Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Hvis du tror barnet ditt havner i ******* hvis du ikke døper så døper du.  Hvis ikke , så velger man navnfest eller ingenting. 

Sånn hvis man er opptatt av at barn i Norge faktisk er så heldige at de har religionsfrihet, slik som meg :P

 

Ask skal få døpe seg når han er 13.  Hvis han vil. Før det er uaktuelt. Til x-svigers store forderdelse. Mamma valgte det samme for oss ( til tross for at hun er kristen ) og vi har satt stor pris på at vi har blitt respektert som individer, selv om vi valgte litt forskjellig når  tiden kom.. 

Ask  hadde heller ikke navnfest.  Han kan få ta stilling til alt det der selv :)

 

 

Sånn vi gjorde det også :) ingen i min familie reagerte på det, eldste bror gjorde også slik med sønnen sin. Det satt nok litt lenger inne hos svigers at vi ikke skulle ha dåp, men hverken jeg eller samboer er troende så ble helt feil for oss med dåp. Og ikke gadd vi å styre med noen fest heller :P 

 

 

(jeg er forøvrig oppdratt katolsk og min samboer er døpt vanlig i statkirka.. Og siden jeg har måtte høre til et trossamfunn enda jeg ikke har vært troende i det hele tatt er det en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort også. Vi fikk melde oss ut når vi begynte på u.skole av foreldrene våre om vi ønsket det.. Men mine barn skal stå helt fritt og jeg ønsker ikke å stå i kirken og love at barnet skal bli oppdratt i den kristne tro, vi klarer fint å oppdra barnet vårt til å bli et ordentlig menneske uten det, også kan de ta et valg selv senere i livet om hva de ønsker :) ) 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
55 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg liker veldig godt human etisk forbund og det de står for, og kunne godt hatt navnefest via dem.

Nummer en er imidlertid døpt i kirka.

Er det ikke noe med at hvis en ønsker å konfirmere seg eller gifte seg i kirka, så må en være døpt i kirka?

Jo det må man, men man kan fint døpe seg senere i livet om en ønsker det, trengs ikke å gjøres når en er baby:) 

Skrevet
55 minutter siden, Lillekrapyl skrev: Jeg liker veldig godt human etisk forbund og det de står for, og kunne godt hatt navnefest via dem.

Nummer en er imidlertid døpt i kirka.

Er det ikke noe med at hvis en ønsker å konfirmere seg eller gifte seg i kirka, så må en være døpt i kirka?

Jo det må man, men man kan fint døpe seg senere i livet om en ønsker det, trengs ikke å gjøres når en er baby[emoji4] 

Det vet jeg, men ville ikke ønsket å gjøre det selv i voksen alder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet
2 timer siden, Rocket skrev:

Dåp vs Navnefest. Hva er forskjellene? Altså, ved dåp har man jo en sermoni i kirka, prest, vann, faddere osv. Hvordan funker navnefest i forhold? Er det noen Human-Etiske sermonier? Eller er det litt sånn, arranger noe selv og gjør som du vil uten noe sånn høytidelige greier? 

Ikke at jeg hverken er forlovet eller er gravid, men i hodet mitt med den svigerfamilien jeg har så er kirketing helt uaktuelt, det blir bare helt feil. De er så ureligiøse som det går an å bli og da klarer jeg ikke å skulle ha noe sermoni der man lover en gud alt mulig liksom. (Selvom jeg har vært troende selv på et tidspunkt, det er vel gjerne akkurat derfor det blir så feil for meg. ) 

Vi velger å kalle det velkomstfest i stedet for navnefest, siden navnefest er Humanetisk forbund sin greie. Vi bare lager en sammenkomst og feirer at vi har fått barn med familien :) Dåp er ikke aktuelt for oss siden vi ikke er kristne, og da synes jeg selv det blir feil å stå i kirka og love at jeg skal oppdra og innføre barnet mitt i den kristne troen. For oss er ikke tradisjoner så viktige, så vi gjør det på denne måten :)

  • Like 4
Skrevet
48 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det vet jeg, men ville ikke ønsket å gjøre det selv i voksen alder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

Skrevet
3 minutter siden, Krilo skrev:

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

Når jeg var ungdom, altså i tida før konfirmasjon ble valgt anså jeg meg iallefall ikke som troende.

Konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i kirka, og døpte sønnen vår.

Jeg er ikke dypt religiøs, men går i kirka på julaften, i bryllup og dåp. 

Skrevet
28 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Når jeg var ungdom, altså i tida før konfirmasjon ble valgt anså jeg meg iallefall ikke som troende.

Konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i kirka, og døpte sønnen vår.

Jeg er ikke dypt religiøs, men går i kirka på julaften, i bryllup og dåp. 

Man er jo forskjellig, men jeg tenker at er man virkelig troende og mangler dåpen er det et lett valg å ta i voksen alder :) 

Skrevet

Jeg har ingenting i mot kristendommen og lærer sønnen min alt jeg kan om forskjellige religioner,  Og for øyeblikket er han kristen. Det skal han få lov til.

Men for meg er det viktig å respektere hans religionsfrihet ved å ikke melde han inn i et religiøst trossamfunn før han er gammel nok til å ta egne valg , Og jeg ville følt det ekstremt hyklersk å stå i kirken og love å oppdra han i Guds Tro til tross for at vi ofte har gode samtaler om Gud. Dåp er vel den tradisjonen jeg har mest problemer med kjenner jeg. 

Han vet nå at jeg ikke tror på Gud selv,  men at jeg ikke vet for sikkert og dermed kan ta feil. Ingen vet. Han vet også at han får tro hva han vil og jeg har forklart han at det å tro på Gud  ( eller hva man vil av høyere makter)  er en fin ting så lenge man husker at folk kan tro forskjellig uten at noen nødvendigvis har fasiten.  Det er derfor det heter å tro. 

Jeg regner med at hvis han virkelig blir kristen som eldre vil han ikke ha problemer med å døpe seg før konfirmasjonen.  Det har blitt mer og mer vanlig at foreldre tenker over dette med at dåpen strider i mot religionsfriheten , så det blir jo flere og flere udøpte barn. Han blir liksom ikke unntaket som vi var :P

 

  • Like 7
Skrevet
20 minutter siden, Krilo skrev:

Man er jo forskjellig, men jeg tenker at er man virkelig troende og mangler dåpen er det et lett valg å ta i voksen alder :) 

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Skrevet
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Få tipper jeg. Men da er de i hvertfall gamle nok til å vite hva det dreier seg om, ta sitt eget valg  og til å få litt utbytte av festen. 

Barnedåp er jo bare for foreldre og familien rundt sin skyld. De fleste babyer hadde nok gjerne klart seg foruten vann i hodet og å bli sendt fra fang til fang: ) 

Skrevet

Ja.

Så kan en jo diskutere hva som er enklest. Å melde seg ut av statskirka i voksen alder er en enklere greie enn å døpe seg før en evnt konfirmasjon, synes jeg ;)

Skrevet

Vi hverken døpte eller hadde navnefest, vi. Vurderte en liten sammenkomst med familien som en slags velkomstfest, men junior sov nesten ikke første leveåret, så jeg var i en komatøs transetilstand, så det utgikk med høye kneløft.
Dåp er bare hyklersk for meg og gubben, begge meldte seg ut av statskirken straks vi var myndige, og noen diktlesing på Human-Etisk forbund på hadde antagelig fått meg til å føle meg beklemt og begynne å le:icon_redface:

  • Like 1
Skrevet
4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ja.

Så kan en jo diskutere hva som er enklest. Å melde seg ut av statskirka i voksen alder er en enklere greie enn å døpe seg før en evnt konfirmasjon, synes jeg ;)

Jeg testet nå.

Dåp rett før konfirmasjon: En del timer med planlegging og fucked up hårsveis, men en god del penger mer på sparekonto (tar høyde for religiøse besteforeldre her da)

Utmelding: Nå, 47 sekunder. Før, ca. 23423434534 forsøk uten å bli registrert.

Skrevet

For oss var det veldig naturlig å døpe våre, føltes helt riktig for oss. Kirkelig bryllup også :) Betegner oss vel som kristne, selv om vi sjelden er i kirka annet enn ved høytideligheter. 

Skrevet

Må ærlig innrømme det at jeg tror foreldrene klarer å velge det som er mest riktig for seg og sitt barn. Vi tar jo alle mulige valg for barna frem til de blir gamle nok til å forstå og velge selv.

Skjønner egentlig ikke at det skal oppleves som feil eller riktig å gjøre de ene eller det andre, uansett grunn.

Man påtvinger jo ikke kristendommen ved å døpe barna, de velger selv hva de vil tro og ikke.

Jeg er veldig glad jeg slapp en dåp før min konfirmasjon for jeg var opptatt av å gjøre det i kirken, men dåp som 15åring tror jeg hadde vært super flaut. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg ble døpt før jeg konfirmerte meg, og er veldig glad vi var hele 6 stykker fra klassen som ble døpt sammen den dagen, å gjøre det alene hadde vært forferdelig tror jeg :P I ettertid innser jeg at både dåp og konfirmasjon er noe jeg kunne spart meg for, i alle fall hadde jeg valgt borgerlig konfirmasjon hadde det vært i dag. Maja blir antageligvis døpt (jepp, vi er sent ute) så får hun heller velge selv om hun vil konfirmeres kristelig eller borgelig. På den måten føler jeg hverken at jeg "tvinger" henne inn i religion eller at jeg fratar henne muligheter den ene eller andre veien. :)

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, rosinbolle skrev:

Vi velger å kalle det velkomstfest i stedet for navnefest, siden navnefest er Humanetisk forbund sin greie. Vi bare lager en sammenkomst og feirer at vi har fått barn med familien :) Dåp er ikke aktuelt for oss siden vi ikke er kristne, og da synes jeg selv det blir feil å stå i kirka og love at jeg skal oppdra og innføre barnet mitt i den kristne troen. For oss er ikke tradisjoner så viktige, så vi gjør det på denne måten :)

Det har jeg litt lyst til, får se om vi får det til snart! Her er det litt omstendelig da alle bor langt unna, så må planlegges i god tid, hehe :)

Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

En må være medlem av statskirka tror jeg det er, også koster det noe ekstra hvis du skal gifte deg i en kirke et annet sted enn der du har registrert bosted... 

Forøvrig, her ville jeg ha dåp og mannen ikke, men mitt grunnlag var vel noe sånt som 7%religion og resten tradisjon, mens mannen virkelig ikke er religiøs og virkelig hadde store vansker med å skulle stå å love noe på vegne av barnet, så da veide hans argumenter tyngst. Jeg syns bare det er en fin tradisjon, men ser jo det etter å ha deltatt i dåp at det er mye "tunge religiøse" greier man lover, som jeg heller egentlig ikke kunne stått for. Første gangen var jeg veldig sånn at ble det ikke dåp, så ble det ikke noe, for jeg syns liksom alt annet ble feil... Denne gangen var jeg litt mer åpent for et alternativ, men var bare kjempesliten de første fire mnd, og syns det ble feil at H skulle få "navnefest" når ikke L hadde det...

Det vi diskuterer her nå er medlemskap i statskirka. Han er veldig indignert over at barna er meldt inn bare fordi jeg er medlem, jeg er forsåvidt enig i at det er feil at de bare automatisk blir meldt inn, men er liksom ikke klar til å gi opp det OG, bare fordi han har bedre argumenter (?), selv om jeg ikke er veldig religiøs, handler det om at det er tradisjoner som jeg er knyttet til, og jeg tenker at det er jo ikke SÅ feil at de er medlem (det er jo bare et slags midlertidig medlemskap så lenge de ikke er døpt) så lenge en forelder er medlem... Det er jo ikke som om det er noe stor ulempe for dem...

 

(Forøvrig tror jeg og som en del nevner her at det er enklere for folk å bare melde seg ut når de er 15, enn det er å døpe seg for å få lov å konfirmere seg, men det er jo som regel mange andre ting som spiller inn i valget dåp/ikke dåp, og kanskje er valget om konfirmasjon litt mer bevisst når du må døpe deg først?...)

  • Like 2
Skrevet

Jeg ser at jeg og @Mud har helt lik tankegang rundt dette med religionsfrihet. 

Det ble veldig dyrt med navnefest for begge våre barn. Sånn er det når man bor i leilighet og må leie lokale og catering til 30 mennesker. Synes seremonien i Oslo rådhus var veldig høytidelig og fin, ingen kleine dikt. Masse fin musikk og en tale. Nå har ikke vi tent til å få flere barn og ikke ser det ut til at vi skal gifte oss heller, så da er det faktisk ingen andre anledninger til å samle all den nærmeste slekten på begge sider.

Skrevet
2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Kan ikke snakke for alle jeg, men jeg viste godt at jeg ikke var det, brødrene mine viste også godt hva de var og ikke var, har hatt venninner som bevist er kristne ig tok det valget som ungc og har en nevø som var veldig bevist på dette selv nå i år.

Så joda noen er det, noen er det ikke og noen følger strømmen der de bor. 

Skrevet

Altså jeg bryr meg svært lite om hvilke andre valg folk tar for seg og sine barn angående dette.. Men føler ofte at man nesten blir sett litt ned på om en velger å ikke døpe og begrunner det med at en ikke ønsker å ta et slikt valg, som faktisk egentlig skal være et ganske stort valg for livet, for sitt barn før det har mulighet til å være med å diskutere dette selv..

 

nå er jeg vokst opp katolsk, men har hele tiden lært om andre religioner. Mamma er skapbuddhist og pappa er lektor og underviser i all religion og skriver bøker og holder forelesninger, så jeg har lært mye og har lært å respektere andre religioner. Det at jeg har vokst opp på denne måten gjør nok også muligens at jeg ser mer bak enn at det bare er en tradisjon som mange av mine venner mener det er. 

Skrevet

Vi har faktisk ikke fått noen reaksjoner på at vi dropper dåp/navnefest, men de religiøse i familien har..dødd, så. Jeg likte navnefest-seremonien, men samboer syns det ble vel så feil, så vi landet på ingenting. Jeg håper at når den tida kommer klarer sønnen min å ta et valg og stå for det ift religion. Det kjennes ihvertfall riktigst ut for oss å ikke velge for ham :) 

Skrevet
5 timer siden, Vimsan skrev:

Ja tack snälla ?? ❤️

Jeg synes du skulle prøve å få litt avlastning med babyen. En litt " voksen" trillepike som du kan stole på.

Jeg har hatt 2 kolikkbebis, så jeg får nesten flashbacs når jeg leser hvordan du har det.

Skrevet

Vårt barn kommer til å bli døpt i kirken, vi er begge døpt, konfirmert og senest hatt seremoni med velsignelse i kirken etter vielse på tinghuset. Jeg er ikke kristen i den forstand at jeg ber bordbønn og leser bibelen på senga, men jeg er kristen i den forstand at det er min religion og at det er en trøst for meg å ha en grav å gå til og ett sted å tenke litt ekstra på de som har gått bort.

Men jeg har også vært i dåpsseremonier hvor det virker som at alt er gud sin skyld og foreldrene ikke har noen del av det at barnet har kommet til verden. Det blir feil for meg.

Og jeg gruer meg selv litt til å skulle døpe som homofile foreldre. Men får vi en prest som er trangsynt så får vi heller reise litt lengre å døpe hos presten som hadde velsignelsen av oss :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...