Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Tuvane
 Share

Recommended Posts

Inspirert av de andre julegavetrådene, hva er den beste julegaven du har fått? :) Evt den mest minneverdige?

Min må nok være den jula da jeg fikk en firkantet pakke fra bikkja, som det sto "Til Tuva, håper vi kan dra på mange fine turer sammen framover. Fra Jaro". Jeg skjønte ikke noe, og ble helt overlykkelig da jeg til slutt pakket opp en GPS. :) Den GPS-en har betydd så mye for meg, før kjørte jeg kun på kjente og trygge steder kjører jeg nå over alt, inkludert i Oslo Sentrum. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste fikk jeg i år. At noen har lyttet og funnet ut av hva jeg ville sette utrolig stor pris på. Nemlig ett perlekjede. Jeg hadde ett for mange år siden, men jeg har klart å miste det. Jeg var så glad i det kjedet og har lett og lett etter noe likt. Min far fanget opp at jeg sa til min mor at jeg savnet det kjedet og var å fikk laget ett tilsvarende til meg  :wub: 

En til jeg aldri glemmer var sparkstøttingen jeg fikk til jul som liten. Mine foreldre var kjipe så kjipe, jeg var så utrolig spent og satt i gyngestolen og maste. Min far sa bryskt: du får ikke noen julegave i år du, for så slem du har vært så får du ikke noe. Tårene strirant der jeg ruslet opp på rommet mitt og gråt mine modige tårer. Den kvelden ble det mange tårer, inntil min nest eldste søster ikke greide mer og ga meg en konvolutt med en rebus i. Jeg måtte innom mange gåter før jeg kom opp på låven og der sto det en sparkstøtting med navnet mitt gravert inn i. Herregud så glad jeg ble! Det var den beste og den verste jula jeg noen sinne har opplevd :P Dumme pappa'n min som gjorde slik. Han hadde veldig dårlig samvittighet når han så hvor lei meg jeg var, men de hadde blitt enige om at slik skulle det være. Takk og lov for søster som ikke klarte lenger *ler*

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et keramikkpinnsvin av min bror. Er ikke sikker på hvor gamle vi var, men han var skikkelit dustete tenåringsbror den perioden, og da jeg fikk det skolelagde keramikkpinnsvinet så ble jeg så utrolig glad. Jeg aner ikke hvorfor den dag i dag, men jeg tror det var noe med at jeg var overbevist om at han hadde tenkt "gave til søs" da han satt på skolen og laget det. Husker det enda :wub: 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nesten årets fra mannen var det beste jeg har fått jeg. Kameraet mitt døde i sommer og jeg har syntes det har vært kjempetrist, men ikke følt jeg har hatt råd til å kjøpe nytt enda. Hadde planlagt å lete etter et godt tilbud nå på nyåret, men så hadde den gærne gubbeluren kjøpt nytt kamerahus til meg i julegave han :wub: 

Ellers får jeg som oftest fine pakker, så vanskelig å velge egentlig :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir faktisk veldig flau av å fortelle dette, men.. 

Den beste julegaven(og bursdagsgaven) jeg fikk, fikk jeg for noen år siden. For å si det sånn så tviler jeg på at den gaven kan bli toppet. 

Fikk en liten pakke av min søster med et polaroid bilde inni. På bilde var det hun og meg, og litt små bilder rundt. Først forsto jeg ikke så mye, men etter et minutt så begynte det å gå opp for meg. Må bildene var bilder av kjente monumenter i New York City, og av flybillettene våre :o 

Hun hadde altså kjøpt flybilleter til meg og henne til NYC, i jule og bursdagsgavw til meg! Resten av familien hadde gått sammen å kjøpt hotellopphold til oss i jule og bursdagsgave. Det eneste jeg måtte dekke var lommepenger og litt mat. 

Lillesøster hadde kommet over kjempe billige flybilleter til NYC, og hadde ingen andre å reise med. Jeg hadde ikke råd selv, og hun hadde bare lyst å være snill.

Vi fikk oss en kjempe flott tur over dammen en måned etter på :) 

Virkelig et minne for livet:wub:

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært mange fine julegaver oppigjennom årene. Feks den lille plastfiguren av en gemse (sånn fjellgeit-dyr..) som jeg fkk av foreldrene mine den gang jeg var 8 år. Den julen fikk min søster og jeg ski, og av en eller annen grunn, en liten gemse hver som en ekstra-gave. Jeg elsket gemsen og hatet skiene..

Eller julegaven jeg fikk av gubben i år (nei det ble ingen dampvasker.. han trodde ikke på at jeg kunne ønske meg noe slikt på ordentlig, noe som hadde med husarbeid å gjøre, ville han ikke kjøpe til meg som hater husarbeid..).  Han hadde kjøpt en aldeles nydelig, stor, bok med hester.. nydelige vakre bilder av hester - 10 åringen inni meg er helt i himmelrike over den nydelige boken med de nydelige bildene av de nydelige dyrene..

Eller sønnen min som alltid kjøper spennende fantasy-bøker til meg, alltid gode bøker av forfattere jeg ikke har oppdaget enda.

Eller da jeg fikk lommebok til jul av familien, og datteren min, 4-5 år gammel, hadde lagt inn en liten lapp med "MIT HIÆRTE GÅR TIL DÆI".. den lappen har jeg fremdeles..

 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått mange minneverdige gaver opp gjennom årene, men de jeg husker best er nok dem jeg fikk som liten jente... 
Den beste må ha vært da jeg fikk ei stooooor pappeske, og jeg åpnet den litt og skimtet noe som lignet en varmeovn eller vifteovn eller noe sånt, og bare ble såååå skuffet da jeg så det, men så åpnet jeg skikkelig og så var det et bur med hamster i! Jeg fikk min første hamster, og jeg tror knapt jeg har vært mer lykkelig (mine foreldre visste ikke at man ikke gir dyr i julegave, de...). Jeg hadde sånn glede av den hamsteren, og jeg stelte og ordnet med den (jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men sånn rundt 8-9 år kanskje?). Jeg tror jeg var en ansvarlig dyreeier faktisk :)

Også fikk jeg en gang en dukke - den var helt myk i magen sin, og lo når jeg kastet den i været! DEN dukken var med meg i mange mange år.... Også husker jeg at jeg fikk en indianer med masse utstyr og bevegelige ledd. Han hadde også kano med masse utstyr. Året etter - tror jeg det var - fikk jeg en hest som passet til indianeren også - den hadde også bevegelige ledd. Lurer på hvor det har blitt av den? 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

50 minutter siden, Mud skrev:

Julen for 3 år siden fikk jeg et bilde av A med håndavtrykket hans og et lite dikt ved siden av.  Han hadde lagd det i barnehagen  ( med hjelp av de voksne ).

Jeg ble så glad at jeg gråt litt faktisk :lol: :icon_redface:

 

 

Det fikk vi i år, holdt hardt på tårene her ja. :lol: Men håndavtrykket i gips vi fikk i fjor er jeg glad jeg pakket opp alene, for da hadde jeg ikke sjans :lol: 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Raksha skrev:

Det fikk vi i år, holdt hardt på tårene her ja. :lol: Men håndavtrykket i gips vi fikk i fjor er jeg glad jeg pakket opp alene, for da hadde jeg ikke sjans :lol: 

 

Man blir en smule bløt av å ha barn :lol: 

Det var ikke et særlig pent bilde av poden en gang,  men det har hedersplassen her hjemme :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den beste og mest minneverdige var nok da jeg fikk den kjekkasen her: 
https://scontent-frt3-1.xx.fbcdn.net/hphotos-xfp1/v/t1.0-9/1923802_31304010629_6358_n.jpg?oh=c6a6bf900ba3b5021caa4d8dab034e45&oe=571EB24C

Fikk han i jula 2002, og han var med meg i den perioden av livet for det skjedde mest endringer (fra jeg var 16 år, og frem til året jeg fylte 25). Fine Buster'n min. :wub: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrev om dette i den andre tråden, men kan jo gjenta det her:

Det aller beste presangen jeg noen gang har fått, fikk jeg for 9 år siden. Da var broder'n 15 år, og ville glede sin 16 år eldre storesøster. Så han hadde kjøpt en enslig rose med gullglitterkant som han hadde stelt og passet på i to dager så den skulle klare seg til julaften. Og så hadde han laget et kort selv. Veldig enkelt, med bilde av han fra da jeg hjalp han pynte seg til skolens juleball tidligere det året. Dette fra en 15 år gammel guttunge kom så bardus på meg. Jeg knakk helt sammen, og nærmest krampegråt i 20 minutter før jeg klarte å stoppe. Den billigste presangen ble den aller beste noen gang, og jeg får fortsatt tårer i øynene av å tenke på den. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Må være den julen jeg var 8år tror jeg. Jeg fikk ny sykkel og nye slalomski. Jeg var i himmelen! Hadde syklet på en sykkel jeg vant i en tegnekonkuranse som 2åring frem til da. (= liiiiiten sykkel beregnet på 2-3åringer, jeg slo knærne i styret når jeg tråkket. :lol: ) Og gamle skiene mine var arveski etter min søster tror jeg, standard barneski ihvertfall. De gikk i arv videre til søskenbarnet mitt samme året. :) 

Og så fikk jeg en knallkul rød topp og bukse. Såååååå stilig i mitt 8årige hodet. :lol: 


Besteste gaven jeg har fått i mitt voksne liv tror jeg er ullua jeg fikk av søs i 2011. Fiiiine lua. :wub: Grå og hvit med islandshester på, strikket av ei i stallen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fått mye fine gaver, men en av de jeg har blitt mest glad for, er to håndlagde julekuler jeg kan ha telys i. Fikk de av min tante for noen år siden. Ble skikkelig lei meg når jeg så ene var ødelagt når jeg pakket den ut i år :no: Går ikke an å få tak i ny. 

20151217_131858

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi herre, jeg tror faktisk ikke jeg kommer på en julegave som topper alt liksom. Den beste gaven ever var en bursdagsgave; hunden min. Også har jeg en helt hinsides, snill, god og crazy bestefar som betalte min nyeste hund for meg (jeg hadde spart opp mesteparten selv, men manglet litt pga uforutsette ting som gjorde at jeg spurte han om å LÅNE penger til det jeg manglet. Men neida, plutselig fikk jeg hele summen på konto jeg gitt, når jeg skulle hente valpen). Så da prøvde jeg å være et skikkelig stabeist og si at dette var både bursdag og julegave for dette året og aller helst neste år (og i mange år fremover!) for det var overhodet ikke det jeg spurte om eller forventet. Men tror dere ikke han allikevel gir meg litt penger både bursdag (august) og jul? :sleep: Stae gubbe altså. :lol: Dette skjedde altså i fjor; i år fikk jeg vanlig pengegave av ham, en relativt stor sum syns jeg. Jaja, får ikke gjort så mye med stae gubber *knis*

Ellers i år fikk jeg et relativt stor bildet av begge hundene mine på. Jeg forventet det litt fordi faren min spørte om originalstørrelsen, men at det skulle bli så stort, på aliminiumsplate med glass forventet jeg ikke! Elsker den, håper på å få hengt den opp i morgen! Eller fikk jeg også det jeg ønsket meg; penger - til å da kunne kjøpe det jeg vil selv (bil, kamera, kameraobjektiver, hundeutstyr++) som blir litt vanskelig å gi liksom. Jeg fikk en overraskende sum i år også, men der både tror jeg og er ganske sikker på at litt arv spiller inn i bildet. JO også har jeg og venninnen min planlagt å ta tatovering sammen da, siden det var tilbud på gavekort der og jeg fortalte henne at jeg vurderte faktisk å gi det til henne (vet hun har ønsket seg tatovering lenge, men siden hun aldri har tatt en følte jeg for å spørre før jeg faktisk kjøpte), så da kom idéen opp å ta den sammen så kjøper hun gavekort til meg som gave :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var 10 år var det jeg ønska meg mest av alt LEGO mindstorms! Det var nettopp kommet ut. Det var helt sykt avansert for en liten LEGO frelst jente, med berøringsensor, lyssensor, motorer, webcamera (mitt første! haha) og en intelligent hjerne (computer). Jeg var til og med pappa på posten og hentet den, han sa det var en komponent til jobben han hentet, og jeg trodde jo på han. Ble helt himmelfallen når jeg fikk den. Husker det enda, kuleste legoen ever. Har den enda i boden :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mest minneverdige tror jeg var fra mine tanter & kusiner i år; fikk en mystisk pakke med skjærefjøl, forkle, kjøttkniver, en liten skål med lokk, en rull med hyssing, netting av hyssing, svære synåler, en pose ingefær, og en pose svartpepper. Med det hele fulgte håndskreven lapp med farmors kjøttrulloppskrift [emoji108]

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk en fin, liten teddybjørn av lillebroren min da jeg var 5 år gammel (mamma hadde selvfølgelig ordnet gave til meg fra han). Den har jeg fremdeles. 

Så var det vel julen etter, jeg hadde fått en nydelig dukke på sommeren. Den forsvant sporløst og var borte vekk. Julaften fikk jeg en stor pakke. Der var det en pappeske, da jeg åpnet den Fant jeg dukken igjen, sammen med masse fine klær. Tante hadde kidnappet den og sydd klær til den. Har enda en av kjolene og dukken.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Tricolor skrev:

Så var det vel julen etter, jeg hadde fått en nydelig dukke på sommeren. Den forsvant sporløst og var borte vekk. Julaften fikk jeg en stor pakke. Der var det en pappeske, da jeg åpnet den Fant jeg dukken igjen, sammen med masse fine klær. Tante hadde kidnappet den og sydd klær til den. Har enda en av kjolene og dukken.

Så koselig :) 

Det minner meg på den nest beste presangen jeg har fått, for 3 år siden. For mange år siden fikk jeg en håndlaget nisse av tanta mi, og den var jeg veldig glad i, den sto fremme hele året. Men etter at vi flyttet hit, så hadde den et uhell. Den sto i boden inne, en av oss hadde vært så dumme at et malingspann var plasser på hylla over. Spannet velta, og nissen ble full av svartmaling. Jeg ble kjempelei meg, men innså at nissen bare måtte kastes. Det trodde jeg var det siste jeg så til den. Men julen samme år fikk jeg plutselig nissen i julepresang av kona. Hun hadde fikset den etter beste evne, som ikke er stor, hun har ti tommeltotter når det gjelder slike ting. Hodet og genseren var heldigvis fri for maling, men kona hadde laget ny bukse, ny base og ny rot som nissen sitter på, og ny pynt rundt. Det var en kjempeoverraskelse, spesielt fordi hobbyting ikke er hennes greie overhodet, men desto mer rørende og spesielt. Nå er jeg enda mer glad i nissen, jeg har jo fått den to ganger, fra to forskjellige mennesker som betyr mye for meg.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I 2006 fikk jeg en iPod pappa og besteforeldrene mine hadde spleiset på. Jeg hadde stille ønsket meg en iPod siden den første kom ut i 2005. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få det fordi jeg visste at ingen i familien hadde særlig god råd. Vi var egentlig ferdig med og åpne julegaver, og jeg var storfornøyd med å få ullsokker av besteforeldrene mine (Har alltid elsket ullsokker, så jeg var aldri av barna som ble skuffet over å få det.)  og godteri av pappa. Men så kommer pappa frem med to pakker de hadde gjemt unna, en til meg og en til lillesøster. I pakken lå en kjempefin blå iPod Nano 2, og jeg har aldri grått slik over en gave hverken før eller siden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...