Gå til innhold
Hundesonen.no

Antibiotikaresistens hos hunder i Norge


Aslan
 Share

Recommended Posts

Det er mye å be om, men jeg håper at vi som hundeeiere også kan bidra til løsningen på dette problemet. Jeg sier ikke vi skal være veterinærer, men stille oss kritisk til overdreven antibiotikabruk. 

 

Jeg har selv sagt i fra til en veterinær om overdreven STERK antibiotikabruk til min egen hund. Etter å ha forhørt meg med apotek og annen veterinær. Det endte med at jeg ikke gav henne noe som helst. Sluttet å gå til veterinæren som overmedisinerte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har vært veldig heldig med mitt dyrehold og veterinærer til nå. Rocky har fått antibiotika 1 gang som jeg kan huske i sitt straks 9 årige liv. (Lang, tykk flis som stakk 3-4cm inn i poten mellom 2 tredeputer. Pga div omstendigheter så kom vi oss ikke til dyrelegen før dagen etterpå, så relativt stor sjanse for infeksjon. Gikk heldigvis bra) 
Gamlepusene husker jeg ikke så mye av mtp behandling, tror muligens 1 fikk en kur en gang rundt 2000 tallet. 
Her har jeg i hvertfall unngått 2 runder med anitbiotika bare ved å være nøye på sårrens. Taiga måtte dessverre få en 10 dagers kur, der var det gått for langt før det ble oppdaget. (Katteklor/bitt blir fort stygge saker altså! *grøss* ) 

Har sånn sett en fordel, iom jeg har hatt mye eksem og allergi og slikt så har jeg div remedier som hibiscrub, sterilisert saltvann, sterile hansker og bandasjer liggende. Blitt ganske flink på sårstell med åra. :P 

Jeg er veldig obs på dette med antibiotika selv, prøver i 90% av tilfellene å drikke av meg UVI når jeg får det. Kun når jeg får det helt akutt går jeg til legen, eller om jeg ikke klarer å drikke det bort på 2-3 uker. Det er ****** når det står på, men med litt hjelp klarer stort sett kroppen det selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det går fort andre veien og, jeg, da, spesielt til kjæledyr, at man selv tror det ikke er nødvendig med antibiotikakur for dyret når det faktisk er det... Men med små tegn til hudinfejsoner osv er der jo bedre å prøve å behandle lokalt først, helt klart. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Mumle Mu skrev:

Norske veterinærer er generellt veldig flinke i.fht til antibiotikabruk, er hakket verre med de som er utdannet utenlands.


Veldig spot on ifht min erfaring. Veterinæren som overbehandlet med antibiotika var utdannet i Ungarn ihht presentasjonen av vedkommende på nettsidene til veterinærsenteret. At vedkommende også mente hunden min hadde allergi (!!) når hun overhodet ikke har allergi og dermed solgte oss dyre shampooer og for for allergihunder, bærer jeg enda et tungt nag for. Håper vedkommende ikke lurer flere hundeeiere, heldigvis at jeg følte det hun sa var bambus. (Og jeg er ikke den som står først i rekka til å være kritisk til hva fagpersonell sier). Nesten så man skulle meldt det til mattilsynet, men jeg har jo ikke noe mer empirisk bevis. Vi har ikke satt en fot inne på det veterinærsenteret siden den dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Det stemmer ganske bra :)

Problemet er at folk gjerne har hørt om resistente bakterier, slutter på antibiotikaen så fort de ser en effekt og at bakteriene da ikke er helt borte. De får tid til å "huske" antibiotikaen og blir gradvis resistente etter gjentagende kurer.

For når infeksjonen/problemet kommer tilbake etter kort tid så har selvfølgelig første veterinæren stilt feil diagnose eller gitt feil antibiotika så da går man til neste veterinær som setter dyret på ny kur som heller ikke fullføres osv... :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søren, finner ikke igjen den artikkelen. Men en studie om råforing fra USA viste at man stort sett var resistent mot de bakteriene som egne husdyr hadde - problemet var at eiere kunne bli smittebærere og smitte andre med lavt immunforsvar. 

Kjenner mange som får feks øredråper med antibiotika med mer eller mindre vage instruksjoner om hvor lenge de skal brukes. Og at de kan få gjentatte slike kurer når hundene har øreproblemer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Aslan skrev:

http://www.nrk.no/norge/hunden-din-kan-smitte-deg-med-livsfarlige-bakterier-1.12703313

 

http://www.nrk.no/norge/lege_-_-noen-hundeeiere-er-hysteriske-1.12704074

 

To artikler om de potensielle problemene med antibiotikaresistens hos hund, siden mange lever så tett på de.

Ut i fra overskriften og teksten her må jeg bare spesifisere at det er bakteriene som blir resistente, ikke bikkja. :)

 

Norske veterinærer er generelt flinke når det gjelder å gi ut antibiotika, men det man kan bli flinkere på er å dyrke og resistensteste før man behandler, slik at man velger rett antibiotika første gang (helst smalpektret). Man må også bli flinkere til å si at eier MÅ fullføre kuren

I tillegg bør folk gi blanke i å ta med seg gatebikkjer hit, da de fort kan være bærere av resistente bakterier vi ikke har her i Norge.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, soelvd skrev:

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad for at veterinæren jeg snakket med på tlf da Yasmine var bare 11 uker gammel og hadde en kraftig akutt UVI ikke ville gi antibiotika, men mente jeg skulle forsøke med tranebær først. Det funket finfint det, og siden har hun aldri trengt antibiotikabehandling så langt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Talli hadde 3 livmorsbetennelser på rad, var selv ikke preget av 3/5 (husker ikke, men lenge) uker antibiotika behandling, og det tok betennelsen. Men den tredje gangen ville de ikke behandle det med medikamenter igjen nettopp pga risikoen for resistens. Jeg vil jo helst at hundene mine skal ha livmor, men forstår godt det argumentet når de er tilbakevendende.

Min veterinær ønsker i alle fall se litt ann med den type behandling på andre ting, de kaster det ikke etter uten behov. Selvsagt er akuttbehandling o.l. noe annet. men når det kommer til feks kennelhoste, kuttskader o.l. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Nei. Han finner infeksjoner i nese, hals osv. Så får de kur etter kur :P Vi hadde noen runder der for 9-10 år siden. Til vi gav opp hele gubben, og behandlet bikkjene med ivomec i steden. Men vet han fortsatt har mange tilhengere som behandler bikkjene i en evig runddans...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...