Gå til innhold
Hundesonen.no

Antibiotikaresistens hos hunder i Norge


Recommended Posts

Skrevet

Det er mye å be om, men jeg håper at vi som hundeeiere også kan bidra til løsningen på dette problemet. Jeg sier ikke vi skal være veterinærer, men stille oss kritisk til overdreven antibiotikabruk. 

 

Jeg har selv sagt i fra til en veterinær om overdreven STERK antibiotikabruk til min egen hund. Etter å ha forhørt meg med apotek og annen veterinær. Det endte med at jeg ikke gav henne noe som helst. Sluttet å gå til veterinæren som overmedisinerte.

Skrevet

Tror jeg har vært veldig heldig med mitt dyrehold og veterinærer til nå. Rocky har fått antibiotika 1 gang som jeg kan huske i sitt straks 9 årige liv. (Lang, tykk flis som stakk 3-4cm inn i poten mellom 2 tredeputer. Pga div omstendigheter så kom vi oss ikke til dyrelegen før dagen etterpå, så relativt stor sjanse for infeksjon. Gikk heldigvis bra) 
Gamlepusene husker jeg ikke så mye av mtp behandling, tror muligens 1 fikk en kur en gang rundt 2000 tallet. 
Her har jeg i hvertfall unngått 2 runder med anitbiotika bare ved å være nøye på sårrens. Taiga måtte dessverre få en 10 dagers kur, der var det gått for langt før det ble oppdaget. (Katteklor/bitt blir fort stygge saker altså! *grøss* ) 

Har sånn sett en fordel, iom jeg har hatt mye eksem og allergi og slikt så har jeg div remedier som hibiscrub, sterilisert saltvann, sterile hansker og bandasjer liggende. Blitt ganske flink på sårstell med åra. :P 

Jeg er veldig obs på dette med antibiotika selv, prøver i 90% av tilfellene å drikke av meg UVI når jeg får det. Kun når jeg får det helt akutt går jeg til legen, eller om jeg ikke klarer å drikke det bort på 2-3 uker. Det er ****** når det står på, men med litt hjelp klarer stort sett kroppen det selv. 

Skrevet

Jeg synes det går fort andre veien og, jeg, da, spesielt til kjæledyr, at man selv tror det ikke er nødvendig med antibiotikakur for dyret når det faktisk er det... Men med små tegn til hudinfejsoner osv er der jo bedre å prøve å behandle lokalt først, helt klart. 

 

Skrevet
1 time siden, Mumle Mu skrev:

Norske veterinærer er generellt veldig flinke i.fht til antibiotikabruk, er hakket verre med de som er utdannet utenlands.


Veldig spot on ifht min erfaring. Veterinæren som overbehandlet med antibiotika var utdannet i Ungarn ihht presentasjonen av vedkommende på nettsidene til veterinærsenteret. At vedkommende også mente hunden min hadde allergi (!!) når hun overhodet ikke har allergi og dermed solgte oss dyre shampooer og for for allergihunder, bærer jeg enda et tungt nag for. Håper vedkommende ikke lurer flere hundeeiere, heldigvis at jeg følte det hun sa var bambus. (Og jeg er ikke den som står først i rekka til å være kritisk til hva fagpersonell sier). Nesten så man skulle meldt det til mattilsynet, men jeg har jo ikke noe mer empirisk bevis. Vi har ikke satt en fot inne på det veterinærsenteret siden den dagen.

Skrevet

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Det stemmer ganske bra :)

Problemet er at folk gjerne har hørt om resistente bakterier, slutter på antibiotikaen så fort de ser en effekt og at bakteriene da ikke er helt borte. De får tid til å "huske" antibiotikaen og blir gradvis resistente etter gjentagende kurer.

For når infeksjonen/problemet kommer tilbake etter kort tid så har selvfølgelig første veterinæren stilt feil diagnose eller gitt feil antibiotika så da går man til neste veterinær som setter dyret på ny kur som heller ikke fullføres osv... :P

  • Like 2
Skrevet

Søren, finner ikke igjen den artikkelen. Men en studie om råforing fra USA viste at man stort sett var resistent mot de bakteriene som egne husdyr hadde - problemet var at eiere kunne bli smittebærere og smitte andre med lavt immunforsvar. 

Kjenner mange som får feks øredråper med antibiotika med mer eller mindre vage instruksjoner om hvor lenge de skal brukes. Og at de kan få gjentatte slike kurer når hundene har øreproblemer

Skrevet
17 timer siden, Aslan skrev:

http://www.nrk.no/norge/hunden-din-kan-smitte-deg-med-livsfarlige-bakterier-1.12703313

 

http://www.nrk.no/norge/lege_-_-noen-hundeeiere-er-hysteriske-1.12704074

 

To artikler om de potensielle problemene med antibiotikaresistens hos hund, siden mange lever så tett på de.

Ut i fra overskriften og teksten her må jeg bare spesifisere at det er bakteriene som blir resistente, ikke bikkja. :)

 

Norske veterinærer er generelt flinke når det gjelder å gi ut antibiotika, men det man kan bli flinkere på er å dyrke og resistensteste før man behandler, slik at man velger rett antibiotika første gang (helst smalpektret). Man må også bli flinkere til å si at eier MÅ fullføre kuren

I tillegg bør folk gi blanke i å ta med seg gatebikkjer hit, da de fort kan være bærere av resistente bakterier vi ikke har her i Norge.

  • Like 5
Skrevet

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Skrevet
55 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Skrevet

Jeg er veldig glad for at veterinæren jeg snakket med på tlf da Yasmine var bare 11 uker gammel og hadde en kraftig akutt UVI ikke ville gi antibiotika, men mente jeg skulle forsøke med tranebær først. Det funket finfint det, og siden har hun aldri trengt antibiotikabehandling så langt. 

Skrevet

Talli hadde 3 livmorsbetennelser på rad, var selv ikke preget av 3/5 (husker ikke, men lenge) uker antibiotika behandling, og det tok betennelsen. Men den tredje gangen ville de ikke behandle det med medikamenter igjen nettopp pga risikoen for resistens. Jeg vil jo helst at hundene mine skal ha livmor, men forstår godt det argumentet når de er tilbakevendende.

Min veterinær ønsker i alle fall se litt ann med den type behandling på andre ting, de kaster det ikke etter uten behov. Selvsagt er akuttbehandling o.l. noe annet. men når det kommer til feks kennelhoste, kuttskader o.l. 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Nei. Han finner infeksjoner i nese, hals osv. Så får de kur etter kur :P Vi hadde noen runder der for 9-10 år siden. Til vi gav opp hele gubben, og behandlet bikkjene med ivomec i steden. Men vet han fortsatt har mange tilhengere som behandler bikkjene i en evig runddans...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...