Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
11 minutter siden, *Marianne* skrev:

Det kan jeg bekrefte at det er? Fikk det også i munnen da L hadde det for tre år siden... Ganske ubehagelig. Mannen fikk det og, han ble nesten sengeliggende av smerten??

Det ser ut til at jeg har fått meg et par blemmer sjøl :P Festlig. 

5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er det for noe skummelt? Hvorfor får barn så mye creepy?! D:

Det er visst en slektning av munn og klovsyke :P 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

Da orker man sjeldent mye :lol: 

2 timer siden, Martine skrev:

E hadde falt i bhg i dag,og landet rett på knærne på dørterskelen eller noe. Er et rødt rundt merke på str med et kronestykke, og det er hovent fra under kneet og oppover til litt over kneet. Også er det ganske varmt. Hun hadde veldig vondt, men med en gang jeg nevnte lege så "gikk det over". Hun går, løper litt, men hun har veldig vondt. Sier hun ikke vil til legen fordi hun er redd for at de skal ta på det... Er så vanskelig når hun har så høy smerteterskel. Hadde den vært lavere så hadde det ikke vært noe problem, men når hun gikk med brukket kragebein i 4 timer i den forrige bhg uten å si ifra så vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. 

Jeg ville ha sett den an, og så evt dratt til legen hvis det fortsatt er like vondt i morgen.. Fort gjort å briste kneskålen feks og det er vondt. Det vet jeg alt om :P 

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Da orker man sjeldent mye :lol: 

Jeg ville ha sett den an, og så evt dratt til legen hvis det fortsatt er like vondt i morgen.. Fort gjort å briste kneskålen feks og det er vondt. Det vet jeg alt om :P 

Ja, det er det vi tenker også. Evt så kan kneskålen ha gått ut av ledd og hoppet tilbake, for det tydeligste merket er nederst på siden på en måte... Våknet nå fordi hun hadde vondt, men sovnet igjen. Så da får vi se i morgen. 

  • Like 1
Skrevet
På 20. september 2016 at 8:04 PM, Marie skrev:

Flott å høre om hvordan dere har det. Det er liksom så få timer, og skal egentlig helst være litt kvalitetstid, men ikke alltid det blir sånn.
Lurer også på om barna leker for seg selv, eller om dere deltar i leken. :) 

Her har det rett og slett blitt sånn at vi lager mat sammen/gjør det klart. Da kan jeg kombinere de to tingene jeg har lyst til, både være med Tuva og lage ordentlig mat fra bunn. Når Tuva er med så tar det evigheter, men vi koser oss med det. Pappaen er hjemme i fire-tiden så da spiser vi også vil hun gjerne leke med Anne eller noe sånt etter det. Ellers er det ballett tirsdager kvart over fem og bading onsdagene så de er litt travlere :)

11 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er det for noe skummelt? Hvorfor får barn så mye creepy?! D:

Det er djevelens verk i alle fall, det er helt sikkert :P Blemmer man gjerne får på hender, føtter, i/rundt munnen, etc. Tuva fikk det første høsten og det gikk veldig greit med henne, hun var ikke veldig plaget. Jeg fikk det derimot jeg også og det var helt grusomt. Blemmene på hendene og under føttene kjenes ut som de stoppet hele blodomløpet for hendene bare prikket og prikket og det var som å ha hansker med nåler inni. Skikkelig moro når mannen var på reisejobb og jeg hadde vesla på halvannet :P 

 

Vi har hatt en nydelig, nydelig uke på Kreta. Tuva på tre og et halvt og Anne på 3 mnd oppførte seg eksemplariske fra start til slutt og til og med reisen gikk som en drøm. De er så tålmodige, snille, glade og greie å ha med. Tuva er fremdeles tidenes storesøster som hjelper til, leker massemasse med henne og leser og synger for henne masse hver eneste dag, helt fantastisk å se på :wub::wub: 

14444685_10154479804772225_2551547653891

  • Like 11
Skrevet
14 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

En ting er når du er hjemme i permisjon og kidden liker timesvis i bæresele/vogn, vi er der nå og går mange turer i uka. Men det fungerer nok bare dette året :lol: 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Aslan skrev:

En ting er når du er hjemme i permisjon og kidden liker timesvis i bæresele/vogn, vi er der nå og går mange turer i uka. Men det fungerer nok bare dette året :lol: 

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet...

Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, SiriEveline skrev:

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet...

Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

Mhm.. Jeg er spent på det må jeg innrømme. Men passer på å nyte dagene nå og heller ta det som det kommer når han blir eldre :) Det er skikkelig godt for alle tre med gode, lange turer nå ihvertfall. Mons sover bare på dagtid i sele (eller på puppen), og jeg og Thorvaldsen trenger trim, så da er det jo enkel prioritering :D 

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Aslan skrev:

Mhm.. Jeg er spent på det må jeg innrømme. Men passer på å nyte dagene nå og heller ta det som det kommer når han blir eldre :) Det er skikkelig godt for alle tre med gode, lange turer nå ihvertfall. Mons sover bare på dagtid i sele (eller på puppen), og jeg og Thorvaldsen trenger trim, så da er det jo enkel prioritering :D 

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst.

Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs. 

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

  • Like 3
Skrevet
10 minutter siden, SiriEveline skrev:

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst.

Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs. 

Det er gull med to hunder på lik bølgelengde.. 

  • Like 1
Skrevet

Her gås det tur når ungene har lagt seg. Nå er jo Anne så liten at hun er hjemme og vi triller på dagtid også, men uansett får hundene tur på kvelden. Om det er jeg eller mannen som går er litt opp og ned. I helgene prøver vi å få stablet hele gjengen ut på tur :P Hvis mannen er bortreist, noe han egentlig ikke er så ofte, så blir det mindre på hundene akkurat da, sånn er det bare. Da får vi tatt en tur på ettermiddagen (henter i barnehagen og går på tur med en gang) og sen middag. Men med en treåring på tur er det ikke akkurat trimtur :P 

Skrevet
4 minutter siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Jo, det var sånn det var! :P

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. :sleep:

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke :P Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

  • Like 4
Skrevet

Hundene får tur mens barnet er i barnehagen, siden jeg ikke jobber noe særlig. Eller en løpetur på jordet etter legging. I helgene er gjerne lillemor med på tur da. Siden Bonden har fjøs så kan jeg ikke gå langtur etter leggetid, må være innafor rekkeviddet til babycallen. 

  • Like 1
Skrevet

etter at jeg begynte å jobbe og frøkna i bhg gikk jeg turer med Leo før jeg begynte på jobb de dagene jeg begynte sent, samboer tok med alle på tur etter jobb/middag om jeg begynte tidlig. Også bor svigers rett ved og de er veldig glade i å gå turer og tar gjerne med seg Leo :) nå er jeg sykemeldt og har tung og vond kropp så kommer meg rett og slett ikke på tur med Leo om dagen om jeg skal ha overskudd resten av dagen desverre, så nå faller turing rett og slett på samboer, de drar ut på tur etter middag og før legging, frøkna skal være med, og om ikke det passer om det blir for tett til legging får hun et lite sammenbrudd i det de pppaen og Leo går ut døra :P og igjen stiller svigers veldig opp og går masse turer med Leo. 

Han er også veldig grei å ha med å gjøre og går ikke på veggen om det skulle bli noen litt kjedelige dager med kortere turer heller.

gleder meg til å få tilbake kroppen min og energien, bare håper det går fortere denne gangen enn sist. Da tok det nokså lang tid før man orker å bevege seg rundt..

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Vi hadde med oss T ut i skogen med hundene fra han var noen dager gammel, i bæresele. Jeg trengte å komme meg ut og få litt luft rett og slett!

Synes egentlig det er vanskeligere når de begynner å gå, og gjerne går i sitt eget tempo og blir opptatt av ting de ser langs veien :P Så nå går vi ofte uten ungen på tur.

Har imidlertid planer om å ta babyene i bæresele og gå turer i skog og mark. Så får vi se da, om det blir gjennomførbart :)

  • Like 2
Skrevet
13 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

 

Synes egentlig det er vanskeligere når de begynner å gå, og gjerne går i sitt eget tempo og blir opptatt av ting de ser langs veien :P 

Haha, signerer den, har aldri brukt så lang tid på å komme fra utgangsdøra og til bilen som etter hun begynte å gå, og bilen er maks 5 meter fra døra vår :lol: absolutt alt er spennendes og MÅ utforskes, gang på gang :P 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Når man har 2-3t med tid til å være med barnet sitt på ettermiddagene vet jeg hva jeg prioriterer. Det er også nesten alltid en gang i uken hvor det ikke lar seg gjøre, jobb eller annet, feks også hundetrening.

Men det er som flere sier nesten litt verre nå som han går, men veldig i eget tempo. Klart vi kan gå en times tur, men blir ikke veldig mye for hunden akkurat ihvertfall ikke om han ikke kan slippes der vi går (evt i båndtvangen). Hender jeg får guttungen litt i bæresele så vi kan holde litt høyere tempo men langtur blir det uansett ikke for guttungen må ha middag før leggetid. Men av og til har vi tatt med oss middag og spist uti skogen, men det er noe tiltak og skjer ikke hver dag akkurat.

Men det er jo ikke akkurat noen sorg for meg at hunden får lite tur en gang i uka, såpass burde de fleste hunder tåle, tar det jo stort sett igjen de andre dagene eller helger. Helgene blir det fort flere times turer, og nå som jakta er igang er blir det ihvertfall endel.

1 time siden, Krutsi skrev:

Det er gull med to hunder på lik bølgelengde.. 

Enda mer fristet... jaja må ha mannen litt mer på laget og ikke minst vil jeg at "valpen" skal bli litt mer voksen.

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P 

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Skrevet
1 hour ago, Tonje said:

Jo, det var sånn det var! :P

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. :sleep:

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke :P Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

Jeg har hatt den innstillingen at hvis ungene mine skal ha noen nytte av meg, må jeg ha ork og overskudd. Hvis man aldri prioriterer seg selv forsvinner overskuddet og man (JEG i hvert fall) blir en sur og gretten mor. Så jeg har alltid organisert slik at jeg har hatt alenetid med eller uten hund, der jeg har trent, gått tur eller gjort noe annet JEG har glede av kun for min egen del og som jeg får energi av. Til tross for 4 unger, mann som har hatt lange arbeidsuker (og det har jeg også hatt), begge med vakter osv, så har vi greidd å organisere slik at begge har kunnet trene og ta vare på seg selv. Uten annen nær familie i samme fylke.
Men man må faktisk ofte si klart fra til mannen - en del av dem tror tydeligvis at livets mening for mange kvinner er å kun gå hjemme etter at de har fått barn. Så de må realitets orienteres litt. (Og man må mulig også ta noen konflikter. Bedre å ta dem i starten enn senere).

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Såååå enig! :lol: Verste jeg hører er fedre selv som sier at de skal være barnevakt - wtf? :o 

Skrevet
2 timer siden, enna skrev:
4 timer siden, Tonje skrev:
1 hour ago, Tonje said: Jo, det var sånn det var! [emoji14]

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. [emoji99]

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke [emoji14] Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

Jeg har hatt den innstillingen at hvis ungene mine skal ha noen nytte av meg, må jeg ha ork og overskudd. Hvis man aldri prioriterer seg selv forsvinner overskuddet og man (JEG i hvert fall) blir en sur og gretten mor. Så jeg har alltid organisert slik at jeg har hatt alenetid med eller uten hund, der jeg har trent, gått tur eller gjort noe annet JEG har glede av kun for min egen del og som jeg får energi av. Til tross for 4 unger, mann som har hatt lange arbeidsuker (og det har jeg også hatt), begge med vakter osv, så har vi greidd å organisere slik at begge har kunnet trene og ta vare på seg selv. Uten annen nær familie i samme fylke.

Men man må faktisk ofte si klart fra til mannen - en del av dem tror tydeligvis at livets mening for mange kvinner er å kun gå hjemme etter at de har fått barn. Så de må realitets orienteres litt. (Og man må mulig også ta noen konflikter. Bedre å ta dem i starten enn senere).

Åå dette er jeg så enig i :) Jeg tror at når man er på flere barn og begynt å bli litt større så ser man viktigheten med det.

Lyst da til å skryte av samboer som er så super bonus forelder. Med på foreldre møte, foreldresamtale, stiller på dugnad i bhg, kjøper ting til dem om han kommer over noe, og han er så flink til å se når jeg er sliten og tar da med seg ungene til sine foreldre eller ut uten at jeg noen gang må si noe. Står opp om jeg ikke våkner først og legger dem uten problemer om jeg ikke er hjemme. Etter å ha vært så ensom med ungene over så lang tid så setter jeg så pris på det, og spesielt siden han egentlig ikke må noen verdens ting.

  • Like 10
Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Haha, ikke sant. Min bestemor, jentenes oldemor, var med til Kreta nå. Jeg har heldigvis en mann som er kjempeflink til å ta sin del av ansvaret for jentene både hjemme og på tur og han tar sine turer med trilling av Anne, plukke henne opp når hun våkner, skifte bleie, etc. Bestemor var helt overgitt og det var ikke måte på kommentarer som "herlighet så heldig du er Anette, han gjør jo så mye", etc. Hun syntes nok også at jeg var rimelig lat som ikke gjorde alt sammen selv :P 

 

Forøvrig, nå rjeg ser på en del venninner så føler jeg meg heldig som har en mann som tar sin del. Selv om man strengt talt ikke burde det :P 

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, Raksha said:

Såååå enig! :lol: Verste jeg hører er fedre selv som sier at de skal være barnevakt - wtf? :o 

Men holdningen henger veldig i. En eldre kar - kollega - nå pensjonert -som jeg traff forrige uke spurte meg ut om hva jeg hadde gjort siste årene. Jeg fortalte da bla at jeg i ett år fra 2007 - 2008 hadde pendlet 10 - 25 mil hver dag - startet kl 0615 om morgenen og var hjemme kl 2300 om kvelden. I jobbsammenheng. Svaret da var: "Å - så han har vært flink mannen din som passet ungene SÅ DU FIKK REALISERE DEG SELV."

Jeg tviler på at min mann hadde blitt "beskyldt" for å realisere seg selv om han hadde vært nødt til å pendle slik i ett år pga jobben sin...eller at jeg da hadde fått høre at jeg hadde vært FLINK som passet ungene...

 

Jo eldre jeg har blitt jo mer rødstrømpe har jeg blitt. Vi har langt igjen før kvinner blir møtt på samme måte som menn, i alle sammenhenger.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...