Jump to content
Hundesonen.no

Australian cobberdog


Recommended Posts

  • Replies 57
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg klarer ikke å la være å dra parallellen - det har allerede blitt laget en sånn rase som ikke er avlet for bruk, men for søthet: Eurasier. Søt og pen og lite aktiv og hvem bryr seg hvordan kroppen

Drøbak HH er en valpefabrikk. Jeg teller 3 kull bare siste 3 uker. Og et par til om du legger på en måned. Du finner få her inne som noen sinne vil mene at slik åpenbar avl for profitt er etisk riktig

Antall kull er ofte en god indikasjon på hvorfor folk driver med oppdrett, og hvor seriøse de er. Hvis målet med avlen er å forbedre «rasen» man driver med ( som etter min mening alltid bør være grunn

1 time siden, simira skrev:

Jeg møtte forøvrig en hund her om dagen som jeg stusset på om var en field valp, eller ihvertfall spaniel av noe slag. På grøntområdet rett ved lekte tre av nabolagets cobberdoger, heldigvis opptatte nok av hverandre til at den som tidligere hadde plaget valpen (i bånd) ikke kom bort til oss.

Nei, det var en cobberdog, sa hun. Field/cocker spaniel størrelse, med spaniel-ører og spanielpels. Jaja.

Vi har en sånn i vårt nabolag , fra Drøbak, kjøpt i fjor. De fikk 5000 i avslag for den, betalte bare 20’000 fordi den ser ut som en stor spaniel, evt Breton.

Jeg er lei meg for at ingen har prøvd de avlskontraktene til Drøbak i retten. Da ville vel pipa få en annen lyd tenker jeg.

Ellers har vi minst 4 cobbere fra Drøbak i vårt nabolag som ser ut som «de skal», og de er veldig snille, omgjengelige hunder som i bunn og grunn holder det som var lovet. Men det kan hende det er fordi de har oppegående eiere som forventet en hund, og ingen mirakelskapning.

Link to post
Share on other sites

For all del, alle cobberdogs er ikke hyperaktive pelsmonstere. Men det er jo driften og markedsføringen her som er riv, ruskende gal. Man blir forespeilet en problemfri ikea-hund uten behov, hevder monopol på rasen (har nesten litt lyst til å legge ut annonse på cobberdog og se om det kommer noen reaksjon, siden de hevder å være de eneste som selger "godkjent" cobberdog i Norge), og det jeg har hørt om driften deres bekrefter uttalelsen deres om at de avler for kundene (altså ikke for hundenes beste).

Noen skulle søkt jobb der og gjort en inside filming av forholdene i den daglige driften. Men bare det som beskrives i artikkelen, med en 20 minutters "timeslot" for å hente valp er jo horribel. Det er bare trist hele opplegget.

Link to post
Share on other sites

"Artig" logisk slutning når du først påpeker at du avler frem hunder tilpasset dagens samfunn og at de derfor trenger minimalt med aktivitet, og er perfekte hunder til småbarnsfamilier i tidsklemma, for så å si at hundene som klør sannsynligvis gjør det på grunn av frustrasjon og stress grunnet mangel på stimulering, for, hei, allergi handler visst uansett mest om miljø...

Og at de skal ha 100 000 kroner for "ulovlige" parringer og man kan returnere en hund med feil og få utlevert en ny. Altså, de selger jo tydeligvis ikke hunder, de leaser produksjonsdyr.

  • Like 2
  • Thanks 2
Link to post
Share on other sites

Har lest denne artikkelen og måtte humre for meg selv da jeg leste om allergiproblemene som hysjes ned. Det slår meg at organisert oppdrett er organisert oppdrett, uansett om det er blandingshunder eller rasehunder. Dårlig business å innrømme at de har allergi i avlslinjene sine.

Jeg har ingen negative erfaringer med cobberdogs eller labradoodle, og tror faktisk dette er mye vanligere enn hva mange kritikere tror. Det er en grunn til at denne typen har blitt så populær, det er jo fordi mange er fornøyde med dem. Antakelig kunne de fått en like trivelig og enkel hund om de hadde valgt en renraset puddel eller labrador, men det gjør de ikke. Et problem er nok at cobberdog eller doodler framstilles som forutsigbare kosebamser, det er et bedre salgstriks enn å markedsføre dem som uforutsigbare bikkjer med alt som følger med. Et annet problem er at mange har et dårlig inntrykk av raseavl. Mange raseoppdrettere gjør en ekstremt dårlig profil om dagen, det må jeg si etter å ha hjulpet noen med å se etter rase/hund til kos, tur og selskap og det ramaskriket som kom da saken om DBs søksmål av NKK kom ut. Det er mye elendig avlspraksis hos mange, det avles på grensen til de etiske retningslinjene til NKK, det avles bevisst på lyter eller det er helt planløs avl uten kartlegging av helse eller noe annet. Dette forsvarer så klart ikke å kjøpe hund fra hensynsløse valpefabrikker som Drøbak, men forklarer kanskje hvorfor markedet for blandinger og wannabe-raser er så stort som det er.

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
3 hours ago, Tyttebæra said:

Et annet problem er at mange har et dårlig inntrykk av raseavl. Mange raseoppdrettere gjør en ekstremt dårlig profil om dagen, det må jeg si etter å ha hjulpet noen med å se etter rase/hund til kos, tur og selskap og det ramaskriket som kom da saken om DBs søksmål av NKK kom ut. Det er mye elendig avlspraksis hos mange, det avles på grensen til de etiske retningslinjene til NKK, det avles bevisst på lyter eller det er helt planløs avl uten kartlegging av helse eller noe annet. Dette forsvarer så klart ikke å kjøpe hund fra hensynsløse valpefabrikker som Drøbak, men forklarer kanskje hvorfor markedet for blandinger og wannabe-raser er så stort som det er.

Veldig enig i dette!

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Jeg er wannabe-veganer av dyrevernshensyn. D.v.s. at jeg lever ikke i Utopia, men på planet earth, og tror ikke en vegansk verden er mulig, eller at hunder lever godt som veganere. Det sagt, så synes jeg vi burde prøve begrense hva jeg synes er dyremishandling i det industrielle landbruket, og lurer på om det vil fungere å fore delvis vegetabilsk, med en viss andel vegansk tørrfôr i kombinasjon med mer tradisjonelt tørrfôr, i tillegg til fisk og sau, og litt viltkjøttsnacks til fest. Å gi hunden kjemisk/enzymatisk ubearbeidede belgfrukter er ikke aktuelt. Jeg er interessert i et vitenskapelig basert «lab-fôr» som supplement til mer tradisjonell kost og evt tilskudd som kanskje trengs. Hundeernæring er komplisert, og jeg har kun generell basiskunnskap i biokjemi, celle- og molekylærbiologi — ingen detaljkunnskaper om hvordan proteinkatabolisme og -anabolisme foregår i en hund. I tillegg foreligger vitaminer og mineraler i forskjellige former som absorberes og utnyttes i ulik grad, og det vet jeg heller ingenting om hvordan fungerer i en hund. Fett er heller ikke ett fett. Er det noen proteiner hundene ikke bygger lett fra bare aminosyrer, men krever som polypeptider? ..for om de bygger alt fra aminosyrer, så kan de jo få alle nødvendige proteiner fra vegetabilske kilder dersom disse er forbehandlet riktig. Hvordan ser hundens fettmetabolisme ut? Jeg har vanskelig for å se for meg at den er optimal på bare plantefett. Jeg tror hunder trenger animalsk fett i kosten.  Et hinder for å i det hele tatt kunne lage gode plantebaserte fôr er cellulose. Er celleveggene ordentlig brutt ned og fjernet fra de kommersielle plantebaserte fôrene?  Håper tråden ikke havner i debattkjelleren. Ønsker en seriøs, vitenskapelig og rent informativ diskusjon om dette, så fri for synsing og følelser som mulig. Noen som har peiling?    
    • Nå har jeg flere enn to per nå, riktignok, men jeg ønsker ikke færre enn to samtidig. En ting er for min del, en annen ting er selskapet de har i hverandre. Det forutsetter dog en velfungerende flokk, noe jeg har vært veldig heldig med her hjemme. I selskap tenker ikke bare at de leker ute, men kosen med å ha en partner in crime, støtte og rett og slett selskap både når vi ikke er der, men også nærhet. Mine hunder ligger feks. i dunge sammen av eget valg, og når en hund er vekke fra flokken så merker de det.  Til bruk er jeg f***ed med bare én gjeterhund, om den skades eller blir syk så står jeg uten min høyre hånd i arbeid, og noen arbeidsoppgaver krever flere enn én. Jeg foretrekker også å kunne rullere hvem som arbeider eller trenes, både for slitasje, men også for å holde hodet og treningen friskere. Har jeg en dårlig dag med en, så bytter jeg rett og slett bare hund om jeg ikke føler for å kampe den dagen. I gjeting en så blir det naturlig at en får hoveddelen av fokus den dagen det trenes, enten fordi det skal opprettholdes, finslipes eller læres noe nytt. Så om den får 2-3 økter, så får de andre kanskje bare 1 eller hjelpe til med praktiske oppgaver.  Det sagt, så trives jeg best med å konkurrere med en av gangen, være seg rally, lydighet eller gjeterhundprøver. To går også bra, men flere enn det blir rot i hodet mitt (også pga. spredning i klassene). Samt er det en større utfordring å ha med seg flere hunder på tur, reise osv.  Når jeg er ferdig med dette med gjeterhund og hundesport, og bare vil ha hund for kos, så kan jeg tenke meg å bare ha én hund for min egen del. Men likevel, så kan jeg fint se for meg å ha to, bare ikke flere emn dét
    • Huff så trist! 😞 Håper det går bra med deg / dere! Tusen Takk som deler! Hvor mye veide din hund? Jeg tror vi gir dobbelt så mye. To tabletter. (24 kg hund) Ja vi merker veldig mye til tørstheta her. Det drikkes flere liter vann hver dag og masse tissing. Har til og med tissa inne da vi ikke fulgte med stakkar! Vi var ute 3 ganger i natt.  Hu her er fortsatt veldig slapp og sliten. Vil helst ligge ute i hagen eller ute på verandaen og vil ikke leke eller lignende. Når vi er ute på tur er hu ganske fin form. Traver lett og er interessert i buskas og lignende. Hu trekker ikke lengre og stopper med en gsng det er motstand i sela. Hu er trekkhund og vanligvis jobber hu ganske fint på tur. (Bare så det er sagt ønsker jeg ikke at hu jobber nå, poengterer bare at hu ikke er normal 🙃). For oss er bivirkningen med høy stor appetitt en velsignelse da hu trolig pga sykdommen blitt veldig tynn.  
    • Min hund fikk autoimmun hjernehinnebetennelse i begynnelsen av november og skulle gå på kortison i 4-6 mnd. Han skulle ha 20 mg morgen og kveld t.o.m. februar og deretter begynne å trappe ned på dosen. Dessverre tålte ikke leveren hans kortisonbehandlingen og når vi oppdaget det i slutten av januar var det for sent. Mistet han 11 dager før han ble 1,5 år 😢 Dyrlegen sa hun hadde aldri behandlet en hund som reagerte så kraftig på det. Jeg leste litt på noen dyrlegenettsider etterpå og enkelte hunder er visstnok "over-sensitive" for kortison.  Sjako ble veldig tørst av å ta de, noe som er en helt vanlig bivirkning, og dermed ble det selvfølgelig også mange tisseturer i løpet av en dag. Ca hver 2-3 t. Han måtte ut 1-2 ganger i løpet av natta også. Mange kan bli forferdelig sultne av å gå på det og spiser/stjeler alt de kan få tak i, men det gjorde heldigvis ikke han. En annen bivirkning er muskelsvinn og han mistet ganske mye på de 2,5 månedene. Men bortsett fra de tingene var han akkurat like glad og spretten og leken som før han fikk hj.h.betennelsen. Symptomene han hadde før han fikk diagnosen (feber, stiv og vond nakke) forsvant bare 6-7 timer etter at han fikk første kortisondose intravenøst på dyreklinikken der de tok spinalprøven og han fikk ingen problemer med det mer. Beklager kjipt svar på det du spurte om, men jeg ville bare gjøre deg obs på det med at leveren til Sjako ikke tålte kortisonen. Håper din hund blir helt frisk igjen 😊
    • Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger. Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert. De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte). Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer. Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...