Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
På 12. februar 2016 at 0:15 AM, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Angående det, jeg har bursdag på julaften og har vel alltid synes det har vært utrolig koselig. Jeg er aldri alene på bursdagen min, og familien samles alltid for hygge uansett. Gaver blir uansett likt og bursdag har jeg feiret på sommeren enkelte ganger i barneskoleårene! På skolen har det gått velidg greit også, men det henger nok i størst grad sammen med at mamma og pappa er ressurssterke :)

Det er ikke alltid like lett å planlegge når barnet skal komme, men et vår - eller høstbarn er sikkert lettest i barseltiden :)

  • Like 2
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
Hva bør man tenke på i forhold til barneforsikring? Er de fleste like ifht innhold og dekningsgrad osv? 

Det er tester av barneforsikring. Tryg vant testen i januar.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en nevø som har bursdag på julaften og han synes det er veldig kjipt :P Det blir liksom ikke hans dag med hans kake og pakker på samme måten. Også er foreldrene skilt så det blir liksom så voldsomt mye når han i tillegg er halve dagen hos mammaen og halve hos pappaen. Men jeg tipper han foretrekker å være født allikevel selv om det er på julaften liksom :P jeg er født sent i oktober og skolemessig har det ikke vært noe trøbbel sånn sett. Superenkel forskning :P

Skrevet

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den. :aww: Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet.:lol: 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Raksha skrev:

Hvor ble tiden av? Hun går i kjøleskapet henter seg youghurt, i skuffen og henter seg skje (har en kasse å stå på), åpner youghurten, kaster lokket og kommer ut i stua for å spise den. :aww: Ikke fullt så kult når hun kommer tuslende med isboksene fra fryseskapet.:lol: 

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Wednesday skrev:

Haha! Fikk et lite "hvor ble tida av"-sjokk i stad selv. De tømte middagsrestene sine i søpla og satte tallerkene inn i oppvaskmaskinen! What the... 

:o:lol: Godt det er fler med slike ja... Det er ikke sååå gamle enda :o 

 

Her har dagsovingen gått åt skogen i dag, hun trenger den, men nå er klokka så mye at jeg tror vi bare må hoppe over og heller legge tidligere .Hun sitter og slapper av endel, men det pleier ikke holde, så lunta er veeel kort - godt vi kasta oss rundt og bakte kake i stad, så jeg har noe å distrahere henne med frem til bad og legging :D

 

Skrevet

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20 :)

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Forøvrig, i morgen går jeg inn i 25. svangerskapsuke og siden det ikke har vært helt optimalt hittil er det godt å ha kommet såpass på vei at jeg vet at alt i forhold til å stanse fødsel og sånn blir litt mer reelt nå enn når dette tullet begynte i uke 20 :)

Åh, så bra! Jeg og tenker endel på sånt. Om bare en uke vil ikke minien være ekstrem prematur engang, så selv om jeg gjerne ser at han holder seg inne helt til mai så er det betryggende å tenke på.

Ene i termingruppa mi født i uke 25+noe forresten, og det går bra enda ifølge siste oppdateringa :) 

  • Like 1
Skrevet

Gratulerer med dagen, Tuva! :D

Det går ofte veldig bra med de premature nå, sånn hvis det skulle skje :) Det trøstet jeg meg med da jeg i uke 15 fikk beskjed om at han muligens ble veldig prematur, og i uke 19 fikk beskjed om at de bare kom til å vurdere hvordan han hadde det inne i magen på kontrollene fremover. Uke 23 feiret vi, for da prøver de å redde babyen. Heldigvis fikk han være det til uke 35 :D

Så lenge man er obs på komplikasjonene så har jeg følelsen av at det stort sett går bra. Da kan man jo sette i gang tiltak for å hindre forverring :) 

  • Like 2
Skrevet

Husker jeg fikk beskjed i uke 30 om at det stort sett går bra med alle premature etter så og så langt, og hvertfall etter uke 30. men det var virkelig ingenting å "ønske seg", så jeg måtte pent roe ned. Hadde mye murringer på den tiden. Og trodde egentlig ikke det var "farlig" men hørte på damen og roet ned heldigvis. 

Så vi krysser fingrene for at alle sonisbebisene holder seg inne så lenge som mulig frem mot termin! Selv om det heldigvis stort sett går bra :hug: 

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gratulasjoner sier Tuva :D

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Takk for gratulasjoner sier Tuva :D

 

Jeg må innrømme at jeg er litt delt i forhold til det med ekstremt premature barn, jeg har lest litt for mye om komplikasjoner og lurer litt på om man utelukkende prøver å redde de i feks uke 24 eller om man da vurderer. Uansett har jeg store planer om å ta det med ro. Neste mål er uke 26! 

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Slik jeg har hørt, men aner ikke om dette stemmer i Norge; så er det opp til mor å bestemme hva som skal gjøres eller ikke så lenge barnet er i magen, men så fort babyen har kommet ut, så er legene osv pliktig til å gjøre det de kan for redde barnet uavhengig av hva mor ønsker.. 

Men som jeg skrev; aner ikke om dette stemmer i Norge.. Dette var i alle fall tilfelle i Spania der jeg vet en del mødre, som vet barnet ikke vil kunne være levedyktig lenge pga toxmosiose, venter hjemme så lenge som mulig for at legene skal ha minst mulig tid på å forbedre seg når en fødsel starter.. Fordi de vil heller at barnet skal dø pga de blir født for tidlig, enn å drøye det dager/uker før barnet uansett dør.. 

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Skrevet
4 minutter siden, soelvd skrev:

Uff, håper ikke det er sånn. Da snakker jeg om ekstremt tidlig fødte. Det må jo være endel som føler det er veldig unaturlig å skulle gjøre alt man kan for å holde i live et barn som knapt har kommet halvveis u svangerskapet. Jeg har en kompis født i uke 24 som ikke har noen problemer i dag, men det er jo allikevel så mange som får mange problemer i ettertid. Vanskelig tema. 

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Skrevet
3 minutter siden, Krutsi skrev:

Ja, det er veldig vanskelig tema.. Særlig når man heller ikke har noen garantier; verker leger eller foreldre. Så hvordan kan man liksom si hva som er riktig eller ikke :-/ 

i de tilfellene jeg nevnte over, så er det snakk om tilfeller der legene har sett på UL at barnet har for store skader til at barnet kom til å overleve det første året, men likevel var legene pliktig til å gjøre det de kunne for å prøve og redde barnet.. 

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Ja, det er kjempevanskelig! Og jeg prøver å være lite bastant. Både.fordi jeg ikke aner hva jeg faktisk hadde gjort i den situasjonen og fordi folk er så forskjellige med forskjellige tanker og meninger om livet. Bare tenk på den motstanden som finnes mot abort før uke 12, liksom. 

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk :P 

Skrevet
13 minutter siden, Krutsi skrev:

Jepps.. Jeg vil heller ikke prøve å lage meg noen formeninger om hva som er riktig eller ikke, for jeg tror ikke det finnes noen fasitsvar på dette.. 

Samme ang abort.. Jeg er imot abort i den forstand at det brukes som en prevensjonsmiddel fordi folk ikke vil ta forhåndsregler eller brukes fordi det er "feil" kjønn osv, men jeg synes at abort burde være helt opp til hver kvinne for jeg tror abort er bedre alternativ enn at et uønsket barn skal bli født eller at barnet blir født i en livssituasjon er foreldrene vet de ikke har mulighet til å ta seg av barnet.. 

Men da jeg fikk se hvordan det foster faktisk var i uke 12, så skjønner jeg hvorfor motstanderne er imot det.. Av hele anatomiske samlingen, var det det som gjorde mest inntrykk :P 

Samme her, jeg snudde litt når jeg så ultralyd i uke 10. Samtidig var jeg på ultralyd med en ønsket graviditet og det var bare glede forbundet med det og da er det jo en vanskeligere tanke å tenke at noen ville tatt det bort. Nei, her er det ingen fasit. Jeg tror ikke det er noe lett valg uansett og unner ingen det som må ta et sånt valg om de er i tvil. 

Skrevet
På 2016-02-12 at 11:58 PM, Ganzie skrev:

:hug::hug:

Tack :hug::flowers:

På 2016-02-13 at 6:26 PM, Mud skrev:

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there :hug:

 

Tack snälla, bara det där är en tröst i sig att höra. :hug:

På 2016-02-13 at 11:20 AM, Aslan skrev:

 

men du, har du kontaktet lege/jordmor om det? Du kan få henvisning til fysioterapeut som det kanskje er hjelp i, kanskje har de vanntrening for gravide der du bor? Det er mulig å lindre bekkenplager slik at det forhåpentligvis ikke bare blir verre og verre :hug: 

Ja legen har skickat en hänvisning till fysioterapeut vilket jag hoppas kan göra mirakel då det bara har blivit värre med bekkenet. Vet dem har en simmhall här någonstans men jag är väldigt obekväm i simhallar tyvärr så det utgår hehe...

Har dock fått tips om någon form för bekkenbelte som ska hjälpa till med å stötta upp, det går att få köpt på apoteket till 549, vilket jag inte har råd till och känner ingen jag kan få låna av heller.

14 timer siden, Mud skrev:

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt :|

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink :aww:

20160214_074227.jpg

Ååå stackars lille, fick ont i hjärtat nu känner jag :heart:

7 timer siden, soelvd skrev:

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere :D 

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet :)  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino :D

12719534_10153873785962225_2267925297791

Grattis till din fina 3 åring :flowers: Det var så vackert att läsa!

Skrevet
På 12.2.2016 at 11:04 PM, Vimsan skrev:

Å fy så skrämmande, blev på gråten bara av att läsa det här. Men för en lättnad att det var bra med lille luring :heart: :hug:

... ligger jag och känner på murringer i magen och det dumma bekkenet som plågar mig dagen lång. Känns så frustrerande och jobbigt om jag ska gå med de sabla bekkenplågorna resten av graviditeten. Klarar inte längre gå tur utan att måtte kämpa mot tårarna. *sutreslut* :icon_redface:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller :)

Skrevet

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet :( Det  slet skikkelig på psyken min :hug:

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel :hug:

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra :(

Skrevet

@*Marianne* - og eventuelt andre som tenkte på oss, jeg har bare hatt en liten pause herfra igjen. Men tusen takk for omtanke! Kontrollen forrige uke gikk fantastisk!! Hun har gått fra å være -19/20 % til å være - 11 % på sist kontroll, så vi er veldig veldig fornøyde. Følges fremdeles tett opp (og hun har ikke blitt målt siden da, ny måling på torsdag) med tanke på at sånne store variasjoner i vekst kan tyde på at morkaken fungerer litt sånn i rykk og napp, men siste beskjeden fra sykehuset var; "hvis det fortsetter sånn som nå er det lov å håpe på å gå til termin"! :thumbs: Megalykkelig! Og veldig glad for tett oppfølging fremdeles. Jeg synes nemlig at jeg kjenner litt for lite og litt for varierende liv for tiden til å være bare avslappet, lite respons på sukkerholdig mat og sånt (som alltid har fungert før), så det er veldig fint å ha ultralyd ofte! :) Men hvordan går det med dere da?

 

@Mud - jeg synes det er veldig bra du er oppmerksom på at han er sånn, for det er veldig slitsomt! Jeg har alltid også vært litt sånn, og i en periode var det så ille at hvis jeg visste jeg ikke kom til å klare det perfekt droppet jeg å gjøre det helt, og det er jo ikke så veldig bra. Dessuten blir man så fryktelig streng med seg selv. Jeg har et par steforeldre som var veldig flinke til å be meg gi litt mer ****, og det var veldig fint å høre! Så at faren ikke skjønner helt problemet trenger ikke bety at det du gjør ikke vil ha noen effekt :)

  • Like 6
Skrevet
17 timer siden, soelvd skrev:

Uff, det er så slitsomt! Jeg ble sykemeldt pga bekkenet i uke 11 denne gangen og kjente jeg hadde panikk for hvor ille dette kom til å bli. Nå, straks uke 25, er det fremdeles veldig overlevbart. Så sant jeg tar det med ro. Så ro ned, så krysser jeg fingrene for at det ikke blir noe verre hos deg heller :)

Precis så tänker jag, jag har ju "bara" gått upp 7kg hittils och mer blir det. Hur illa blir det då tänker jag och blir rädd. Det är nog viktigt som du säger att jag bör roa ner lite och inse att jag inte tål lika mycket nu som innan tyvärr. Är bara så ovant att gå från väldigt aktiv och gärna går fera timmars tur dagligen till å inte kunna gå en timme engång utan att jag är helt knäckt.

4 timer siden, Mud skrev:

Gratulerer med dagen til fine Tuva! 

@Vimsan jeg husker så godt selv hvor frustrerende det var å gå fra å være et friskt og sprekt menneske til å plutselig bli nesten fullstendig invalid pga bekkenet :( Det  slet skikkelig på psyken min :hug:

Men sørg for å få skikkelig diagnose og å få mest mulig hjelp. Kiropraktor har aldri hjulpet noen i vår familie,  men fysioterapi og litt kursing i hvordan man skal bevege seg har vi hatt utbytte av. Og naperapat for oss som ikke ble friske etter fødsel :hug:

Jepp, det er skikkelig vondt å se på hvor selvkritisk den ungen er. Jeg prøver alt jeg kan for å dempe det , jeg pusher han aldri på annet enn å være snill og grei og at man må prøve og øve for å få til ting.  Jeg får ikke pappaen til å være helt enig i at ungen er litt vel selvkritisk desverre,  han mener det bare er sunt. Jeg er redd det kan bli ødeleggende.  Noen ganger er han så redd for å ikke få til ting bra nok at han ikke vil prøve eller slurver med vilje.  Det kan ikke være bra :(

Ja det är verkligen det, hade liksom gledet mig till den värsta kvalmen gått över så jag kan njuta fina gåturer osv men den planen är ju så not my life just nu. Väntar och glädjer mig till jag får tid till fysioterapeuten hehe.

Det förstår jag så absolut, jag har själv varit och är fortsatt sånn. Men jag är också så extremt sta att det behöver inte bara vara negativt haha även fast det kan vara frustrerande för min egen del. Tycker det låter väldigt bra det du gör med att försöka avdramatisera det hela och lägga mer vikt på andra ting som inte har med prestation att göra. Så har det såklart mycket med åldern att göra också, vissa åldrar är det mer sensitivt än andra även fast det alltid ligger där. Tror du kan ta det helt med ro sånnt sätt, sålänge du fortsätter som du gör, inte visar att du är missförnöjd och berömmer honom och ger honom kredit för ting han mestrer och får till så blir och är det inte ödeleggende. :hug:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...