster for 40 år siden. Så kanskje det ligger i genene. Aner ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sønner var ganske store, første var 50cm og 4170g, neste 51cm og 4600g. Jeg måtte ta glukosetest i andre svangerskapet pga utslag i urinen, men fikk aldri noe spesielt oppfølging, selv om jeg var litt overvektig i andre svangerskapet og symfysemålet var over snittet. Nå er jo dette noe *host* år siden, så forhåpentligvis følges gravide tettere opp nå. Men med den utviklingen fant jeg ut at det var greit å stoppe på 2 gutter, neste ville vel vært 52cm og ca 5kg :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...