Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?


Lene_S
 Share

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Cis kvinne. For øyeblikket i et langvarig heterofilt forhold, men føler i grunn jeg er litt bi curios eller pansexuell kanskje?. Har ikke noe sånn videre behov for å definere det egentlig. :P Fremtiden vil vise, eller slik det ser ut nå forblir jeg i dette forholdet livet ut. Så kanskje jeg aldri får vite "hva jeg er" sånn sett. :lol: Viktigste er at man er fornøyd med tingenes tilstand tenker jeg. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

Akkurat nå, Eplefe skrev:

Samtidig er det mange trans individer som føler behov for å identifisere seg som nettopp trans. Det er vel litt mer sånn at du er det du identifiserer deg som, og jeg stiller absolutt ingen spørsmål om et trans individ er det kjønnet de identifiserer seg med, men det er jo en grunn til at man begynte å benytte cisbegrepet og, for før så kalt folk dem bare "normale" eller "folk som er det kjønnet de er født med" eller lignende. Hvis noen som er trans ser på det som en ting som blir avsluttet når de har gjennomført kjønnskorrigerende behandling så er det fint for dem, men det er ikke en gang alle som er trans som ØNSKER kjønnskorrigerende behandling, de ønsker å bli akseptert for kjønnsidentiteten sin selv om de ikke ønsker å "se cis ut". Dette er en ting blant annet Luca har skrevet mye om.

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

smålig forvirret her, i hvilke tilfeller brukes cis?

brukes det om alle som føler seg mentalt som sitt fysiske kjønn? eller brukes det kun om mennesker som også har en preferanse for det samme kjønn i partnerforhold?

Cis har ingenting med seksuell legning å gjøre, det går kun på kjønnsidentitet. Så man kan være cis hetero, eller cis lesbe/homse, eller en av en million andre definisjoner av legning. Det er nok vanligere å poengtere cis dersom man har andre legninger enn hetero, streite folk har sjelden det samme behovet for å definere sitt kjønn ;) 

1 time siden, Pixie skrev:

Fikk forresten høre her om dagen at jeg ikke er bi siden jeg er samboer med en mann. Dermed er jeg hetero men prøver å gjøre meg interessant. 

Of course, andre vet jo naturligvis mer om dine preferanser enn deg selv /sarkasme. Jeg har møtt flere enn noen få hevede øyebryn når jeg nevner et eller annet snasent mannfolk, i og med at jeg er veldig godt gift med en kvinne. Jeg faller mellom stolene i mange folks verden, for jeg passer ikke inn i de to mulighetene folk flest tror finnes. Hvis jeg på død og liv må definere meg selv, så har jeg valgt meg "biseksuell lesbe", fordi jeg tiltrekkes av menn også, men forelsker meg kun i jenter. Den er litt vrien for en del å svelge, men dem om det. Jeg sier om Ole Brumm: Ja takk, begge deler :D 

36 minutter siden, SFX skrev:

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

Som skrevet tidligere, så synes jeg dette med kjønn og identitet er veldig fascinerende, og jeg leser og ser dokumentarer om temaet stadig vekk. Og nettopp derfor prøvde jeg i pollen å få med et godt utvalg av de kategoriene som ikke faller innenfor de tradisjonelle. Dessverre så det klin umulig å få med alle muligheter, det finnes jo omtrent like mange definisjoner som det finnes folk. Og hvorfor skulle det ikke være sånn? Ingen av oss er kliss like, og i det private liv kan vi definere oss akkurat som slik det føles mest rett. Dessverre er det litt vanskeligere for det offentlige, for der må man ha et sett faste rammer. De kan helt klart utvides noe, til å inkludere flere hovedgrupper, men definisjonene skal også forstås, og det vanskeliggjør det å bruke egne definisjoner. 

Hvor makten ligger? Vel, jeg vil si den ligger der du velger å plassere den. Dersom du velger å gi samfunnet makten til å frata deg din forståelse av deg selv, så har du gitt vekk makten over ditt eget liv. Hva som står på enkelte skjemaer og offentlige registre, det burde ikke påvirke deg og ditt syn på deg selv. Hvem du er som person endrer seg ikke med et skjema ;) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Snøfrost skrev:

blir like dumt som når folk forteller meg at jeg er litt bi, enten jeg vil eller ikke for det er alle har en eller annen halvgod forskning vist (jeg er klar over forskningen, og er ikke enig i at resultatene på et såpass geografisk snevert og såpass tynt grunnlag kan generaliseres.). Jeg føler meg så overhodet ikke bi! aldri gjort, og føler jeg med stor sikkerhet kan si at jeg aldri vil.

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Kan det være panseksuell eller omniseksuell hun kaller seg?

Sier seriøst venninna di det til deg? Jøsses, den var ny, i hvert fall den veien. Er jo vanligvis vi som er litt skakke og skeive som får slengt etter seg. Ikke jeg personlig, har aldri hørt sånt tull, jeg, men så har jeg selektiv hørsel ;) Like dust uansett hvilken vei den frasen peker. Var jeg deg, ville jeg smelt tilbake med noe like tåpelig, type "hvordan vet du at du ikke er dendrofil? Det kan jo være du bare ikke har møtt det rette treet ennå!" :P  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun kaller seg ingenting egentlig, hun sier at det bare personligheten som teller og at kjønn ikke betyr noe for henne. Det er ikke en "ekkel" diskusjon vi har altså, om det virket sånn. Det er mer på det planet at hun ganske plutselig oppdaget at hun kunne falle for begge kjønn så lenge personligheten var rett, så hvorfor kan ikke det da gjelde for meg også? Kanskje jeg bare ikke har møtt den rette jenten? Jeg har jo ikke noe annet svar tilbake (men om vi snakker om det igjen en gang kan jeg jo nevne ditt eksempel :lol:), jeg vet at jeg er hetero fordi jeg bare vet det :P Jeg tiltrekkes av svært få gutter/menn, og har vært (og er fremdeles) forelsket en gang. Men likevel har jeg alltid visst at jeg liker motsatt kjønn. Rart med det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

Da er vi to ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de sluttet med sin, sinhin, sinhinhin og de definisjonene der? *husker vagt fra studiet for over ti år siden*

Hin er alternativet til hun og han. Men har ikke hørt noen bruke det i praksis. Når folk i skeive sammenhenger er usikker (skriftlig) blir det bare h*n.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, rosinbolle skrev:

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er viktig med likestilling, og det er synd at guttesiden i lekebutikken er blå og tøff mens jentesiden er rosa og søt. Men jeg håper fokuset snart kan gå vekk fra kjønn og kjønnsforskjeller/likheter til heller å gå over på individ og mangfold. For det er generelle forskjeller på jenter og gutter, det vil en aldri komme bort i fra. Om det blir mer fokus på individ fremfor kjønn, så blir det kanskje litt enklere for de barna som faller utenfor de klassiske boksene å være seg selv. Per i dag er det nok ganske akseptert at jenter velger leker fra guttesiden, men jeg vet ikke hvor enkelt det er å være guttebarn og gå bort til den rosa hyllen og velge seg en dukke.

Selv scorer jeg nesten fullt på mannlig hjerne på disse testene angående kvinnlig/mannlig hjerne. Som barn lekte jeg leker som er typiske for guttebarn, lekte ikke med dukker, valgte leker fra guttesiden, brukte aldri kjole/skjørt, alltid hatt flest guttevenner, osv. Jeg vokste opp med storesøstre som begge var rosa, hestejenter, så jeg har absolutt hatt mulighet til å bli påvirket i hjemmet i den retningen. Men jeg er definitivt født i rett kropp likevel. Veldig glad jeg ikke er født i en guttekropp, for jeg er helt klart jente i hodet :lol:

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et interessant tema syns jeg! Jeg selv er jente/kvinne/kjerring. Men lite jentete interesse. Altså, når jeg var liten lekte jeg mye heller med biler enn f.eks dukker. Men jeg lekte med dukker også altså. Men aller best likte jeg å leke med kosebamser som var dyr! :D Eller andre type figurer som var dyr. Sånn ellers var/er jeg lite opptatt av sminke (begynte vel ikke med det før VGS, men det har aldri vært noe krise for meg å gå uten), hater kjoler/skjørt, spesielt når jeg var liten(kan gå i det ved spesielle anledninger, men til bryllupet jeg var på i høst kjøpte jeg meg dress fremfor kjole f.eks) og har flere store, baggy klær enn trange tights og singlets.

Men jeg er ikke i tvil; jeg er jente og føler ikke for å bytte kjønn liksom (av ren nysgjerrighet, er det dette som er såkalt "tomboy"?). Jeg utpreger mer jente enn gutt, men jeg er ikke typisk jentete.

For å få det inn med teskje, er jeg en såkalt cis da? :P Skjønte jeg det riktig?

Forøvrig er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av definisjon, og jeg respekterer andre uansett sånn sett. Moren min har alltid vært åpen og respektfull i forbindelse med dette, så er liksom oppvokst med det (hatt filletanter som er lesbiske osv). Broren min har en guttekjæreste (hva han definerer seg som er jeg ikke heelt sikker på, men føler ikke for å skrive det her uansett så). Hvis jeg f.eks noen gang skulle fått en sønn, og min sønn vil kle seg i prinsessekjoler og ønsker seg dukker vil jeg ikke stå i veien for dette. Det er synd at det er så enkelt for jentebarn å kle seg i spiderman-drakt, men vanskeligere for guttebarn å kle seg i Elsa-drakt. Jeg håper også på et mer fokus på individer. Vi kommer som sagt aldri bort fra generelle forskjeller mellom gutter og jenter, men hvis guttungen vil være prinsesse så skal han få lov til det!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er veldig interessant. Guttene mine er opptatt av biler, båter og anleggsmaskiner og jeg kan ikke forstå hvor det kommer fra om ikke det kommer fra dem selv. Jeg og faren har vært opptatt av å ikke dytte i noen retning og prøve å sørge for at de får være de de er, uten å bli for mye påvirket av kjønnsroller. 

Jeg kryssa forøvrig i det siste alternativet i pollen, for jeg vet da pokker :P Føler meg ikke som noe. Noe jeg aldri har sagt høyt :aww: 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Wednesday og @Elisabeth00 Jeg tror faktisk de har sett lignende tendenser blant menneskelignende aper, hankjønn leker mer "utagerende" og vil gjerne leke med "gutteleker", mens hunkjønn raskere startet med ulike omsorgsleker. Og der kan man jo ikke akkurat tenke at menneskekultur er med i bildet. Må finne igjen den kilden. Hadde jo med sånne her ting på avhandlinga jeg skrev, utrolig spennende tema ihvertfall!

____

Er forøvrig jente her og.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...