Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk faktisk merkelig lite mas om fødsel når terminen nærmet seg, og det hørtes også nesten ut som om noen av de var overasket over at hun faktisk var født når vi ringte rundt og fortalte at hun var født, 3 dager før termindatoen :P 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
På 14.5.2016 at 5:13 PM, Krelise skrev:

 

Blir ikke kvitt sitat. 

@Aslan, her kommer de nærmeste til å få beskjed. Noen i nærmeste.familie må få vite så da kan like gjerne alle de nærmeste få vite det når ting begynner å skje. Men det stopper ikke nysgjerrigheten og utålmodigheten det heller :P Jeg nyter å vite ting litt før alle andre, haha :P

  • Like 2
Skrevet

Rakk ikke bli mas her, dvs. fikk en melding samme dag hun ble født om vi fremdeles bare var to :lol:  Hvorpå jeg svarte eplekjekt at yep, hun kommer ikke på leenge enda, er jo 16 dager igjen til termin! :lol: 

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

  • Like 5
Skrevet
9 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

Vi er avhengig av barnevakt i nærmeste familie, så noen får vite det uansett liksom :P forøvrig har de heldigvis vett til å være stille til babyen er ute etter det ;)

Skrevet

Tenkte guttene sikkert kom til å bli glade for å se igjen meg og hverandre etter å ha vært på overnatting hos hver sin slektning, men nei. Det har vært mer slitsomt etter at de kom hjem, enn det er hele tida ellers. Fy ****. Det er biting, slåing og nihyling absolutt hele tida. Tenker naboene blir glade når vi endelig flytter.

Skrevet
55 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg har ingen planer om å gi beskjed til noen andre enn hundepasseren :) Jeg orker ikke tanken på mas på fødestua, jeg vil føde i eget tempo uten at noen skal sitte og vente på det. Så her kommer alle rundt til å få vite at jeg ikke kommer til å svare på spørsmål om noe er i gang eller ikke. De skal få vite det når ungen er ute. Fødselen er kun min og samboerns greie :)

Ja, er derfor vi og velger det slik. Selvsagt blir det annerledes med et evt neste barn og barnevakt etc, men det er bare denne gangen i livet vi får vårt første barn, så det skal være bare min og samboers opplevelse frem til vi deler det når alt er over :) Hundepasseren sladrer ikke heldigvis :teehe: 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Aslan skrev:

Ja, er derfor vi og velger det slik. Selvsagt blir det annerledes med et evt neste barn og barnevakt etc, men det er bare denne gangen i livet vi får vårt første barn, så det skal være bare min og samboers opplevelse frem til vi deler det når alt er over :) Hundepasseren sladrer ikke heldigvis :teehe: 

Ja, da er det bare å nyte friheten :P Jeg var forøvrig veldig klar på at ikke mange skulle vite det sist, men endte opp på facebookchatten og avslørte det for de jeg snakka med der allikevel, det minuttet mellom riene i alle de timene var så kjedelig :lol:  Jeg var også veldig bestemt på å ikke ville ha besøk på sykehuset med en gang (er bare svigefamilien som er i nærheten her), men kunne nesten ikke vente med å vise henne frem når hun kom ut :lol: 

  • Like 5
Skrevet

Ja, jeg oppdaterte vel sonen også. Husker @ida skrev at hun snart syntes jeg kunne prioritere å oppdatere sonen og jeg svarte at rier var vondt og slitsomt eller noe sånt :lol: 

 

Edit: kynnerne/riene/noe tar seg opp igjen i kveld (som så mange andre kvelder), men siden jeg sa sist at så lenge hun ikke kom på valentines var det greit (og da kom hun)... og har sagt i år at så lenge hun ikke kommer på 17. mai er det greit... vel, så vet vi vel alle hvordan dette kommer til å gå :P 

  • Like 7
Skrevet
39 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, jeg oppdaterte vel sonen også. Husker @ida skrev at hun snart syntes jeg kunne prioritere å oppdatere sonen og jeg svarte at rier var vondt og slitsomt eller noe sånt :lol: 

 

Edit: kynnerne/riene/noe tar seg opp igjen i kveld (som så mange andre kvelder), men siden jeg sa sist at så lenge hun ikke kom på valentines var det greit (og da kom hun)... og har sagt i år at så lenge hun ikke kommer på 17. mai er det greit... vel, så vet vi vel alle hvordan dette kommer til å gå :P 

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Skrevet
På ‎09‎.‎05‎.‎2016 at 8:29 PM, Wednesday skrev:

Får ikke bort sitatet, men det var om allergi og småttiser :)

Kynnere er vel ikke så smertefulle, men magen blir stram som en fotball og det er rimelig ubehagelig :)

Skrevet
7 minutter siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Jeg var der på mandag og hun var heller ikke noe bekymret, men vet ikke om hun hadde noen gode forslag på hva det kan være, men antagelig kanskje ligament/muskelspenninger av noe slag og de virker å bli verre av aktivitet. 

Det jeg har lært er at det ikke er noe farlig å ligge på ryggen. Det kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig :) Og for noen så er det ikke ubehagelig heller.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Jeg var der på mandag og hun var heller ikke noe bekymret, men vet ikke om hun hadde noen gode forslag på hva det kan være, men antagelig kanskje ligament/muskelspenninger av noe slag og de virker å bli verre av aktivitet. 

Det jeg har lært er at det ikke er noe farlig å ligge på ryggen. Det kan være ubehagelig for noen, men ikke farlig :) Og for noen så er det ikke ubehagelig heller.

Det høres merkelig ut, men jeg håper det gir seg! Det er vel ikke farlig, det heller, hvis ikke jordmor bekymrer seg og det virker som barnet har det bra :)

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Det høres merkelig ut, men jeg håper det gir seg! Det er vel ikke farlig, det heller, hvis ikke jordmor bekymrer seg og det virker som barnet har det bra :)

Nei, det føles ikke farlig eller skummelt heller, bare ubehagelig :P 

Skrevet

Her klarte jeg ikke å dy meg og måtte fortelle at vannet hadde gått... at det skulle ta halvannet døgn kunne da ikke jeg vite...

Tilbrakte siste dagen med familien min da, men svigers var rimelig spent. Heldigvis var kontakten med mannen (det gjaldt alle da), så etter at jeg ble satt igang (ca 12t før han kom ut) så hadde jeg liten kontakt med omverden.

Men sånn fungerte det supert for meg, skjønner dog godt at noen vil ha tiden helt for seg selv :)

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Vi har en sånn morsom historie med at vi alltid tar sånne datoer :P Jeg har FN-dagen, mannen har 4. juli, Tuva kom på valentines day. Så da må vel hun her gå for en sånn dato også :P Jeg har prøvd med på at hun kan ta 16. mai, fotballens nasjonaldag, men det begynner å haste litt vel mye :lol: 

Høres på ingen måte ut som kynnere. Kynnere er en rar greie som man i begynnelsen kanskje best forstår om man kjenner på magen, gjerne høyt oppe, og kjenner at den blir ordentlig hard. Strammer seg. Jeg kjenner det også på pusten som blir tyngre. Kynnere kan være vonde, mine er, men det er ikke normalen og det er uansett ikke kjempevondt. Ligamentsmerter og sånn er gjerne stikkende smerter. Jeg har også hatt i perioder ganske akutt vondt, litt sånn strålende smerter, må ligge/sitte bøyd for hvis jeg strekker ut kroppen så skyter det til. Teorien til legen er at babyen presser på nerver. Det stemmer godt, nå er hun så stor at jeg kan flytte litt på henne og da hjelper det. Eller er det mer verkende, konstante smerter? Kan det være bekkenet? :)

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Finnes det andre alternativer når man har termin rundt slike datoer? :P Det er vell helst da de kommer :P 

 

Noen som har lyst til å prøve å forklare meg hvordan dere opplever kynnere? Jeg har så sykt vondt i magen innimellom, men aner ikke helt hva det er. Tenkte på kynnere, men synes ikke det passer overhodet i beskrivelsene jeg har lest. Noen dager kan det være litt "ømt" hele tiden så tenkte vell egentlig at det er noe muskel/senegreier, det er jo mye som skjer der nede, men så noen ganger nå i det siste så er det så ille at jeg ikke kan stå oppreist, og ingenting jeg gjør hjelper og det kan sitte i en god stund. Tror ikke det er noe farlig, men skulle gjerne vist hva det er og om jeg evt kan gjøre noe for å gjøre det litt bedre/unngå det. 

Hvordan vondt er det og hvor sitter det? 

 

Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Vi har en sånn morsom historie med at vi alltid tar sånne datoer :P Jeg har FN-dagen, mannen har 4. juli, Tuva kom på valentines day. Så da må vel hun her gå for en sånn dato også :P Jeg har prøvd med på at hun kan ta 16. mai, fotballens nasjonaldag, men det begynner å haste litt vel mye :lol: 

Høres på ingen måte ut som kynnere. Kynnere er en rar greie som man i begynnelsen kanskje best forstår om man kjenner på magen, gjerne høyt oppe, og kjenner at den blir ordentlig hard. Strammer seg. Jeg kjenner det også på pusten som blir tyngre. Kynnere kan være vonde, mine er, men det er ikke normalen og det er uansett ikke kjempevondt. Ligamentsmerter og sånn er gjerne stikkende smerter. Jeg har også hatt i perioder ganske akutt vondt, litt sånn strålende smerter, må ligge/sitte bøyd for hvis jeg strekker ut kroppen så skyter det til. Teorien til legen er at babyen presser på nerver. Det stemmer godt, nå er hun så stor at jeg kan flytte litt på henne og da hjelper det. Eller er det mer verkende, konstante smerter? Kan det være bekkenet? :)

Det høres ut som lignende det du beskriver som ligamentsmerter og det passer jo egentlig til det jeg først tenkte at det kunne være, så da er det sikkert det :) Og det er gjerne nederst på magen ganske midt på så det stemmer vell ganske godt med det også. Stikkende er vell ordet ja.

 

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

Støtter de andre, høres ut som ligamentsmerter :) 

 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det høres ut som lignende det du beskriver som ligamentsmerter og det passer jo egentlig til det jeg først tenkte at det kunne være, så da er det sikkert det :) Og det er gjerne nederst på magen ganske midt på så det stemmer vell ganske godt med det også. Stikkende er vell ordet ja.

 

Får ikke til å legge til quote @Raksha Et lite stykke under navlen og mest midt på, stikkende smerte synes jeg er veldig beskrivende for de verste toppene ihvertfall, det det begynte med og som oftest er er mer ubehagelig enn vondt. Det er "noe" der, men ikke noe problem, merker det mest når jeg gjør noe som aktiverer musklene i det området og det virker som de verste toppene kommer etter at jeg har vært i mye aktivitet og blir litt ekstra sliten. 

Høres veldig ut som ligamentsmerter, absolutt. Det strekker jo veldig inni der og nå begynner jo babyen å vokse endel fremover hos deg også. :) Du kan jo nevne det for jormor eller lege når du er der, men tipper du får samme svaret. Det er så mye greier, rare smerter og sånn at det ikke er godt å bli klok på :) 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, rosinbolle skrev:

Når jeg har kynnere gjør det ikke vondt, men det blir stramt. Det kjennes litt ut som noe prøver å dra huden sammen under magen, synes jeg, selv om jeg vet det er livmora. Hvis jeg har styrt mye på en dag, får jeg gjerne flere og de blir på grensa til ubehagelige. Andre dager legger jeg knapt merke til det. Ligamentsmerter kjennes mer ut som stikking eller draing rundt livmora, synes jeg. Jeg synes du kan ta en telefon til helsestasjonen og spørre jordmor, jeg :) Det er dumt å gå og lure og bekymre seg, spesielt hvis det kan oppklares kjapt på telefon :)

 

Men dere, nå har jeg lest på internett og lært at man visstnok ikke skal sove på ryggen etter uke 25 pga fare for vena cava syndrom. Men jeg våkner stort sett alltid på ryggen når jeg sover, og har aldri opplevd ubehag av å ligge på ryggen eller i noen annen stilling for den del. Er det noe å bry seg om, egentlig? Er 32 uker på vei nå. Jeg klarer jo ikke kontrollere hvordan jeg snur meg i søvne, jeg sover jo...

Jeg har vena cava syndrom, bare heldigvis ikke så ille som med førstemann.. Men for å si det sånn; kroppen min velger aldri ryggen i søvnet selv :P 

men førstemann besvimte jeg ganske raskt hvis jeg la meg på ryggen, og nå blir jeg ordentlig uvel, kjenner blodet ikke kommer til hjernen og begynner med sånn "nå kan jeg besvime"-følelser :P 

så jeg hadde ikke bekymret meg hvis du ikke opplever noe ubehag osv :P 

Skrevet

@Malamuten høres mer ut som ligamentsmerter ja, kynnere kan være både intense og ubehagelige, men skal helst ikke tippe over i vonde. De første merkbare jeg hadde var når livmora nådde meg til navlen, når jeg lå på ryggen da kunne jeg kjenne held nederste delen av magen bli stram som en ballong, mens alt over magen var vanlig mage :lol: Nå er det jo over hele magen. Kjenner stor forskjell på det som jeg antar er mer modningstegn, hvor det bare strammer seg nederst i magen og murrer mer. Også nedpress da, hvor det stikker som nåler i hele underlivet, det er visst mini som jobber seg nedover bekkenet. Deilig følelse :lol: 

@rosinbolle jeg ligger også veldig godt på ryggen, har termin denne uka :lol: Prøver å unngå å sovne slik, har heller en pute under hofta eller ligger på sida, sånn at stillingen varieres litt, siden jeg så ofte våkner på ryggen. Blir lett stiv om jeg sover i bare en stilling.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...