Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp og baby- permisjon?


Peanøtt
 Share

Recommended Posts

Noen som har hatt valp i en nyfødtperiode eller i fødselspermisjon? Hvordan gikk det?

 

Vi har endelig bestemt oss for hund, og funnet oppdretter, som skal ha kull til høsten.. Perfekt! Men så viser det seg at vi og får kull, til sommeren.. Nå er jeg ikke helt sikker på tid hundekullet kommer, så babyen kan være ca. 1-4mnd når valpen er leveringsklar, eller mer.. Vet ikke helt om jeg er klar for baby og valp, men igjen, så er det jo noen fordeler og, kanskje. Fordelen er jo at vi er hjemme allerede, slipper å ta fri for å være hjemme. Jeg er oppe om natten uansett, så en tissende valp gjør jo ikke så mye.. Minuset er vel at det kan bli stress.. :s Nå har vi allerede 2 barn fra før, så jeg vet jo hvordan barseltiden og permisjonen vil bli, men jeg er helt ny på valpetid. Jeg ser for meg at det er de første månedene som kan bli stress, men igjen så kan det gå kjempefint. Hmmm... Vi kan selvsagt vente og, men da blir det kanskje ikke den oppdretteren og den kombinasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har hatt. Både på første, og hatt valpekull og egen valp på nr 2. MEN Jeg visste hva jeg gikk til, jeg har hatt ørtiførti valper før og med første visste jeg at jeg ikke fikk kolikkbaby og som faktisk sov. Selv om man har hatt barn før så har man ingen garanti at det vil bli som tidligere, og plutselig har man en baby som aldri sover, har mye vondt og en valp opp i det hele. Det kan gå veldig bra, og det kan gå veldig ikke bra. Valpen fortjener å bli satt av tid til, og ikke bare være en i rekken.

Så får du en unghund akkurat på samme tid som babyen begynner å få meninger og DET er nok mer stress enn de første månedene. 

Og det er ikke for å skremme, men bare at man ser realistisk på det. Jeg har hatt, og det gikk kjempefint. Men jeg hadde hunder fra før av, og jeg har hatt mange valper.  Jeg har også derimot hatt 2 barn som sov og sov og sov frem til de var 8-9 måneder, og som derfra var fornøyde med alt de måtte være med på av hundegreier. (treninger, kurs, sosialisering, miljøtrening. Verre nå som de er eldre å dra de må på sånt :lol: )  Man må bare veie alt opp mot hverandre :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det, og anbefaler det egentlig ikke..

du kan feks banne på at valpen aldri må tisse når du uansett er oppe om natta, eller at den må tisse hver gang du ammer. Eller at du får skikkelig kolikkbaby og får ikke energi til å trene hunden så mye den trengte.. 

Det gikk bra for vår del.. for hunden ordnet seg mye "selv", hadde en mann som var hjemme de første 6 ukene og inngjerdet hage.. Men den hang bare etter resten av flokken og ble aldri trent sånn skikkelig egentlg :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra dere kommer med det negative, er litt negativ selv og.. :s Men igjen, man klarer vel det man vil klare. Vi vil jo være to om både hund og baby. Det kommer ikke til å være mindre tid til verken den ene eller andre. Det må vi jo bare passe på..  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Peanøtt skrev:

Bra dere kommer med det negative, er litt negativ selv og.. :s Men igjen, man klarer vel det man vil klare. Vi vil jo være to om både hund og baby. Det kommer ikke til å være mindre tid til verken den ene eller andre. Det må vi jo bare passe på..  

Man klarer det man må, men hvor sliten er det verdt å være? Dere er ikke bestandig to om jobben.. din mann må på jobb, de andre barna behøver sitt og ikke minst; babyen.. og hvordan blir kabalen når dere er ferdig med permisjonen?

Om du bestemmer deg for det, så er det bare fint. Men bare vær realisisk; for du vet kanskje ikke hvor mange hunder som blir omplassert pga dårlig tid? Fordi hunden ikke fikk det den trengte, for hverdagskabalen ikke gikk opp med barna.. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det blir ikke bedre, det vil nok bli en periode verre igjen når hunden er unghund. Alt ettersom rase selvsagt, men de blir fort bulldozere igjen, de trenger mer stimuli, faste rammer og grenser, de trenger å fortsette oppdragelsen mot å bli en grei hund i samfunnet & i hjemmet og ikke bare bli plassert bort på den andre siden av grinden/i et bur/ute i bånd fordi den ikke hører etter å løper ned unger, stjeler leker og raser fra seg.  Selve babyvalp perioden er nærmest den letteste man har kontra unghunden! 

Og det er gjerne da annonsene på finn.no kommer... Hunder mellom 8 mnd til 2 år som omplasseres pga familieforøkelse/allergi/tidsklemma/uhåndterbar.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke gått for den doble omveltningen det er med både baby og valp. Jeg har ikke barn selv, men jeg har unghund nå. Jeg synes det på mange måter er mer slitsomt med unghund enn valp, men det var jo en del styr med valpen også. Få den husren, sosialisert, alenetrent, ikke bite på oss... Jeg kan se for meg at det er vanskelig å holde øye med valpen samtidig som du skal holde øye med babyen. Hva om du holder på å amme og valpen må på do/finner på noe bøll?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare erfaring med valp og ikke baby... Det jeg tenker på er hvor ofte man bare må slippe det man holder på med for å gå ut med valp som setter seg til for å tisse, eller er i ferd med å rive ned noe viktig. Akkurat det ser jeg for meg kan bli veldig vanskelig med baby. Kan ikke akkurat la barnet ligge igjen på stellebordet uten bleie... Så jeg ser for meg en mengde situasjoner der man må velge: la valpen tisse på gulvet og gjøre ferdig det man holder på med, eller få valpen ut og la barnet ligge igjen. Ingen av alternativene er egentlig gode.

Og jeg tror jeg ville tenkt på eget søvnbehov, for har man to små i hus kan man vel nesten banne på at de enten holder hverandre våkne eller sover på skift :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt ann på livssituasjonen selvsagt, hvor gamle er de andre barna? Og litt med hva slags rase man skal ha osv. Men selv om jeg både har to barn fra før og vandt med hunder/valper hadde jeg nok ikke orket begge deler samtidig nå tror jeg :P iallefall ikke før det var gått såpass tid at formen min er også kommet seg etter en fødsel, og ammetåken ikke ligger for tett , også føler jeg  den første tiden med den lille er litt "hellig" , ville ikke delt oppmerksomheten min noe mer enn nødvendig.

Jeg tror det viktigsete er og ikke "romantisere" det hele iallefall... at man er realistisk at det blir mye ekstra arbeid. Og valper er søte en periode, men de kan også føles alt annet enn bare søte, når de er full av energi og man sitter i sofa med baby på armen og er sliten etter lite nattesøvn :P  Da er det jo viktig valpen for sitt også, og har mulighet og dekke det, så ikke man ender opp med en understimulert valp/unghund som er full av påfunn...  Og den renslighettreningen høres enkel ut på papiret, men når man ikke gjør annet enn og løpe ut med valp 4-5 ganger i timen og må stå ute lenge hver gang... hehe så er det en tålmodighets prøve. Kan tenke meg det er ekstra krevende med baby og få til om man er alene hjemme. 

Nå høres jeg mulig lit negativ ut, men tanken er vel at siden det dreier seg om en slik "sårbar" periode i livet, full av følelser med ny baby i hus og alt som følger med, så det er jo greit om man er forberedt nok på hva man begir seg utpå.

Om du har barn som er i småskole alder enda? Så er jo det også en utfordring i seg selv... de må jo også læres opp i hundeholdet, og det tar jo også en del tid.  Og er det en stor valp( det gjelder små også, men en stor rekke opp så mye mer)  så kan det fort bli en del utfordringer med hensyn til valpe bitingen osv.

Begge mine barn vokste opp med hund i hus, og jeg ville aldri vært foruten det, men begge mine hunder var da 3 år når første mann kom.  

Det kan gå kjempe bra og det kan bli veldig hektisk og stressende periode... det er det bare du som vet :) Da vi mennesker er så forskjellige, at det som kan være stress og ekstra utfordringer for noen kan andre ta på strak arm.  Lykke til! Spennde med både baby og valpeplaner :) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valp på 10 uker nå og baby på 8mnd, men jeg og visste hva jeg gikk til.

Samt at jeg kjenner linjene jeg har valgt fra veldig godt. Dermed sitter jeg nå her med en veldig enkel valp, han er allerede så godt som husren og babyen er også ganske enkel og vi kjenner hverandre ganske godt etter 8mnd.

Men for meg var det et must med mannen hjemme de første ukene så vi fikk fått litt system/rutiner.

Jeg tror det blir mer krevende etterhvert dog og er glad det sannsynligvis faller til våren så hagen kan bli brukt til det fulle. Apropo det så var også inngjerdet hage et must for meg, samt også støtte og hjelp fra familien (i forhold til pass og slikt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt to valper og ingen baby, men ut i fra hvor utrolig sliten jeg har blitt av valpene når de var små og hvor mye jobb den eldste var som unghund så vil jeg aldri plussa en baby på det. Da ville jeg heller ventet til babyen er litt eldre og du kjenner den litt bedre, sånn som @SiriEveline.

Jeg skjønner det kan være vanskelig å tenke fornuftig når du har mulighet til å kjøpe fra en god kombinasjon, det forstår jeg veldig godt! Men gode hunder og kombinasjoner kommer igjen :)

Når jeg planlegger små barn, så skal jeg ha voksne hunder, de kan gjerne være unge, men voksne. Det er dog det jeg planlegger. Skulle jeg blitt gravid hadde jeg droppet alt av valpeplaner med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det baby til våren, og vi har tulla med at valp hadde gått an når det først blir mye hjemmetid, men vi blir ikke å sette det ut i verden. Det fungerer for mange, men jeg tør ikke risikere at det ikke går bra kjenner jeg, selv om det sikkert hadde gjort det :) hunden vi har fyller fem før baby kommer, vi kjenner ham godt i forhold til hvordan han er rundt små og større barn og hvordan han takler om livet er litt på hodet en stund - det kan vi ikke vite med en valp. Så jeg, personlig tør ikke ta inn "to ukjente", selv om det nok som oftest går bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del, om jeg hadde stått ovenfor det valget, så hadde jeg nok tenkt at det har litt å si hvilken hund og hva man vil med hundeholdet, og tildels om man er to om det eller om det er mest jeg som vil ha hund. Feks så ser jeg jo for meg mange potensielle utfordringer om jeg skulle hatt en brukshundvalp. En ting er at de er mer krevende enn mange andre sånn generelt, men det hadde antagelig gått bra, men om jeg skal ha brukshund så er det jo for å trene med og hvorvidt jeg hadde fått gjennomført trening osv som jeg hadde villet det kan jo fort bli et problem og selv om jeg antagelig greier å ha hunden fordi så blir jo planene veldig amputert og jeg kunne da like gjerne ha ventet. Skulle jeg hatt en tur og familiehund av en ikke veldig krevende rase så hadde jeg gått for det om det var sånn at det passet best da pga en spesiell kombinasjon e.l. Men samtidig så tenker jeg at mannen kan hjelpe til litt, vi har venner og familie som kan hjelpe til om det skulle knipe litt ekstra og i evt krisetilfeller så finnes det flere tilbud om hundelufting osv her i området så hunden skulle nok ikke lidd noen nød uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kommer mye ann på hva du gjør det til, men sikkert også hvor enkel babyen er. Nå hadde ikke jeg noen valp før ungen var ca 6 mnd gammel. Men jeg hadde et par eldre valper (7 mnd) da hun ble født. Ikke noe problem noen av delene, og det hadde gått helt fint med valp tettere på ungen også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det hadde jeg aldri gjort. Ikke fordi det ikke går, for det gjør det jo. Men fortjener ikke både valp og baby, hver for seg, at vi bruker tiden med de når de er nye? At vi koser oss med babyen når den er bitteliten. Og at vi har tid til å gi valpen det beste grunnlaget vi kan når den kommer i hus? Selv synes jeg det er to så dyrebare tider at jeg aldri kunne tenke meg å "miste" den tiden, eller ikke ha tid til å nyte den. 

 

Vi fikk valp i hus når vesla var 1 år og da gikk det veldig fint, men hun var jo mye mer selvgående  da enn en bitteliten baby :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Her er det flere faktorer. Hvilken rase? Blir de andre barna involverte? Hvordan er forholdene hjemme for å ha hund? Noen plasser er mye lettere enn andre. Er begge parter interessert i å oppdra hunden? Hvordan blir det nye barnet? Valpetiden er jeg ikke så redd for men unghund tiden på flere raser kan være utrolig slitsomme for mange

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...