Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Trixi
 Share

Recommended Posts

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

Har forsikring på begge hundene, sparekonto med nok penger til å betale uforutsette utgifter og en veterinær som jeg kan betale akkurat når jeg føler for det. Tror jeg har noen tusen utestående der fra et par måneder tilbake, kanskje greit å få betalt det..:p 

Per dags dato så er det helt utenkelig at det kan komme en utgift som jeg ikke skal klare å betale, uansett hvor stor utgift det er. Jeg blir kjempestressa om jeg ikke får spart nok penger hver måned, kommer nok av at jeg vokste opp i en familie med svært lav inntekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har verken forsikring eller buffer akkurat nå. Håper dog å få solgt en andel i en hytte og da vil jeg ha buffer igjen når vi får inn de pengene. (Forhåpentligvis på nyåret) Vil da prøve å ha en buffer på 20.000,- minst, liggende til alle tider. Vil få i underkant av 40 for den andelen om salget blir som planlagt, men planen er å kjøpe bil for deler av dette etterhvert som jeg får tatt lappen. + jeg skal spare noen lapper i måneden fra nyåret av (Til nevnte lapp/bil, og etterhvert til hest/hund nr2/buffer/bolig). Det krever dog et stramt budsjett. 
Bikkja hadde forsikring i 6år ca. Mamma var forsikringstager, men når hun døde så ordnet pappa med forsikringene. Trodde han hadde overført forsikringen til seg selv iom jeg hadde ekstremt dårlig økonomi på det tidspunktet. (Ba ham overføre den til meg, men fikk aldri noen bekreftelse på dette eller noen fakturaer selv. Han er fryktelig snill og gjør ofte slik for å lette på det økonomiske for meg og min søster når han har mulighet til det) Viste seg derimot at det hadde han ikke gjort. Og når jeg fant ut det var bikkja for gammel til å forsikres på ny. 

Ved absolutt krise så har vi en leilighet og selge, men da skal det være heftig galt. Tar jo en stund og få solgt på dagens marked. Kan dog refinansiere det lånet eller kun betale renter noen måneder om noe må nedbetales. Fryktelig glad for den muligheten med "frysing av lån" iom det er vannskade på nevnte leilighet akkurat nå, og vi må dekke en egenandel på byggforsikringen på 10.000,- 

Skjer det noe alvorlig med Rocky som krever mange, mange lapper og lang rehabilitering eller noe med dårlige prognoser, så er jeg veldig klar over at han nok får den siste sprøyta. Han har hatt straks 9 gode år, og han skal slippe store inngrep. Han hadde gått på veggene om han måtte hatt lang rehabilitering, det er jeg sikker på. (Derimot kortison eller smertestillende fast skulle vi klart så lenge kroppen hans klarer det, men den dagen livskvaliteten blir dårlig så er det over og ut.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bruktkonto jeg bruker til vanlig, sparekonto jeg tar av hvis jeg skal ha noe spesielt (ny mobil, bil, ol), og en annen sparekonto som jeg ikke rører. Den siste er det mest penger på.

Ellers har jeg kredittkort, en bil som står på lagring for øyeblikket som skal selges til våren (verdi ca 50-60k), og en mamma som stiller opp hvis det skulle skje noe.

Hunden er forsikret, bilene har for tiden full kasko begge to (700 i året på ene siden den er veteran), og hvitevarer og slikt har jeg kjøpt brukt for rundt en tusenlapp, så blir ikke ruinert hvis noe slikt ryker.

Nå har jeg nettopp flyttet hjem igjen etter brudd med samboeren, så bruker tiden nå til å spare ekstra mye. Når den dagen kommer at jeg kanskje kan få råd til å investere i hus, blir det fort skralt med penger, så jeg sparer det jeg kan, når jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man ikke råd til å betale en akutt situasjon, eller en dyr operasjon på en vanlig dag, så får man jo uansett avlivet hunden, så hvorfor bør man ikke ha hund da?
Hvorfor er det dårlig dyrevelferd å avlive hvis man ikke har økonomien til å betale en akutt situasjon?
Det blir vel det samme som at hvis det hadde vist seg at Minion hadde trengt en dyr undersøkelse (10 000 kr) + CT (nye 10 000 kr) + atroskopi/operasjon (25 000+ kr), at jeg da heller hadde valgt å avlive henne, betyr det at jeg ikke burde ha hund?
(hun trengte kun undersøkelsen til 10 000 kr, diagnosen var ikke operativ)
Hun er til og med forsikret! :sleep: 

Uansett hva som skjer, uavhengig av økonomien, så får man avlivet en hund. Så jeg ser virkelig ikke problemet.
Men ut ifra den artikkelen i avisen, så må man jo nesten har 30 000 kr i kontanter på seg til enhver tid, for å i det hele tatt få operert bikkja i en akutt situasjon. For hva hvis bankkortet svikter? Nettbanken er nede for service? (hvis man må overføre fra sparekonto) 
Da får man jo ikke operert bikkja selv om man har pengene på konto. Så akkurat den delen skjønner jeg ikke, folk får jo ikke sjanse til å få tak i pengene engang.
Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.
En ting er hvis jeg sier jeg ikke har råd til operasjonen, og da velger å avlive, men hvis jeg sier at jeg må få tak i pengene mens han opererer, og veterinæren nekter? :huh:

Sånn for å svare på spørsmålet så er 2 av 3 hunder forsikret, jeg har en sparekonto, og en far som jeg kan grine til om det blir akutt med den som er uforsikret. 
Men sånn ellers, i fjor brukte jeg opp hele forsikringen til Minion, og det var fortsatt 4 mnd igjen til nytt år. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har forsikring på Ayla, og de fire yngste kattene. Dvs, den ene av dem er "forsikret" privat. Lang historie kort fortalt: Liten kattunge reddet fra fest - kattunge havnet hos min filleonkel inntil videre - filleonkel spurte om kattungen kunne bo hos oss, vi sa ja - filleonkel er rik, og tar store utgifter som måtte dukke opp med nevnte katt, som ikke er unge lenger :) 
De eldre kattene er stort sett for gamle for forsikring. 

I tillegg til forsikring, så forsøker vi å ha litt penger på et par sparekontoer nå som vi faktisk har bedre råd enn tidligere. Likevel er det ikke enkelt å skulle legge seg opp litt penger, når man må spare til flere ting samtidig. Huset krever jo sitt, og man vil jo gjerne pusse opp et hus hvor det ikke var malt en vinduskarm siden det ble bygget i 1971 da vi flyttet inn for straks fire år siden. Vi tar litt om gangen, men noen rom er dyrere enn andre å gjøre noe med, og krever sparing. Kredittkort liker vi ikke, og har derfor ikke et eneste et. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:


Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.
 

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå.

Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg :icon_redface:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Taz skrev:

Stiller jeg opp på en klinikk med en hund som har magedreining, og veterinæren begynner å styre med dataen for å ta i mot betaling på forhånd, så tror jeg at jeg hadde kaldkvelt personen.

 

Det var det jeg prøvde å si i den andre tråden også. Hvis jeg kommer med et akutt sykt dyr, så forventer jeg at det er førsteprioritet for dyrlegen. Penger ordner vi opp med etterpå.

Oops, ble dobbeltpost, trodde jeg endret forrige innlegg, jeg :icon_redface:

Jeg tror ikke egentlig at dette er noe problem, jeg. Den saken som blir diskutert i den andre tråden, har nok noe snusk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikring på whippetene og bufferkonto. Ellers ville også både mine og kjærestens foreldre stilt opp dersom det ble krise.

Vi har ikke forsikring på dvergpinscherne, rett og slett fordi det ikke lønner seg å ha forsikring når man har mange hunder. Vi skulle betale over 10 000 i året for 5 hunder, så da sa vi opp forsikringen på de tre dvergpinscherene (2 bor hos mine foreldre), og sparer heller pengene på egen bufferkonto istedet. Whippetene er forsikret fordi det er større sjans for at de skader seg, rett og slett. Når bufferkontoen blir stor nok kommer vi antagelig til å si opp forsikringen på dem også, men inntil videre beholdes den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsikring på hundene, sparekonto øremerket hund, liten sparekonto øremerket bil og en "alt annet" sparekonto. Føler meg trygg på at jeg skulle klart å dekke de fleste uforutsette utgifter, ellers har jeg familie som stiller opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pr i dag har jeg begge hundene forsikret, men har også to sparekontoer som kan brukes i tilfelle katastrofe, samt kredittkort og en grei og stabil lønnsinntekt. Om det er ekstra-ekstrakrise, så kunne jeg sikkert også fått hjelp fra min fars konto, administrert av min bror, men da skal det nok være veldig kritisk altså. Jeg har dog vært i livsfaser der jeg heller ikke hadde særlig god økonomi, og spiste pasta til middag (ehhhhhh.... det gjør jeg forsåvidt fortsatt... havregrøt går vel også i den kategorien :) ), men jeg har - bank i bordet - alltid hatt friske hunder som jeg svært sjelden har hatt behov for å bruke forsikringen på. Jeg håper det fortsetter slik.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

For 15 år siden var jeg fortsatt frisk, jeg. Det slo meg ikke engang at jeg kunne bli syk og fattig. 

Jeg burde ha forsikra meg selv. Den forsikringa ville jeg hatt bruk for, i det minste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, JeanetteH skrev:

Men livet er jo så ekstremt i forandring hele tiden. At man klarer holde en forsikring hele livet, blir godkjent for kredittkort (har ikke blitt godkjent tiltros for ingen anmerkning og fast jobb, det spørs jo litt på hvilken rente man er villig til å betale) og heller ikke slik at man igjennom hele livet har en mamma/pappa som kan hjelpe i kriser.

 

Livet består av forandringer, og veldig ofte er det økonomiske forandringer. Om jeg vet hvilken økonomisk situasjon jeg er i om 15 år? Nei... men selvsagt håper jeg den er god og etablert.

 

Det er jo nettopp derfor man har bufferkonto til nødstilfeller, det er jo selve definisjonen av årsaken for meg: livet forandres. Shit happens. Selv om bil, hus, hund og jeg selv er forsikret - så er det jo alltid en egenandel. Eller et objekt som ikke dekkes (hvitevarer, f.eks....). Eller naturkatastrofer som er unntak fra forsikring... Eller slikt. Da MÅ man ha buffer. Ellers stopper livet opp, blir krøll på papiret.

Ble forresten litt usikker på hva du mener, at det er vanskelig å bli godkjent for kredittkort? Har du bare søkt på american express premium eller? :P Det skal *ingen ting* til for å få kredittkort, du kan ha en gigantisk ****** inkassoskygge etter deg, og allikevel få kredittkort fra f.eks FOREX bank. Rente er irrelevant, for man betaler jo kostnaden i tide siden man har bufferkontoen å ta av.

Ingen vet hvilken økonomisk situasjon de har om 15 år, det tror jeg ikke denne tråden handler om heller. Men man kan iallefall sikre seg noe, gjennom sykeforsikringer og inntektsforsikringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...