Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

12 minutter siden, Aya skrev:

32+0 i dag, snupp har fått navn og er veldig tilstedeværende i magen for tiden! I dag har vi vært på den beste kontrollen siden OUL! Lille har vokst MASSE! Hun er fremdeles litt liten, men langt fra kritisk og som det var. Fortsetter med to kontroller i uken fremover, men nå er virkelig håpet om å få gå til nærmere uke 37 veldig levende!! 

Hvis ikke jeg spontanføder pga forkortet livmorhals da. Er det ikke det ene så er det det andre *knegg*

Så godt å høre!!! ? Virkelig! Uke 32 er en fin milepæl å ha nådd?

Her har vi ny kontroll i morgen, og er ved godt mot, etter en bra kontroll av blodtrykket i dag. Det er jammen mye følelsesmessig opp og ned i denne "bransjen"...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

@Fillerya Det er da ikke greit med sånn herming. Altså, selv litt spesielle hundenavn man "stjeler" spør man jo gjerne om det er greit at man kopierer.

Jesper er ikke på topp femti en gang, men det er en til på samme avdeling og minst to på naboavdelingene (250 barn i barnehagen, så det er sikkert flere, også). Foreldrene brukte mye tid på å finne et navn som de likte, som var litt uvanlig, men ikke rart og som var rimelig greit å si :P 

@Aya Da Ia ble født -tre uker for tidlig- sto jordmora og skreik at den ungen var altfor liten og at fødselen måtte stoppes (skikkelig oppmuntrende). Fru overlege Koss (mammaen til Johan Olav) sa rolig at det var litt seint for hun var på vei ut og vips var hun der og veide 2600 gr. Ikke kjempestor, men mer enn stor nok og sunn og frisk og sulten :heart: Innen termin var hun 3,5 kilo og det er iallfall passe!

Endret av ida
  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Krilo skrev:

På 8 mnd kontrollen her var det gruppetime hvor vi snakket om  trygghetssirkelen, snakket om hvordan ting gikk osv. Var også veing og måling :) 

Gammelt innlegg,  men det var ihvertfall bare veiing og måling, legevisitt og en liten prat med HS.

Nå er det bare å reise seg og stå som gjelder, står skikkelig stødig! Går også noen skritt bortover møbler, plutselig var babyen en liten gutt!

Ellers venter vi på tann nr 6 som har meldt sin ankomst, men enda ikke poppet helt ut. Etter det håper jeg vi får en liten tannpause!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mari, du skulle bare visst som jeg kjempet med nebb og klør for å få mannen til å like navnet til H for det er en stor favoritt hos meg :P Det og Tage. Like greit det ble en jente for det har vi jo navn til :P 

 

@Aya, så fantastisk! Da kan du puste lettet ut for nå (vel, om du har det som meg med skviste lunger så er det tungt å puste generelt :P ). :)

 

Vi bestilte Elsa-kjole til Tuva, men der virket ikke lyset. Sendte melding til Jollyroom som sa de bare sendte en ny. Så skrik ut om noen kjenner noen som trenger kostyme eller noe sånt men som ikke har/har råd eller lignende så kan de få den :) Str 104 men ser litt stor ut i str. Lysene virker som sagt ikke men den spiller Let it go for fullt :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. 

Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! :gaah:

Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, soelvd skrev:

@Mari, du skulle bare visst som jeg kjempet med nebb og klør for å få mannen til å like navnet til H for det er en stor favoritt hos meg :P Det og Tage. Like greit det ble en jente for det har vi jo navn til :P 

Vi bestilte Elsa-kjole til Tuva, men der virket ikke lyset. Sendte melding til Jollyroom som sa de bare sendte en ny. Så skrik ut om noen kjenner noen som trenger kostyme eller noe sånt men som ikke har/har råd eller lignende så kan de få den :) Str 104 men ser litt stor ut i str. Lysene virker som sagt ikke men den spiller Let it go for fullt :D 

Ha ha, spiller kjolen sangen?? Så herlig kitch det er. Minner meg om Sør Amerika, der elsker de sånt, noen av juletrærne der var helt epilepsifremkallende med alle lydene og lysene og bevegelsene. En sånn kjole må være drømmen til små unger. H hadde digget den. Eller, før han fikk beskjed om at slikt er for jenter og ikke gutter da... (GRRR!)

Så koselig at du liker navnet hans! Det hadde vært fint med enda en H i tråden, jeg har bare hørt om en annen som heter det samme og da ble jeg litt boblete glad. Men jeg liker også navnet til magejenta deres veldig godt. Så klassisk og tidløst, og i tillegg er det veldig pent. Spent på hva dere velger som mellomnavn om dere ender opp med det. :)

9 timer siden, Martine skrev:

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. 

Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! :gaah:

Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken. 

Huff, så sårt. Samtidig er det så godt å se at hun viser hele seg til deg. Spørs om ny prat med barnehagen er på sin plass? Rett og slett få de til å legge en helt konkret prat om hvordan de skal trygge henne framover slik at hun blir komfortabel med å ta større plass. Stor klem til deg

@Aya Sååå fint å lese! Da virker det tydeligvis å slappe av og det er jo helt tydelig at sykemelding var det riktige! Gleder meg til å lese om henne når hun melder sin ankomst. Om pluss minus 8 uker!! :D

@Fillerya Så utrolig corny med navnekopiering på den måten. Det er noe av det rareste jeg har lest. :blink:

I dag har jeg sagt fra H plassen på ordinær skole og skolestart virker enda nærmere. Spennende! Jeg gleder meg sånn til han starter på skolen og når valget av skole til slutt ble tatt så føles det så innmari riktig. Jeg vil at han skal begynne NÅ!! :lol: 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2/2/2016 at 10:24 PM, Raksha skrev:

Her har forresten det kommet noen få kommentarer om at hun må ha mer enn ett fornavn, for "alle" heter Ida. Det er et veldig vanlig jente/damenavn men ikke på topp ti listene for årene. Enda ikke møtt noen andre Ida'er i hennes kull her. Har en Oda og en Ada og litt sånt, men det er jo et helt annet navn. 

Min mor tiltet fullstendig over dette da hun var omtrent 8 mnd, og vi bare MÅTTE skaffe henne et fornavn til, hun kunne ikke "bare" hete Ida, det var for vanlig, og kom til å ødelegge identiteten hennes og blablabla. Hun ble rett og slett ufin. Vi, pappaen og jeg, hadde snakket gjennom det mye og var (og er) enige om at med de to etternavna hun har, så er det greit med bare ett fornavn. Og jeg gav ganske klar beskjed før hun ble født om at min mor faktisk ikke hadde en dritt å si med tanke på hva vi kom til å kalle barnet vårt, det var VÅR sak og dermed basta.  Etter en krangle om det som endte med hennes sedvanlige "tenk på det" = du er teit og tar feil :lol: Så ble det mystisk stille, så jeg mistenker at min stefar har fått høre hvor ubrukelig jeg er på navnevalg og har satt ned foten og sagt ifra at hun ikke har noe med det. :lol: 

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min heller lange skolerings-periode (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Vi hadde to innvandrergutter i klassen med samme navn. Den ene hadde gått i klassen vår i ett år før den andre kom, så da løste vi det med å kalle dem *navn*1 og *navn*2:icon_redface: Det var overhodet ikke noe vondt ment, til og med lærerne og dem selv brukte den betegnelsen. Men jeg antar at hadde det vært nå så hadde det blitt rabalder:lol:
Noen år etter fikk vi en ny jente i klassen som het det samme som en av de "faste", da var vi heldigvis korrekte nok til å bruke *navn* og første forbokstav i etternavnet.


Jeg elsker navnet Linnea, for jeg synes blomsten er så søt:wub:
Men nå har gubben en niese som heter det så da er det navnet tatt.  (forøvrig gjør det ingenting, da mine babydager er over:aww:)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er to i avdelingen med samme navn har vi gått for kallenavn i stedet for fornavn og etternavnsbokstav. Det er skikkelig merkelig å høre at andre roper på henne med kallenavn! Klærne jeg merker med penn navner jeg også bare med kallenavn. Det ser skikkelig rart ut at det står Bella i vottene! Heldigvis så ser jeg jo at andre lever godt med sine kallenavn, for ser ut som om dette er blitt stuck nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst.

Heter du Ida? Det gir ingen mening i mitt hode! Aner ikke hvorfor, men mindfuck! :lol: 
Vi hadde to Espen i klassen. Da ble den ene kalt Espen H pga etternavnet. Noe som er helt tåpelig da han heter Espen Høe, og vi kunne like gjerne sagt etternavnet i stedet for H. :P 

Mitt navn er veldig vanlig, men jeg møter sjelden folk som heter det samme. Jeg har ikke noe forhold til mitt eget navn, hverken liker eller misliker det. Klarer ikke helt å identifisere meg med det heller, ikke det at det er noe problem altså. Enn dere andre? Har dere et forhold til eget navn? Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det før. 
Spurte H om hva han ville ha hett om han ikke het H da, og han var ikke i tvil. Den Ultimate Spinjitzu Mesteren. Det bare ruller rett av tunga altså. :D 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, *Marianne* skrev:

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

Haha! Akk, vi naturfagsnerder :lol: Jeg leste boka VELDIG mye i perioden 5-7års alderen, så den står som en sånn bauta ish. Bladde i den hver kveld, siden vi ikke hadde pc eller internett eller ipads eller noe sånn da :P Godt å høre noen har levd ut drømmen på en måte. Husker den boka så godt og jeg synes Linnea alltid var så ... åpen og kul og tok et tak. Veldig positivt betont. Håper din Linnea blir/er sånn (litt usikker på hvor gammel hun er, derav "blir" :P  ) :D  

12 minutter siden, Mari skrev:

Heter du Ida? Det gir ingen mening i mitt hode! Aner ikke hvorfor, men mindfuck! :lol: 

Haha. I do :lol:  Ruller litt lettere av tunga enn GANGSHOSHLASHLAKK - right? :lol:  (Lett overdreven fonetisk transkribering av den grønlandske uttalen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Haha. I do :lol:  Ruller litt lettere av tunga enn GANGSHOSHLASHLAKK - right? :lol:  (Lett overdreven fonetisk transkribering av den grønlandske uttalen).

Vel jo (og yikesoshgoshlakk forresten), men for hodet mitt er det litt som 2 + 2 = 43 akkurat nå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Mari skrev:

Vel jo (og yikesoshgoshlakk forresten), men for hodet mitt er det litt som 2 + 2 = 43 akkurat nå. 

Liker at man kan overraske litt enda :lol: Ida gillar djur och gillar att räkna.

Emil_postkort_SEPS1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ironien er jo at jeg heter Anette og oss som er født første halvdel av åttitallet er det 13 på dusinet av Anette (med forskjellige skrivemåter). Gikk i klasse med 3 anetter på fhs :lol:  

Tror min lille Ida klarer seg utmerket :ahappy: beste reaksjonen jeg har fått på navnet var da jeg ble lagt inn på sykehuset da hun var 11 uker og sykepleierene spurte hva hun heter og spontan positiv reaksjon fra dem var "Ida? Selvfølgelig heter hun det!" :wub: 

Hjemme går hun mye som "Iamia" da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Mari skrev:

 

Mitt navn er veldig vanlig, men jeg møter sjelden folk som heter det samme. Jeg har ikke noe forhold til mitt eget navn, hverken liker eller misliker det. Klarer ikke helt å identifisere meg med det heller, ikke det at det er noe problem altså. Enn dere andre? Har dere et forhold til eget navn? Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det før. 

Ja! Jeg er kjempeglad i navnet mitt, men har ikke alltid vært det. Hele barneskolen hadde jeg en lærer som het det samme som meg, og det var litt upraktisk (var ikke alltid jeg reagerte på "Ingvild" når noen faktisk skulle snakke til meg). Og da jeg var tenåring syns jeg alltid det var veldig upraktisk når jeg var i utlandet, for ingen klarte jo å si det riktig. Men nå spiller ikke sånne praktiske ting noen rolle. Jeg elsker navnet mitt! Det er norsk og tradisjonsrikt og betyr noe litt mektig («stammor» og «strid»). Det er både sterkt og mykt, så det passer til meg. :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Ingvild skrev:

Ja! Jeg er kjempeglad i navnet mitt, men har ikke alltid vært det. Hele barneskolen hadde jeg en lærer som het det samme som meg, og det var litt upraktisk (var ikke alltid jeg reagerte på "Ingvild" når noen faktisk skulle snakke til meg). Og da jeg var tenåring syns jeg alltid det var veldig upraktisk når jeg var i utlandet, for ingen klarte jo å si det riktig. Men nå spiller ikke sånne praktiske ting noen rolle. Jeg elsker navnet mitt! Det er norsk og tradisjonsrikt og betyr noe litt mektig («stammor» og «strid»). Det er både sterkt og mykt, så det passer til meg. :) 

Sånne tanker vil jeg også ha om navnet mitt! Så fint! Jeg liker også navnet ditt veldig godt, helt enig i at det er både sterkt og mykt. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker navnet mitt (Cecilie), men selv om det ikke var et av topp ti navnene året jeg ble født, var vi fortsatt to stykker i klassen min som het det. I en klasse på 8stk er det ganske godt jobba... upraktisk i utlandet er det også, e-endelse på jentenavn er vist uhørt en del steder  :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Mari skrev:

Ok, klumsa til og mente ikke å like. :icon_redface:

Det går bra :lol:

Jeg har tenkt flere ganger om jeg skal overtale henne til å legge til det navnet jeg egentlig ville hun skulle ha til navna sine :aww: Har ikke tenkt å ha flere barn nemlig, men da jeg tok det opp med henne ville hun helst at jeg forandret navnet hennes til Prinsesse Aurora Sophia Den første, så da ble det litt uaktuelt :aww: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...