Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

9 minutter siden, Krelise skrev:

Njaa. Avventer litt tenker jeg :P

Jeg aner ikke  hvor effektivt det er jeg, men ene i svigerfamilien ble hjulpet av disse.. Det er så enkelt som et armbånd med en liten kul inni som klemmer på et punkt på håndleddet, så ingenting farlig får småttiser.. 

Jeg prøvde de mot svangerskapskvalme uten hell da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg aner ikke  hvor effektivt det er jeg, men ene i svigerfamilien ble hjulpet av disse.. Det er så enkelt som et armbånd med en liten kul inni som klemmer på et punkt på håndleddet, så ingenting farlig får småttiser.. 

Jeg prøvde de mot svangerskapskvalme uten hell da :P 

Ja kan godt hende det funker altså :) , men jeg kjenner jeg er litt skeptisk. Til effekten, ikke om det er skadelig det er det nok ikke nei. Men skal ikke se bort i fra at vi prøver det. Spying i bilen stadig vekk er lite trivelig :hmm: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Har funket her, både på båtsyke og svangerskapskvalme.

Prisen er lav også, så verdt det å prøve spør du meg.

Høres jo lovende ut :) Hvor selges sånt da? Apotek?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

:lol: Håper ikke lillegutt her arver så mye av min stahet. Da får nok vi lignende problemer etterhvert. 

Håper forøvrig ikke turningen i magen hele tiden døgnet rundt er representativt for hvordan han  har tenkt å bli når han kommer ut heller :P

Det var det her! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

:lol: Håper ikke lillegutt her arver så mye av min stahet. Da får nok vi lignende problemer etterhvert. 

Håper forøvrig ikke turningen i magen hele tiden døgnet rundt er representativt for hvordan han  har tenkt å bli når han kommer ut heller :P

:lol: Ser godt hvorstaheten kommer fra her ( jeg skylder på begge bestemødrene :aww: men ingen som kjenner meg godt som kjøper den - hmpf! ) 

 

23 minutter siden, Marie skrev:

Det var det her! :lol:

Her og! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.5.2016 at 5:13 PM, Krelise skrev:

Tips til å unngå bilsykt barn? :hmm:Junior spyr i bilen selv på ganske korte turer. Ikke alltid men ofte. 

Lite klær i bilen/ikke varm bil er første bud. Tenk over hva som blir gitt av mat, unngå melkeprodukter før reise, unngå at han er for sulten eller helt stappa mett. Det er i alle fall første bud. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Krelise skrev:

Ja kan godt hende det funker altså :) , men jeg kjenner jeg er litt skeptisk. Til effekten, ikke om det er skadelig det er det nok ikke nei. Men skal ikke se bort i fra at vi prøver det. Spying i bilen stadig vekk er lite trivelig :hmm: 

Det er absolutt ikke skadelig, men hvis han er langfingret så kan det jo hende det blir artig å plukke av da :P 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

L får lov å se på barnetv på nettbrettet om morgenen i helgene. Nå har hun brukt de to-tre siste helgene til å se alle episodene av "den magiske kroppen" gang på gang på gang. Noe som gjør at vi stadig får servert innsiktsfulle refleksjoner i helt tilfeldige situasjoner (hadde for eksempel en lang samtale om bakterier og virus her om dagen, og fikk plutselig høre at øredørene lukket seg hvis ikke dørene på soverommet var lukket ...)... Syns hun har overraskende god forståelse og, selv om vi må forklare noen grunnleggende ting, og enkelte ting skjønner vi ikke hva hun snakker om... Nå hører jeg hun ser seg igjennom Newtons kroppsserie. Kan bli noen spennende samtaler med farmor og farfar ved frokostbordet...

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, *Marianne* skrev:

L får lov å se på barnetv på nettbrettet om morgenen i helgene. Nå har hun brukt de to-tre siste helgene til å se alle episodene av "den magiske kroppen" gang på gang på gang. Noe som gjør at vi stadig får servert innsiktsfulle refleksjoner i helt tilfeldige situasjoner (hadde for eksempel en lang samtale om bakterier og virus her om dagen, og fikk plutselig høre at øredørene lukket seg hvis ikke dørene på soverommet var lukket ...)... Syns hun har overraskende god forståelse og, selv om vi må forklare noen grunnleggende ting, og enkelte ting skjønner vi ikke hva hun snakker om... Nå hører jeg hun ser seg igjennom Newtons kroppsserie. Kan bli noen spennende samtaler med farmor og farfar ved frokostbordet...

A elsker også den serien. Noe som er litt merkelig , siden han blir svimmel av blod :P

Jeg får grøssninger bare jeg ser introen,  jeg klarer ikke se på noe sånt uten å bli uvel...

Han har pløyd igjennom pubertetserien til Newton også , og jeg synes faktisk det har blitt mindre spørsmål og snakk om kropp . De forklarer det så veldig greit :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Mud skrev:

A elsker også den serien. Noe som er litt merkelig , siden han blir svimmel av blod :P

Jeg får grøssninger bare jeg ser introen,  jeg klarer ikke se på noe sånt uten å bli uvel...

Han har pløyd igjennom pubertetserien til Newton også , og jeg synes faktisk det har blitt mindre spørsmål og snakk om kropp . De forklarer det så veldig greit :)

 

Ja, jeg tenker at selv om hun er liten, så er hun rå på å plukke opp kunnskap allikevel, og de to seriene forklarer ting så bra at jeg syns det er helt greit at hun ser på det, og heller spør oss etterpå. Det gir jo grunnlag for noen spesielle samtaler noen ganger, men de forklarer en del ting 100 ganger bedre enn jeg kunne forklart. Også lærer jeg jo ting jeg og?

I dag har det gått fra pupper og kjønnshår til MGP junior...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnsetting på folk kan være vanskelig :P mamma er jo selvfølgelig mamma, og samme med pappa.. Men så er bestemor mamma også og bestefar er pappa :lol: men det er bare besteforeldrene på mi side som blir kalt mamma og pappa :P 

men det blir litt forvirring innimellom når hun roper på pappa eller mamma :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Krutsi skrev:

Navnsetting på folk kan være vanskelig :P mamma er jo selvfølgelig mamma, og samme med pappa.. Men så er bestemor mamma også og bestefar er pappa :lol: men det er bare besteforeldrene på mi side som blir kalt mamma og pappa :P 

men det blir litt forvirring innimellom når hun roper på pappa eller mamma :lol: 

:lol: Her har vi omsider sluttet å kalle både bestemor og bestefar for enten bestemor eller bestefar, nå har hun stort sett kontroll på hvem som er hvem.  Alle andre er damen eller mannen :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker faktisk den gangen jeg spurte mamma om hva hun egentlig het. Husker jeg tok litt sats, for jeg følte meg jo litt teit som enten kalte henne noe feil eller ikke hadde fått med meg dette mystiske alle andre kalte henne. I tillegg har mamma et kallenavn alle som er nære kaller henne, mens andre i blokka sa jo et annet navn. Skikkelig forvirrende for en fireåring. :lol: Mamma stoppa opp foran den store trefjøla vi måtte dra ut fra benken, så på meg og sa: "Jeg heter May Brit, jenta mi. Det er navnet mitt, akkurat som du heter Sandra. Og akkurat som jeg kaller deg gullet, så kaller pappa og tante og mormor og nagypapa meg for Maya. Det er liksom et helt eget navn som er bare mitt. Men det er bare du som kan kalle meg mamma". Åååå, tenkte jeg og nikka voksent. Endelig skjønte jeg greia, og blei kjempestolt over at jeg hadde et helt eget navn på henne. :heart: Og mamma var 24 år gammel og veldig klok. 

  • Like 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Raksha skrev:

:lol: Her har vi omsider sluttet å kalle både bestemor og bestefar for enten bestemor eller bestefar, nå har hun stort sett kontroll på hvem som er hvem.  Alle andre er damen eller mannen :aww: 

De andre er "dæh" og peker, men hvis hun skal gjøre seg veldig tydelig så er damer "mamma" og menn "pappa", men da for å forklare oss det.. Hun kaller de aldri det til dem.. Men til foreldrene mine, så roper hun mamma eller pappa til de :lol: men hun treffer på "tante" da :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine sier hele tiden "tante Celina". Så forklarer jeg at Celina er ikke tante, men søskenbarnet deres! Og da blir det veldig gøy å si tante Celina :P Så da får hun bare hete det inntil videre :P

De har også begynt å synes det er gøy å bruke fornavnet mitt. De brukte det en liten stund tidligere også, men da forsto de det ikke helt tror jeg. Nå har de helt klart skjønt det :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Krutsi skrev:

De andre er "dæh" og peker, men hvis hun skal gjøre seg veldig tydelig så er damer "mamma" og menn "pappa", men da for å forklare oss det.. Hun kaller de aldri det til dem.. Men til foreldrene mine, så roper hun mamma eller pappa til de :lol: men hun treffer på "tante" da :lol: 

:lol: Vi hadde en akward togtur i fjor sommer der alle menn var "pappa" - da måtte vi lære inn mann og dame :lol: 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Wednesday skrev:

Mine sier hele tiden "tante Celina". Så forklarer jeg at Celina er ikke tante, men søskenbarnet deres! Og da blir det veldig gøy å si tante Celina :P Så da får hun bare hete det inntil videre :P

De har også begynt å synes det er gøy å bruke fornavnet mitt. De brukte det en liten stund tidligere også, men da forsto de det ikke helt tror jeg. Nå har de helt klart skjønt det :)

Men kan hun ikke bare hete tante Celina, da? Jeg synes det er kjempekoselig å bli kalt tante av de jeg er grandtante eller filletante til :wub: eller ikke i familie med i det hele tatt. Litt sånn ekstra fortrolighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både mamma og svigermor driver og sender meldinger om helt andre ting, men jeg vet de håper på hint om at ting er igang. Jeg er med vilje treg til å svare, så kan de sitte der og lure :teehe: 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aslan skrev:

Både mamma og svigermor driver og sender meldinger om helt andre ting, men jeg vet de håper på hint om at ting er igang. Jeg er med vilje treg til å svare, så kan de sitte der og lure :teehe: 

:lol: Blir vell litt sånn mas fremover nå sikkert :P Men vi vet jo alle at han kommer i morgen, når ellers liksom.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

:lol: Blir vell litt sånn mas fremover nå sikkert :P 

Jepp, så jeg har stålsatt meg på å være kostbar fremover :lol: 

kan dog informere sonen om at ingenting er i emning enda, jeg hygger meg med dokumentar om Josef Fritzl, fikk nok av hjernedød dag-TV :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Aslan skrev:

Både mamma og svigermor driver og sender meldinger om helt andre ting, men jeg vet de håper på hint om at ting er igang. Jeg er med vilje treg til å svare, så kan de sitte der og lure :teehe: 

Haha :P Her spør svigemor og mamma rett ut, men venninner sender meldinger om alle andre teite ting :P Og svarer jeg ikke på et par timer er det full krise :lol: Klarer ikke annet enn å synes det er morsomt at de er nysgjerrige, da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Men kan hun ikke bare hete tante Celina, da? Jeg synes det er kjempekoselig å bli kalt tante av de jeg er grandtante eller filletante til :wub: eller ikke i familie med i det hele tatt. Litt sånn ekstra fortrolighet.

Jo, som jeg skrev, så får hun bare hete det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, soelvd skrev:

Haha :P Her spør svigemor og mamma rett ut, men venninner sender meldinger om alle andre teite ting :P Og svarer jeg ikke på et par timer er det full krise :lol: Klarer ikke annet enn å synes det er morsomt at de er nysgjerrige, da :P 

Ja, det er jo bare komisk egentlig, er derfor jeg syns det er gøy å være treig :lol: Alle har fått klar beskjed om at de får vite det så fort vi er i stand til det etterpå, og at ingen får vite når ting starter eller er underveis, unntaket er hundepasseren vår. Men skjønner jo at det er vanskelig å stoppe seg :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...