Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Velger dere den samme hunderasen hver gang dere for ny valp? Eller prøver dere forskjellige raser for å se hvordan den rasen er? Eller at dere velger den samme rasen fordi den kjenner man jo. Jeg har hatt den samme rasen lenge men er nå usikker på om jeg neste gang skal velge en "ny" rase for å se om den passer bedre til meg og mitt bruk? Ikke lett å velge en rase når det er så mange vakre og fine raser å velge mellom. Har dere funnet dere en "favoritt" rase som dere bare "må" ha hver gang? Velger dere raser innen samme gruppe? Ja fortell gjerne alt om rasene "dine" her. ☺️

Skrevet

Dette er jo veldig individuelt, mange har jo ikke forandrede behov og derfor vil det være naturlig å velge samme rase eller ihvertfall innenfor samme gruppe.

Selv ville jeg nok valgt den samme hadde det ikke vært for mitt endrede behov, jeg måtte se på andre raser på grunn av allergi, kanskje i fremtiden at jeg har andre preferanser, vanskelig å vite.

Det jeg synes er vanskelig med å endre rase er miljøet, jeg er kresen og finner det vanskelig å finne valper innenfor ukjente miljøer.

Skrevet

Vi valgte samme rase når vi fikk valp nå, fordi vi er veldig fornøyd med rasevalg, og det er en rase som passer oss. Nå håper vi jo å få avlet etterhvert, så å ha samme rase er en fordel.

Skrevet

Jeg valgte en annen rase på hund 2 enn hund 1, fordi jeg ville ha en hund med mer motor og treningsentusiasme enn den jeg hadde fra før.

som neste er jeg usikker på om jeg vil ha samme rase eller ikke. Jeg er knallfornøyd med hu jeg har, men jeg er så glad i mange forskjellige raser, så det er vanskelig å kun skulle velge en. Samtidig er jeg usikker på om jeg vil ha en brukshund til, eller om jeg vil ha en maskot.

Skrevet

En eller annen form for spaniel blir det i hvert fall. Det er egentlig få raser jeg liker så godt at jeg ville hatt de selv, og den "perfekte" rasen for meg finnes nok ikke (det hadde vært noe midt i mellom cavalier og springer, tror jeg :P)

Skrevet

Av 3 hunder har 2 vært samme rase. Jeg har funnet en rase/hundetype jeg trives veldig godt med, og som jeg kommer til å fortsette med. Neste blir høyst sannsynlig en polarhund, men individ går nok over rase nestegang. 

Skrevet

Jeg har hatt samme rase siden min første hund (snart 22 år). Det er og bli Siberian Husky som er min rase. Jeg kunne tenkt meg flere som tilleggs-raser eller maskoter, men det er kun en rase som vil være hovedrasen.
Hvorfor?
Fordi denne rasen tiltaler meg, og passer meg, bedre enn noen andre jeg har kommet over. Fordi jeg elsker polarhunder og i særdeleshet Siberians. Historien, væremåten, eksteriøret, bruksvennligheten i forhold til mine interesser. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bytte?
Jeg har også oppdrett, men for meg er ikke oppdrett i seg selv en grunn til å ikke bytte rase. Klart man må bruke mye tid og ressurser på å  sette seg inn i en ny rase om man skal avle på en nye en. Men nå er ikke oppdrett så viktig for mitt hundehold. Misforstå meg rett jeg synes valper er helt fantastisk moro å ha (og mye jobb). Det å følge mitt eget oppdrett er en utrolig artig ting å få være med på, og jeg gleder meg til neste kull allerede. Men kunne klart meg uten dersom jeg ikke hadde tiden til å sette meg skikkelig inn i en ny rase. Alternativt at jeg hadde en god mentor jeg var enig med som hjalp meg til å finne partnere til hunden(e). 

Skrevet

Jeg vokste opp med litt ulike raser i heimen, men endte opp med "min" rase da jeg som voksen skulle ha min egen hund - og den rasen har jeg nå hatt i 25 år. Jeg er nå på min 6. hund av rasen og greier liksom ikke helt å se hvilke andre raser som passer inn hos meg. Jeg liker den barnslige og litt uvørne væremåten, de er litt klovner, de er ganske allsidige og ja - de tiltaler meg veldig med sine positive og negative sider :). Jeg er også godt inn i rasemiljøet og kjenner rimelig bra til linjer og hunder i hele Europa og vet hva jeg vil ha og ikke. 

Skrevet

Jeg har én hjerterase, men valgte en annen enn denne da jeg skulle ha nummer 2. Men neste blir det samme sommer første, og det tror jeg forblir slik i mange år. Det er egentlig bare den rasen jeg virkelig MÅ ha. :) Den "snakker" til meg, og jeg elsker rasens vesen og utseende. De passer meg veldig godt, og jeg ønsker å fortsette med den rasen så lenge jeg orker alt pelsstellet. 

Guest Michellus
Skrevet

Jeg føler meg veldig fornøyd med rasen jeg har nå, og kommer nok til å holde meg her lenge (belgisk fårehund, jeg jukser ikke ved å bevege meg innenfor variantene :aww: ). Når Angus er gammal mann og pensjonert kommer det en til inn her.

Maskotrase er jeg usikker på om jeg egentlig vil ha, men skal jeg ha blir det en pelsstellrase. Bichon frisé er ikke umulig.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Nope, er på hund nr 6,7 og 8. Tilfeldigvis er hund nr 7 og 8 av samme rase :lol:  Jeg har og to hjerteraser, men av forskjellige grunner har det foreløpig ikke blitt flere av dem, selv om planen er hvertfall flere riesens etterhvert.  Flere raser jeg har hatt jeg kunne tenke meg å ha igjen, alle faktisk, men av diverse grunner har det ikke blitt, vi får se hva fremtiden bringer. Jeg begynner å få ganske god kontroll på hva jeg ønsker og ikke ønsker i min neste hund, i det minste :lol: 

 

 

Skrevet

Jeg har hatt 3 forskjellige raser. Grunnen til at det ble ny rase denne gangen går ene og alene på min helse. Kunne ikke fortsette å ha hunder med et høyt aktivitetsbehov. Hva som skjer ved neste hund vet jeg ikke, det får tiden vise. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo helt an på hva bruksområdet til hunden er. Jeg starta med berner sennen. Kjøpt som familiehund og egna seg godt til det. Men med henne ble jeg også introdusert for forskjellige hundesporter, og det egner de seg ikke til (på det nivået jeg vi trene). Så da ble det ikke ny berner. Neste hund ble belgisk fårehund. Og når jeg skulle ha hund til samme formål kjøpte jeg samme rase igjen (denne gangen litt andre linjer, for ambisjonene/ferdighetene mine hadde steget enda noen hakk). Om (forhåpentligvis) mange år kommer jeg sikkert til å ville ha en ny hund til lydighet/bruks/redning,og da blir det mest sannsynlig enda en belger. Men tidligere i år bestemte jeg meg for at jeg ville ha en trekkhund til. Belgerne trekker fint, men jeg trenger jo ikke en hund til til lydighet/redning. Derfor ble det en husky (riktignok alaska husky, så ikke renrasa) fordi den egner seg best til det bruksområdet jeg ville ha hund til denne gangen. 

Så til en viss grad holder jeg meg jo til samme raser. Skal jeg ha hund til lydighet/søk, så blir det belgisk fårehund. Skal jeg ha en trekkhund til, så blir det enda en alaska husky. Men jeg holder meg ikke til en rase uansett hva nei :)

Skrevet

Det kommer helt ann på situasjonen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Schäferhunden eller Border Collie er min hjerterase. Har hatt Schäferhunder i oppveksten min, men har aldri hatt en renraset BC, kun en blanding - men ut i fra denne hunden har jeg jo fått opp øynene for rasen; som var drømmen når jeg var liten. Grunnen til at det ble Schäferhund som nr. 2 var fordi jeg enda har den blandingen, ville prøve noe "nytt" (altså som er MITT) + bruksområdet. I tillegg ønsket jeg nå en hund med mindre gjeterinstinkt, spesielt siden første hunden enda lever. Men det er det som gjør BC-valget mitt vanskelig, og jeg er ikke sikker på om det noen gang blir BC. Akkurat nå føler jeg ihvertfall at Schäferhund er hjerterasen min, men vet at jeg ikke har bestemt meg 100% :lol: 

Jeg tror jeg heller en en person som holder meg innenfor en viss type hunder; gjeterhunder. Typisk Gruppe 1 menneske vil jeg nok klassifisere meg som. Men enkelte andre raser er jo interessante; den siste tiden har jeg fått et øye til Bull Terrier, og når jeg var yngre drømte jeg om Doberman. Om det er raser som noen gang kommer i livet mitt, får jeg se. Jeg må se ann hvor jeg er i liet når ny hund blir aktuelt, og hva jeg ønsker til *der og da*. Skal ikke se bort i fra at det blir Schäferhund, men kanskje det faktisk blir en BC? Eller en HG som jeg nylig også har fått opp øynene for - men nok en gjeter da. Eller en heeeelt annen rase? Kanskje neste hund i hus blir mest samboeren sin; ergo en lite krevende hund som jeg får ta en liten del i.

Nei jeg kaster meg nok ikke i noe ny rase som er stikk motsatt av det jeg foretrekker :P Jeg er ikke noe jakthund-person, så tviler på setter o.l. kommer inn hos oss. Men det kan godt være mulig jeg ender opp med forskjellige raser innenfor en viss kategori (bruks. og gjeterhunder), det tror jeg er stor sannsynlighet for.

Guest lijenta
Skrevet

Rase har endret seg men alle har vært i den aktive enden. Den jeg har nå skal leve lenge så da kan det hende neste også blir en endring. Må ha hund men må kjøpe rase etter hva jeg kan gi hunden og hva jeg vil bruke hunden til

Skrevet

Jeg holder meg definitivt ikke til en rase. 

Jeg vokste opp med collie, og passet egentlig alt mulig slags hunder.  

Første egne hund ble JRT ,  da hadde jeg hatt både belger, cocker,  elghund og schæfer på langtidspass og egentlig utelukket de rasene. 

Så ble det samlivsbrudd og selv om bikkja var min ble den boende mest hos x'n av forskjellige årsaker.  Så dro jeg for å kjøpe en golden retriever hos et omplasseringsenter og kom hjem med groenendael.  Han hadde mildt sagt en del ballast,  men jeg falt egentlig først da for belgeren. 

Et familiemedlem hadde en bc/retriever blanding de ikke fikk til og de plasserte henne hos meg.  Det var mitt første skikkelige møte med en slags retriever.  Så ble groenendaelen dement og dermed farlig, og blandingen viste seg å ha HD med kraftige forkalkninger så jeg mistet begge hundene i løpet av 1 år. 

Etter mye tenking kom jeg frem til at jeg ville ha en retriever med noen av egenskapene til en gjeterhund og etter grundige undersøkelser av oppdrettere og linjer gjorde jeg min første seriøse valpekjøp. En spik spenna gæærn Toller som jeg måtte avlive pga sykdom og gemytt 2 år senere. Yey. 

Da gikk jeg for impuls og mavefølelse igjen og kjøpte en Groenendael hannhund - som visstnok var problemhund -  usett . Beste kjøpet i mitt liv , jeg kommer alltid til å elske den hunden :wub: 

Så importerte jeg en Laekenois og selv om hun var fantastisk på alle måter voktet hun rett og slett for alvorlig til at hun kunne være med meg "overalt " , noe jeg var avhengig av. Hun måtte kunne akseptere at folk nærmet seg bilen eller gikk inn i et rom uten at jeg var tilstede uten å bite. Det stolte jeg ikke på, og etter en test hos østlie hundesenter hvor han var enig i at bikkja sannsynligvis ville ordne opp selv flyttet hun til Belgia.  

Da var det bare meg og Groenedaelen igjen frem til jeg surret meg borti x'n og flyttet tilbake med lille jrt som nå var over ti år . 

Så kom det plutselig barn og dette barnet måtte ha pustehjelp på sykehuset og reagerte tydelig kraftig hjemme og ikke når vi var borte hos folk som ikke hadde hund , og med familiehistorikken vår var det "ingen tvil" om at han var allergisk.  Jrt flyttet til svigers,  Groenedaelen måtte avlives :( 

Kom på hvorfor x'n var en x,  og måtte flytte igjen i samme tidsperioden og ungen var frisk som en fisk igjen. Tok han med på utstillinger etc og så ingen tegn til allergi. Så måtte vi flytte igjen pga samlivsbrudd hos de vi leide hos og etter en stund tok jeg sjansen på en bedlington terrier. Så ble ungen dårlig igjen, denne gangen fikk han eksem og sterk matintolleranse i tilegg. Hunden flyttet til en annen sonis,  men ungen ble ikke bedre.  

Så flyttet jeg og ungen inn til sambo, x'n som da hadde mer samvær flyttet i nytt hus , og ungen ble plutselig frisk. Barnelegen mente bedringen var tilnærmet magisk. Min kjære mor kom plutselig på at jeg var allergisk mot muggsopp som liten og at symptomene var helt like A sine. Barnelegen mener nå det var muggsopp- ikke magi -  inn i bildet . 

Så var der noen hundeløse år med mye pass av hund før vi turde kjøpe en puli. Puli fordi de er allergivennlige og hjerterasen til sambo. Hun har vi hatt i 1 1/2 år . 

Så passet lillesøster m/familie en Alaska husky i sommer og når de fikk beskjed om at den ikke var ønsket tilbake fordi den sparte seg for mye , havnet den her.

 

Jeg er veldig spent på neste rase...

  • Like 1
Skrevet

Jeg velger ikke samme rasen nødvendigvis, men har valgt raser med mye av de samme egenskapene, gemytt, etc. Jeg vil ha arbeidssomme, glade hunder med en fin attitude og glimt i øyet. Og som gjerne vil være med på det meste uansett utfordringer.

 

Så har hatt to retrievere, en toller og en golden. Og en Lancashire heeler. Neste blir golden eller toller. 

Skrevet

Er nå på hund nr 4 og 5, de to er de første som er av samme rase. Når det kommer til trenings-/konkurransehund har jeg nok funnet min rase. På listen over potensielle mascoter står flere forskjellige raser, jeg/vi har ikke hatt noen av de før :)

  • Like 1
Skrevet

Jag har nu två shetland sheepdog och en australian shepherd.
Kommer inte skaffa sheltie igen. Trivs med nuvarande aussie så för tillfället känns det definitivt som om det kommer bli aussie igen.
Tänker utöver aussien testa ut ny ras framöver.

Skrevet

De to første var blandingshunder. Og nei, jeg skal ikke ha en blandingshund igjen med det første.

Har en Australian Shepherd, som jeg er kjempe fornøyd med, men jeg synes avlen av rasen de siste årene har gått rett vest. Derfor tror jeg ikke at jeg blir fornøyd om jeg kjøper en ny.
Jeg har også en Korthårs collie. som jeg også er kjempe fornøyd med, og jeg trooor neste også blir en korthårs collie, men i fra andre linjer. Årsaken er at jeg er veldig fornøyd med rasens egenskaper, og den passe oss veldig godt.

Skrevet

To hunder, to forskjellige raser. Liker begge to, men tror nok pr dags dato at neste hund også blir en pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Makan til herlig og fasinerende rase. 

Grunnen til at jeg skiftet fra dvergpincher til pyrre er at jeg ønsket mer motor. Og siden dpen min har en del issues, ville jeg ha ny rase slik at hund nr to ikke ville etterape problemene like lett som en dp kanskje ville. Det var tanken og synes det har fungert bra. Så skal jeg ha en aktiv maskot, så blir det helt klart en dp. Største minuset er størrelsen. Han jeg har nå er for stor, men det er det jeg liker ved han. 

Men man vet aldri hva som skjer i livets reise, så rasevalg er absolutt ikke skrevet i stein. Men er det meste som nå, så blir det definitivt en ny pyrre. 

Skrevet

Først kjøpte jeg malamute, nr to var også malamute og på det tidspunktet så var det helt riktig valg og rase for meg. Etter det har interessene mine endret seg og hund nr 3 ble en malle, på tross av at hun ikke var noe av det jeg ønsket meg sånn egentlig og full av adferdsproblemer så ville jeg gjerne prøve samme type hund igjen, så da ble det en hollender som nr 4. Nr 5 ble også hollender, men den er ikke min i praksis, bare deleier på papiret. Min neste hund som jeg skal ha og trene osv blir nok også en hollender, en rase jeg liker godt og som passer perfekt til det jeg vil drive med. Etter der igjen er jeg litt usikker, jeg har flere hunderaser jeg gjerne vil ha, så forhåpentligvis så kommer det andre raser inn etterhvert også, men jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en hollender i hus også får jeg ha andre raser "attåt". Passer de inn like godt som jeg tror så kommer det sikkert flere av dem også. Blir det derimot sånn at jeg bare skal ha en hund i gangen så blir det nok bare hollender her, ihvertfall så lenge jeg har interesse for å drive å trene hund. Jeg kommer ikke til å ikke ha hollender fordi jeg skal prøve noe annet.

Skrevet

Jeg har hatt lite erfaring med hunder opp igjennom årene, kun et par hunder som man har blitt litt kjent med. Fikk ikke min første hund før jeg var 20 år, og da valgte jeg min store forelskelse, dobermann. Jeg har siden barndommen alltid likt de store rasene best, selv om jeg var litt redd hunder. Når jeg for alvor skulle begynne å tenke på hund, ble jeg veldig fasinert av dobermann og kunne ikke tenke meg en annen hund.

Etter jeg ble hundeeier og etter hvert som årene gikk og jeg ble skikkelig bitt av hundebasillen, begynte jeg å lese og studere flere hunderaser. Det var et fåtall jeg faktisk kunne tenke med å eie selv.  Greyhound likte jeg spesielt godt og da ble hund nr 2 en greyhound, mye fordi jeg ikke ønsket to dobermenn samtidig. Da min første dobbis døde ville jeg ha en til dobbis, og det ble det. Fant med den ut at rasen ikke passet min livsstil så godt, så dermed ble det da kun greyhound jeg fokuserte på.  Det er fortsatt ytterst få raser jeg kunne tenkt meg å eid, kan telle de på en hånd.  Mest av alt elsker jeg greyhound, men kunne tenkt meg et par andre mynderaser. Nå er fremtiden min litt usikker når det kommer til hund, pga min samboers allergi. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det blir når mine to faller ifra.  Den tid den sorg. Hadde jeg sluppet å tenke på dette, hadde det garantert blitt flere greyhounds.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...