Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Mud skrev:

Hvis du tror barnet ditt havner i ******* hvis du ikke døper så døper du.  Hvis ikke , så velger man navnfest eller ingenting. 

Sånn hvis man er opptatt av at barn i Norge faktisk er så heldige at de har religionsfrihet, slik som meg :P

 

Ask skal få døpe seg når han er 13.  Hvis han vil. Før det er uaktuelt. Til x-svigers store forderdelse. Mamma valgte det samme for oss ( til tross for at hun er kristen ) og vi har satt stor pris på at vi har blitt respektert som individer, selv om vi valgte litt forskjellig når  tiden kom.. 

Ask  hadde heller ikke navnfest.  Han kan få ta stilling til alt det der selv :)

 

 

Sånn vi gjorde det også :) ingen i min familie reagerte på det, eldste bror gjorde også slik med sønnen sin. Det satt nok litt lenger inne hos svigers at vi ikke skulle ha dåp, men hverken jeg eller samboer er troende så ble helt feil for oss med dåp. Og ikke gadd vi å styre med noen fest heller :P 

 

 

(jeg er forøvrig oppdratt katolsk og min samboer er døpt vanlig i statkirka.. Og siden jeg har måtte høre til et trossamfunn enda jeg ikke har vært troende i det hele tatt er det en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort også. Vi fikk melde oss ut når vi begynte på u.skole av foreldrene våre om vi ønsket det.. Men mine barn skal stå helt fritt og jeg ønsker ikke å stå i kirken og love at barnet skal bli oppdratt i den kristne tro, vi klarer fint å oppdra barnet vårt til å bli et ordentlig menneske uten det, også kan de ta et valg selv senere i livet om hva de ønsker :) ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

55 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg liker veldig godt human etisk forbund og det de står for, og kunne godt hatt navnefest via dem.

Nummer en er imidlertid døpt i kirka.

Er det ikke noe med at hvis en ønsker å konfirmere seg eller gifte seg i kirka, så må en være døpt i kirka?

Jo det må man, men man kan fint døpe seg senere i livet om en ønsker det, trengs ikke å gjøres når en er baby:) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Lillekrapyl skrev: Jeg liker veldig godt human etisk forbund og det de står for, og kunne godt hatt navnefest via dem.

Nummer en er imidlertid døpt i kirka.

Er det ikke noe med at hvis en ønsker å konfirmere seg eller gifte seg i kirka, så må en være døpt i kirka?

Jo det må man, men man kan fint døpe seg senere i livet om en ønsker det, trengs ikke å gjøres når en er baby[emoji4] 

Det vet jeg, men ville ikke ønsket å gjøre det selv i voksen alder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Rocket skrev:

Dåp vs Navnefest. Hva er forskjellene? Altså, ved dåp har man jo en sermoni i kirka, prest, vann, faddere osv. Hvordan funker navnefest i forhold? Er det noen Human-Etiske sermonier? Eller er det litt sånn, arranger noe selv og gjør som du vil uten noe sånn høytidelige greier? 

Ikke at jeg hverken er forlovet eller er gravid, men i hodet mitt med den svigerfamilien jeg har så er kirketing helt uaktuelt, det blir bare helt feil. De er så ureligiøse som det går an å bli og da klarer jeg ikke å skulle ha noe sermoni der man lover en gud alt mulig liksom. (Selvom jeg har vært troende selv på et tidspunkt, det er vel gjerne akkurat derfor det blir så feil for meg. ) 

Vi velger å kalle det velkomstfest i stedet for navnefest, siden navnefest er Humanetisk forbund sin greie. Vi bare lager en sammenkomst og feirer at vi har fått barn med familien :) Dåp er ikke aktuelt for oss siden vi ikke er kristne, og da synes jeg selv det blir feil å stå i kirka og love at jeg skal oppdra og innføre barnet mitt i den kristne troen. For oss er ikke tradisjoner så viktige, så vi gjør det på denne måten :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det vet jeg, men ville ikke ønsket å gjøre det selv i voksen alder.

Sent from my iPhone using Tapatalk

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Krilo skrev:

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

Når jeg var ungdom, altså i tida før konfirmasjon ble valgt anså jeg meg iallefall ikke som troende.

Konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i kirka, og døpte sønnen vår.

Jeg er ikke dypt religiøs, men går i kirka på julaften, i bryllup og dåp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Når jeg var ungdom, altså i tida før konfirmasjon ble valgt anså jeg meg iallefall ikke som troende.

Konfirmerte meg borgerlig, giftet meg i kirka, og døpte sønnen vår.

Jeg er ikke dypt religiøs, men går i kirka på julaften, i bryllup og dåp. 

Man er jo forskjellig, men jeg tenker at er man virkelig troende og mangler dåpen er det et lett valg å ta i voksen alder :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingenting i mot kristendommen og lærer sønnen min alt jeg kan om forskjellige religioner,  Og for øyeblikket er han kristen. Det skal han få lov til.

Men for meg er det viktig å respektere hans religionsfrihet ved å ikke melde han inn i et religiøst trossamfunn før han er gammel nok til å ta egne valg , Og jeg ville følt det ekstremt hyklersk å stå i kirken og love å oppdra han i Guds Tro til tross for at vi ofte har gode samtaler om Gud. Dåp er vel den tradisjonen jeg har mest problemer med kjenner jeg. 

Han vet nå at jeg ikke tror på Gud selv,  men at jeg ikke vet for sikkert og dermed kan ta feil. Ingen vet. Han vet også at han får tro hva han vil og jeg har forklart han at det å tro på Gud  ( eller hva man vil av høyere makter)  er en fin ting så lenge man husker at folk kan tro forskjellig uten at noen nødvendigvis har fasiten.  Det er derfor det heter å tro. 

Jeg regner med at hvis han virkelig blir kristen som eldre vil han ikke ha problemer med å døpe seg før konfirmasjonen.  Det har blitt mer og mer vanlig at foreldre tenker over dette med at dåpen strider i mot religionsfriheten , så det blir jo flere og flere udøpte barn. Han blir liksom ikke unntaket som vi var :P

 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Krilo skrev:

Man er jo forskjellig, men jeg tenker at er man virkelig troende og mangler dåpen er det et lett valg å ta i voksen alder :) 

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Få tipper jeg. Men da er de i hvertfall gamle nok til å vite hva det dreier seg om, ta sitt eget valg  og til å få litt utbytte av festen. 

Barnedåp er jo bare for foreldre og familien rundt sin skyld. De fleste babyer hadde nok gjerne klart seg foruten vann i hodet og å bli sendt fra fang til fang: ) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hverken døpte eller hadde navnefest, vi. Vurderte en liten sammenkomst med familien som en slags velkomstfest, men junior sov nesten ikke første leveåret, så jeg var i en komatøs transetilstand, så det utgikk med høye kneløft.
Dåp er bare hyklersk for meg og gubben, begge meldte seg ut av statskirken straks vi var myndige, og noen diktlesing på Human-Etisk forbund på hadde antagelig fått meg til å føle meg beklemt og begynne å le:icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Ja.

Så kan en jo diskutere hva som er enklest. Å melde seg ut av statskirka i voksen alder er en enklere greie enn å døpe seg før en evnt konfirmasjon, synes jeg ;)

Jeg testet nå.

Dåp rett før konfirmasjon: En del timer med planlegging og fucked up hårsveis, men en god del penger mer på sparekonto (tar høyde for religiøse besteforeldre her da)

Utmelding: Nå, 47 sekunder. Før, ca. 23423434534 forsøk uten å bli registrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må ærlig innrømme det at jeg tror foreldrene klarer å velge det som er mest riktig for seg og sitt barn. Vi tar jo alle mulige valg for barna frem til de blir gamle nok til å forstå og velge selv.

Skjønner egentlig ikke at det skal oppleves som feil eller riktig å gjøre de ene eller det andre, uansett grunn.

Man påtvinger jo ikke kristendommen ved å døpe barna, de velger selv hva de vil tro og ikke.

Jeg er veldig glad jeg slapp en dåp før min konfirmasjon for jeg var opptatt av å gjøre det i kirken, men dåp som 15åring tror jeg hadde vært super flaut. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble døpt før jeg konfirmerte meg, og er veldig glad vi var hele 6 stykker fra klassen som ble døpt sammen den dagen, å gjøre det alene hadde vært forferdelig tror jeg :P I ettertid innser jeg at både dåp og konfirmasjon er noe jeg kunne spart meg for, i alle fall hadde jeg valgt borgerlig konfirmasjon hadde det vært i dag. Maja blir antageligvis døpt (jepp, vi er sent ute) så får hun heller velge selv om hun vil konfirmeres kristelig eller borgelig. På den måten føler jeg hverken at jeg "tvinger" henne inn i religion eller at jeg fratar henne muligheter den ene eller andre veien. :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

Vi velger å kalle det velkomstfest i stedet for navnefest, siden navnefest er Humanetisk forbund sin greie. Vi bare lager en sammenkomst og feirer at vi har fått barn med familien :) Dåp er ikke aktuelt for oss siden vi ikke er kristne, og da synes jeg selv det blir feil å stå i kirka og love at jeg skal oppdra og innføre barnet mitt i den kristne troen. For oss er ikke tradisjoner så viktige, så vi gjør det på denne måten :)

Det har jeg litt lyst til, får se om vi får det til snart! Her er det litt omstendelig da alle bor langt unna, så må planlegges i god tid, hehe :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

men da er du muligens ikke troende?

 

edit: du trenger vel ikke å være døpt for å gifte deg i kirken, tror kanskje bare en av dere må det om det er en sånn klasull, eller at det koster litt å bruke kirken og presten om en ikke hører til statkirken. Men er litt usikker på akkurat det, da giftemål og dåp og konfirmasjon er litt forskjellige ting en lover gud..

En må være medlem av statskirka tror jeg det er, også koster det noe ekstra hvis du skal gifte deg i en kirke et annet sted enn der du har registrert bosted... 

Forøvrig, her ville jeg ha dåp og mannen ikke, men mitt grunnlag var vel noe sånt som 7%religion og resten tradisjon, mens mannen virkelig ikke er religiøs og virkelig hadde store vansker med å skulle stå å love noe på vegne av barnet, så da veide hans argumenter tyngst. Jeg syns bare det er en fin tradisjon, men ser jo det etter å ha deltatt i dåp at det er mye "tunge religiøse" greier man lover, som jeg heller egentlig ikke kunne stått for. Første gangen var jeg veldig sånn at ble det ikke dåp, så ble det ikke noe, for jeg syns liksom alt annet ble feil... Denne gangen var jeg litt mer åpent for et alternativ, men var bare kjempesliten de første fire mnd, og syns det ble feil at H skulle få "navnefest" når ikke L hadde det...

Det vi diskuterer her nå er medlemskap i statskirka. Han er veldig indignert over at barna er meldt inn bare fordi jeg er medlem, jeg er forsåvidt enig i at det er feil at de bare automatisk blir meldt inn, men er liksom ikke klar til å gi opp det OG, bare fordi han har bedre argumenter (?), selv om jeg ikke er veldig religiøs, handler det om at det er tradisjoner som jeg er knyttet til, og jeg tenker at det er jo ikke SÅ feil at de er medlem (det er jo bare et slags midlertidig medlemskap så lenge de ikke er døpt) så lenge en forelder er medlem... Det er jo ikke som om det er noe stor ulempe for dem...

 

(Forøvrig tror jeg og som en del nevner her at det er enklere for folk å bare melde seg ut når de er 15, enn det er å døpe seg for å få lov å konfirmere seg, men det er jo som regel mange andre ting som spiller inn i valget dåp/ikke dåp, og kanskje er valget om konfirmasjon litt mer bevisst når du må døpe deg først?...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at jeg og @Mud har helt lik tankegang rundt dette med religionsfrihet. 

Det ble veldig dyrt med navnefest for begge våre barn. Sånn er det når man bor i leilighet og må leie lokale og catering til 30 mennesker. Synes seremonien i Oslo rådhus var veldig høytidelig og fin, ingen kleine dikt. Masse fin musikk og en tale. Nå har ikke vi tent til å få flere barn og ikke ser det ut til at vi skal gifte oss heller, så da er det faktisk ingen andre anledninger til å samle all den nærmeste slekten på begge sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Men vet en det før en konfirmerer seg i en alder av 14 eller noe da?

Hvor mange av de som konfirmerer seg i kirka gjør det grunnet at de er virkelig troende? Døpt eller ei.

Kan ikke snakke for alle jeg, men jeg viste godt at jeg ikke var det, brødrene mine viste også godt hva de var og ikke var, har hatt venninner som bevist er kristne ig tok det valget som ungc og har en nevø som var veldig bevist på dette selv nå i år.

Så joda noen er det, noen er det ikke og noen følger strømmen der de bor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså jeg bryr meg svært lite om hvilke andre valg folk tar for seg og sine barn angående dette.. Men føler ofte at man nesten blir sett litt ned på om en velger å ikke døpe og begrunner det med at en ikke ønsker å ta et slikt valg, som faktisk egentlig skal være et ganske stort valg for livet, for sitt barn før det har mulighet til å være med å diskutere dette selv..

 

nå er jeg vokst opp katolsk, men har hele tiden lært om andre religioner. Mamma er skapbuddhist og pappa er lektor og underviser i all religion og skriver bøker og holder forelesninger, så jeg har lært mye og har lært å respektere andre religioner. Det at jeg har vokst opp på denne måten gjør nok også muligens at jeg ser mer bak enn at det bare er en tradisjon som mange av mine venner mener det er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har faktisk ikke fått noen reaksjoner på at vi dropper dåp/navnefest, men de religiøse i familien har..dødd, så. Jeg likte navnefest-seremonien, men samboer syns det ble vel så feil, så vi landet på ingenting. Jeg håper at når den tida kommer klarer sønnen min å ta et valg og stå for det ift religion. Det kjennes ihvertfall riktigst ut for oss å ikke velge for ham :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Vimsan skrev:

Ja tack snälla ?? ❤️

Jeg synes du skulle prøve å få litt avlastning med babyen. En litt " voksen" trillepike som du kan stole på.

Jeg har hatt 2 kolikkbebis, så jeg får nesten flashbacs når jeg leser hvordan du har det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vårt barn kommer til å bli døpt i kirken, vi er begge døpt, konfirmert og senest hatt seremoni med velsignelse i kirken etter vielse på tinghuset. Jeg er ikke kristen i den forstand at jeg ber bordbønn og leser bibelen på senga, men jeg er kristen i den forstand at det er min religion og at det er en trøst for meg å ha en grav å gå til og ett sted å tenke litt ekstra på de som har gått bort.

Men jeg har også vært i dåpsseremonier hvor det virker som at alt er gud sin skyld og foreldrene ikke har noen del av det at barnet har kommet til verden. Det blir feil for meg.

Og jeg gruer meg selv litt til å skulle døpe som homofile foreldre. Men får vi en prest som er trangsynt så får vi heller reise litt lengre å døpe hos presten som hadde velsignelsen av oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...