Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Trixi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

Har forsikring på begge hundene, sparekonto med nok penger til å betale uforutsette utgifter og en veterinær som jeg kan betale akkurat når jeg føler for det. Tror jeg har noen tusen utestående der fra et par måneder tilbake, kanskje greit å få betalt det..:p 

Per dags dato så er det helt utenkelig at det kan komme en utgift som jeg ikke skal klare å betale, uansett hvor stor utgift det er. Jeg blir kjempestressa om jeg ikke får spart nok penger hver måned, kommer nok av at jeg vokste opp i en familie med svært lav inntekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har verken forsikring eller buffer akkurat nå. Håper dog å få solgt en andel i en hytte og da vil jeg ha buffer igjen når vi får inn de pengene. (Forhåpentligvis på nyåret) Vil da prøve å ha en buffer på 20.000,- minst, liggende til alle tider. Vil få i underkant av 40 for den andelen om salget blir som planlagt, men planen er å kjøpe bil for deler av dette etterhvert som jeg får tatt lappen. + jeg skal spare noen lapper i måneden fra nyåret av (Til nevnte lapp/bil, og etterhvert til hest/hund nr2/buffer/bolig). Det krever dog et stramt budsjett. 
Bikkja hadde forsikring i 6år ca. Mamma var forsikringstager, men når hun døde så ordnet pappa med forsikringene. Trodde han hadde overført forsikringen til seg selv iom jeg hadde ekstremt dårlig økonomi på det tidspunktet. (Ba ham overføre den til meg, men fikk aldri noen bekreftelse på dette eller noen fakturaer selv. Han er fryktelig snill og gjør ofte slik for å lette på det økonomiske for meg og min søster når han har mulighet til det) Viste seg derimot at det hadde han ikke gjort. Og når jeg fant ut det var bikkja for gammel til å forsikres på ny. 

Ved absolutt krise så har vi en leilighet og selge, men da skal det være heftig galt. Tar jo en stund og få solgt på dagens marked. Kan dog refinansiere det lånet eller kun betale renter noen måneder om noe må nedbetales. Fryktelig glad for den muligheten med "frysing av lån" iom det er vannskade på nevnte leilighet akkurat nå, og vi må dekke en egenandel på byggforsikringen på 10.000,- 

Skjer det noe alvorlig med Rocky som krever mange, mange lapper og lang rehabilitering eller noe med dårlige prognoser, så er jeg veldig klar over at han nok får den siste sprøyta. Han har hatt straks 9 gode år, og han skal slippe store inngrep. Han hadde gått på veggene om han måtte hatt lang rehabilitering, det er jeg sikker på. (Derimot kortison eller smertestillende fast skulle vi klart så lenge kroppen hans klarer det, men den dagen livskvaliteten blir dårlig så er det over og ut.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bruktkonto jeg bruker til vanlig, sparekonto jeg tar av hvis jeg skal ha noe spesielt (ny mobil, bil, ol), og en annen sparekonto som jeg ikke rører. Den siste er det mest penger på.

Ellers har jeg kredittkort, en bil som står på lagring for øyeblikket som skal selges til våren (verdi ca 50-60k), og en mamma som stiller opp hvis det skulle skje noe.

Hunden er forsikret, bilene har for tiden full kasko begge to (700 i året på ene siden den er veteran), og hvitevarer og slikt har jeg kjøpt brukt for rundt en tusenlapp, så blir ikke ruinert hvis noe slikt ryker.

Nå har jeg nettopp flyttet hjem igjen etter brudd med samboeren, så bruker tiden nå til å spare ekstra mye. Når den dagen kommer at jeg kanskje kan få råd til å investere i hus, blir det fort skralt med penger, så jeg sparer det jeg kan, når jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke råd til å betale en akutt situasjon, eller en dyr operasjon på en vanlig dag, så får man jo uansett avlivet hunden, så hvorfor bør man ikke ha hund da?
Hvorfor er det dårlig dyrevelferd å avlive hvis man ikke har økonomien til å betale en akutt situasjon?
Det blir vel det samme som at hvis det hadde vist seg at Minion hadde trengt en dyr undersøkelse (10 000 kr) + CT (nye 10 000 kr) + atroskopi/operasjon (25 000+ kr), at jeg da heller hadde valgt å avlive henne, betyr det at jeg ikke burde ha hund?
(hun trengte kun undersøkelsen til 10 000 kr, diagnosen var ikke operativ)
Hun er til og med forsikret! :sleep: 

Uansett hva som skjer, uavhengig av økonomien, så får man avlivet en hund. Så jeg ser virkelig ikke problemet.
Men ut ifra den artikkelen i avisen, så må man jo nesten har 30 000 kr i kontanter på seg til enhver tid, for å i det hele tatt få operert bikkja i en akutt situasjon. For hva hvis bankkortet svikter? Nettbanken er nede for service? (hvis man må overføre fra sparekonto) 
Da får man jo ikke operert bikkja selv om man har pengene på konto. Så akkurat den delen skjønner jeg ikke, folk får jo ikke sjanse til å få tak i pengene engang.
Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.
En ting er hvis jeg sier jeg ikke har råd til operasjonen, og da velger å avlive, men hvis jeg sier at jeg må få tak i pengene mens han opererer, og veterinæren nekter? :huh:

Sånn for å svare på spørsmålet så er 2 av 3 hunder forsikret, jeg har en sparekonto, og en far som jeg kan grine til om det blir akutt med den som er uforsikret. 
Men sånn ellers, i fjor brukte jeg opp hele forsikringen til Minion, og det var fortsatt 4 mnd igjen til nytt år. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikring på Ayla, og de fire yngste kattene. Dvs, den ene av dem er "forsikret" privat. Lang historie kort fortalt: Liten kattunge reddet fra fest - kattunge havnet hos min filleonkel inntil videre - filleonkel spurte om kattungen kunne bo hos oss, vi sa ja - filleonkel er rik, og tar store utgifter som måtte dukke opp med nevnte katt, som ikke er unge lenger :) 
De eldre kattene er stort sett for gamle for forsikring. 

I tillegg til forsikring, så forsøker vi å ha litt penger på et par sparekontoer nå som vi faktisk har bedre råd enn tidligere. Likevel er det ikke enkelt å skulle legge seg opp litt penger, når man må spare til flere ting samtidig. Huset krever jo sitt, og man vil jo gjerne pusse opp et hus hvor det ikke var malt en vinduskarm siden det ble bygget i 1971 da vi flyttet inn for straks fire år siden. Vi tar litt om gangen, men noen rom er dyrere enn andre å gjøre noe med, og krever sparing. Kredittkort liker vi ikke, og har derfor ikke et eneste et. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:


Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.
 

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå.

Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:

Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.

 

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå.

Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg :icon_redface:

Jeg tror ikke egentlig at dette er noe problem, jeg. Den saken som blir diskutert i den andre tråden, har nok noe snusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikring på whippetene og bufferkonto. Ellers ville også både mine og kjærestens foreldre stilt opp dersom det ble krise.

Vi har ikke forsikring på dvergpinscherne, rett og slett fordi det ikke lønner seg å ha forsikring når man har mange hunder. Vi skulle betale over 10 000 i året for 5 hunder, så da sa vi opp forsikringen på de tre dvergpinscherene (2 bor hos mine foreldre), og sparer heller pengene på egen bufferkonto istedet. Whippetene er forsikret fordi det er større sjans for at de skader seg, rett og slett. Når bufferkontoen blir stor nok kommer vi antagelig til å si opp forsikringen på dem også, men inntil videre beholdes den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsikring på hundene, sparekonto øremerket hund, liten sparekonto øremerket bil og en "alt annet" sparekonto. Føler meg trygg på at jeg skulle klart å dekke de fleste uforutsette utgifter, ellers har jeg familie som stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag har jeg begge hundene forsikret, men har også to sparekontoer som kan brukes i tilfelle katastrofe, samt kredittkort og en grei og stabil lønnsinntekt. Om det er ekstra-ekstrakrise, så kunne jeg sikkert også fått hjelp fra min fars konto, administrert av min bror, men da skal det nok være veldig kritisk altså. Jeg har dog vært i livsfaser der jeg heller ikke hadde særlig god økonomi, og spiste pasta til middag (ehhhhhh.... det gjør jeg forsåvidt fortsatt... havregrøt går vel også i den kategorien :) ), men jeg har - bank i bordet - alltid hatt friske hunder som jeg svært sjelden har hatt behov for å bruke forsikringen på. Jeg håper det fortsetter slik.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

For 15 år siden var jeg fortsatt frisk, jeg. Det slo meg ikke engang at jeg kunne bli syk og fattig. 

Jeg burde ha forsikra meg selv. Den forsikringa ville jeg hatt bruk for, i det minste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, JeanetteH skrev:

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

 

Det er jo nettopp derfor man har bufferkonto til nødstilfeller, det er jo selve definisjonen av årsaken for meg: livet forandres. Shit happens. Selv om bil, hus, hund og jeg selv er forsikret - så er det jo alltid en egenandel. Eller et objekt som ikke dekkes (hvitevarer, f.eks....). Eller naturkatastrofer som er unntak fra forsikring... Eller slikt. Da MÅ man ha buffer. Ellers stopper livet opp, blir krøll på papiret.

Ble forresten litt usikker på hva du mener, at det er vanskelig å bli godkjent for kredittkort? Har du bare søkt på american express premium eller? :P Det skal *ingen ting* til for å få kredittkort, du kan ha en gigantisk ****** inkassoskygge etter deg, og allikevel få kredittkort fra f.eks FOREX bank. Rente er irrelevant, for man betaler jo kostnaden i tide siden man har bufferkontoen å ta av.

Ingen vet hvilken økonomisk situasjon de har om 15 år, det tror jeg ikke denne tråden handler om heller. Men man kan iallefall sikre seg noe, gjennom sykeforsikringer og inntektsforsikringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...