Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
12 minutter siden, Aya skrev:

32+0 i dag, snupp har fått navn og er veldig tilstedeværende i magen for tiden! I dag har vi vært på den beste kontrollen siden OUL! Lille har vokst MASSE! Hun er fremdeles litt liten, men langt fra kritisk og som det var. Fortsetter med to kontroller i uken fremover, men nå er virkelig håpet om å få gå til nærmere uke 37 veldig levende!! 

Hvis ikke jeg spontanføder pga forkortet livmorhals da. Er det ikke det ene så er det det andre *knegg*

Så godt å høre!!! ? Virkelig! Uke 32 er en fin milepæl å ha nådd?

Her har vi ny kontroll i morgen, og er ved godt mot, etter en bra kontroll av blodtrykket i dag. Det er jammen mye følelsesmessig opp og ned i denne "bransjen"...

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet (endret)

@Fillerya Det er da ikke greit med sånn herming. Altså, selv litt spesielle hundenavn man "stjeler" spør man jo gjerne om det er greit at man kopierer.

Jesper er ikke på topp femti en gang, men det er en til på samme avdeling og minst to på naboavdelingene (250 barn i barnehagen, så det er sikkert flere, også). Foreldrene brukte mye tid på å finne et navn som de likte, som var litt uvanlig, men ikke rart og som var rimelig greit å si :P 

@Aya Da Ia ble født -tre uker for tidlig- sto jordmora og skreik at den ungen var altfor liten og at fødselen måtte stoppes (skikkelig oppmuntrende). Fru overlege Koss (mammaen til Johan Olav) sa rolig at det var litt seint for hun var på vei ut og vips var hun der og veide 2600 gr. Ikke kjempestor, men mer enn stor nok og sunn og frisk og sulten :heart: Innen termin var hun 3,5 kilo og det er iallfall passe!

Endret av ida
  • Like 6
Skrevet

@Aya å herlig å høre!! Tenkte på å sende melding til deg istad men hadde lagt fra meg mobilen hjemme før jeg gikk ut med Thorvald, så godt du hadde oppdatert nå :D Heia snuppelupp!

 

@*Marianne* krysser fingrene for fin kontroll i morgen :D 

  • Like 2
Skrevet
10 timer siden, Krilo skrev:

På 8 mnd kontrollen her var det gruppetime hvor vi snakket om  trygghetssirkelen, snakket om hvordan ting gikk osv. Var også veing og måling :) 

Gammelt innlegg,  men det var ihvertfall bare veiing og måling, legevisitt og en liten prat med HS.

Nå er det bare å reise seg og stå som gjelder, står skikkelig stødig! Går også noen skritt bortover møbler, plutselig var babyen en liten gutt!

Ellers venter vi på tann nr 6 som har meldt sin ankomst, men enda ikke poppet helt ut. Etter det håper jeg vi får en liten tannpause!

Skrevet

@Mari, du skulle bare visst som jeg kjempet med nebb og klør for å få mannen til å like navnet til H for det er en stor favoritt hos meg :P Det og Tage. Like greit det ble en jente for det har vi jo navn til :P 

 

@Aya, så fantastisk! Da kan du puste lettet ut for nå (vel, om du har det som meg med skviste lunger så er det tungt å puste generelt :P ). :)

 

Vi bestilte Elsa-kjole til Tuva, men der virket ikke lyset. Sendte melding til Jollyroom som sa de bare sendte en ny. Så skrik ut om noen kjenner noen som trenger kostyme eller noe sånt men som ikke har/har råd eller lignende så kan de få den :) Str 104 men ser litt stor ut i str. Lysene virker som sagt ikke men den spiller Let it go for fullt :D 

  • Like 2
Skrevet

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. 

Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! :gaah:

Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken. 

Skrevet
10 timer siden, soelvd skrev:

@Mari, du skulle bare visst som jeg kjempet med nebb og klør for å få mannen til å like navnet til H for det er en stor favoritt hos meg :P Det og Tage. Like greit det ble en jente for det har vi jo navn til :P 

Vi bestilte Elsa-kjole til Tuva, men der virket ikke lyset. Sendte melding til Jollyroom som sa de bare sendte en ny. Så skrik ut om noen kjenner noen som trenger kostyme eller noe sånt men som ikke har/har råd eller lignende så kan de få den :) Str 104 men ser litt stor ut i str. Lysene virker som sagt ikke men den spiller Let it go for fullt :D 

Ha ha, spiller kjolen sangen?? Så herlig kitch det er. Minner meg om Sør Amerika, der elsker de sånt, noen av juletrærne der var helt epilepsifremkallende med alle lydene og lysene og bevegelsene. En sånn kjole må være drømmen til små unger. H hadde digget den. Eller, før han fikk beskjed om at slikt er for jenter og ikke gutter da... (GRRR!)

Så koselig at du liker navnet hans! Det hadde vært fint med enda en H i tråden, jeg har bare hørt om en annen som heter det samme og da ble jeg litt boblete glad. Men jeg liker også navnet til magejenta deres veldig godt. Så klassisk og tidløst, og i tillegg er det veldig pent. Spent på hva dere velger som mellomnavn om dere ender opp med det. :)

9 timer siden, Martine skrev:

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. 

Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! :gaah:

Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken. 

Huff, så sårt. Samtidig er det så godt å se at hun viser hele seg til deg. Spørs om ny prat med barnehagen er på sin plass? Rett og slett få de til å legge en helt konkret prat om hvordan de skal trygge henne framover slik at hun blir komfortabel med å ta større plass. Stor klem til deg

@Aya Sååå fint å lese! Da virker det tydeligvis å slappe av og det er jo helt tydelig at sykemelding var det riktige! Gleder meg til å lese om henne når hun melder sin ankomst. Om pluss minus 8 uker!! :D

@Fillerya Så utrolig corny med navnekopiering på den måten. Det er noe av det rareste jeg har lest. :blink:

I dag har jeg sagt fra H plassen på ordinær skole og skolestart virker enda nærmere. Spennende! Jeg gleder meg sånn til han starter på skolen og når valget av skole til slutt ble tatt så føles det så innmari riktig. Jeg vil at han skal begynne NÅ!! :lol: 

  • Like 6
Skrevet
På 2/2/2016 at 10:24 PM, Raksha skrev:

Her har forresten det kommet noen få kommentarer om at hun må ha mer enn ett fornavn, for "alle" heter Ida. Det er et veldig vanlig jente/damenavn men ikke på topp ti listene for årene. Enda ikke møtt noen andre Ida'er i hennes kull her. Har en Oda og en Ada og litt sånt, men det er jo et helt annet navn. 

Min mor tiltet fullstendig over dette da hun var omtrent 8 mnd, og vi bare MÅTTE skaffe henne et fornavn til, hun kunne ikke "bare" hete Ida, det var for vanlig, og kom til å ødelegge identiteten hennes og blablabla. Hun ble rett og slett ufin. Vi, pappaen og jeg, hadde snakket gjennom det mye og var (og er) enige om at med de to etternavna hun har, så er det greit med bare ett fornavn. Og jeg gav ganske klar beskjed før hun ble født om at min mor faktisk ikke hadde en dritt å si med tanke på hva vi kom til å kalle barnet vårt, det var VÅR sak og dermed basta.  Etter en krangle om det som endte med hennes sedvanlige "tenk på det" = du er teit og tar feil :lol: Så ble det mystisk stille, så jeg mistenker at min stefar har fått høre hvor ubrukelig jeg er på navnevalg og har satt ned foten og sagt ifra at hun ikke har noe med det. :lol: 

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min heller lange skolerings-periode (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Skrevet
15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

  • Like 2
Skrevet
29 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Vi hadde to innvandrergutter i klassen med samme navn. Den ene hadde gått i klassen vår i ett år før den andre kom, så da løste vi det med å kalle dem *navn*1 og *navn*2:icon_redface: Det var overhodet ikke noe vondt ment, til og med lærerne og dem selv brukte den betegnelsen. Men jeg antar at hadde det vært nå så hadde det blitt rabalder:lol:
Noen år etter fikk vi en ny jente i klassen som het det samme som en av de "faste", da var vi heldigvis korrekte nok til å bruke *navn* og første forbokstav i etternavnet.


Jeg elsker navnet Linnea, for jeg synes blomsten er så søt:wub:
Men nå har gubben en niese som heter det så da er det navnet tatt.  (forøvrig gjør det ingenting, da mine babydager er over:aww:)

  • Like 2
Skrevet

Siden det er to i avdelingen med samme navn har vi gått for kallenavn i stedet for fornavn og etternavnsbokstav. Det er skikkelig merkelig å høre at andre roper på henne med kallenavn! Klærne jeg merker med penn navner jeg også bare med kallenavn. Det ser skikkelig rart ut at det står Bella i vottene! Heldigvis så ser jeg jo at andre lever godt med sine kallenavn, for ser ut som om dette er blitt stuck nå. 

  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst.

Heter du Ida? Det gir ingen mening i mitt hode! Aner ikke hvorfor, men mindfuck! :lol: 
Vi hadde to Espen i klassen. Da ble den ene kalt Espen H pga etternavnet. Noe som er helt tåpelig da han heter Espen Høe, og vi kunne like gjerne sagt etternavnet i stedet for H. :P 

Mitt navn er veldig vanlig, men jeg møter sjelden folk som heter det samme. Jeg har ikke noe forhold til mitt eget navn, hverken liker eller misliker det. Klarer ikke helt å identifisere meg med det heller, ikke det at det er noe problem altså. Enn dere andre? Har dere et forhold til eget navn? Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det før. 
Spurte H om hva han ville ha hett om han ikke het H da, og han var ikke i tvil. Den Ultimate Spinjitzu Mesteren. Det bare ruller rett av tunga altså. :D 

  • Like 2
Skrevet
36 minutter siden, *Marianne* skrev:

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

Haha! Akk, vi naturfagsnerder :lol: Jeg leste boka VELDIG mye i perioden 5-7års alderen, så den står som en sånn bauta ish. Bladde i den hver kveld, siden vi ikke hadde pc eller internett eller ipads eller noe sånn da :P Godt å høre noen har levd ut drømmen på en måte. Husker den boka så godt og jeg synes Linnea alltid var så ... åpen og kul og tok et tak. Veldig positivt betont. Håper din Linnea blir/er sånn (litt usikker på hvor gammel hun er, derav "blir" :P  ) :D  

12 minutter siden, Mari skrev:

Heter du Ida? Det gir ingen mening i mitt hode! Aner ikke hvorfor, men mindfuck! :lol: 

Haha. I do :lol:  Ruller litt lettere av tunga enn GANGSHOSHLASHLAKK - right? :lol:  (Lett overdreven fonetisk transkribering av den grønlandske uttalen).

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Haha. I do :lol:  Ruller litt lettere av tunga enn GANGSHOSHLASHLAKK - right? :lol:  (Lett overdreven fonetisk transkribering av den grønlandske uttalen).

Vel jo (og yikesoshgoshlakk forresten), men for hodet mitt er det litt som 2 + 2 = 43 akkurat nå. 

Skrevet
1 minutt siden, Mari skrev:

Vel jo (og yikesoshgoshlakk forresten), men for hodet mitt er det litt som 2 + 2 = 43 akkurat nå. 

Liker at man kan overraske litt enda :lol: Ida gillar djur och gillar att räkna.

Emil_postkort_SEPS1.jpg

Skrevet

Ironien er jo at jeg heter Anette og oss som er født første halvdel av åttitallet er det 13 på dusinet av Anette (med forskjellige skrivemåter). Gikk i klasse med 3 anetter på fhs :lol:  

Tror min lille Ida klarer seg utmerket :ahappy: beste reaksjonen jeg har fått på navnet var da jeg ble lagt inn på sykehuset da hun var 11 uker og sykepleierene spurte hva hun heter og spontan positiv reaksjon fra dem var "Ida? Selvfølgelig heter hun det!" :wub: 

Hjemme går hun mye som "Iamia" da :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

 

Mitt navn er veldig vanlig, men jeg møter sjelden folk som heter det samme. Jeg har ikke noe forhold til mitt eget navn, hverken liker eller misliker det. Klarer ikke helt å identifisere meg med det heller, ikke det at det er noe problem altså. Enn dere andre? Har dere et forhold til eget navn? Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det før. 

Ja! Jeg er kjempeglad i navnet mitt, men har ikke alltid vært det. Hele barneskolen hadde jeg en lærer som het det samme som meg, og det var litt upraktisk (var ikke alltid jeg reagerte på "Ingvild" når noen faktisk skulle snakke til meg). Og da jeg var tenåring syns jeg alltid det var veldig upraktisk når jeg var i utlandet, for ingen klarte jo å si det riktig. Men nå spiller ikke sånne praktiske ting noen rolle. Jeg elsker navnet mitt! Det er norsk og tradisjonsrikt og betyr noe litt mektig («stammor» og «strid»). Det er både sterkt og mykt, så det passer til meg. :) 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Ingvild skrev:

Ja! Jeg er kjempeglad i navnet mitt, men har ikke alltid vært det. Hele barneskolen hadde jeg en lærer som het det samme som meg, og det var litt upraktisk (var ikke alltid jeg reagerte på "Ingvild" når noen faktisk skulle snakke til meg). Og da jeg var tenåring syns jeg alltid det var veldig upraktisk når jeg var i utlandet, for ingen klarte jo å si det riktig. Men nå spiller ikke sånne praktiske ting noen rolle. Jeg elsker navnet mitt! Det er norsk og tradisjonsrikt og betyr noe litt mektig («stammor» og «strid»). Det er både sterkt og mykt, så det passer til meg. :) 

Sånne tanker vil jeg også ha om navnet mitt! Så fint! Jeg liker også navnet ditt veldig godt, helt enig i at det er både sterkt og mykt. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker navnet mitt (Cecilie), men selv om det ikke var et av topp ti navnene året jeg ble født, var vi fortsatt to stykker i klassen min som het det. I en klasse på 8stk er det ganske godt jobba... upraktisk i utlandet er det også, e-endelse på jentenavn er vist uhørt en del steder  :no:

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Åå, forøvrig synes jeg fortsatt- fem år senere at Sophia har feil navn :aww: 

 

Ok, klumsa til og mente ikke å like. :icon_redface:

Skrevet
9 minutter siden, Mari skrev:

Ok, klumsa til og mente ikke å like. :icon_redface:

Det går bra :lol:

Jeg har tenkt flere ganger om jeg skal overtale henne til å legge til det navnet jeg egentlig ville hun skulle ha til navna sine :aww: Har ikke tenkt å ha flere barn nemlig, men da jeg tok det opp med henne ville hun helst at jeg forandret navnet hennes til Prinsesse Aurora Sophia Den første, så da ble det litt uaktuelt :aww: 

  • Like 9
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...