Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Vimsan skrev:

 

 

Tack snälla ni för uppmuntrade ord :heart: :flowers: :hug:

Helt siden jeg var omtrent så langt på vei som deg har jeg hatt vonde kynnere, og de er veldig ofte sånn som du beskriver. Magen blir steinhard, og det stråler nedover (det kan også sette seg i korsryggen). Det er kjempeviktig at du gjør som jordmor sier og ringer føden om det skulle skje igjen, men jeg ville bare dele dette sånn at du vet at det KAN være noe annet enn rier også! Kynnere skal egentlig ikke være vonde, men mine er altså det, og da er det viktig å ta forholdsregler som å ta det mye med ro, ikke gjøre ting som fremprovoserer kynnere (jeg får mye mer hvis jeg for eksempel har gått litt for lang tur den dagen), og prøve å slappe av så mye som mulig. Til tross for dette er det først nå i de siste ukene de kan se en påvirkning på livmorhalsen min - altså etter flere måneder med regelmessige, vonde kynnere ofte. Det er jo ikke i det hele tatt sikkert at det er det du har, og jeg vil IKKE at du skal avfeie de smertene du har med at "det sikkert går greit - det er sikkert bare ufarlige kynnere", men jeg vil at du skal vite at det ikke nødvendigvis betyr at kroppen prøver å gå i fødsel nå (eller på lenge enda). 

Det kommer til å gå bra Vimsan :hug:Stor klem!

 

----

Jeg lurer forresten også litt på hvorfor man velger å få barn innimellom, for man hører mest om det negative, det tunge, det vanskelige og det vonde. Hos meg tror jeg egentlig det var ren biologi, det føltes rett, jeg ville ha barn, og jeg ville ha barn med akkurat den mannen jeg er sammen med nå. Det vil jeg fremdeles! Jeg kan ikke si at jeg elsker barnet i magen enda, jeg tror jeg må bli kjent med henne på utsiden først, men jeg ønsker at alt går godt med henne, jeg vil beskytte henne og gi henne det livet hun fortjener, jeg koser meg med magen, elsker å kjenne bevegelser fra henne, og føler veldig at hun er mitt barn og hører sammen med meg ... Så en eller annen form for følelsesmessig tilknytning er det absolutt allerede :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Akkurat nå, Aya skrev:

Helt siden jeg var omtrent så langt på vei som deg har jeg hatt vonde kynnere, og de er veldig ofte sånn som du beskriver. Magen blir steinhard, og det stråler nedover (det kan også sette seg i korsryggen). Det er kjempeviktig at du gjør som jordmor sier og ringer føden om det skulle skje igjen, men jeg ville bare dele dette sånn at du vet at det KAN være noe annet enn rier også! Kynnere skal egentlig ikke være vonde, men mine er altså det, og da er det viktig å ta forholdsregler som å ta det mye med ro, ikke gjøre ting som fremprovoserer kynnere (jeg får mye mer hvis jeg for eksempel har gått litt for lang tur den dagen), og prøve å slappe av så mye som mulig. Til tross for dette er det først nå i de siste ukene de kan se en påvirkning på livmorhalsen min - altså etter flere måneder med regelmessige, vonde kynnere ofte. Det er jo ikke i det hele tatt sikkert at det er det du har, og jeg vil IKKE at du skal avfeie de smertene du har med at "det sikkert går greit - det er sikkert bare ufarlige kynnere", men jeg vil at du skal vite at det ikke nødvendigvis betyr at kroppen prøver å gå i fødsel nå (eller på lenge enda). 

Det kommer til å gå bra Vimsan :hug:Stor klem!

 

----

Jeg lurer forresten også litt på hvorfor man velger å få barn innimellom, for man hører mest om det negative, det tunge, det vanskelige og det vonde. Hos meg tror jeg egentlig det var ren biologi, det føltes rett, jeg ville ha barn, og jeg ville ha barn med akkurat den mannen jeg er sammen med nå. Det vil jeg fremdeles! Jeg kan ikke si at jeg elsker barnet i magen enda, jeg tror jeg må bli kjent med henne på utsiden først, men jeg ønsker at alt går godt med henne, jeg vil beskytte henne og gi henne det livet hun fortjener, jeg koser meg med magen, elsker å kjenne bevegelser fra henne, og føler veldig at hun er mitt barn og hører sammen med meg ... Så en eller annen form for følelsesmessig tilknytning er det absolutt allerede :P 

Ja precis, smärtan gick från och med den stenhårda magen och strålade ner till bäcken, nedre region och lår. Blev så kraftigt tillslut att det var svårt att gå och andas. Tack Aya jag ska pröva ta det lugnt och så ta kontakt med en gång om det sker igen. Tack :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, KristinR skrev:

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

Kjempestor grattis! 

Og når det gjelder gleden over å ha barn så kan det oppsummeres slik: Hvis det ikke hadde vært så ålreit å ha barn så hadde det jaggu ikke vært særlig ålreit å ha barn! :lol:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldrene mine leverte E i bhg på torsdagen, og fortalte ped.lederen hva som hadde skjedd. Hun hadde ikke vært der, men skulle ta det opp med hun som visstnok hadde trøstet E. Hun hadde ikke sett noe sa hun, så ped.lederen sa vi måtte snakke med E igjen. Virket som om hun mente at hun ikke kunne ha falt av huska, og at hun lyver til oss. Ankelen hennes var hoven, så noe har jo garantert skjedd. Hun sa også at "vi må nok følge med på ungene så de ikke husker når det er is på bakken". Dvs at ingen har fulgt med på huskene til tross for at det er skøytebane der. 

Videre skrev hun at hun ikke syns E reagerer alderadekvat på ting, og at hun ofte "overdramatiserer". Blir helt satt ut, jeg... I høst sa de at de nesten glemte å se etter E og venninnen hennes fordi de lekte så fint og er overalt hele tiden. Det, til tross for at vi har gitt klar beskjed om at de MÅ følge nøye med på henne fordi hun ikke gir beskjed om ting. Det viser seg nå at denne venninnen både klyper, slår og dytter E. For litt siden var E lei seg på ettermiddagen (hjemme) fordi hun tenkte på at A hadde dyttet henne i trappen. Ingen voksne hadde sett det. 

De sier hun noen ganger holder igjen tårene alt hun kan, mens hun andre ganger klamrer seg fast rundt halsen deres og er utrøstelig. Det er visst å være overdramatisk. Jeg tenker grunnen til det er at når bobla først sprekker, så kommer alt. Når hun først begynner å gråte ordentlig så er det vanskelig å trøste henne, nettopp fordi hun holder sånn igjen. Derfor er det ekstremt viktig at hun blir fulgt med på, og at de ikke lar andre unger feks dytte henne ned trappen. Greit at hun lærer seg at de andre barna faktisk ikke får lov til å være slemme mot henne. Også er det greit at de faktisk SER henne. Når hun gjemmer seg bort så er det en grunn til det. Blir så irritert når de mener at hun både lyver til oss, og at hun overdramatiserer og "tolker ting feil". Å bli dyttet i trappen eller falle av huska (på isen, uten at noen voksne er der) er ikke å overdramatisere. Stakkars liten :cry: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Martine :hug:   Barnehage er noe skikkelig dritt når det kommer slike situasjoner. :( Dere må bare prate mer med dem og forklare hvordan dere oppfatter ting. 

 

Vi fikk jo "kjeft" fordi lillemor ikke er samarbeidsvillig når hun er sliten, og likevel så ringer de ikke og sier i fra... Har holdt henne hjemme et par ganger hvor hun har vært sliten fra morgenen av. Nå har de ikke klaget noe mer enda, men "gruer" meg til neste foreldresamtale.  Jeg er heller ikke spesielt samarbeidsvillig om jeg er sliten :aww: 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Martine skrev:

Stakkars liten :cry: 

 

Ånei! :hug:
Ja stakkars liten, og stakkars dere. Det er veldig viktig å kunne ha tillit til barnehagen og det kan jo tydeligvis ikke dere. Dere bør vel ta en skikkelig samtale eller bytte bhg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Martine skrev:

Foreldrene mine leverte E i bhg på torsdagen, og fortalte ped.lederen hva som hadde skjedd. Hun hadde ikke vært der, men skulle ta det opp med hun som visstnok hadde trøstet E. Hun hadde ikke sett noe sa hun, så ped.lederen sa vi måtte snakke med E igjen. Virket som om hun mente at hun ikke kunne ha falt av huska, og at hun lyver til oss. Ankelen hennes var hoven, så noe har jo garantert skjedd. Hun sa også at "vi må nok følge med på ungene så de ikke husker når det er is på bakken". Dvs at ingen har fulgt med på huskene til tross for at det er skøytebane der. 

Videre skrev hun at hun ikke syns E reagerer alderadekvat på ting, og at hun ofte "overdramatiserer". Blir helt satt ut, jeg... I høst sa de at de nesten glemte å se etter E og venninnen hennes fordi de lekte så fint og er overalt hele tiden. Det, til tross for at vi har gitt klar beskjed om at de MÅ følge nøye med på henne fordi hun ikke gir beskjed om ting. Det viser seg nå at denne venninnen både klyper, slår og dytter E. For litt siden var E lei seg på ettermiddagen (hjemme) fordi hun tenkte på at A hadde dyttet henne i trappen. Ingen voksne hadde sett det. 

De sier hun noen ganger holder igjen tårene alt hun kan, mens hun andre ganger klamrer seg fast rundt halsen deres og er utrøstelig. Det er visst å være overdramatisk. Jeg tenker grunnen til det er at når bobla først sprekker, så kommer alt. Når hun først begynner å gråte ordentlig så er det vanskelig å trøste henne, nettopp fordi hun holder sånn igjen. Derfor er det ekstremt viktig at hun blir fulgt med på, og at de ikke lar andre unger feks dytte henne ned trappen. Greit at hun lærer seg at de andre barna faktisk ikke får lov til å være slemme mot henne. Også er det greit at de faktisk SER henne. Når hun gjemmer seg bort så er det en grunn til det. Blir så irritert når de mener at hun både lyver til oss, og at hun overdramatiserer og "tolker ting feil". Å bli dyttet i trappen eller falle av huska (på isen, uten at noen voksne er der) er ikke å overdramatisere. Stakkars liten :cry: 

 

Å lille vennen:no: Sånt er virkelig ikke greit! Synes dere bør be om et møte (så fort som mulig) og forklare i klartekst hvordan ting er og hva de må endre. For slik kan hun ikke ha det:hmm: Stakkar E:hug: At dere blir avfeid på den måten synes jeg nærmest virker som barnslig oppførsel av ped.leder. De vet de driter seg ut, men legger heller skylda på en liten jente.

Kjenner meg litt igjen fra da jeg var i bhg, og jeg ville heller ikke vise "svakhet", og i barneskolen gikk jeg en halv skoledag med brist i armen og skulderen ute av ledd fordi jeg ikke ville vise lærerne at jeg slo meg da jeg falt i gymtimen...
 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk @Raksha og @Marie:hug:

Vi skal bytte bhg, men det er liten sjanse for at det blir før august... Hun er ekstremt tøff, og smerteterskelen hennes er rimelig mye høyere enn vanlig tror jeg. Da blir det ekstra sårt når vi føler at de ikke tar henne på alvor. 

De sier jo at hun sjeldent begynner å gråte før hun får en bekreftelse på at det er greit. Den dagen hun hadde blitt dyttet i trappa, så hadde de funnet henne på er klatrestativ. Der satt hun å gråt, og de ble helt sjokka. De hadde spurt hva som var galt, og da hadde hun svart at en av de andre vennene hennes hadde gått fra henne. Da stod bestevenninnen hennes (som hadde dyttet henne) og hun andre et godt stykke unna henne. Pedlederen sa til oss at det er jo ikke normalt for 4-åringer å reagere sånn fordi noen andre går. Det var jo ikke det som var greia, hun hadde nettopp blitt dyttet, grått, og ingen så henne. Når "alle" da går fra henne og hun blir alene er det lettere for henne å gråte, og da forteller hun kanskje det som utløste tårene. Da var hun tydeligvis "litt vel dramatisk".  Hun får tydeligvis aldri en bekreftelse fra de voksne på at de har sett hva som har skjedd. Selv om de voksne sier at de følger nøye med... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å herre @Martine så sårt å lese :hug: Stakkar lille E, og stakkar dere. Dette høres jo ikke bra ut overhodet. Høres virkelig ut som om de ansatte ikke har fullstendig oversikt (kan forstå det er vanskelig, men man må jo være villig til å prøve ihvertfall), og skylder på et lite barn når det er ting som ikke er bra. Ville bedt om en samtale, og håper dere får byttet til en bedre barnehage så snart som mulig :hug: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde samtale med ped.leder forrige fredag...

Klart det er mulig det er noen misforståelser her, men hun hadde snakket med de andre ansatte som fortalte at de ikke hadde sett E dette av huska. Videre ba hun oss om å snakke med E igjen. Det har vi gjort, og hun har fortalt samme historie til alle som har spurt. Dvs at de ikke følger godt nok med på barna når de er ute, og jeg vil si at det er ekstra viktig å følge med på de barna som husker når det er skøytebane på bakken under huskene. E ble ikke alvorlig skadet, men hun (eller noen andre) kunne ha blitt det. 

Angående den episoden på klatrestativet så fortalte hun at hun hadde sett E strigråte, og tenkte at det måtte være noe veldig galt. Da E fortalte at det var fordi en hadde gått fra henne sa hun til oss at "det var jo ikke så ille" og at det er jo ikke vanlig at 4-åringer reagerer på den måten i slike situasjoner. 

Vi syns ikke de tar henne på alvor, og det kan virke som om det er det E føler også. Hun har sagt til oss at hun har sagt i fra når barn gjør dumme ting mot henne, og at hun noen ganger sier det til de voksne. Barna før beskjed om å si unnskyld, gjør det ikke men fortsetter med det de drev med. Virker som om hun ikke vil si i fra til noen fordi hun ikke blir tatt på alvor uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så frustrerende situasjon @Martine Håper det blir bedre, skjønner at det er lenge å vente på barnehagebytte i august.

I dag har vi vært på peppes med begge barna. Storesøster fikk underholdningspakke med spill og tegnesaker mens vi ventet på maten. Hun synes det var skikkelig stas. Hun fikk egen pizza og var skikkelig fornøyd :) Hun husket til og med at hun måtte på do og hun fikk til å gå på stor fremmed do :) Da var hun så stolt etterpå at hun måtte gå en gang til før vi dro derfra :lol: Mens vi satt der og spilte spill på restaurant fikk jeg en god følelse inni meg, det er sånn det er å være en egen liten familie :heart: 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Martine skrev:

Foreldrene mine leverte E i bhg på torsdagen, og fortalte ped.lederen hva som hadde skjedd. Hun hadde ikke vært der, men skulle ta det opp med hun som visstnok hadde trøstet E. Hun hadde ikke sett noe sa hun, så ped.lederen sa vi måtte snakke med E igjen. Virket som om hun mente at hun ikke kunne ha falt av huska, og at hun lyver til oss. Ankelen hennes var hoven, så noe har jo garantert skjedd. Hun sa også at "vi må nok følge med på ungene så de ikke husker når det er is på bakken". Dvs at ingen har fulgt med på huskene til tross for at det er skøytebane der. 

Videre skrev hun at hun ikke syns E reagerer alderadekvat på ting, og at hun ofte "overdramatiserer". Blir helt satt ut, jeg... I høst sa de at de nesten glemte å se etter E og venninnen hennes fordi de lekte så fint og er overalt hele tiden. Det, til tross for at vi har gitt klar beskjed om at de MÅ følge nøye med på henne fordi hun ikke gir beskjed om ting. Det viser seg nå at denne venninnen både klyper, slår og dytter E. For litt siden var E lei seg på ettermiddagen (hjemme) fordi hun tenkte på at A hadde dyttet henne i trappen. Ingen voksne hadde sett det. 

De sier hun noen ganger holder igjen tårene alt hun kan, mens hun andre ganger klamrer seg fast rundt halsen deres og er utrøstelig. Det er visst å være overdramatisk. Jeg tenker grunnen til det er at når bobla først sprekker, så kommer alt. Når hun først begynner å gråte ordentlig så er det vanskelig å trøste henne, nettopp fordi hun holder sånn igjen. Derfor er det ekstremt viktig at hun blir fulgt med på, og at de ikke lar andre unger feks dytte henne ned trappen. Greit at hun lærer seg at de andre barna faktisk ikke får lov til å være slemme mot henne. Også er det greit at de faktisk SER henne. Når hun gjemmer seg bort så er det en grunn til det. Blir så irritert når de mener at hun både lyver til oss, og at hun overdramatiserer og "tolker ting feil". Å bli dyttet i trappen eller falle av huska (på isen, uten at noen voksne er der) er ikke å overdramatisere. Stakkars liten :cry: 

 

Jeg hadde nok prøvd å hatt en skikkelig samtale face to face med ped.leder en gang til og fått oppklart ting og fortalt nøyaktig hvordan det ligger an.. 

Hadde det ikke da blitt noe løsning, hadde jeg snakket med FAU eller bestyreren på barnehagen, evt gått videre til kommunen.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Mud skrev:

@Wednesday : har du sett dokumentaren om eneggede tvillinger på Nrk ? 

Tenkte på guttene dine hele tiden :P

Ja, den som var på Schrödingers katt? Den var så kort! Så mye mer man kunne tatt med, synes jeg :lol: Kjente ikke igjen mine noe særlig, de bare krangler :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Wednesday skrev:

Ja, den som var på Schrödingers katt? Den var så kort! Så mye mer man kunne tatt med, synes jeg :lol: Kjente ikke igjen mine noe særlig, de bare krangler :aww:

Nå ja!  Men det glemmer sikkert både du og de når de blir eldre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, 2ne skrev:

Med fare for å virke ufølsom nå, men hvordan er kommunikasjonskjeden her, @Martine? For med så mye hun sa, hun snakket med og hun fortalte-greier, er det jo rom for en misforståelse eller tre? 

Men uavhengig av om historiene ikke er helt rett så er det jo noen som ikke får med seg situasjonene. La oss si at hun ikke ble dyttet i trappen, men noen kom borti henne og hun oppfattet det feil. Allikevel så falt hun jo i trappen og det burde jo noen ha fått med seg? Alternativt om man tenker på foten så har jo NOE skjedd og det er jo en god smell når man er hoven på foten etterpå. 

Tuva er veldig like dan. Hun kan komme hjem, være glad, sette seg i badekaret på kvelden og plutselig gråte helt ustoppelig på en sånn rar måte hun bare gjør når noe dumt har skjedd og hun har bært med seg den ekle eller vonde følelsen, det er liksom veldig tydelig. Her har vi heldigvis visst hva det har dreid seg om fordi barnehagen har sagt ifra på forhånd som regel at "ja, det skjedde og det så ut som Tuva syntes det var ekkelt selv om hun ikke sa noe". 

Også er det jo selvsagt vanskelig for barnehageansatte å få med seg alt, men det begynner jo å bli ganske mange historier om jenta til Martine. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Martine: Ansatte i en barnehage burde være opplyste nok til å vite at man aldri bagatelliserer et barns følelser eller opplevelser av en situasjon! Barn skal heller ikke beskyldes for å lyve. Dette er elementær utviklingspsykologi. Ta barnet på alvor :heart:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, ida skrev:

@Martine: Ansatte i en barnehage burde være opplyste nok til å vite at man aldri bagatelliserer et barns følelser eller opplevelser av en situasjon! De skal heller ikke beskyldes for å lyve. Dette er elementær utviklingspsykologi. Ta barnet på alvor :heart:

Nettopp! Første tanken burde aldri være "barnet lyver", man bør heller prøve å forstå hva som foregikk :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, ida skrev:

@Martine: Ansatte i en barnehage burde være opplyste nok til å vite at man aldri bagatelliserer et barns følelser eller opplevelser av en situasjon! Barn skal heller ikke beskyldes for å lyve. Dette er elementær utviklingspsykologi. Ta barnet på alvor :heart:

 

Så enig! Det er jo bare trist å anta at et lite barn lyver til foreldrene sine fordi man ikke gidder å følge opp eller følge godt med for å se hva som egentlig skjer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sa ikke jeg at jenta til Martine juger, jeg sa at når E snakker med en/to ansatte i barnehagen, som snakker med ped.leder etter at Martine har spurt hva som har skjedd, fordi hun har snakket med sin mamma som henta E, så er det rom for at det er noen misforståelser. Selvsagt er det noe barnehagen skal ta tak i, men da bør det nok gjøres på et møte der de som var i situasjonene kanskje kan forklare med egne ord hva de mener har skjedd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Nå sa ikke jeg at jenta til Martine juger, jeg sa at når E snakker med en/to ansatte i barnehagen, som snakker med ped.leder etter at Martine har spurt hva som har skjedd, fordi hun har snakket med sin mamma som henta E, så er det rom for at det er noen misforståelser. Selvsagt er det noe barnehagen skal ta tak i, men da bør det nok gjøres på et møte der de som var i situasjonene kanskje kan forklare med egne ord hva de mener har skjedd. 

Ja? Da er vel alle enige, da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...