Gå til innhold
Hundesonen.no

Den beste julegaven du har fått...


Recommended Posts

Skrevet

Da jeg var 9 år fikk jeg min første hund i julegave. Det var selvsagt ingen overraskelse. Fant selv "riktig rase" (muttern hadde bestemt at det ble en strihåret dachs eller ingenting) fra en annonse i aftenposten, med et kull til redusert pris. Vi var og så på valpene, valgte ut, og fikk lov til å hente valpen på julaften, selv om han bare var 7 uker da.

Når kvelden kom ble valpen lagt i en hjemmesnekret seng ved siden av senga mi. Det syntes ikke knøttet var noe stas, og sutret og tisset på gulvet. Da begynte jeg å grine, fordi jeg innså at livet aldri kom til å bli det samme med ansvar for en hund :P

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes det er så og si umulig å si én gave som har betydd mest for meg. Jeg har fått så mye bra opp gjennom årene som har betydd mye for meg. Et annet problem er at jeg ikke alltid husker hva jeg fikk til jul og hva jeg fikk til bursdagen da de to dagene bare er med 8 dager i mellom :P

I tillegg har jeg fått noen veldig gode "gaver" utenom jul og bursdag. Slik som ridekurs, min farfars gamle globus, bestas (oldemors) spisestue i flammebjørk, det siste paret med ullsokker farmor strikket til meg før hun brått og uventet gikk vekk.

En som har satt varige spor var tillatelsen til å få en egen hund på 17-års dagen min. Kullet ble født 24 dager seinere og når valpene var 2 mnd hentet jeg hjem min hund. Ingen andre hunder har vel betydd så mye for meg å få i hus. Men ingen andre har gitt meg så store og varige sorger heller. Min andre hund var således en langt bedre hund, og en hund jeg savner mye mer.

I år fikk jeg en vakker nål/brosje av kjærestemannen med tre Siberians på. Den er jeg veldig glad for. Jeg er også veldig glad i den første bursdagsgaven han gav meg. En ring som er et replikat av en sølvring funnet fra år 300 i Norge. Den betyr at han allerede da forstod og kjente meg veldig godt.

  • Like 2
Skrevet

Åh, vanskelig! Jeg har fått så mange fantastiske julegaver opp igjennom. Jeg husker fremdeles følelsen av å pakke opp barbiehest eller lego-sett hvor man kunne bygge stall (og med hester og små mennesker og saler og bøtter og alt mulig tilbehør!). Eller da jeg fikk nye ridebukser. Men noe av det jeg har blitt mest rørt av å få var første julen jeg og samboer ga hverandre gaver. Jeg aaante ikke hva han hadde funnet på, men det viste seg å være fjellsko. Jeg hadde nemlig vært med han på jakt tidligere på høsten samme år, og da måtte jeg låne fjellsko av en venninne, og nevnte i forbifarten at jeg liker best å gå med de som er lave. Så han hadde funnet lave sko i riktig størrelse - og bare det at han husket at det var noe jeg trengte, uten at jeg hadde ønsket meg det, og hva slags type jeg likte best - det var bare så fint! Jeg elsker når folk kjenner meg!

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...