Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma...


Recommended Posts

Skrevet
1 minutt siden, Raksha skrev:

Det er det, men jeg synes ikke hennes reaksjon var noe annet enn jeg ville forventet av de andre heller. Hun prøvde å få bort hånda fra den vonde foten, som hang fast. Det manglet ikke på signaler (hyling) og forsøk på å komme seg unna først. Etter at hun var løs fikk jeg jo sjekke og vaske blod uten å risikere fingre. Ikke gikk hun etter ansiktet mitt heller, som var nærmest hennes munn. Så at hun bet og glefset flere ganger i de minuttene hun satt fast ser jeg ikke noe "feil " med. Ikke bet hun gjennom heller da.

Nemlig!

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eve

Skrevet
38 minutter siden, 2ne skrev:

Jepp. Det er godt du er en av oss, Kangerlussuaq. 

Hehe, du lever opp til forventningene :ahappy: 

Skrevet
14 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hehe, du lever opp til forventningene :ahappy: 

Så morsomt, for det gjør du og! :D Er det ikke deilig å være like forutsigbar som resten av oss da? 

Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Det er ikke så rart, det da! Når man blir kjent med folk og vet hvordan de reagerer og hva slags meninger de har, hvordan de ordlegger seg osv., så er de jo ganske lette å forutse. Det er egentlig positivt, for det betyr gjerne at de faktisk står for det de sier. :) 

Min erfaring er at menn er like forutsigbare som kvinner, men også at de er like kranglete, spesielt på internett når de diskuterer ting de brenner for. Jeg synes det hele er ganske fint, men så er jeg en lett forutsigbar optimist og idealist. :icon_redface:

Skrevet
3 timer siden, Margrete skrev:



De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

 

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

  • Like 3
Skrevet
5 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

Jeg hadde en whippet som måtte fysisk dras av et rundballspyd.. Den bikkja frika ut, veiva med kjeften, men hun bet aldri hull.. Hun prøvde heller egentlig ikke å bite meg ordentlig.. Det var bare snapping i lufta.. Var også ferdig med tennene straks hun var dratt av og var i armene mine.. 

motsetning har jeg hatt BC som sto og nappet meg i leggen fordi to andre sloss.. Men igjen; ikke hull.. 

Så mentalitet har veldig mye å si.. 

  • Like 1
Skrevet

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Skrevet
3 minutter siden, 2ne skrev:

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Nei, det var det jeg ville fram til. De som er oppegående har kontroll, selv da ;)

Skrevet (endret)

Jeg har nok litt høyere toleranse for overslagsbitt. De mister hodet litt og da kan selv den sterkeste bite tenker jeg, men de bør og skal trekke seg vekk i det de skjønner at de har truffet feil, øyeblikkelig. Bytte tak, bite hardere og/eller bite hull så det blør er helt feil og veien er kort til veterinæren ;)

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Endret av Margrete
  • Like 8
Skrevet
1 time siden, Margrete skrev:

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Den der summerte vel det meste for meg. Dyr vil for alltid være dyr, og de reagerer på instinkt ut fra en hel drøss med faktorer, som mentalitet, arv, genetikk, erfaring, situasjon osv osv. 

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde betydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde vbetydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Så utrolig fantastiske dere er! Hunden er heldig som har dere:ahappy:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...