Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål til oppdrettere


Pixie
 Share

Recommended Posts

16 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, det har jeg jo også skrevet, men det er lenge før rasen schäfer oppsto. Det var ikke en spontan mutasjon som oppsto ETTER at rasen var dannet. Rasen schäfer ble dannet ved å pare diverse gjeterhunder, hvorav noen var langhår, og dermed ble mange av rasen bærer av langhår. Hadde mutasjonen oppstått etter at rasen var dannet ville man hatt langt færre bærere og de ville kun ha vært på enkelte linjer.

Panda oppsto derimot spontant hos en eller annen amerikaner, og du vil aldri få en pandaschäfer i Norge med mindre du importerer en panda eller mutasjonen dukker opp igjen.

Ja, men dette skjedde jo lenge før rasen oppsto, langhår eksisterte lenge før rasen schäfer ble skapt, og er således ikke en mutasjon som har skjedd i en eller annen tilfeldig generasjon av schäfere. Du fremstilte det som om det var en spontan mutasjon eller juks, og er det jeg reagerer på. Langhårsgenet har eksistert veldig, veldig lenge.

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langhår hos rottweiler skyldes et reccessivt gen, ikke en spontan mutasjon eller "juks", så ditt stadfestelse av faktum er feil. Konklusjonen min er at du ikke kan så mye om genetikk, ei heller r

Hva menes med "følger rasestandard"? Alle hunder har feil, selv internasjonale championer. Jeg gir ikke prisavslag på for eksempel tegningsfeil, på samme måte som at valpekjøper ikke får til

For de som ikke har sett langhåret rottis før:?

15 timer siden, 2ne skrev:
1 time siden, Lene_S skrev:

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

 


Da er vi enige. ;) Teite siteringsfunksjonen fungerer tydeligvis ikke helt, men jeg tørr ikke leke noe mer med den.

Langhårsgenet vil jo selvfølgelig bare finnes hos raser der langhårede hunder ble blandet inn i rasens opprinnelse, evt der det har oppstått ved mutasjoner. Hos rottweiler er det jo sannsynligvis blandet inn langhårshunder under rasens opprinnelse (sennenhunder), så jeg vil tro at det er der det kommer fra.

Reccessive gener kan jo forøvrig holde seg skjult veldig lenge, dersom veldig få er bærere, da sannsynligheten for at de blir paret med en annen bærer er lav.

Når det gjelder f. eks cystisk fibrose hos menneske, så er 1/29 hvite amerikanere bærere av genet, men kun 1/3000 nyfødte har sykdommen. For andre etnisiteter er det enda færre som er bærere og da sannsynligvis enda færre av de nyfødte som er syke.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Lene_S jeg er selv en som liker "naturlige" katter og hunder best. Så misforstå meg rett når jeg sier jeg ikke har en god grunn til å sterkt mislike munchkin som rase. Personlig vil jeg ikke ha en, akkurat som jeg hverken vil ha perser eller pekingneser. De tiltaler meg ikke, og noen har trekk jeg har god grunn til å mislike på helsemessige grunnlag.

Når det gjelder hybridkatter så er jeg litt delt. Bengal er min rase. Skal jeg ha ny katt blir det Bengal, ingen tvil om det. MEN jeg styrer unna de nye linjene med ALC fordi jeg synes disse nyparingene er helt uten mål og mening. Synes egentlig det er litt synd at de får hete "Bengal" de burde  hett hybridkatter uten noe annet rasenavn. De aller aller fleste blir aldri noe annet enn F1 hybrider. Jeg synes også det er stor forskjell på hybrider som Bengal og Chausie (hvor foreldre dyrene til F1 generasjonen er ganske like i eksteriør, størrelse og adferd) og det som skjer når man lager en Savannah (enorm størrelses forskjell) eller Safari cat (ulikt antall kromosomer hos foreldredyrene). Safari cat er forøvrig en eldre rase enn Bengal, men har hatt lav suksess med å få noe ut av F1 og F2 dyrene (pga den nevnte kromosomforskjellen).  Bengal er i utgangspunktet en hybrid som selv under ville tilstander kan oppstå (er dokumenterte paringer utenfor fangenskap). De andre vet jeg ikke like mye om. Men vet mange andre kattedyr hybridiserer i det ville, da spesielt med tamkatten (siden det er tamkatt som er mest utbredt).

Jeg har heller ikke noe imot tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos ulvehund for å ta to raser som bygger på ulvehybrider i hundeverdnen.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

haleknekk på tuppen, nei. Men jeg selger den ikke til en som uttrykker utstillingsinteresse ved kjøp. Knekker lengre opp ville jeg fått utredet før jeg solgte og deretter vurdert et evt prisavslag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

I utgangspunktet nei, da det heller ikke regnes som feil ifølge standard, men ville ikke solgt den til en utstillingsinteressert da det kan trekke ned helhetsinntrykket om den er markant. Men er det en betydelig knekk, så ville jeg vel sjekket den, og vurdert ut i fra det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hatt en valp med halefeil, en liten klump i et av de ytterste leddene. Den gangen solgte jeg den for halv pris, men ser i ettertid at det var et alt for stort avslag. Det har uansett ingen betyding for formålet jakt. Nå ville jeg nok slått av et par tusen, ca.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
On 12/28/2015 at 10:46 PM, Krutsi said:

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

Totalt utenfor tema, men jeg hilste på en gulbrun Rottweiler like etter jul her. Nydelig hund, såg ut som en Boerbol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ‎29‎.‎12‎.‎2015 at 7:28 PM, Lene_S skrev:

Ok, så fordi jeg aldri noen gang har sett eller hørt om en langhåret rottweiler, så kan jeg ikke mye om genetikk? Det var da en veldig snål og snever konklusjon, basert på en feilaktig antakelse om et gen hos én hunderase. Selvfølgelig helt logisk, kunnskap om et enkelt recessivt gen hos en rottweiler er jo det aller første man lærer om genetikk /sarkasm.

Hvordan mener da du at dette genet har oppstått? Magi? Via maten? Nei, vent, sjamoen mora brukte! Du mener jeg kan lite om genetikk, men selv jeg vet at en endring i genotypen hos en organisme kommer fra enten spontan mutasjon (som kan skje av mange grunner, bl.a.stråling) eller har blitt innført utenfra. Forenklet, og sikkert krøkkete, forklart. 

At genet allerede eksisterer, det visste jeg ikke. Krutsi omtalte hvite eller langhåra rottweilere på en måte som jeg oppfattet som svært usannsynlige muligheter, og fordi jeg selv i alle mine år med sikling på rottiskull på nettet aldri har sett hverken hvite eller langhåra, tolket jeg eksemplene som tatt ut av luften for å demonstrere et poeng. Krutsi skrev jo selv at jeg oppfattet rett i forhold til hvit, så jeg synes ikke det er en så fryktelig fjern tanke. At jeg ikke undersøkte først, var selvfølgelig dumt, og jeg dersom det stemmer det du sier om at det finnes som et recessivt gen allerede, så legger jeg meg flat på den. Det var uansett ikke poenget med innlegget, så det spiller ingen rolle at jeg tolket begge eksemplene likt, og tok feil på det ene. Jeg fastholder fortsatt at jeg, etter Krutsis utsagn, har rett i forhold til en hvit rottweiler som måtte dukke opp. 

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, patricia skrev:

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Takker for opplysninger :) Jeg kjenner nok ikke rasen godt, sånn i forhold til hva andre gjør, og jeg har ikke satt meg så veldig inn i rasens historie, for det er ikke innenfor det jeg interesserer meg mest for. Jeg kjenner best enkeltindivider, og slik jeg oppfatter rasen i dag. Jeg vet hva slags hund det er, mentalt og bruksmessig, men farger, mønstre og rasespesifikk genetikk har jeg ikke undersøkt noe særlig om, da verken utstilling eller avl er noe jeg vil drive med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...