Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er mer redd for keisersnitt enn fødsel, men sånt er nok individuelt. 

Ja, det er jo uansett fordeler og ulemper knyttet til begge deler. Og det er både lov å være fornøyd med å født naturlig og å være fornøyd med å ha sluppet :lol: Let's face it, det er jo ikke sånt man gjør på lørdagskvelden for gøy :P

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

  • Like 2
Skrevet
24 minutter siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

:lol: ! 

Skrevet

Fødsel er veldig individuelt, ikke vits å grue seg fordi du har hørt om noen med marerittfødsel, du kan like gjerne ende opp med drømmefødsel selv. Jeg syntes ikke (uten smertestillende) det var vondt på den måten at det var skarpe uutholdelige smerter, mer ubehagelig. Og slitsomt. Men såå verdt det. 

For å si som Mari sa en gang, det er ikke fødsel som stopper en evt. unge nr to!

Skrevet

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømper nødvendig? 

Skrevet
2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Jeg følte meg ikke spesielt urkvinne :lol: 

1 time siden, Vimsan skrev:

Ångesten för att föda blev inte direkt mindre nu känner jag :frantics:

Huff, men du, slik jeg opplevde er sjeldent altså, såpass at de gangene det skjer blir det regnet som avvikende fødsel. Og uansett, jeg merket ingenting der og da, og når de sa jeg måtte opereres lå jeg bare der i en boble med babyen på meg og var likegyldig til resten av verden. Og har ikke hatt vondt i ettertid, helt sant :)

1 time siden, Ozzy skrev:

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

Det er verdt det, og virkelig ikke så ille som når det skrives om, jeg har nada plager nå egentlig til tross for omstendighetene. Jeg leker ikke tøff heller, helt sant :) 

1 time siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Japp :lol: 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømer nødvendig? 

Jeg ville vurdert det ja :) 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Skrevet
24 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

De har vel veldig vondt, da.. :P

Skrevet
30 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Jeg ba om epidural og hadde null stress med det i ettertid.. men det er jo en viss risiko med alt.. 

Skrevet

Med E fikk jeg epidural uten effekt.  Med L ble jeg nesten påtvunget det, men er glad vi ikke rakk det pga mulighetene for at det kompliserer fødselen. For det kan det jo gjøre. Men jeg skjønner godt at folk ber om det frivillig, når så mange sier at det har så god effekt.

Skrevet
7 timer siden, Lillekrapyl skrev:

 

Over til noe helt annet :)

 

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

 

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

 

Er støttestrømper nødvendig? 

Jeg ville definitivt gått for støttestrømper.

 

 

Apropo epidural så skulle jeg ønske jeg hadde lest mer om det, og hadde fått mer informasjon om det på sykehuset. Den gjorde nok at fødselsprosessen roet seg kraftig pg at alt tok enda lenger tid. Men jeg var så innstilt på vannfødsel at når jeg kom dit og ble satt igang og muligheten for vannfødsel forsvant så ble jeg litt måløs kan man si.

På den annen side så var jeg så sliten at jeg vet ikke om jeg hadde orket særlig mer, og de timene jeg fikk med "hvile" var nok ganske uvurderlige. For meg var det altså ikke smerten, men at jeg var og ble så sliten. Men det er jo ikke gitt at en evt neste fødsel blir like lang og tung, forhåpentligvis får jeg drømmen om vannfødsel realisert.

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Etter første marerittfødsel så var det å føde uten epidural uaktuelt for meg.

Med andremann steg blodtrykket så kollosalt da jeg kom på fødestua at jeg behøvde ikke å be to ganger før narkoselegen var på plass. Og da fikk jeg den gammeldagse typen som brukes ved operasjoner, der man blir lammet i beina og ikke kjenner noe som helst. Jeg hadde likevel såpass kroppskontroll at jeg kjente fosterhodets vendinger og var i stand til å trykke riktig. Var lammet i beina en stund, det var litt nifst fordi jeg var redd at jeg skulle glemme meg bort og prøve å stå opp.

Med de to siste fikk jeg et annet medikament (Marcain, tror jeg). Da var ikke smertelindringen total, men jeg var ikke lammet i beina. Fikk akupunktur først ved siste fødsel, det både satte riene igang og lindret. Men lindringen var ikke nok for fødselsangsten min. Så det ble epidural på slutten. Hadde likevel såpass smerter at jeg måtte messe inni meg "du revner ikke, du revner ikke" og tvinge meg selv til å trykke.

Har ikke hatt bivirkning etter epidural.

Skrevet

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Skrevet

Jeg har endelig lært med navnet på avdelingen til M i barnehagen slik at jeg kan svare uten å måtte tenke meg skikkelig om.. 

Nå fikk jeg Mail om at de skal skifte navn fra høsten.. Jeg kommer aldri til å kunne svare på hvor M går hen jeg :lol: 

  • Like 3
Skrevet
19 minutter siden, Tricolor skrev:

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Det har jeg ikke prøvd ;) De gangene jeg har blitt operert uten å ha vært dårlig først, så har jeg våknet og følt meg forholdsvis frisk selv etter narkosen. De gangene jeg har blitt operert og vært dårlig først, så har jeg vært så dårlig på forhånd at det ikke får vært så mye verre etter operasjon :lol: 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Skrevet
34 minutter siden, soelvd skrev:

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Jeg inhalerte lystgass for livet mens nåla ble satt. Gruet meg bare til det rykket i et av beina når de traff epiduralkanalen.

Skrevet

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Skrevet
13 minutter siden, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...