Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Trixi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

Har forsikring på begge hundene, sparekonto med nok penger til å betale uforutsette utgifter og en veterinær som jeg kan betale akkurat når jeg føler for det. Tror jeg har noen tusen utestående der fra et par måneder tilbake, kanskje greit å få betalt det..:p 

Per dags dato så er det helt utenkelig at det kan komme en utgift som jeg ikke skal klare å betale, uansett hvor stor utgift det er. Jeg blir kjempestressa om jeg ikke får spart nok penger hver måned, kommer nok av at jeg vokste opp i en familie med svært lav inntekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har verken forsikring eller buffer akkurat nå. Håper dog å få solgt en andel i en hytte og da vil jeg ha buffer igjen når vi får inn de pengene. (Forhåpentligvis på nyåret) Vil da prøve å ha en buffer på 20.000,- minst, liggende til alle tider. Vil få i underkant av 40 for den andelen om salget blir som planlagt, men planen er å kjøpe bil for deler av dette etterhvert som jeg får tatt lappen. + jeg skal spare noen lapper i måneden fra nyåret av (Til nevnte lapp/bil, og etterhvert til hest/hund nr2/buffer/bolig). Det krever dog et stramt budsjett. 
Bikkja hadde forsikring i 6år ca. Mamma var forsikringstager, men når hun døde så ordnet pappa med forsikringene. Trodde han hadde overført forsikringen til seg selv iom jeg hadde ekstremt dårlig økonomi på det tidspunktet. (Ba ham overføre den til meg, men fikk aldri noen bekreftelse på dette eller noen fakturaer selv. Han er fryktelig snill og gjør ofte slik for å lette på det økonomiske for meg og min søster når han har mulighet til det) Viste seg derimot at det hadde han ikke gjort. Og når jeg fant ut det var bikkja for gammel til å forsikres på ny. 

Ved absolutt krise så har vi en leilighet og selge, men da skal det være heftig galt. Tar jo en stund og få solgt på dagens marked. Kan dog refinansiere det lånet eller kun betale renter noen måneder om noe må nedbetales. Fryktelig glad for den muligheten med "frysing av lån" iom det er vannskade på nevnte leilighet akkurat nå, og vi må dekke en egenandel på byggforsikringen på 10.000,- 

Skjer det noe alvorlig med Rocky som krever mange, mange lapper og lang rehabilitering eller noe med dårlige prognoser, så er jeg veldig klar over at han nok får den siste sprøyta. Han har hatt straks 9 gode år, og han skal slippe store inngrep. Han hadde gått på veggene om han måtte hatt lang rehabilitering, det er jeg sikker på. (Derimot kortison eller smertestillende fast skulle vi klart så lenge kroppen hans klarer det, men den dagen livskvaliteten blir dårlig så er det over og ut.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bruktkonto jeg bruker til vanlig, sparekonto jeg tar av hvis jeg skal ha noe spesielt (ny mobil, bil, ol), og en annen sparekonto som jeg ikke rører. Den siste er det mest penger på.

Ellers har jeg kredittkort, en bil som står på lagring for øyeblikket som skal selges til våren (verdi ca 50-60k), og en mamma som stiller opp hvis det skulle skje noe.

Hunden er forsikret, bilene har for tiden full kasko begge to (700 i året på ene siden den er veteran), og hvitevarer og slikt har jeg kjøpt brukt for rundt en tusenlapp, så blir ikke ruinert hvis noe slikt ryker.

Nå har jeg nettopp flyttet hjem igjen etter brudd med samboeren, så bruker tiden nå til å spare ekstra mye. Når den dagen kommer at jeg kanskje kan få råd til å investere i hus, blir det fort skralt med penger, så jeg sparer det jeg kan, når jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke råd til å betale en akutt situasjon, eller en dyr operasjon på en vanlig dag, så får man jo uansett avlivet hunden, så hvorfor bør man ikke ha hund da?
Hvorfor er det dårlig dyrevelferd å avlive hvis man ikke har økonomien til å betale en akutt situasjon?
Det blir vel det samme som at hvis det hadde vist seg at Minion hadde trengt en dyr undersøkelse (10 000 kr) + CT (nye 10 000 kr) + atroskopi/operasjon (25 000+ kr), at jeg da heller hadde valgt å avlive henne, betyr det at jeg ikke burde ha hund?
(hun trengte kun undersøkelsen til 10 000 kr, diagnosen var ikke operativ)
Hun er til og med forsikret! :sleep: 

Uansett hva som skjer, uavhengig av økonomien, så får man avlivet en hund. Så jeg ser virkelig ikke problemet.
Men ut ifra den artikkelen i avisen, så må man jo nesten har 30 000 kr i kontanter på seg til enhver tid, for å i det hele tatt få operert bikkja i en akutt situasjon. For hva hvis bankkortet svikter? Nettbanken er nede for service? (hvis man må overføre fra sparekonto) 
Da får man jo ikke operert bikkja selv om man har pengene på konto. Så akkurat den delen skjønner jeg ikke, folk får jo ikke sjanse til å få tak i pengene engang.
Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.
En ting er hvis jeg sier jeg ikke har råd til operasjonen, og da velger å avlive, men hvis jeg sier at jeg må få tak i pengene mens han opererer, og veterinæren nekter? :huh:

Sånn for å svare på spørsmålet så er 2 av 3 hunder forsikret, jeg har en sparekonto, og en far som jeg kan grine til om det blir akutt med den som er uforsikret. 
Men sånn ellers, i fjor brukte jeg opp hele forsikringen til Minion, og det var fortsatt 4 mnd igjen til nytt år. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikring på Ayla, og de fire yngste kattene. Dvs, den ene av dem er "forsikret" privat. Lang historie kort fortalt: Liten kattunge reddet fra fest - kattunge havnet hos min filleonkel inntil videre - filleonkel spurte om kattungen kunne bo hos oss, vi sa ja - filleonkel er rik, og tar store utgifter som måtte dukke opp med nevnte katt, som ikke er unge lenger :) 
De eldre kattene er stort sett for gamle for forsikring. 

I tillegg til forsikring, så forsøker vi å ha litt penger på et par sparekontoer nå som vi faktisk har bedre råd enn tidligere. Likevel er det ikke enkelt å skulle legge seg opp litt penger, når man må spare til flere ting samtidig. Huset krever jo sitt, og man vil jo gjerne pusse opp et hus hvor det ikke var malt en vinduskarm siden det ble bygget i 1971 da vi flyttet inn for straks fire år siden. Vi tar litt om gangen, men noen rom er dyrere enn andre å gjøre noe med, og krever sparing. Kredittkort liker vi ikke, og har derfor ikke et eneste et. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:


Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.
 

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå.

Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:

Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.

 

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå.

Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg :icon_redface:

Jeg tror ikke egentlig at dette er noe problem, jeg. Den saken som blir diskutert i den andre tråden, har nok noe snusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikring på whippetene og bufferkonto. Ellers ville også både mine og kjærestens foreldre stilt opp dersom det ble krise.

Vi har ikke forsikring på dvergpinscherne, rett og slett fordi det ikke lønner seg å ha forsikring når man har mange hunder. Vi skulle betale over 10 000 i året for 5 hunder, så da sa vi opp forsikringen på de tre dvergpinscherene (2 bor hos mine foreldre), og sparer heller pengene på egen bufferkonto istedet. Whippetene er forsikret fordi det er større sjans for at de skader seg, rett og slett. Når bufferkontoen blir stor nok kommer vi antagelig til å si opp forsikringen på dem også, men inntil videre beholdes den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsikring på hundene, sparekonto øremerket hund, liten sparekonto øremerket bil og en "alt annet" sparekonto. Føler meg trygg på at jeg skulle klart å dekke de fleste uforutsette utgifter, ellers har jeg familie som stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag har jeg begge hundene forsikret, men har også to sparekontoer som kan brukes i tilfelle katastrofe, samt kredittkort og en grei og stabil lønnsinntekt. Om det er ekstra-ekstrakrise, så kunne jeg sikkert også fått hjelp fra min fars konto, administrert av min bror, men da skal det nok være veldig kritisk altså. Jeg har dog vært i livsfaser der jeg heller ikke hadde særlig god økonomi, og spiste pasta til middag (ehhhhhh.... det gjør jeg forsåvidt fortsatt... havregrøt går vel også i den kategorien :) ), men jeg har - bank i bordet - alltid hatt friske hunder som jeg svært sjelden har hatt behov for å bruke forsikringen på. Jeg håper det fortsetter slik.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

For 15 år siden var jeg fortsatt frisk, jeg. Det slo meg ikke engang at jeg kunne bli syk og fattig. 

Jeg burde ha forsikra meg selv. Den forsikringa ville jeg hatt bruk for, i det minste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, JeanetteH skrev:

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

 

Det er jo nettopp derfor man har bufferkonto til nødstilfeller, det er jo selve definisjonen av årsaken for meg: livet forandres. Shit happens. Selv om bil, hus, hund og jeg selv er forsikret - så er det jo alltid en egenandel. Eller et objekt som ikke dekkes (hvitevarer, f.eks....). Eller naturkatastrofer som er unntak fra forsikring... Eller slikt. Da MÅ man ha buffer. Ellers stopper livet opp, blir krøll på papiret.

Ble forresten litt usikker på hva du mener, at det er vanskelig å bli godkjent for kredittkort? Har du bare søkt på american express premium eller? :P Det skal *ingen ting* til for å få kredittkort, du kan ha en gigantisk ****** inkassoskygge etter deg, og allikevel få kredittkort fra f.eks FOREX bank. Rente er irrelevant, for man betaler jo kostnaden i tide siden man har bufferkontoen å ta av.

Ingen vet hvilken økonomisk situasjon de har om 15 år, det tror jeg ikke denne tråden handler om heller. Men man kan iallefall sikre seg noe, gjennom sykeforsikringer og inntektsforsikringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...