Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har egen hundekonto med over 30.000 kr hvor jeg setter inn 400 kr hver måned sånn at den vokser seg gradvis større. I tillegg har jeg sparekonto/bufferkonto. Hundekontoen er i stedet for forsikring, og de 400 jeg overfører hver måned er ca. det jeg måtte ha betalt hver måned i forsikring.

For meg er det litt en prinsippsak (jeg liker ikke måten dyreforsikring blir håndtert eller reklamert for), men hadde jeg ikke hatt muligheten til å betale i dyre dommer på flekken så ville jeg hatt forsikring på hunden min.

Jeg tror det er en del faktorer som spiller inn når det gjelder penger/forsikring, blant annet synet på behandling/overbehandling av hunder, samt behandlingsmuligheter og pris på lokale veterinærkontor/dyresykehus.

 

  • Like 1
  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

Skrevet
20 minutter siden, Trixi skrev:

Å på bakgrunn av den andre tråden som ikke omhandler deg som person, så angriper du meg personlig i denne tråden? Jøss.

 

Heldigvis handlet hverken den andre diskusjonen eller denne om deg personlig og ditt hundehold, men ser jo at du føler deg truffet og det må du nesten ta på din egen kappe. Jeg kjenner ikke deg som person, og selv om jeg synes kommentaren din var direkte frekk, så velger jeg å ikke være ufin tilbake til deg. Ha en riktig God Jul :)

Men det er jo det du sier - at de som ikke har slike summer tilgjengelig ikke burde ha dyr. Indirekte sier du da at 2ne ikke burde ha hundene, fordi hun ikke har disse pengene. Da bør du jo stå for det, om det er det du mener, selv om 2ne svarer deg.

Poenget er at det er lett å mene det, men det er ikke like lett å stå for det når man blir konfrontert.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har forsikring, kredittkort og en sparekonto hvor jeg setter inn minimum 1000 kr i mnd. Sparekontoen er til alt, og nå kommer det til å gå litt til bryllupet derifra.

Skrevet

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

Det er forskjell på å konfrontere noen og å gå til angrep på noen, og den kommentaren føltes ner som et angrep enn en konfrontasjon. Hvis 2ne prøver å konfrontere meg ned mine meninger om dyr og økonomi, så kan jeg gledelig svare at JA jeg synes økonomien bør spille en stor rolle når man skaffer seg dyr.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
Akkurat nå, Trixi skrev:

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

  • Like 3
Skrevet

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på et hundeforum, fordi man treffer med balltre der det gjør skade. Om man har en stram økonomi så er det neppe spesielt festlig å få beskjed av andre om at da burde man ikke ha hund, for det å ha en stram økonomi sjelden er selvvalgt og ikke alltid så lett og gjøre noe med.

Spørsmålet burde ikke være om folks personlige økonomi, eller om de har bufferkonto eller kredittkort. Spørsmålet bør heller være hva gjør de for å løse eventuelle situasjoner som oppstår.

  • Like 14
Skrevet

Vi prøver, men det har alltid brukt opp pga uforutsette hendelser, i det siste året har det vært skikkelig ille med div biltrøbbel og større reprasjoner på hus. Har ikke rukket å spart opp, før det må brukes igjen. Kjedelig, men det er ofte slik det blir. Når det kommer til hundene har vi de forsikret, men jeg har i ett tilfelle måtte lånt penger av nær familie for å dekke en operasjon (før det kom direkteoppgjør og vi måtte legge ut på forhånd), fordi det var snakk om over 10 000 kr, og det er ikke alltid man har for hånden.

Skrevet

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

  • Like 2
Skrevet

Akkurat nå, Trixi skrev: Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

Hva nicket ditt er på internett har ingenting å si. Jeg mener at dersom man ikke har økonomi til å ha dyr, ta vare på de om de behøver veterinærhjelp, ikke har lagt til side noen penger, ikke har forsikring, ikke har kreditt, ikke er kredittverdig eller ikke kjenner noen som har sagt seg villig til å stille opp med penger for deg om du trenger det, så bør man ikke anskaffe seg dyr. Da bør man vente til man har råd til det. Dyr koster penger, og ren kjærlighet til dyr betaler hverken mat, veterinær eller andre nødvendigheter. Penger må til. Og en buffer kan jo være din egen personlige buffer med penger, eller for eksempel en foreldre som har sagt seg villig til å stille opp med penger, dette er jo også en buffer. 2ne sa jo at hun har familie som stiller opp økonomisk, og stiller seg dermed ikke i denne kategorien, da bruker hun sine foreldre som buffer

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Ja, både jeg og sambo har hver vår bufferkonto. Vi har ikke felles økonomi,  men liker at han er like opptatt av det som meg. 

Jeg er avhengig av å se tall i nettbanken,  det preger mitt dagligdagse liv da jeg nok er mer gniten enn jeg trenger. 

Studerer fullt og jobber deltid, fulltid i alle ferier.  

Skrevet

Nei, jeg har ingen bufferkonto, ei heller noen sparekonto. Jeg er kjempehappy for at jeg omsider er i en situasjon hvor jeg har igjen penger på konto når ny lønn dukker opp, jeg. :P Folk som klager over at de har så dårlig råd at de "dessverre" må bruke av sparekontoen en måned gjør at jeg kaster opp litt i munnen min. De har åpenbart aldri opplevd å spise havregryn den siste uka før ny inntekt kommer. :aww: 

Jeg har forsikring på bikkjene, kredittkort, og fordi jeg er vant med å spise havregryn, så klarer jeg å betale for ting om det skulle dukke opp noe uforutsett med jentene. ;) 

  • Like 8
Skrevet

Har forsikring, kredittkort, får som oftest låne hvis ikke det er enorme summer, og sparer litt i mnd på egen konto. Den er ganske tom nå, men prøver.. Har ikke så mye i inntekt, så vil være sikker på at jeg har. 

Guest Christine
Skrevet

Har forsikring på begge hundene, men som student uten tid til jobb har jeg faktisk ikke sjans til å spare opp noe. Vi har kredittkort, og vi har to familier som kan låne penger dersom det trengs. 

Vi har vært en del på veterinærvakta og det har alltid løst seg ved å betale med kredittkort, også betale den regninga når forsikringsoppgjøret kommer. 

Skrevet

Jeg har kroner i kassa, ja. Men sånn har det absolutt ikke alltid vært, og jeg har null problemer med å forstå at mange må snu seg et par runder når uforutsette ting dukker opp...

Skrevet
17 minutter siden, Tuvane skrev:

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

17 minutter siden, Tuvane skrev:

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Skrevet

Vi har en buffer/sparekonto som vi setter inn penger på hver måned. Den har gått til bilreparasjon, håndverkere når det har vært noe galt med huset, oppussing, mindre veterinærutgifter og ubetalt ferie. Dvs kun kompensasjon for min tapte lønn i sommer, siden jeg stod uten jobb en periode i 2014 og ikke hadde opptjent feriedager for 2015.

Kredittkort har jeg, men har ikke økt grensa siden jeg fikk det som student, så der er grensa mi på 5000,-. 

Vi har forsikring på hunden, og har - bank i bordet - ikke brukt den ennå. Jeg er vel dårligere forsikret selv enn hunden, noe som er kilde til dårlig samvittighet. 

Hvordan folk velger å løse det økonomisk om hunden blir syk legger jeg meg ikke oppi.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Nå er vel jeg i akkurat samme inntektssituasjon som deg, så da bør jeg i følge den logikken du mener at har ikke ha hund selv.

Denne saken handler ikke om deg eller meg, som er relativt ansvarsbevisste hundeeiere, men om noen som sannsynligvis ikke har betalingsevne verken på operasjonstidspunktet eller i nærmeste framtid.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har forsikring med lavest mulig egenandel, samt hund etter frirøntgede foreldre og han selv er røntget i alle hjørner og på midten fri (ifht skjelettsykdom). Har *bank i bordet* aldri hatt veterinærregninger over kostnad av rutinerøntgningen, derfor ei heller brukt forsikringen. Kredittkort, men ingen bufferkonto. 

Nyttårsforsett for 2016 er å opparbeide en god sparekonto til både hund og annet, så får vi se

Skrevet

Jeg har bufferkonto for meg selv, huset, bilen og bikkja. Den er tre månedslønner stor til en hver tid. Har i tillegg 5 kredittkort jeg gjevnlig bruker og aldri betaler renter på, med ubegrenset kreditt hos Diners, American Express og en del master card. Har fullforsikret hue og ræv på meg selv, min egen inntekt er forsikret, samt innbo, bil og hund. En hund som har kostet ~100,000kroner de siste 4 årene i utgifter, hvorav jeg har måttet betale kanskje 30,000 i egenandel. Alltid direkteoppgjør mellom klinikk og agria. Har i tillegg familie og venner som kan låne meg penger om noe skulle skje. Det er 100% utenkelig for meg å stå uten finansiell sikring. Men vi er alle forskjellige, og for meg er dette en av de tingene som er "et must" i livet. Jeg klarer ikke slappe av uten finansiell fallskjerm.
 

Skrevet

Jeg har ingen bufferkonto og ikke kredittkort, men jeg har forsikring på yngstemann. Jeg går i stygge joggeklær fra forrige århundre, kjøper sko på Europris og spiser en del havregryn ja. Slik har jeg råd til å betale det dyrene koster meg i måneden, for det er alltid noe, særlig når man har en gammel, uforsikret hund. Bare fire injeksjoner med smertestillende til gammelhund koster 2500,-. Så da tar jeg av lønnen min og spiser mer havregryn. Så i prinsippet har jeg vel ikke "råd" til å ha to store hunder, men de blir nå tatt vare på og vel så det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...