Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  På 5/29/2016 at 6:21 PM, Lillekrapyl skrev:

Jeg er mer redd for keisersnitt enn fødsel, men sånt er nok individuelt. 

Expand  

Ja, det er jo uansett fordeler og ulemper knyttet til begge deler. Og det er både lov å være fornøyd med å født naturlig og å være fornøyd med å ha sluppet :lol: Let's face it, det er jo ikke sånt man gjør på lørdagskvelden for gøy :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 7:58 PM, soelvd skrev:

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Expand  

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 8:01 PM, Raksha skrev:

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Expand  

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 8:07 PM, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

Expand  

:lol: ! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fødsel er veldig individuelt, ikke vits å grue seg fordi du har hørt om noen med marerittfødsel, du kan like gjerne ende opp med drømmefødsel selv. Jeg syntes ikke (uten smertestillende) det var vondt på den måten at det var skarpe uutholdelige smerter, mer ubehagelig. Og slitsomt. Men såå verdt det. 

For å si som Mari sa en gang, det er ikke fødsel som stopper en evt. unge nr to!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 6:15 PM, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Expand  

Jeg følte meg ikke spesielt urkvinne :lol: 

  På 5/29/2016 at 7:16 PM, Vimsan skrev:

Ångesten för att föda blev inte direkt mindre nu känner jag :frantics:

Expand  

Huff, men du, slik jeg opplevde er sjeldent altså, såpass at de gangene det skjer blir det regnet som avvikende fødsel. Og uansett, jeg merket ingenting der og da, og når de sa jeg måtte opereres lå jeg bare der i en boble med babyen på meg og var likegyldig til resten av verden. Og har ikke hatt vondt i ettertid, helt sant :)

  På 5/29/2016 at 7:21 PM, Ozzy skrev:

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

Expand  

Det er verdt det, og virkelig ikke så ille som når det skrives om, jeg har nada plager nå egentlig til tross for omstendighetene. Jeg leker ikke tøff heller, helt sant :) 

  På 5/29/2016 at 7:25 PM, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Expand  

Japp :lol: 

  På 5/29/2016 at 8:46 PM, Lillekrapyl skrev:

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømer nødvendig? 

Expand  

Jeg ville vurdert det ja :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 5:47 PM, Lillekrapyl skrev:

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Expand  

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 9:22 PM, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Expand  

Jeg ba om epidural og hadde null stress med det i ettertid.. men det er jo en viss risiko med alt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med E fikk jeg epidural uten effekt.  Med L ble jeg nesten påtvunget det, men er glad vi ikke rakk det pga mulighetene for at det kompliserer fødselen. For det kan det jo gjøre. Men jeg skjønner godt at folk ber om det frivillig, når så mange sier at det har så god effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 8:46 PM, Lillekrapyl skrev:

 

Over til noe helt annet :)

 

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

 

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

 

Er støttestrømper nødvendig? 

Expand  

Jeg ville definitivt gått for støttestrømper.

 

 

Apropo epidural så skulle jeg ønske jeg hadde lest mer om det, og hadde fått mer informasjon om det på sykehuset. Den gjorde nok at fødselsprosessen roet seg kraftig pg at alt tok enda lenger tid. Men jeg var så innstilt på vannfødsel at når jeg kom dit og ble satt igang og muligheten for vannfødsel forsvant så ble jeg litt måløs kan man si.

På den annen side så var jeg så sliten at jeg vet ikke om jeg hadde orket særlig mer, og de timene jeg fikk med "hvile" var nok ganske uvurderlige. For meg var det altså ikke smerten, men at jeg var og ble så sliten. Men det er jo ikke gitt at en evt neste fødsel blir like lang og tung, forhåpentligvis får jeg drømmen om vannfødsel realisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/29/2016 at 9:22 PM, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Expand  

Etter første marerittfødsel så var det å føde uten epidural uaktuelt for meg.

Med andremann steg blodtrykket så kollosalt da jeg kom på fødestua at jeg behøvde ikke å be to ganger før narkoselegen var på plass. Og da fikk jeg den gammeldagse typen som brukes ved operasjoner, der man blir lammet i beina og ikke kjenner noe som helst. Jeg hadde likevel såpass kroppskontroll at jeg kjente fosterhodets vendinger og var i stand til å trykke riktig. Var lammet i beina en stund, det var litt nifst fordi jeg var redd at jeg skulle glemme meg bort og prøve å stå opp.

Med de to siste fikk jeg et annet medikament (Marcain, tror jeg). Da var ikke smertelindringen total, men jeg var ikke lammet i beina. Fikk akupunktur først ved siste fødsel, det både satte riene igang og lindret. Men lindringen var ikke nok for fødselsangsten min. Så det ble epidural på slutten. Hadde likevel såpass smerter at jeg måtte messe inni meg "du revner ikke, du revner ikke" og tvinge meg selv til å trykke.

Har ikke hatt bivirkning etter epidural.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/30/2016 at 8:32 AM, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Expand  

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har endelig lært med navnet på avdelingen til M i barnehagen slik at jeg kan svare uten å måtte tenke meg skikkelig om.. 

Nå fikk jeg Mail om at de skal skifte navn fra høsten.. Jeg kommer aldri til å kunne svare på hvor M går hen jeg :lol: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/30/2016 at 8:48 AM, Tricolor skrev:

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Expand  

Det har jeg ikke prøvd ;) De gangene jeg har blitt operert uten å ha vært dårlig først, så har jeg våknet og følt meg forholdsvis frisk selv etter narkosen. De gangene jeg har blitt operert og vært dårlig først, så har jeg vært så dårlig på forhånd at det ikke får vært så mye verre etter operasjon :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/30/2016 at 8:32 AM, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Expand  

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/30/2016 at 10:02 AM, soelvd skrev:

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Expand  

Jeg inhalerte lystgass for livet mens nåla ble satt. Gruet meg bare til det rykket i et av beina når de traff epiduralkanalen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 5/30/2016 at 11:13 AM, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Expand  

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...