Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
11 timer siden, Martine skrev:

Jeg er så glad for at E er såpass stor at hun kan "passe på" (dvs leke med) L så jeg får bittelitt tid på sofaen med en kopp kaffe når lillegutt har hatt fest siden kl 04 :yawn: 

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

  • Like 3
Skrevet
50 minutter siden, SiriEveline skrev:

Hvor mye er det imellom dem forresten?

 

Hva skjer med at jeg plutselig har gått fra absolutt ikke flere barn til kanskje en til... egentlig ganske sikker på at jeg vil ha en til... Men må isåfall få mannen ombord og økonomisk vil jeg ha en fast jobb først.

3,5 år :) 

  • Like 2
Skrevet
11 minutter siden, SiriEveline skrev:

Noe sånt jeg tenkte på faktisk, en i barselgruppen har ca samme mellomrom som det :)

 

Her er det 3 år og 10 mnd, og jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk det som jeg ville med en til etter to år? Det er veldig deilig at nr 1 er ganske selvgående på enkelte ting, og kan gjøre enkle ting som å sjekke at han er våken og hente ting vi trenger når han er på stelle bordet.. Og forstå at baby er mindre og trenger andre ting enn henne. Men det er klart; det er jo da kanskje enda mer uvant å begynne med bleieskift og amming igjen, når man har hatt "luksusen" med bleiefri og selvgående barn en stund, før det plutselig kommer ny baby...

  • Like 1
Skrevet

Her blir det 2,5 år.. Ammingen på henne sluttet jeg med når jeg var ca 3 mnd på vei med nestemann.. Starten Bleieslutt blir muligens i de tidene lillenurk kommer til verden.. 

Jeg tror ikke kanskje ikke jeg hadde helt valgt det hvis det var planlagt :lol: 

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Halvannet år imellom. Travelt da de var små, men praktisk nå når de er en kameratgjeng.

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Skrevet
9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Mellom meg og min bror er det den avstanden. Som søsken syns jeg det er en veldig fin avstand, og vi har alltid hatt et veldig godt forhold. Det var litt annerledes mellom oss og min søster hvor det var 5,5 år fra bror til henne og 7 år fra meg. Godt forhold, men helt annerledes... MEN, mamma var veldig nøye på å understreke for meg at hvis hun skulle anbefale noe, så ville det være å vente litt lenger, for jeg tror det var litt heftig en stund?

Samme avstand mellom meg og bror 3,5 - jeg syns det var kjipt både da og i ettertid, samme syns han. For jeg måtte alltid være med på ting altfor tidlig, og innen jeg var gammel nok til å virkelig ha glede av ting så var han blitt for stor og syns det var barnslig og kjedelig, og dermed ble det ikke gjort mer. Det ble heletiden forventet det samme av meg som av han, men når det var noe annet så var jeg "for lita" og han "er nesten 4 år eldre". Så det ble i grunnen veldig forvirrende hele greia. Og han ble stadig sammenlignet med meg og måtte justere seg ned på mye, som leggetid i i ferier og campingvogna, måtte legge seg samtidig med lillesøster var ikke så kult. Men jeg antar det er mer våre foreldres måte å handtere ting på enn selve aldersforskjellen. 

 

Blir vel rundt der om lillemor skal ha lillesøster eller bror, men da skal jeg hvertfall være obs på det jeg husker som kjipt, heller gjøre helt andre feil :lol: 

Nå hørtes det ut som jeg syns det var dritkjipt med bror som var 3,5 år elder på alt, det gjorde jeg ikke. Vi hadde det veldig veldig gøy sammen i barneårene, og har vært støtte for hverandre gjennom tøffe tak i hele livet. Han er gull verdt den storebroren min, og har stilt opp når jeg har trengt han. Så prøver jeg å gjøre det samme når han trenger det. :wub: 

  • Like 2
Skrevet

Det er nesten fire år mellom meg og storebroren min, 3 årstrinn, men han er født i starten av året og jeg helt i slutten. Vi kranglet stort sett så busta føyk store deler av oppveksten, men nå er vi innmari gode venner da :teehe: Har ikke fundert så mye på hva vi skal håpe på av aldersforskjell her, dvs, først må vi få til ut han i magen og se hvordan det går, også får vi tenke søsken seinere :lol: Jeg tror det avhenger veldig fra familie til familie hva som blir riktig, så vet ikke enda hva som blir å kjennes riktig ut for oss.

  • Like 1
Skrevet

Det er knappe to år mellom meg og min yngste storesøster. Jeg synes det egentlig er for tett. Det ble nok tettere fordi jeg gikk et klassetrinn over og søsteren min fikk utsatt skolestart et år (adoptert og trengte å få være i barnehagen litt lenger), så vi gikk på samme klassetrinn. Vi kunne krangle så busta føyk, og jeg fikk liksom aldri helt fri. Vi har et godt forhold i dag da :)Og jeg vet ikke om det kommer til å påvirke hvor tett mine barn blir født, men uansett hva skal de få slippe å gå i samme klasse!

Skrevet

3 og 7 år mellom meg og brødrene mine, kranglet og sloss veldig ofte helt ekstremt med han som er 3 år eldre, hjalp ikke akkurat på under skilsmissen til mamma og pappa, han eldste hadde jeg på en måte ikke så mye med å gjøre når jeg vokste opp siden han var såpass mye eldre enn meg. Har et helt greit forhold til hverandre i dag, ikke super close men vi er søsken og har det hyggelig når vi treffes.

Skrevet

To år mellom meg og min ene søster, 4 år mellom meg og min eldste søster.

Har definitivt best kjemi med hun som er fire år eldre. Vi er mer som venninner enn søsken.

Men jeg tror egentlig ikke det er antall år som avgjør hvor godt en kommer overens :)

Her i hus blir det stor aldersforskjell, for det er ikke alle som kan planlegge sånt. ;)

Skrevet

Her blir det 3 år og 4 mnd mellom Tuva og lillesøster. For vår del har det ikke vært "rett" med et barn til tidligere. Vi føler det har vært nok å bruke tiden på å bli kjent med Tuva og alt hun har krevd de første årene. Nå er hun mer selvgående og forstår mer så da kjennes det fint ut med lillesøster. Har forøvrig googlet meg i hjel på emnet og virker som, på andre forum, at folk er mest fornøyd med 3-4 år mellom, men at de som har endel mindre sier at de skulle ønske de ventet litt lenger fordi det ble fryktelig intenst en periode. Ofte. Men det er jo Ingen fasit. Når man blir større så tror jeg g personlighet spiller en mye større rolle for om man går overens. 

Skrevet

Kjenner en del med både tette søsken og med mer alder i mellom, 3-4 år, og noen med begge deler. og det er veldig delt hva de forskjellige sier angående alderen, sjefa mi synes 3,5 år er altfor mye i mellom sine 2 gutter, de har ikke store gleden av hverandre, ei nær venninne har samme alder mellom sine og synes den er helt topp, ei annen har 2 tette og kunne ikke tenkt seg det annerledes, mens igjen ei annen synes det er altfor mye i starten med det. 

(Hadde ei i klassen min som hadde ei lillesøster som var 1 år yngre, vi bar også naboer og jeg var alltid misunnelig på det nære forholdet dems og det at de alltid var to, selvom de også krangla så busta føyk med gjevne mellomrom)

Tror nok det med alder er veldig induviduelt, og er kun noe hver enkelte familie må føle seg frem på og finne ut når det passer for dem med søsken om de ønsker det i det hele tatt. Er ingen fasit på det :) 

  • Like 2
Skrevet

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

Skrevet
44 minutter siden, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Ingvild skrev:

Har ingen erfaring med å være den som skal overbevise ungen om å ha ting i håret, men har litt erfaring med å være på den andre siden. Tror ikke det var tilfeldig at jeg hadde denne hårsveisen til jeg var ca. ti år. :P 

230981_5476686347_6666_n.jpg?oh=d753f9b7

:lol: Så søt :wub:  Heldigvis ikke noe problem å børste håret. Og hårvask går mye bedre, bare det ikke blir så ofte. Husker jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne være hårsår om jeg ville ha langt hår. Jeg ville ha langt hår, jeg slutta å være hårsår :lol: 

 

Skrevet
39 minutter siden, Perfect Image skrev:

Sånne tynne gummistrikk som ikke kan rives av var starten her :P

Hun får ut dem og :lol:

Skrevet
2 timer siden, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Vi begynte tidlig med å bruke hårbånd, etterhvert sløyfer og nå tynne strikk, hender hun drar de ut om hun kjeder seg men stort sett lar hun de være :) 

Skrevet
På 26. mars 2016 at 2:12 PM, Perfect Image skrev:

Ååå det verste med å bli skilt er når jeg ikke har ungene. Nå har de vært borte i en hel uke, og skal være borte en uke til og det gjør så innmari vondt inni meg! Jeg er veldig glad for at de har en pappa som vil bruke tid med dem men selv om det er veldig egoistisk og jeg VET det er feil å tenke sånn så er jeg så glad for at 50% - 50% aldri blir aktuelt pga hans bosted og jobb :P Tanken på å se dem så lite gjør fysisk vondt inni meg, selv om det hadde sikkert gått seg til.

:console: 

På 26. mars 2016 at 3:03 PM, Raksha skrev:

:hug:  :hug: 

 

 

Hvordan får dere jentene til å gå med ting i håret? Snuppa her vil gjerne ha ting i håret, i omtrent tre sekunder.... Nå begynner hun å få såpass langt hår at hun kan fint ha både fletter, klemmer og strikk, men hjelper ikke når hun bare river ut og blir sint. Dømt til evig bustetroll? :lol: 

 

Her var det fullstendig uaktuelt å ha noe i håret inntil i høst. Da kunne vi endelig la panneluggen vokse :P Vi brukte også sånne tynne gummistrikker i begynnelsen.

Her har vi 2år og 2 måneder i aldersforskjell. Hadde ikke hatt de så tett med vilje :lol: Tror bare et halvt år mer hadde gjort underverker mtp forståelsen og språket hos storesøster. Nå er lillebror 7 måneder og hun har jo endret seg veldig mye siden han kom. Nå kan man jo ha lange samtaler med henne og hun passer på broren sin og "leser" for han og forklarer han hvordan verden er :lol: Kaotisk start, men når jeg ser hvordan han lyser opp når han ser henne og hvor glad hun har blitt i han er jeg glad for at det ble sånn :heart: 

  • Like 4
Skrevet

Er så kult å sitte å skryte av og vise hvor flink lillemor er til ting, og få i respons fortelling om hvor flink barnebarnet til stefaren min er... av min egen mor. Ikke noe skryt av mi. Bare **** er kjempeflink til blablalba... Og selvsagt den evinnelige sutringa over at hun ikke vil gi klem. Jeg satte foten ned og sa at nei vettuhva, hun bestemmer SELV hvem hun gir klemmer. Så da var det ei furt mormor som dro da. Hvis stefar sine barnebarn er så flink til å gi klemmer så får hun holde seg til dem da. :gaah:  Jada, skal snart avreagere. Kanskje. 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...