Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilket kjønn er du?  

127 stemmer

  1. 1. Hvilket kjønn er du?

    • Jente / kvinne / dame / kjerring / kvinnfolk
      120
    • Gutt / mann / kar / gubbe / kæll
      3
    • Transkjønnet - MFT / FTM
      0
    • Annet - queer / fluid / andro / transe osv.
      4


Recommended Posts

Skrevet

Cis kvinne. For øyeblikket i et langvarig heterofilt forhold, men føler i grunn jeg er litt bi curios eller pansexuell kanskje?. Har ikke noe sånn videre behov for å definere det egentlig. :P Fremtiden vil vise, eller slik det ser ut nå forblir jeg i dette forholdet livet ut. Så kanskje jeg aldri får vite "hva jeg er" sånn sett. :lol: Viktigste er at man er fornøyd med tingenes tilstand tenker jeg. :)

  • Like 2
  • Svar 122
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mulig mannfolka trener hundene sine, mens kjerringene liker å snakke om hundene sine  

Jeg er (sikkert) enda eldre, men vet at det finnes tusen blomster i hagen!  

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut  Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, d

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Eplefe skrev:

Samtidig er det mange trans individer som føler behov for å identifisere seg som nettopp trans. Det er vel litt mer sånn at du er det du identifiserer deg som, og jeg stiller absolutt ingen spørsmål om et trans individ er det kjønnet de identifiserer seg med, men det er jo en grunn til at man begynte å benytte cisbegrepet og, for før så kalt folk dem bare "normale" eller "folk som er det kjønnet de er født med" eller lignende. Hvis noen som er trans ser på det som en ting som blir avsluttet når de har gjennomført kjønnskorrigerende behandling så er det fint for dem, men det er ikke en gang alle som er trans som ØNSKER kjønnskorrigerende behandling, de ønsker å bli akseptert for kjønnsidentiteten sin selv om de ikke ønsker å "se cis ut". Dette er en ting blant annet Luca har skrevet mye om.

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

smålig forvirret her, i hvilke tilfeller brukes cis?

brukes det om alle som føler seg mentalt som sitt fysiske kjønn? eller brukes det kun om mennesker som også har en preferanse for det samme kjønn i partnerforhold?

Cis har ingenting med seksuell legning å gjøre, det går kun på kjønnsidentitet. Så man kan være cis hetero, eller cis lesbe/homse, eller en av en million andre definisjoner av legning. Det er nok vanligere å poengtere cis dersom man har andre legninger enn hetero, streite folk har sjelden det samme behovet for å definere sitt kjønn ;) 

1 time siden, Pixie skrev:

Fikk forresten høre her om dagen at jeg ikke er bi siden jeg er samboer med en mann. Dermed er jeg hetero men prøver å gjøre meg interessant. 

Of course, andre vet jo naturligvis mer om dine preferanser enn deg selv /sarkasme. Jeg har møtt flere enn noen få hevede øyebryn når jeg nevner et eller annet snasent mannfolk, i og med at jeg er veldig godt gift med en kvinne. Jeg faller mellom stolene i mange folks verden, for jeg passer ikke inn i de to mulighetene folk flest tror finnes. Hvis jeg på død og liv må definere meg selv, så har jeg valgt meg "biseksuell lesbe", fordi jeg tiltrekkes av menn også, men forelsker meg kun i jenter. Den er litt vrien for en del å svelge, men dem om det. Jeg sier om Ole Brumm: Ja takk, begge deler :D 

36 minutter siden, SFX skrev:

Ja, det er helt klart ulike standpunkt og utgangspunkt for hvilke(n) boks(er) en vil sjekke av. Men det er de som opplever slike bokser som vanskelige, fordi de teknisk er for eksempel MTF, men selv ikke ønsker å henge fast i det. Samfunnet er ikke så sjarmerende at det er mulig å slippe seg helt løs fra kulturelle blikk. Jeg har selv sittet med spørreskjema som gir så få alternativ at jeg ikke kan få besvart - og det var spørsmål om sivil status, ikke kjønn. Det er frustrerende å føle at min forståelse av meg selv ikke ble gitt rom for, at min opplevelse av mitt liv ikke var gyldig gjennom svaralternativene som ble gitt. Det er av og til en kollisjon mellom samfunnets etablerte definisjon og ens egen forståelse av seg selv. Så noen ganger er det dessverre irrelevant hva en selv sier om seg selv.

Poenget mitt er at det er vanskelig med kategorier, for hvem sitter med definisjonsmakten? Vi er alle dyr av vår egen kultur. En ser jo bare på kriteriene for å få kjønnskorrigerende behandling, og hvor vanskelig det er å få gjennomslag for at en faktisk er helt fornøyd med bare noe av behandlingen, men for eksempel ikke ønsker kirurgi. Men ut fra juridiske og medisinske definisjoner så "er" du ikke en transperson om du ikke går hele veien. Hvilket er superbegrensende. Det er en definisjonsmakt der, som gir altfor snevre kategorier. Det beste var om vi først og fremst fikk være mennesker, og at kategorier for øvrig var irrelevant. 

Som skrevet tidligere, så synes jeg dette med kjønn og identitet er veldig fascinerende, og jeg leser og ser dokumentarer om temaet stadig vekk. Og nettopp derfor prøvde jeg i pollen å få med et godt utvalg av de kategoriene som ikke faller innenfor de tradisjonelle. Dessverre så det klin umulig å få med alle muligheter, det finnes jo omtrent like mange definisjoner som det finnes folk. Og hvorfor skulle det ikke være sånn? Ingen av oss er kliss like, og i det private liv kan vi definere oss akkurat som slik det føles mest rett. Dessverre er det litt vanskeligere for det offentlige, for der må man ha et sett faste rammer. De kan helt klart utvides noe, til å inkludere flere hovedgrupper, men definisjonene skal også forstås, og det vanskeliggjør det å bruke egne definisjoner. 

Hvor makten ligger? Vel, jeg vil si den ligger der du velger å plassere den. Dersom du velger å gi samfunnet makten til å frata deg din forståelse av deg selv, så har du gitt vekk makten over ditt eget liv. Hva som står på enkelte skjemaer og offentlige registre, det burde ikke påvirke deg og ditt syn på deg selv. Hvem du er som person endrer seg ikke med et skjema ;) 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Snøfrost skrev:

blir like dumt som når folk forteller meg at jeg er litt bi, enten jeg vil eller ikke for det er alle har en eller annen halvgod forskning vist (jeg er klar over forskningen, og er ikke enig i at resultatene på et såpass geografisk snevert og såpass tynt grunnlag kan generaliseres.). Jeg føler meg så overhodet ikke bi! aldri gjort, og føler jeg med stor sikkerhet kan si at jeg aldri vil.

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Skrevet
20 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Samme her :) Har en venninne som er sånn at kjønn ikke betyr noe i forhold til hvem hun forelsker seg i (hun kaller det ikke bifil, men noe annet). Hun mener alle mennesker kan forelske seg i samme kjønn bare den møter rett person. Men sånn er det faktisk ikke for meg. Jeg er helt fullstendig hetro, og det har jeg alltid vært. Men vanskelig å argumentere mot "det kan være du bare ikke har møtt personen"... :P 

Kan det være panseksuell eller omniseksuell hun kaller seg?

Sier seriøst venninna di det til deg? Jøsses, den var ny, i hvert fall den veien. Er jo vanligvis vi som er litt skakke og skeive som får slengt etter seg. Ikke jeg personlig, har aldri hørt sånt tull, jeg, men så har jeg selektiv hørsel ;) Like dust uansett hvilken vei den frasen peker. Var jeg deg, ville jeg smelt tilbake med noe like tåpelig, type "hvordan vet du at du ikke er dendrofil? Det kan jo være du bare ikke har møtt det rette treet ennå!" :P  

  • Like 1
Skrevet

Hun kaller seg ingenting egentlig, hun sier at det bare personligheten som teller og at kjønn ikke betyr noe for henne. Det er ikke en "ekkel" diskusjon vi har altså, om det virket sånn. Det er mer på det planet at hun ganske plutselig oppdaget at hun kunne falle for begge kjønn så lenge personligheten var rett, så hvorfor kan ikke det da gjelde for meg også? Kanskje jeg bare ikke har møtt den rette jenten? Jeg har jo ikke noe annet svar tilbake (men om vi snakker om det igjen en gang kan jeg jo nevne ditt eksempel :lol:), jeg vet at jeg er hetero fordi jeg bare vet det :P Jeg tiltrekkes av svært få gutter/menn, og har vært (og er fremdeles) forelsket en gang. Men likevel har jeg alltid visst at jeg liker motsatt kjønn. Rart med det. :)

Skrevet

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

  • Like 9
Skrevet
12 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg er veldig klar over at det er tusen forskjellige blomster i en kjempestor blomstereng, og hver og en aksepterer jeg fult ut :ahappy: Bare sliter med å henge med på definisjonene nå. For når jeg var ung, da var det heterofil, homofil, lesbisk, biseksuell og så var jeg klar over som liten at det også var noen som likte å kle seg ut som menn/kvinner, og at det var noen som var det motsatte kjønn i hodet sitt og ønsket å bytte kjønn. Så enkelt synes jeg det kan være. Veldig forvirret "gammel" dame her, for det er vel omtrent det hun har snøring på ennå. Vær snill å ikke fly på meg da, sliter ikke med legninger uansett retning, jeg skjønner bare ikke alle definisjonene.

 

Da er vi to ;)

Skrevet

Jeg har lært veldig mye av den tråden her ihvertfall! Ante ikke at det fantes så mange alternativer jeg :) Jeg er ihvertfall ei skikkelig kjerring :teehe:

 

  • Like 1
Skrevet

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

  • Like 1
Skrevet
Har de sluttet med sin, sinhin, sinhinhin og de definisjonene der? *husker vagt fra studiet for over ti år siden*

Hin er alternativet til hun og han. Men har ikke hørt noen bruke det i praksis. Når folk i skeive sammenhenger er usikker (skriftlig) blir det bare h*n.

Skrevet
9 timer siden, rosinbolle skrev:

Føler meg nesten litt kjedelig som bare er helt vanlig dame :P

For øvrig sier ny hjerneforskning at det er svært liten forskjell på menn- og kvinnehjerner, mye mindre enn vi tidligere har trodd! Det synes jeg er spesielt interessant, for vi har tillagt mye av vår identitet i hvordan hjernene våre er. Så kan man spørre seg om det er kultur eller hvor kjønnsidentitet faktisk sitter, men det er i allefall liten forskjell på oss mtp hjernens oppbygning :)

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er viktig med likestilling, og det er synd at guttesiden i lekebutikken er blå og tøff mens jentesiden er rosa og søt. Men jeg håper fokuset snart kan gå vekk fra kjønn og kjønnsforskjeller/likheter til heller å gå over på individ og mangfold. For det er generelle forskjeller på jenter og gutter, det vil en aldri komme bort i fra. Om det blir mer fokus på individ fremfor kjønn, så blir det kanskje litt enklere for de barna som faller utenfor de klassiske boksene å være seg selv. Per i dag er det nok ganske akseptert at jenter velger leker fra guttesiden, men jeg vet ikke hvor enkelt det er å være guttebarn og gå bort til den rosa hyllen og velge seg en dukke.

Selv scorer jeg nesten fullt på mannlig hjerne på disse testene angående kvinnlig/mannlig hjerne. Som barn lekte jeg leker som er typiske for guttebarn, lekte ikke med dukker, valgte leker fra guttesiden, brukte aldri kjole/skjørt, alltid hatt flest guttevenner, osv. Jeg vokste opp med storesøstre som begge var rosa, hestejenter, så jeg har absolutt hatt mulighet til å bli påvirket i hjemmet i den retningen. Men jeg er definitivt født i rett kropp likevel. Veldig glad jeg ikke er født i en guttekropp, for jeg er helt klart jente i hodet :lol:

  • Like 6
Skrevet

Et interessant tema syns jeg! Jeg selv er jente/kvinne/kjerring. Men lite jentete interesse. Altså, når jeg var liten lekte jeg mye heller med biler enn f.eks dukker. Men jeg lekte med dukker også altså. Men aller best likte jeg å leke med kosebamser som var dyr! :D Eller andre type figurer som var dyr. Sånn ellers var/er jeg lite opptatt av sminke (begynte vel ikke med det før VGS, men det har aldri vært noe krise for meg å gå uten), hater kjoler/skjørt, spesielt når jeg var liten(kan gå i det ved spesielle anledninger, men til bryllupet jeg var på i høst kjøpte jeg meg dress fremfor kjole f.eks) og har flere store, baggy klær enn trange tights og singlets.

Men jeg er ikke i tvil; jeg er jente og føler ikke for å bytte kjønn liksom (av ren nysgjerrighet, er det dette som er såkalt "tomboy"?). Jeg utpreger mer jente enn gutt, men jeg er ikke typisk jentete.

For å få det inn med teskje, er jeg en såkalt cis da? :P Skjønte jeg det riktig?

Forøvrig er jeg egentlig ikke så veldig opptatt av definisjon, og jeg respekterer andre uansett sånn sett. Moren min har alltid vært åpen og respektfull i forbindelse med dette, så er liksom oppvokst med det (hatt filletanter som er lesbiske osv). Broren min har en guttekjæreste (hva han definerer seg som er jeg ikke heelt sikker på, men føler ikke for å skrive det her uansett så). Hvis jeg f.eks noen gang skulle fått en sønn, og min sønn vil kle seg i prinsessekjoler og ønsker seg dukker vil jeg ikke stå i veien for dette. Det er synd at det er så enkelt for jentebarn å kle seg i spiderman-drakt, men vanskeligere for guttebarn å kle seg i Elsa-drakt. Jeg håper også på et mer fokus på individer. Vi kommer som sagt aldri bort fra generelle forskjeller mellom gutter og jenter, men hvis guttungen vil være prinsesse så skal han få lov til det!

  • Like 4
Skrevet

@Titovn Ikke en cis, bare cis. Det er et adjektiv. Men ja, hvis kjønnet du identifiserer deg med er det du ble tildelt ved fødsel så er du cis. Presentasjon utad og hobbyer/interesser, legning eller kromosomsammensetning har ikke så mye med saken å gjøre, det er utseende på ytre genitalier pluss kjønnsidentitet. :) 

Skrevet
14 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Kjempe interessant tema, absolutt :) Det er små forskjeller ja, men forskning viser også at det faktisk er typiske kjønnsforskjeller tilstede allerede fra spedbarnsalder. Altså trekk som er typiske for guttebarn og trekk som er typiske for jentebarn (som at en overvekt av guttebabyer strekker seg etter harde leker, mens en overvekt av jentababyer strekker seg etter myke leker). Jeg syns det er ganske interessant, spesielt nå som det nærmest er in å mene at forskjellen mellom jenter og gutter nesten utelukkende skyldes miljø. At gutter liker biler og jenter liker dukker i hovedsak fordi samfunnet forventer at det er det de skal like.

Det er veldig interessant. Guttene mine er opptatt av biler, båter og anleggsmaskiner og jeg kan ikke forstå hvor det kommer fra om ikke det kommer fra dem selv. Jeg og faren har vært opptatt av å ikke dytte i noen retning og prøve å sørge for at de får være de de er, uten å bli for mye påvirket av kjønnsroller. 

Jeg kryssa forøvrig i det siste alternativet i pollen, for jeg vet da pokker :P Føler meg ikke som noe. Noe jeg aldri har sagt høyt :aww: 

 

  • Like 2
Skrevet

@Wednesday og @Elisabeth00 Jeg tror faktisk de har sett lignende tendenser blant menneskelignende aper, hankjønn leker mer "utagerende" og vil gjerne leke med "gutteleker", mens hunkjønn raskere startet med ulike omsorgsleker. Og der kan man jo ikke akkurat tenke at menneskekultur er med i bildet. Må finne igjen den kilden. Hadde jo med sånne her ting på avhandlinga jeg skrev, utrolig spennende tema ihvertfall!

____

Er forøvrig jente her og.

  • Like 3
Skrevet

Jente, eller kvinne heter det vel når man snart bikker tredve. Og fult klar over at jeg er jente, men har alikevel mer gutteinteresser pga oppvekst. Falt sjelden for dukker og myke leker, stjal transformers og spilte tv-spill :p

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...